FORORD K redittilsynet legger med dette fram årsmeldingen for 1993. Årsmeldingen omtaler viktige utviklingstrekk på tilsynsornrådene og hovedpunkter i Kredittilsynets arbeid i 1993. Siden dette er den siste meldingen som avlegges av Kredittilsynets styre for årene 1990-1993, og på bakgrunn av den helt spesielle utvikling som har vært på finansmarkedene i denne perioden, er deler av omtalen utvidet til å gjelde hele perioden. Årsmeldingen inneholder av praktiske årsaker mindre tallmateriale enn tidligere. For at meldingen skulle kunne ferdigbehandles av Kredittilsynets styre for årene 1990-93, har en ikke kunnet inkludere tallmateriale som først vil foreligge i 1994. Oslo, 31. desember 1993.. - Erling 'Selvig Styreleder ~jorn Skogstad Aamo Kredittilsynsdirektar
VIRKSOMHETEN I 1993 - HOVEDTREKK OG UTFORDRINGER 1.1 Bank- og finansnæringen 1.2 Forsikringsnæringen 1.3 Finanskonserner 1.4 Andre tilsynsområder 1.5 Lover og regelverk på Kredittilsynets område 1.6 Utviklingen av Kredittilsynets organisasjon 1.7 Utfordringer framover ERFARINGER FRA PERIODEN 1990-1993 2.1 Viktige utviklingstrekk i årene 1990-1993 2.2 Bankkrisen 2.3 Tilsynserfaringer fra kriseperioden FINANS- OG FORSIKRING 3.1 Generelle trekk 3.2 Utviklingen og endring av lover og forskrifter på bank og finansområdet 3.3 Regelutvikling og soliditetstiltak på forsikringsområdet 3.4 Finanskonserner 3.5 Dokumentbasert tilsyn og analyse 3.6 Stedlig tilsyn m.v. 3.7 Samarbeid og informasjon REGNSKAP OG REVISJON 4.1 Regnskap 4.2 Revisortilsynet VERDIPAPIRHANDEL 5.1 Generelle trekk 5.2 Spesielle trekk EIENDOMSMEGLING OG INKASSO 6.1 Eiendomsmegling 6.2 Inkassovirksomheten GRANSKINGSUTVALGETS ARBEID 7.1 Granskingsutvalgets arbeid INTERNASJONALT SAMARBEID 8.1 Internasjonalt samarbeid KREDITTILSYNETS ORGANISASJON 9.1 Styret 9.2 Administrasjon og personale 9.3 Okonomi 43 43 Alle bildene i 44 Årsmeldingen er 44 malt av Anders Kjær. 44 46 @Anders KjærIBono 1994
VIRKSOMHETEN I 1993 = HOVEDTREKK OG UTFORDRINGER Bank- og finansnæringen K redittilsynets arbeid på bank- og finansområdet har i 1993 vært mindre preget av institusjoner i krise enn det som var tilfellet for årene 1988-92. I 1991 og 1992 krevde de store krisebankene som fikk tilført kapital fra Statens Banksikringsfond, mye av Kredittilsynets inspeksjonskapasitet. I 1993 kunne tilsynet vie økt opp merksomhet til andre institusjoner. Mens tilsynsarbeidet i perioden 198892 la hovedvekt på å skaffe oversikt over den faktiske soliditetsmessige stillingen, har de stedlige tilsynene i 1993 lagt mer vekt på det forebyggende arbeid ved å utvikle styrings- og kontrollsystemene. Kredittilsynet har lagt vekt på at bankene skal oppkapitaliseres med kapital av en litet som er i samsvar med kravene i internasjonale standarder. Kredittilsynet vil legge stor vekt på å følge opp bankenes rutiner for kredittvurdering og engasjementsovervåking. Kontrollen med soliditeten i banker og andre finansinstitusjoner kan nå i større grad følges opp gjenniom de kvartalsvise regnskapene og andre former for dokumentbasert tilsyn. Det er arbeidet videre med å heve kvaliteten på den løpende rapporteringen. I forbindelse med utviklingen av tidligvarslingssystemene er det for banker utarbeidet en simuleringsmodell som framskriver den økonomiske utvikling under visse forutsetninger. Arbeidet med å bedre bankenes soliditet var i store deler av 1993 preget av begrenset tilgang på kapital til finanssektoren. Dette har ført til press mot regelverket fra institusjonene og til dels fra tilretteleggerne av ernisjoner med hensyn til kvaliteten på kapitalen. Kredittilsynet har lagt vekt på at bankene skal oppkapitaliseres med kapital av en kvalitet som er i samsvar med kravene i internasjonale standarder. Mot slutten av året ble tilgangen på kapital vesentlig bedre. Dette kom blant annet til uttrykk ved at Kredittkassen i desember gjennomfsrte en aksjeemisjon i det ordinære kapitalmarkedet på 2 milliarder kroner. Utviklingen i sparebankenes kapitaldekning og misligholdsportefølje i 1993 gir gode holdepunkter for å anta at disse bankene er'kommet over krisen. Kredittilsynet vil legge stor vekt på å følge opp bankenes rutiner for kredittvurdering og engasjementsovervåking. I samarbeid med bankene er det satt i gang et prosjekt for å forbedre kredittvurderingssystemene. Det er utarbeidet og sendt på høring en forskrift om bankenes internkontroll og styrets og administrasjonens ansvar i den forbindelse.
