ATTFØRING I HOLE KOMMUNE

ATTFØRING I HOLE KOMMUNE

1. INNLEDNING... 3 2. ANSVAR OG MÅL... 3 3. BEDRIFTSINTERN ATTFØRING... 3 4. ORGANISERING AV ATTFØRINGSARBEIDET I HOLE KOMMUNE... 4 5. RUTINER FOR OPPFØLGING AV LANGTIDSSYKEMELDTE (FRA FØRSTE SYKEFRAVÆRSDAG)... 6 6. BESKRIVELSE AV ØKONOMISKE ORDNINGER... 7

1. Innledning 1.1. Hvis en arbeidstaker er blitt hemmet i sitt yrke som følge av ulykke, sykdom, slitasje e.l., skal arbeidsgiveren, så langt det er mulig, iverksette de nødvendige tiltak for at arbeidstakeren skal kunne få eller beholde et høvelig arbeid. Arbeidstakeren skal fortrinnsvis gis anledning til å fortsette i sitt vanlige arbeid, eventuelt etter særskilt tilrettelegging av arbeidet, endringer i tekniske innretninger, gjennomgått attføring eller lignende. 1.2. Hole kommune som arbeidsgiver spesielt ansvar overfor ansatte som har blitt hemmet i sitt yrke som følge av ulykke, sykdom, slitasje, aldring e.l. Hole kommune skal så langt det er mulig, iverksette de nødvendige tiltak for at arbeidstakeren skal kunne få eller beholde et høvelig arbeid, eventuelt etter særskilt tilrettelegging av arbeidet, endringer i tekniske innretninger, gjennomgått attføring eller lignende. 2. Ansvar og mål 2.1. Ledere på alle nivå i Hole kommune har ansvar for at det blir tatt kontakt medarbeidere som på grunn av sykdom eller skade får hel eller delvis nedsatt arbeidsevne. Utenom de faste rutinene som er beskrevet senere, innebærer dette også å sørge for en positiv innstilling/holdning til arbeidsfellesskapet, herunder respekt og toleranse for den medarbeider som har fått nedsatt arbeidsevnen. 2.2. Når sykdom eller skade har gitt varig begrensninger i arbeidsevnen blir det en særlig utfordring å tilrettelegge arbeidet ut fra den enkeltes forutsetninger innen rammen av opprettede stillingshjemler og våre krav til produktivitet internt i Hole kommune. 2.3. Enhver leder på alle nivå plikter å gjøre seg kjent med de virkemidler om muligheter kommunen har til rådighet i attføringsarbeidet, samt være kjent med hvilke samarbeidspartnere som kan benyttes. 3. Bedriftsintern attføring 3.1. Bedriftsintern attføring er yrkesmessige tiltak innenfor den enkelte bedrift for å hindre yrkeshemmede medarbeidere å falle ut at arbeidet. Bedriftsintern attføring innebærer vanligvis at den yrkesmessige attføringen foregår under tilnærmet normale arbeids- og lønnsforhold. 3.2. Formålet med bedriftsintern attføring: 3.2.1. Forebygge helseskader på arbeidsplassen. 3.2.2. Bistå medarbeidere som på grunn av alder, sykdom, skade eller sosiale forhold har, eller vi få problemer med å fungere på arbeidsplassen. 3.2.3. Medvirke til at medarbeiderne kan klare seg selv, utføre egnet arbeid og oppnå sosial tilpasning. 3.2.4. Trene og skolere til det behov som arbeidsplassen har for arbeidskraft. 3.2.5. Skal hindre at yrkesvalgshemmede faller ut av arbeidslivet. 3.3. Attføringsarbeidet innenfor kommunen har en rekke fordeler: 3.3.1. Redusere antall personer som for tidlig må forlate arbeidslivet.

