Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011
For lite koordinerte tjenester For liten innsats for å begrense og forebygge sykdom Økonomisk bæreevne trues 2
Målene Angi rammene for ny kommunerolle Økt innsats på folkehelse og forebygging Bedre legetjeneste i kommunene Klarere pasient-/brukerrolle og helhetlige forløp Legge til rette for samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunenes helse- og omsorgstjeneste Legge til rette for at spesialisthelsetjenesten kan utvikles til i større grad å bruke sin spesialiserte kompetanse 3
Satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid Satsing på habilitering og rehabilitering Brukerinnflytelse Avtalte behandlingsforløp Forpliktende samarbeidsavtaler En større del av helsetjenestene ytes av kommunehelsetjenesten 4
Lover og forskrifter Nasjonal helse- og omsorgsplan Økonomiske virkemidler Statlig styring av regionale helseforetak 5
Krav til oversikt over helsetilstanden i befolkningen og påvirkningsfaktorer Krav til politisk forankring av mål og strategier Krav til iverksetting av nødvendige tiltak Krav til involvering av alle kommunale sektorer 6
Krav til funksjoner ikke profesjoner Krav til pasientsikkerhet og forsvarlighet Krav til kvalitetsforbedringsarbeid Krav til koordinerende enhet og koordinator v/ behov Krav til samarbeidsavtaler Hjemmel for å kunne stille krav om; Krav til kvalitet og rapporteringsplikt Elektronisk dokumentasjon og kommunikasjon om helseopplysninger Funksjonskrav, standarder og sertifisering mht IKT Mindre byråkrati mht tildeling av tjenester Plikt til døgntilbud for ø. hjelp? 7
Det tas sikte på at Nasjonal helse- og omsorgsplan legges fram som en stortingsmelding våren 2011 et mer operativt redskap for prioriteringer innenfor de samlede helse- og omsorgstjenester. Den skal sikre god politisk styring gjennom å være et strategisk styringsdokument for helsetjenesten. (Soria Moria II) Vise hvordan samhandlingsreformen kan gjennomføres 8
Ytterligere spesialisering Sentralisering av spissfunksjoner/ sjeldent forekommende tilstander Desentralisering av tilbud mht hyppig forekommende tilstander Fokus på pasientenes behov for koordinerte tjenester Horisontalt og vertikalt Planlagte forløp/ behandlingskjeder for kronikergruppene i dialog med 1. linje og brukerne Et tydelig ansvarspunkt og ledelsesmessig forankring for samarbeid med kommunene Understøtte kommunens oppgraderte rolle Veiledning/ opplæring Tilgjengelighet Nye tiltak/ tjenester 9
Mulige samarbeidspartnere 1. og 2. linje Flere kommuner Tjenester/ profesjoner i kommunen Kommunen og frivillige lag/ organisasjoner Eierskap og driftsansvar reguleres i lokal avtale 10
Dagtilbud; Samling av faggrupper Tverrfaglige team Hab-/rehabtilbud Lærings- og mestringsentra Spesialisttilbud Døgntilbud Observasjon Brukerstyrte senger psyk/rus Etterbehandling Lindrende behandling Hab-/rehabtilbud Intermediærtilbud 11
Kommunen ansvarlig Regulere de mest sentrale pliktene i forskrift, og ikke i avtaleverket Nye funksjons- og kvalitetskrav i fastlegeforskriften; Presisering av listeansvaret i forskrift; proaktiv oppfølging i tråd med nasjonale faglige retningslinjer Rapporteringsplikt mht oppfølging av listeansvaret Endringer i finansieringsmodell? Redusert stykkpris, økt fast tilskudd pr person på lista? Innslag av resultat-basert betaling? 12
Formål; Sikre likeverdighet mellom avtalepartene og enhetlig praksis Eksempler på minimumskrav: Rutiner for jevnbyrdig samarbeid, dialog og kontakt Tiltak for koordinerte behandlingsforløp - Tiltak for å sikre rett behandling på rett sted til rett tid - Opplegg for kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling - Samarbeid om utdanning, praksis, læretid, forskning, IKT.. Organisering og finansiering av spleiselag - Håndtering av uenighet Ingen statlig godkjenningsordning, men avtaler skal sendes inn til Helsedirektoratet 13
Norsk Helsenett SF opprettet Elektronisk kommunikasjon via sikkert helsenett Automatisk frikort eresept Kjernejournal Nasjonal helseportal Tilgang til kvalitetssikret faglig kunnskap 14
Krav til brukermedvirkning i nytt lovverk Aktiv egenomsorg og deltagelse i egen behandling krever tilgang til informasjon; Egne data Generell informasjon Gode pasient- og brukerforløp krever dialog og medvirkning på individ- og systemnivå Brukerne med i utviklingen av faglige retningslinjer Krav til koordinerende enhet, koordinator ved behov og individuell plan Kvalitetsmål/ indikatorer tilgjengelig for brukere og pasienter Samarbeidsavtalene; mulighet for å kvalitetssikre forløp og dialog 15
