Psykisk uhelse i fengselspopulasjonen

Like dokumenter
Omsorg for personer med utviklingshemming sett fra Ila. Randi Rosenqvist seniorrådgiver/psykiater Ila fengsel og forvaringsanstalt

Behov for en ny type helseins0tusjon- «sikkerhetshjem» Randi Rosenqvist Ila fengsel og OUS

Hvordan utrede alvorlig psykisk lidelse og behandle pasienter vi ikke liker?

Strafferettspsykiatri

Nye utilregnelighetsregler, utfordringer for psykiatrien, kommunene og kriminalomsorgen. Randi Rosenqvist

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet?

Livet er ikke risikofritt

Tilregnelighet før, nå og fremover. Randi Rosenqvist Ila fengsel og forvaringsanstalt Oslo universitetssykehus

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Personer med antisosial personlighetsforstyrrelse i norske fengsler

Innsatt og utsatt hva gjøres, og hva bør gjøres for de mest sårbare i fengsel?

ROP-retningslinjen og pakkeforløp. Samspillsvansker mellom rusavdelinger og psykiatriske avdelinger

Høring - utvidelse av virkeområdet for strafferettslige særreaksjoner for utilregnelige som begår vedvarende og samfunnskadelig kriminalitet

Trenger vi en ny rettspsykiatri?

Samhandlingsmøte Torbjørn Eliasson Psykiatrisk klinikk Avd.leder døgnbehandling Levanger

Regional Sikkerhetsavdeling og Kompetansesenter Brøset

Rusutløste psykoser og andre psykoser. Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver

Utfordringer vedr. samarbeid om rus og psykiatri i fengselshelsetjenesten fra Spes. helsetjenesten

Alkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

STRAFFERETTSLIG TILREGNELIGHET

Tore Rokkan -pedagog fra Universitetet i Oslo -rådgiver ved Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS

Rettspsykiatri i praksis

FORSKRIFT OG RETNINGSLINJER OM INNKALLING OG UTSETTELSE VED FULLBYRDING AV STRAFF

Behandling. Pårørende

FORSKRIFT OG RETNINGSLINJER FOR INNKALLING TIL OG UTSETTELSE AV FULLBYRDING AV STRAFF

Q\PPELEN D,AMM AKADEMl SK

Innhold. Introduksjon av Dag Willy Tallaksen Forord DEL 1 FORSTÅELSE OG HOLDNING Kapittel 1 Frisk eller syk...

Kapittel 2: Utilregnelige lovbrytere - overføring til tvungent psykisk helsevern. Nasjonal koordineringsenhet og nasjonalt register.

Jubileumskonferanse Salten Psykiatriske Senter 2007

Åpenbart psykotisk? Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS. Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser

Rusproblemer blant yngre pasienter i psykiatriske sykehus. Valborg Helseth Overlege Blakstad sykehus

AUTISMESPEKTERET (ASD) RETTSLIGE DILLEMMA VED AUTISMESPKTERFORSTYRRELSER

Nytt fra Kriminalomsorgen

Psykisk helsevernloven

Innhold. Forkortelser... 17

Jurist/rådgiver Tonje Wisth Sosionom/seniorrådgiver Kristin Øien Kvam

Forelesning 2: Fengsler og fanger i tall

Samtykkekompetanse. Overlege Dagfinn Green Veka 12. mars, emnekurs alderspsykiatri

Holdning til psykisk helsevern og bruk av tvangsbehandling. Landsomfattende Omnibus februar 2009

ACT-TEAM N-DPS TVERRETALIG SAMARBEID. Quality

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken

NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL (ND) ET ALTERNATIV TIL FENGSEL FOR KRIMINELLE RUSAVHENGIGE

de Utilregnelige TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus/UiB

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL (ND)

Innsatte med utviklingshemming: Forekomst, utfordringer og tilrettelegging Inspirasjon og deling - 9 februar 2017

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

«Sent ute» Prosjekt Bergen kommune, Helse Bergen og Vest Politidistrikt. Koordinator: Anne-Lise Pedersen

Hvordan sikre gode overganger? Henriette Madsen Eriksen Psykologspesialist, Lovisenberg DPS 6. september 2018