3.3.2. Redusere sykefraværet. 3.3.3. Medarbeidere som blir yrkeshemmet, blir hjulpet på et tidlig tidspunkt. 3.3.4. Bedring av arbeidsmiljøet. Dårlig arbeidsmiljø kan bli avdekket via attføringssaker. Når dette følges opp vil det kunne gi Hole kommune gevinst i form av økt effektivitet og mindre «turn over». 3.3.5. Helseskadelige arbeidsforhold blir avdekket/tatt opp og søkt utbedret. 3.4. Administrative retningslinjer om fratredelse for langtidssykemeldte: 3.4.1. Hole kommune har vedtatt egne retningslinjer om fratredelse for langtidssykemeldte som bygger på retningslinjer for sykemeldte i Hole kommune. (Ligger i administrative bestemmelser) 4. ORGANISERING AV ATTFØRINGSARBEIDET I HOLE KOMMUNE 4.1. Først og fremst er det viktig å huske på at ledere på alle nivå innehar plikter og ansvar i forhold til attføring av egne medarbeidere. 4.2. Samarbeid: 4.2.1. Samarbeidspartnere for tjenesteledere når det gjelder bedriftsintern attføring vil være: 4.3. Definisjoner 4.2.1.1. Behandlende lege 4.2.1.2. Bedriftshelsetjenesten 4.2.1.3. NAV 4.2.1.4. Personalavdelingen 4.3.1. Medisinsk attføring: 4.3.1.1. Med medisinsk attføring forstås tiltak helsevesenet setter i gang for å få den enkelte yrkeshemmede medarbeider til å nå målet om f.eks å fungere i en arbeidssituasjon, skolesituasjon eller fungere i det daglige liv. Medarbeideren er da under behandling av lege, fysioterapeut e. 4.3.2. Yrkesmessig attføring: 4.3.2.1. Yrkesrettet attføring er den faglige bistand en yrkeshemmet medarbeider ytes og omfatter alle former for planmessig arbeid som har til hensikt å øke arbeidsevner og deretter å bringe vedkommende tilbake til tidligere arbeid, arbeidsplass eller skaffe helt nytt høvelig arbeid. Yrkesmessig attføring har som mål å redusere avstanden mellom de krav et arbeid stiller og de forutsetninger en medarbeider har for å innfri disse.

4.3.2.2. Eksempel på yrkesmessig attføring kan være: 4.3.3. Forebyggende attføring: 4.3.2.2.1.Tilbakeføring til opprinnelig arbeid gjennom omplassering/arbeidstrening ved eget arbeidssted. 4.3.2.2.2.Kvalifisering gjennom arbeidstrening. 4.3.2.2.3.Kvalifisering gjennom skolegang. 4.3.3.1. Det kan også være aktuelt med forebyggende attføring. Der hvor medarbeideren gir signaler om at arbeidsmiljøet oppleves så belastende at det går ut over trivsel og helse, kan og bør det settes inn tiltak for å endre dette. Et aktivt arbeid for et fysisk og psykisk godt arbeidsmiljø vil være forebyggende både i forhold til attføring og sykefravær. 4.4. Bedriftshelsetjenestens rolle 4.4.1. Bedriftshelsetjenesten arbeid med oppfølging av langtidssykemeldte over 8 uker er formelt hjemlet i «forskrift om verne- og helsepersonell». For denne gruppe har bedriftshelsetjenesten en særskilt ansvar. 4.4.2. Bedriftshelsetjenesten har en meget viktig rolle i kommunens arbeid med bedriftsintern attføring. 4.4.3. Bedriftshelsetjenesten skal vurdere både den medisinske, arbeidsmessige og sosiale situasjonen hos medarbeider som er langtidssykemeldt og deretter vurdere eventuell attføring og eller omplassering. 4.4.4. Bedriftshelsetjenestens ansvar er beskrevet i pkt. 5.6. På bakgrunn av samtale med langtidssykemeldt kan dette danne grunnlag for tiltak iverksatt av nærmeste leder og kan være: 4.4.4.1. tilrettelegging av arbeidsplassen 4.4.4.2. bistand til organisatoriske endringer som f.eks. arbeidsrutiner, jobbrotasjon, arbeidstidsordninger, fordeling av arbeidsoppgaver og konflikthåndtering 4.4.4.3. tilrettelegging, vurdering og instruksjon av tekniske hjelpemidler 4.4.5. Det er viktig at bedriftshelsetjenesten har nær kontakt med nærmeste leder og behandlende lege. Samtykke til å innhente medisinske opplysninger må gis av medarbeideren selv. 4.5. Oppfølging 4.5.1. Oppfølging av en evt. attføringsplan er særdeles viktig. Medarbeideren vil oppleve en ny arbeidssituasjon og arbeidsmiljø som kommer i tillegg til sykdommen/skaden/yrkeshemningen vedkommende har. 4.5.2. Når det er hensiktsmessig kan det oppnevne en kontaktperson for medarbeideren som er inne i et attføringsopplegg. Attføringsplan skal inneholde hvem dette er.

