Mestringsforventninger i matematikk Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund
Plan Generelt om mestringsforventninger Hva er mestringsforventninger? Hvorfor er de viktige? Fase 1 av vår studie Metode Funn Fase 2 av vår studie Metode Faktorer i klasserommet og mestringsforventninger Å sette spor: rektors perspektiv
Kjært begrep, mange navn... Andre, relaterte begrep: Selvtillit, selvoppfatning, egenverdi... Mestringsforventninger er spesifikke og fremtidsrettet (kontra generelle og bakoverskuende)
Mestringsforventninger-definisjon I hvilken grad elever har tiltro til egen evne til å utføre de handlingene som kreves for å møte situasjoner / utfordringer Mestringsforventninger kan variere sterkt mellom for eksempel forskjellige fag, og de vil kunne endre seg over tid Utallige funn viser at mestringsforventninger predikerer prestasjoner generelt, og i matematikk
Forskjeller i mestringsforventninger Yngre elever tendens til å ha høyere mestringsforventninger enn eldre elever overvurderer seg selv Gutter tendens til å ha høyere mestringsforventninger i matematikk enn jenter selv om de er like flinke
Mestringsforventninger påvirker... Motivasjon for å tilnærme seg oppgaver Målene man setter seg Strategiene man benytter for å nå målet Hvor utholdende man er underveis Hvor fort man gir opp Emosjonelle og fysiologiske tilstander
Mestringsforventninger og kompetanser viktige i framtidens skole Skoler som gir et høyt bidrag til elevenes læring kan ha like stor betydning som foreldrenes utdanningsnivå Skoler med et godt læringsmiljø bidrar til å øke prestasjonene til hele elevgruppa
Mestringsforventninger og kompetanser viktige i framtidens skole Et læringsfremmende miljø er rettet mot hvilke faktorer som motiverer elevene, og hva som gir dem positive opplevelser av mestring (s. 35)
Mestringsforventninger og kompetanser viktige i framtidens skole Viktig framtidskompetanse: å lære å lære: Selvregulering følelser motivasjon mestringstro Læringsstrategier
Til diskusjon: I hvilken grad er det per i dag bevissthet rundt relevansen av mestringsforventninger i skolesammenheng (skolen/ kommunene/fylkene)? 10
Vår studie: fase 1 + 2
Forskningsspørsmål fase 1 Er det regionale forskjeller mellom elevers forventninger til mestring av de nasjonale prøvene i regning? Kan regionale forskjeller i mestrings-forventninger bidra til å forklare regionale forskjeller i resultater på de nasjonale prøvene i regning?
Metode fase 1 Deltagere 2012 & 2013: 756 elever og deres lærere i fire regioner Spørreskjema til elevene Elevenes resultat på de nasjonale prøvene i regning
Spørreskjema: eksempel Figur 1: Eksempelspørsmål mestringsforventninger På de nasjonale prøvene kan noen oppgaver oppleves som lette, og noen som vanskeligere. Hvor sikker er du på at du vil kunne løse disse oppgavene? På de nasjonale prøvene i år vil jeg klare å løse: alle de lette oppgavene 0 Absolutt ikke sikker 1 2 3 4 5 Middels sikker 6 7 8 9 10 Fullstendig sikker alle de middels vanskelige oppgavene alle de vanskelige oppgavene
Forbehold om resultat Deltagerne er ikke tilfeldig utvalgt, så vi må ta forbehold om generalisering Gjennomsnittsresultat kan skjule variasjoner på lavere nivå (: fylke, kommune, skole?)
Resultat fase 1 Korrelasjon mellom elevers mestringsforventninger og resultat på de nasjonale prøvene i regning Sterkere korrelasjon for eldre (8.& 9.trinn) enn yngre elever (5.trinn)
Mestringsforventninger i 4 fylker
Mestringsforventninger gutter
Mestringsforventninger jenter
Forskningsspørsmål 3: Vår modell forklarte ca 23% av den totale variansen i elevskår (over 75% uforklart!) Fylkestilhørighet forklarte litt under 4% Mestringsforventninger forklarte 16% Fylkesvise forskjeller i mestringsforventninger ser ut til å forklare en del av variansen i elevskår på nasjonale prøver (mellom NT / AA & SF)
Dialog: Hvilke lokale faktorer skulle kunne ligge bak regionale forskjeller i elevers mestrings-forventninger? Hva kan føre til forskjeller mellom resultatene for jenter og gutter?
Vår studie: fase 1 + 2
Vår studie fase 2 Hvordan utvikler elevenes mestringsforventninger seg når de lærer noe nytt i matematikk (3-4 timer)? Hvilke klasseromsfaktorer påvirker elevenes mestringsforventninger? Hva er elevenes tolkning av disse faktorene? 2014/15: observasjoner i 9 klasserom, spørreskjema til elevene, intervju med lærer og et utvalg elever
Eksempel fra spørreskjema:
Hvordan kan vi måle dette??
Et av våre instrument: Nature of Task Fokuserer på en av hovedaktivitetene / oppgavene elevene gjør i løpet av timen Utviklet et instrument på bakgrunn av litteraturgjennomgang NoT: for observatører, for lærere, for elevene
Eksempler fra NoT (gradert fra 1-7): Oppgaven er tydelig definert Gjennomføringen av oppgaven retter oppmerksomheten mot strategier for å løse oppgaven Oppgaven gir elevene mulighet til å se seg selv som medlemmer av et lærende fellesskap i matematikk
Preliminære eks. på hva lærere gjør: «Det var en god måte å tenke på. Maria sa altså» «Det finnes mange måter å uttrykke den samme mengden på. Sammen med læringspartneren din, hvor mange kan dere finne?» (elev har svart feil) «Hva tenkte du nå?» «Dette får du til!»
Å sette spor men hvordan? Research impact: Hvem er brukergruppen? Hvordan gi noe tilbake? Spin-off prosjekt: Lærere og forskere sine erfaringer om hvordan forskning kan være til nytte i lærerens hverdag (Fjordkonferansen) Rektor sitt perspektiv