AUGUST
Forsikringsnæringen Livselskapenes overskudd er nært knyttet til rentenivået. For de tre første kvartalene i 1993 er det registrert et samlet overskudd på 9,3 milliarder kroner, samt urealiserte gevinster på 6,3 milliarder kroner. Nedgangen i rentenivået i 1993 betyr at selskapene får meget gode resultater som følge av verdipapirgevinster. Dette er imidlertid engangsgevinster. På sikt kunne det lave rentenivået innebære en viss trussel mot selskapenes driftsresultater eg føre til svekket soliditet dersom det ikke ble iverksatt spesielle tiltak. Arbeidet med å sikre livselskapenes soliditet på lang sikt har vært en hovedsak i 1 993. Redusert grunnlagsrente, innføring av en ordning med tilleggsavsetninger og en kundetildeling basert på finansregnskapet er blant de viktigste tiltakene. Arbeidet med å sikre livselskapenes soliditet på lang sikt har vært-en hovedsak i 1993. Kredittilsynet har gjennomført omfattende analyser av livselskapenes soliditet som følge av rentefallet, samt forslag til mulige tiltak som ble lagt fram for Finansdepartementet. De tiltak som ble vedtatt av departementet i november 1993 vil bidra til å sikre livselskapenes soliditet på lang sikt. Redusert grunnlagsrente, innføring av en ordning med tilleggsavsetninger og en kundetildeling basert på finansregnskapet er blant de viktigste tiltakene. Det er viktig å følge opp de tiltak som er satt i verk, for å styrke livselskapenes soliditet blant annet med utgangspunkt i de gode resultatene for 1993. Innenfor skadeforsikring har det vært arbeidet med en rekke problemstillinger i tilknytning til de utfyllende regler fra 1992 om forsikringstekniske reserver. Det er blant annet gjennomført en samlet vurdering av nivået på skadeselskapenes kapitaldekning og tekniske avsetninger. For mrig var Kredittilsynets arbeid med forsikringsnæringen i første halvår 1993 sterkt preget av den offentlige administrasjon av UNI Storebrand. Arbeidet med rekapitaliseringsløsningen og det etterfølgende fristillingsvedtaket var svært omfattende. I første halvår 1993 kom dessuten tre mindre selskaper under offentlig administrasjon. Star Holding AS og datterselskapene Strand Kredittforsikring AS og Star Forsikring AS. Mens det i tilfellet med UNI Storebrand kun var holdingselskapet som var under offentlig administrasjon, fikk en i Star-tilfellet for første gang to operative forsikringsselskap under offentlig administrasjon, et innen kredittforsikring og et innen skadeforsikring. Dette førte til at de to sikringsordningene for kredittforsikring og skadeforsikring ble aktivisert. Kredittilsynet er sekretariat for de to ordningene. Finanskonserner Det ble ved en lovendring i 1991 åpnet for såkalte blandede konserner, det vil si banker og forsikringsselskaper i samme konsern. Til nå er det etablert fire slike selskaper i Norge, og det er grunn til å regne med en økning framover. Sparebanken NOR og Kredittkassen har etablert hvert sitt konsern med bank som konsernspiss. Videre er det etablert
et konsern med Gjensidige Skadeforsikring som konsernspiss. David har fått konsesjon til etablering av et konsern med et holdingselskap som konsernspiss, men dette er ennå ikke etablert. Både innen forvaltningsområdet og i tilsynsarbeidet ellers har arbeidet med konsernkonstruksjoner vært sterkt økende. Andre tilsynsområder Verdipapirmarkedet har de seneste år vært preget av manglende stabilitet. Dette har hatt nær sammenheng med usikkerheten rundt den politiske og økonomiske utviklingen internasjonalt, noe som blant annet har skapt valutauro og sterke svingninger i rentenivået. Tilsynet med norske fondsmeglere og forvaltningssselskaper for verdipapirfond er betydelig skjerpet i perioden. Det har også vært lagt vekt på å utvikle informasjonstiltak samt generelt styrke kommunikasjonen mellom Kredittilsynet og de ulike aktørene i