5. RUTINER FOR OPPFØLGING AV LANGTIDSSYKEMELDTE (fra første sykefraværsdag) 5.1. Det er av stor betydning at ledere på alle nivåer gjør seg kjent med prosessen i attføringsarbeidet, hvilke muligheter som er til stede og hvem som har hvilke ansvar på et hvert tidspunkt. 5.2. Fortløpende oppfølging fra lederes side: 5.2.1. Ledere har ansvaret for å registrere problemer på arbeidsplassen og søke å, i den grad det er mulig, å iverksette tiltak. 5.2.2. Det kan være vanskelig å oppdage et attføringsbehov blant kollegaer eller medarbeidere. personal/organisasjonsavdelingen skal derfor hver måned fremlegge nødvendig statistikk om sykefraværet for den respektive operative enhet og attføringsutvalget. Behovet for attføring kan komme frem i statistikken som: 5.3. Den tilsatte: 5.2.2.1. hyppige småsykefravær 5.2.2.2. langvarig sykefravær 5.3.1. Den sykemeldte/yrkeshemmede må delta aktivt i arbeidet med å få til ett attføringsopplegg. Det er viktig at vedkommende medarbeider identifiserer seg med både utgangspunktet og løsningen av saken. Samarbeidspartene i attføringsprosessen må derfor fortløpende sørge for å holde vedkommende tilstrekkelig orientert om muligheter og begrensninger i attføringsarbeidet. 5.3.2. Når medarbeider blir syk og fraværet skyldes arbeidsmiljøet skal vedkommende snarest ta problemene opp med nærmeste leder. Dersom problemene er av en slik karakter at de vanskelig kan drøftes med nærmeste overordnet, kan det tas kontakt med neste ledernivå eller andre som vedkommende medarbeider følger tillit til. (eks. tillitsvalgt, verneombud, bedriftshelsetjenesten) 5.4. Tjenesteleder: 5.4.1. Tjenesteleder har et særlig ansvar og skal senest etter 2 uker ta kontakt med den sykemeldte og orientere seg om situasjonen. Nærmeste leder registrerer kontakten skriftlig, jfr. overordnet internkontrollhåndbok. 5.4.2. Tjenesteleder skal også jevnlig, dog etter behov, ha kontakt med den sykemeldte under sykefraværsperioden. 5.4.3. Etter 8 uker skal nærmeste leder på bakgrunn av melding fra personal/organisasjonsavdelingen sende tilbud om samtale med bedriftshelsetjenesten. 5.4.4. Tjenesteleder skal informere bedriftshelsetjenesten når fraværet på arbeidsplassen skyldes arbeidsmiljøet, slik at tiltak kan iverksettes så tidlig