Forelesning 2: Fengsler og fanger i tall

Nasjonale faglige retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig psykisk lidelse og ruslidelse (ROP)

Innhold. Forord Del 1 Rettspsykiatri og sakkyndighet

Særreaksjoner og mennesker med utviklingshemming

Kronisk suicidalitet. retningslinjer og realiteter. Psykologspesialist Anette Berglund

en annleis fagdag: rus og psykisk helse - levevanar og sammenhengar

Tidlig intervensjon ved psykoser - hva er beste tilnærmingsmetoder? Ellinor F. Major Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet

Forelesning 2: Fengsler og fanger i tall

Svar på uønskete handlinger

Rusmisbruk, behandling og brukerperspektiv

Henvisningsrutiner til Viken senter for psykiatri og sjelesorg.

MANIFEST Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)

Schizofreni og psykoselidelser. TK Larsen professor dr med / UiB Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus

Veien til pakkeforløp. Kenneth Lindberget, psykologspesialist DPS Strømme

Innleggelse på psykiatrisk avdeling: faglige vurderinger og nødvendig dokumentasjon ved frivillig og tvangsinnleggelse

Forebyggingsenhet mot tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse

Straff og utilregnelighet

Bedre føre var enn etter snar

Sendes også på e-post til; Deres referanse Vår referanse Dato ES MVO/HAJ/bj

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

Side 1 av 34 MED4500-1_H17_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-1_H17_ORD

Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, :23 PM. Innhold

Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret. Øyvind Urnes

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør

Når tilregnelighet går "under radaren hvem er skyldig? Gjenopptakelseskommisjonens praksis ved spørsmål om utilregnelighet. Pål Grøndahl, ph.d.

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Samhandlingsutfordringer og utviklingstrekk

TO DOMMER. Bruken av samfunnsstraff i sedelighetssaker Hell 7. november 2012

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus

KROM. Norsk forening for kriminalreform. Høringsuttalelse

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (HOL) 10-2 og 10-3

Ulike nasjonale hjemler for bruk av tvang. Hvorfor?

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN. for deg mellom 16 og 18 år

Personlighetforstyrrelse. Kronisk suicidalitet

10. Vold og kriminalitet

PSYKOSE. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB. onsdag 9. mai 12

Innhold. Forord GRMAT ABC i alminnelig strafferett indb :58

Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering

Prioriteringsveileder psykisk helsevern for voksne

JA, bestemmelsene om at barn JA, bestemmelsene kan om at barn pågripes og holdes i varetekt beholdes

12 Opphold i døgninstitusjoner for voksne

Samarbeidsavtale mellom Nordlandssykehuset HF, Bodø fengsel og Bodø kommune

Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer. Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt

DEN RETTSMEDISINSKE KOMMISJON DEN RETTSMEDISINSKE KOMMISJON. Hvem snakker vi om? Karl Heinrik Melle. Fagkonferansen Hell 8.

Kjønn og mental helse - Pubmed

Rus, psykisk helse og resten av livet På tvers, på langs. Arvid Skutle - Stiftelsen Bergensklinikkene

Penrose s law (or hypothesis)

Faglige utfordringer i en omskiftelig tid Hva er utfordringene for sykehusnivå i kommende år?

Side 1 av 25 MED4500-1_H16_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-1_H16_ORD

De viktigste utfordringene for pasienter med samtidig rusproblem og psykisk lidelse

Jeg snakker stort sett om tilbud til mennesker med alvorlige mentale sykdommer. Jesaja 5.21 Ve dem som er vise i egne øyne og kloke i egne tanker!

Transkript:

Psykisk uhelse i fengselspopulasjonen hvorfor angår det i liten grad samfunnet? Randi Rosenqvist Ila fengsel og forvaringsanstalt Oslo Universitetssykehus, Kompetansesenter for sikkerhetspsykiatri, fengselspsykiatri og rettspsykiatri ISPS, Hamar feb 19 1

Straffereaksjoner 2016 Straffereaksjoner i alt 290 923, Anmeldte forhold 318 617 Betinget påtaleunnlatelse 3 261 Forenklet forelegg 217 197 Forelegg 50 586 Bot ved dom 1 796 Samfunnsstraff 1 944 Betinget fengsel 5 474 Ubetinget fengsel 10 556 Særreaksjon eller annen type reaksjon 109 Straffede personer i alt 259 139 ISPS, Hamar feb 19 2