Stortingsbehandlingen; Habilitering og rehabilitering må få en tydelig plass både i 1. og 2. linje i den helsemodellen reformen legger opp til Kommunalt fokus på habilitering og rehabilitering; Livskvalitet og mestring som mål Krav til behandlingskjeder Plikt til koordinerende enhet og personlig koordinator Krav til samarbeidsavtaler Fokus på kvalitet og kompetansebygging Ny pasientrolle reell brukerinnflytelse 16
Krav til systematisk arbeid med kvalitet og pasientsikkerhet Bidra til utdanning, rekruttering og Kompetanseutvikling Kommunal deltagelse i utviklingen av nasjonale faglige retningslinjer Nasjonalt kvalitetssystem for primærhelsetjenesten Omsorgsplan 2015; styrking av kvalitet på tjenestene Innovasjon i omsorgssektoren NOU våren 2011 Legge til rette for en læringskultur der vi lærer både av det vi gjør feil og det vi lykkes med Avtalefestet samarbeid; universitet, høyskoler, 1. og 2. linje? Utvikle en nasjonal strategi for utdanning, forskning og innovasjon på tvers av sektorene? 17
Redusere behov for spesialistvurderinger; Langsiktig helsefremmende og forebyggende arbeid, jfr lovforslag Informasjon for å styrke egenomsorg, lærings- og mestringssentra Kompetansebygging og nye tjenester i kommunen God diagnostikk, behandling og rehabilitering + legevaktsorganisering Alternativ til spesialisthenvisninger; Flere kontroller hos fastlegen; 10% reduksjon i poliklinisk aktivitet på sykehusene betyr i snitt ½ pasient ekstra pr dag Ambulante tverrfaglige tilbud - Nye tilbud ved lokalmedisinske sentra som supplerer fastlegenes oppfølging av kronikergruppene og deres familier 18
Forebygge innleggelser; Ulykkesforebyggende arbeid, for eks redusere antall bruddskader Redusere feilmedisinering (6-16% av alle innleggelser i dag) Redusere antall re-innleggelser (14% av medisinske pasienter 18 år+, 19% av menn 80 år+) Utvidet åpningstid/ bedret tilgjengelighet til fastlegen IKT-støtte; Kjernejournal, beslutningsstøtte, ind. beredskapsplan Tilby alternativ til sykehusinnleggelser Ingen utskrivingsklare! Tettere ambulant oppfølging som alternativ til innleggelse? Innleggelse i kommunal helseinstitusjon som alternativ? Tilby muligheter for raskere utskriving; Etterbehandlingstilbud og rehabiliteringstilbud Tilgang til statistikk Løpende oversikt over henvisningsrater og innleggelsesrater 19
1. Overføring av midler fra spesialisthelsetjenesten knyttet til utskrivingsklare pasienter 2. Avgrenset kommunal medfinansiering på 20%; Alder; Alle typer behandlinger for målgruppen 80+? Diagnose; Alle typer henvisninger og innleggelser for medisinske pasienter? 3. Krav til RHF om å bidra til å etablere lokale tilbud i kommunene; spleiselag 4. En større del av en eventuell vekst i helsebudsjettene framover skal komme i kommunene 5. Prosjektmidler til å forberede reformen (Forslag 580 mill kr for 2011) 20
Utskrivingsklare? Kommunehelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten Medfinansiering?? Spleiselag Modell for evt overføringer når det gjelder psykisk helse, rus og rehabilitering er under utredning 21
Påvirker kommunenes rolle og styring av helse- og omsorgstjenesten Påvirker spesialisthelsetjenestens rolle Påvirker forholdet mellom profesjoner og mellom profesjoner og brukere/pasienter Påvirker lokalpolitikernes rolle Påvirker kommunesamarbeid og regionalt samarbeid Bidrar til næringsutvikling og styrking av lokalsamfunnet 22
Samhandlingsreformen er en retningsreform; Vi er i gang allerede 1/1-2012; videre utvikling på grunn av- og ikke lenger på tross av systemet Parallelt med at kommunene blir i stand til å dempe henvisnings- og innleggelsesrater må spesialisthelsetjenesten tilpasse virksomheten til nytt kundegrunnlag Dette krever god dialog og felles planlegging som må sikres gjennom avtale-instituttet 23
Med nytt lovverk, nasjonal helse- og omsorgsplan og finansiering vil kommunene få en sterkere rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten Måloppnåelse forutsetter; Organisering for likeverdig dialog og respekt Tung satsing på kompetansebygging, forskning, utdanning og rekruttering Tjenester tilpasset lokale forhold - nærhet og trygghet Behandlingskjeder utviklet i dialog; brukere, 1. og 2. linje 24