som mulig. Nærmeste leder har ansvar for gjennomføring av evt. attføringsopplegg eller andre tiltak på arbeidsplassen. 5.4.5. Det er viktig at den sykemeldte ikke mister kontakten med arbeidsplassen. Nærmeste leder skal derfor sørge for at post blir sendt hjem og oppmuntre til besøk på arbeidsplassen. 5.4.6. Ansvaret for gjennomføring av attføringsopplegg ligger hos nærmeste leder. 5.5. Personal/organisasjonsavdelingen: 5.5.1. Personal/organisasjonsavdelingen skal fremskaffe nødvendig statistikk for å kartlegge sykefraværet. Slik statistikk skal fremlegges månedlig overfor den enkelte seksjon og attføringsutvalget. 5.5.2. Personal/organisasjonsavdelingen kontakter tjenesteleder og informerer hvilke medarbeidere som har sykefravær over 8 uker. 5.6. Bedriftshelsetjenesten ansvar: 5.6.1. På bakgrunn av fremlagte tilbud om samtale (se pkt. 5.4) skal bedriftshelsetjenesten gjennomføre en samtale med medarbeideren. Det undertegnes samtykkeerklæring for innhenting av helse- og sosialopplysninger. Den sykemeldte må også gis samtykke til at saken evt. senere blir behandlet i attføringsutvalget. 5.6.2. Bedriftshelsetjenesten sender en enkel tilbakemelding til nærmeste overordnet, med kopi til den sykemeldte, hvor det fremgår at saken er under utredning, avsluttet eller anbefales behandlet av trygdekontor/arbeidskontor. 5.7. Primærlegen/personallegeordningen: 5.7.1. Primærlegen/personallegen (ordningen) er ofte den første som registrer et problem. Primærlegen kan etter samtykke med medarbeideren gis nærmeste leder en orientering om den sykemeldte sin situasjon. 5.7.2. Det er særdeles viktig at det er et godt samarbeid mellom primærlegen/personallegen og nærmeste leder/bedriftshelsetjenesten. Legen kjenner pasienten og sykdommen, mens nærmeste leder på arbeidsstedet kjenner arbeidsplassen. 6. BESKRIVELSE AV ØKONOMISKE ORDNINGER 6.1. Kombinasjon arbeid og trygd 6.2. KLP 6.1.1. Innenfor folketrygdens område finnes det mange kombinasjonsordninger og støtteordninger for medarbeidere som er blitt langstidssykemeldt. Ved å benytte seg av disse ordningene kan man i en tilrettelagt arbeidssituasjon unngå at medarbeidere støtes ut av arbeidslivet. 6.1.2. Disse kombinasjonsløsningene kan være av midlertidig karakter, som kombinasjon av sykepenger/attføringspenger og arbeid, eller mer varige løsninger ved bruk at uførepensjon og arbeid.

6.2.1. KLP er en viktig samarbeidspartner i bestrebelse på å få færre på utføretrygd. KLP kan tilbakeføre inntil 3 måneders uførepensjon i de tilfeller hvor medarbeider er blitt yrkesaktiv etter innvilget uføretrygd. 6.3. Fadder/praktisk hjelp 6.3.1. Fadder/praktisk hjelp er en ordning etter folketrygdlovens kap. 11B som administreres av NAV. 6.3.2. Med fadder menes en person som skal veilede, hjelpe og ha sosialt ansvar for en som gjennomfører godkjent arbeidstrening i en bedrift. Det kan i enkelte tilfeller også være aktuelt med fadder eller praktisk hjelp under skolegang. NAV vurderer om de generelle vilkår for attføringshjelp er oppfylte. 6.3.3. Ved bedriftsintern attføring må arbeidsgiver redegjøre for hvordan hjelpen skal tilrettelegges, og hvorfor de selv ikke kan dekke utgiftene før evt. søknad tilstås. 6.3.4. Fadder kan lønnes for så mange timer i uken som anses nødvendig. Fadderen blir vanligvis lønnet fra arbeidsgiver med senere refusjon av alle utgifter fra NAV. 6.4. Tekniske hjelpemidler 6.4.1. I henhold til arbeidsmiljøloven har arbeidsgiver en klar forpliktelse når det gjelder å forsøke å tilrettelegge arbeidsforhold. Folketrygden har kommet frem til en avgrensning som sier at arbeidsgiver skal dekke hjelpemidler innenfor en ramme av et halvt grunnbeløp i folketrygden. Folketrygden dekker det overskytende, hvis hjelpemidlet er nødvendig og hensiktsmessig. 6.4.2. Folketrygden kan yte tilskudd til hjelpemidler, ombygging av maskiner eller annet utstyr som er nødvendig for at den trygdede skal kunne få eller beholde arbeid, eller gjennomføre utdanning. Behovet må skyldes sykdom, skade eller lyte. 6.4.3. Aktuelle hjelpemidler kan være: arbeidsstoler, kontorutstyr, løfteutstyr, ombygging av maskiner, spesialutstyr, spesialtilpasning av datautstyr etc. 6.5. Sykepenger 6.5.1. Retten til sykepenger fremgår av lov om folketrygden, med utfyllende bestemmelser i kommunal og statlige hovedtariffavtaler. Medarbeidere i Hole kommune gis sykelønn for første sykefraværsdag under forutsetning at en er tiltrådt stillingen. Retten gjelder i 250 dager med tillegg av arbeidsgiverperioden på 3 uker. 6.5.2. Dersom en medarbeider er sykemeldt utover sykepengeperioden kan han/hun søke om attføringspenger/rehabiliteringspenger eller uførepensjon fra folketrygden og KLP/SPK. 6.6. Fritak for arbeidsgiverperiode ved sykdom 6.6.1. NAV kan vedta at enkelte medarbeidere skal være unntatt for bestemmelsene om at sykepenger i arbeidsgiverperioden skal dekkes av arbeidsgiver. Dette gjelder medarbeidere som lider av langvarige eller kroniske sykdommer som medfører risiko for stort samlet fravær. Det samme gjelder medarbeidere som medfører risiko for gjentatte sykefravær i en begrenset periode.