Hvem sitte i fengsel? Ca 4000 mann til enhver tid, inklusive noen kvinner De fleste relativt kort tid Noen mer enn 10-15 år De «velfungerende» med mindre alvorlig kriminalitet kan få hjemmesoning, eller samfunnsstraff, eller betinget straff med dommeroppfølging av rus. Mange får betinget straff. Fengsler deles i to, høysikkerhet og lavsikkerhet (åpne fengsler) De som sitte i høysikkerhet er svært belastet med psykiske lidelser ISPS, Hamar feb 19 3

Cramers undersøkelse om psykiatrisk sykelighet blant domssonere (2014) n = 852 Angstlidelser 42 % Stemningslidelser 23 % Alkoholmisbruk 29% Andre rusmidler 51 % Både alkohol og annet 14 % Minst en personlighetsforstyrrelse 73 % ADHD voksen 18% Pågående psykoselidelser totalt i materialet, 4.1 % Psykoselidelse nå (ikke-affektiv) 1.3 %. Tidligere 3.3 % Affektive nå 2.9 %, tidligere 5.6 % ISPS, Hamar feb 19 4

Innsatte skal i teorien være tilregnelige Men ikke nødvendigvis i varetekt eller under forvaring! Og noen blir ikke oppdaget som psykotiske/høygradig psykisk utviklingshemmet før etter lang soning. Strpl 459 Fullbyrding av frihetsstraff eller samfunnstraff skal utsettes dersom domfelte er blitt alvorlig sinnslidende eller hans helsetilstand ellers gjør fullbyrding utilrådelig ISPS, Hamar feb 19 5

«Alvorlig sinnslidelse» Også enkelte andre tilstander enn psykosen omfattes av lovens hovedvilkår. Når det gjelder hvilke grensetilfeller dette gjelder, vil man stå overfor en helhetsvurdering der ikke bare selve sykdomstilstanden, men også utslagene den gir seg, må tillegges vekt. Spørsmålet er om sykdommen får så store konsekvenser for pasientens funksjons og realitetsvurderende evne at tilstanden kan sidestilles med en psykoselidelse. ISPS, Hamar feb 19 6

Som eksempel på tilfeller der hovedvilkåret kan være oppfylt uten at pasienten er psykotisk, nevnes alvorligs grader av spiseforstyrrelser og/eller personlighetsforstyrrelser. Ved den konkrete vurderingen av om pasienten med en slik lidelse oppfyller lovens hovedvilkår, må det legges vekt på pasientens atferdsmønster, situasjonsforståelse, sykdomsinnsikt, mestringsevne og eventuelle andre psykiske symptomer. I tillegg skal det legges vekt på sykdommens alvorlighetsgrad og hvor lenge sykdommen har vart. ISPS, Hamar feb 19 7

Det vil altså være art og grad av psykiske symptomer som avgjør om hovedvilkåret er oppfylt, I denne vurderingen ar det ikke relevant om symptomene er utløst av rusmiddelmisbruk eller andre årsaker. ISPS, Hamar feb 19 8

Situasjonen i dag er at Helseministeren vil ha færre i psykiatriske senger og kortere opphold Pasienter bor «hjemme» Justisministeren vil ha fler inn i psykiatrien Dom til tphv «dom til tphv light» Plikt til å ta inn i psykiatrien psykotiske i varetekt Og ingen sier at de synes det er ok å ha alvorlig sinnslidende i fengsel ISPS, Hamar feb 19 9

Straffeloven og lov om psykisk helsevern er ikke i harmoni Det er vanskelig å diagnostisere psykoser hos pasienter som ikke snakker så mye, er paranoide, avvisende og truende Det er få plasser for langtidsinnleggelse av utagerende pasienter ISPS, Hamar feb 19 10

Alle i fengsel skal motta adekvat helsehjelp Slik er det ikke Fengselsinnsatte har andre psykisk symptomatologi enn de «vanlige» DPS pasientene. Behov for spisskompetanse. Hva er «helsehjelp»? Omsorg ved psykisk lidelse som er vanskelig å behandle, faller vel utenfor?? I hvilken grad vi døgnavdelinger ha kompetanse i behandling av utagerende pasienter? ISPS, Hamar feb 19 11

Døgnbehandling psykiatrien, SSB 1990 2017 Døgnplasser 7 745 3 444 Utskrivninger 20 259 54 065 12 ISPS, Hamar feb 19 12

Generelle tendenser i psykiatrien Mindre omsorg, mer tiltak for hjemmeboende Mer pasientautonomi Mindre bruk av tvangsmidler Mindre bruk av tvangsmedisinering Kortere opphold Mer fokus på vedtak, klageadgang osv DPS skal være pasientens hovedkontakt DETTE ER BRA! ISPS, Hamar feb 19 13

Men De aller dårligst fungerende pasienter kan ikke nyttegjøre seg dette. Antall plasser i regionale sikkerhetsavdelinger er dessverre også gått ned. Det har aldri vært utbygget det sengetallet som ble anbefalt da Reitgjerdet sykehus ble nedlagt Antall RSA-senger per 100 000 innbyggere: 1990 1,3 1996 2.3 2008 0,8 (tidsk n legefor nr 8, 2009;129:767-9) Totalt antall RSA senger 2013 36 (ca 0.7 per 100 000) ISPS, Hamar feb 19 14

Aktive, aggressive, paranoide, unge dysfunsjonelle personer, ofte med rus Er de syke eller friske?? (NB: Jeg mener IKKE at alle kriminelle er syke!) Uansett: kommunene, fengsler og til dels spesialisthelsetjenesten må forholde seg til dem. Og samfunnet må leve med dem. De er lite populære, de er dyre i drift og de utgjør en sikkerhetsrisiko Kunne vi som samfunn håndtert dette bedre? ISPS, Hamar feb 19 15

Finnes det effektiv behandling for dyssosial personlighetsforstyrrelse? NEPPE Finnes det effektiv behandling av rusmiddelavhengighet? Neppe, med mindre pasienten virkelig er motivert. Finnes det effektiv behandling for hjerneskader forårsaket av overdoser eller hjernerystelser (slosskamp eller bilulykke)? NEPPE Finnes det effektiv behandling for psykoser? Ja, men ikke alle, ikke hele tiden Vil straff endre deres adferd? NEPPE Vil polikliniske behandling med en time hver 14 dag endre deres adferd? NEPPE ISPS, Hamar feb 19 16

Når er tvang omsorg? Vi tvinger våre barn til å stå opp og gå på skolen og sågar til tannlegen (premie etterpå!) Vi tvinges til å gå på jobb, ellers får vi ikke lønn. Vi er nokså nødt til å sove om natten, bruke penger på mat og kle oss rimelig fornuftig. Vi gjør det fordi vi mener det er riktig. Hvorfor skal ikke alvorlig syke være nødt til noe tilsvarende? Er autonomi viktigere enn å leve anstendig? Er pasientautonomi billigere på kort sikt enn god omsorg? Blir disse syke menneskene (ofte med en sørgelig barndom) også sviktet som voksne (når de tillates å gå til h****)? ISPS, Hamar feb 19 17

Eksempel 1 Kronisk psykoselidelse, behandlet med medikamenter med en viss effekt. Skrives ut etter eget ønske. Isolerer seg, går ikke til DPS, har ingen aktiviteter på dagtid, blir ytterligere emosjonelt avflatet, tvangspreget, redd. Avviser tilbud fra kommunen og phv. Begår kriminalitet under rus og de sakkyndidige sier at han ikke var utilregnelig på handlingstiden(e). Primært negative symptomer. (flere og flere i den kategori!) Sitter i fengsel og avviser behandling og blir avvist av behandlingsapparatet utvikler positive symptomer. Billig, men bra??? ISPS, Hamar feb 19 18

Eksempel 2 Mann, 35 år, IQ ca 75, ADHD, PF, hodeskader, rusmisbruk, massiv kriminalitet og utagering Forvaringsstraff. Trenger sannsynligvis omsorg resten av livet. Hvem skal gi ham det? Kriminalomsorgen?? Kommunen?? Psykiatrien?? Hvor mye er det riktig at han får bestemme selv? ISPS, Hamar feb 19 19