6.7. Rehabiliteringspenger 6.7.1. Rehabiliteringspenger er en rettighet etter lov om folketrygd. Rehabiliteringspenger dekker utgifter til livsopphold for personer som på grunn av sykdom midlertidig er ute av stand til å utføre arbeid eller skaffe seg arbeidsinntekt. 6.8. Attføringspenger 6.8.1. Attføringspenger er en ytelse som skal dekke utgifter til livsopphold for en som gjennomgår yrkesmessig attføring. Det er et vilkår for attføringspenger under yrkesmessig attføring at arbeidsevnen er varig nedsatt eller at arbeidsmulighetene er vesentlig innskrenket p.g.a sykdom, lyte eller skade. Når NAV har ansett disse vilkårene for oppfylt, overføres saken til NAV som har ansvaret for den yrkesmessige attføringen. 6.9. Attføringsstønad 6.9.1. Attføringsstønad er en ytelse under folketrygdlovens kap. 5B som kan gis til trygdede under medisinsk attføring. Attføringsstønad kan ytes til utgifter til skolemateriell, arbeidstrening, skyssutgifter, fadder, boutgifter m.v. 6.10. Arbeidstreningspenger 6.10.1. Attføringstrening er et virkemiddel etter folketrygdlovens kap. 5 B for å fremme attføring på egen arbeidsplass. Det kan ytes stønad til dekning av arbeidsgivers utgifter når en trygdet gjennomgår arbeidstrening eller opplæring ved godkjent arbeidstreningsplass i bedrift. 6.10.2. Tiltaket skal kunne benyttes for å få langtidssykemeldte tilbake til sin tidligere arbeidsplass. Det er et viktig vilkår for at stønaden kan innvilges at det foregår reell arbeidstrening. NAV kan godkjenne arbeidstreningsplassen. Stønaden kan ytes i inntil 3 måneder og kan bare ytes en gang. 6.10.3. Med arbeidstreningsplass menes en særskilt opprettet treningsplass for en yrkeshemmet medarbeider. Arbeidstrening kan foregå enten på heltid eller deltid. Arbeidstreningen må utgjøre minst 50 % av ordinær arbeidstid. 6.11. Lønnstilskudd 6.11.1. Lønnstilskudd hører inn under NAV tiltak og omfatter bare yrkeshemmede. Tilskudd kan dekkes inntil 85 % i 10 måneder og deretter 65 % lønnstilskudd i totalt 3 år. Det kan også dekkes utgifter til etablering av arbeidsplassen. 6.12. Driftstilskudd arbeidsleder 6.12.1. NAV kan innvilge inntil 50 % dekning av lønn og sosiale utgifter til arbeidsleder. Arbeidsleder regnes den som administrerer og følger opp medarbeidere som er i en arbeidstreningssituasjon. 6.13. Aktiv sykemelding 6.13.1. For en periode på inntil 12 uker kan det ytes sykepenger under aktivisering og arbeidstrening i egen bedrift.

6.13.2. Hensikten med tiltaket er å sette i gang tiltak på arbeidsplassen for en medarbeider som er sykemeldt og bidra til å hindre lange perioder med passivitet. Aktiviseringen kan f.eks bestå i at medarbeideren får prøve seg ut i alternative arbeidsoppgaver eller går tilbake til ordinært arbeid. Kravet til ytelse og effektivitet er lavere med aktiv sykemelding ettersom vedkommende medarbeider kommer på toppen av ordinær bemanning.