bransjen. Samarbeidet med Oslo Børs samt tilsynsmyndigheter i andre land er styrket. Mot slutten av perioden har det vært anvendt mye ressurser på oppdatering av særlovgivning og utvikling av generelle rammebetingelser for aktørene i markedet. Dette arbeidet vil også måtte gis høy prioritet i tiden fremover. Ett av spørsmålene som vil måtte vies oppmerksomhet er bankenes rolle i verdipapirmarkedet. Forøvrig vil rammevilkårene for norske fondsmeglerforetak måtte endres relativt betydelig i løpet av en to-års periode. Eiendomsmarkedet i 1993 har vært preget av økt omløpshastighet og noe høyere priser. Dette har sammen med innføringen av avtalefrihet ved fastsettelse av meglerprovisjonene ført til bedret soliditet i foretakene. Således har andelen av eiendomsmeglingsforetak med negativ egenkapital sunket fra 25 prosent i 1990 til 7 prosent ved utgangen av 1993. Kredittilsynet er opptatt av at foretakene nå bygger opp egenkapitalen slik at virksomheten skal kunne drives på et betryggende og hensiktsmessig økonomisk grunnlag. I den forbindelse har det vært arbeidet med sikte på å foreslå krav om suffisiens (positiv egenkapital) i stedet for dagens krav om solvens. Tilsynet med norske fondsmeglere og forvaltningssselskaper for verdipapirfond er betydelig skjerpet i perioden. Det har også vært lagt vekt på å utvikle informasjonstiltak samt generelt styrke kommunikasjonen mellom Kredittilsynet og de ulike aktørene i bransjen. Samarbeidet med Oslo Børs samt tilsynsmyndigheter i andre land er styrket. I inkassobransjen har konkurransen bidratt til lav inntjening i en rekke foretak. I tilsynsarbeidet vil fokuseringen på foretakenes økonomi få økende betydning på grunn av nye krav til foretakenes soliditet. Både i verdipapirhandelen og for eiendoms- og inkassobransjen er det lagt vekt på å få ordnede forhold i bransjene. I noen tilfeller har det ført til at bevillinger er blitt inndratt.
Lover og regelverk på Kredittilsynets område I 1993 har Kredittilsynet hatt et omfattende arbeid i forbindelse med EOSavtalen. En vesentlig del av forarbeidene til de nye forskriftene har skjedd i Kredittilsynet. Det vises for h g til eget vedlegg til årsmeldingen. Det vil fortsatt være behov for å gjennomgå lover og regler på ulike områder, både i lys av den internasjonale-utvikling, nasjonale erfaringer og ut fra ønsket om å få til et enklere og mer oversiktlig system for de offentlige reglene på området. Forholdene på-tilsynsområdene vil som oftest endre seg raskere enn det vil være mulig å endre regelverket. Siktemålet må derfor være å utvikle et regelverk som også er tilpasset nye situasjoner. Utviklingen av Kredittilsynets organisasjon Kredittilsynet arbeider med områder som er i rask forandring. Det betyr at Kredittilsynet må ha en fleksibel organisasjon som er forberedt på å tilpasse bruken av ressursene til nye utfordringer. I 1990 utarbeidet Kredittilsynet en strategisk plan for årene 1990-93. Det er satt i gang arbeid med en ny strategiplan for neste fireårsperiode. Det er lagt opp til at planen skal ferdigbehandles våren 1994. Antall medarbeidere har i løpet av 1993 økt fra 102 til 113. Videre foreslo Kredittilsynet i første halvår 1993 at det ble opprettet en forsikringsfaglig seksjon for å styrke dette arbeidet. Finansdepartementet ga sin tilslutning til forslaget, og seksjonen ble etablert i oktober 1993. El Kredittilsynet fremmet i desember 1992 overfor Finansdepartementet et forslag til ressursmessig styrking av tilsynet, og det ble i juni 1993 gitt en tilleggsbevilgning på 3,5 millioner kroner. Antall medarbeidere har i løpet av 1993 økt fra 102 til 113. Videre foreslo Kredittilsynet i hrste halvår 1993 at det ble opprettet en forsikringsfaglig seksjon for å styrke dette arbeidet. Finansdepartementet ga sin tilslutning til forslaget, og seksjonen ble etablert i oktober 1993. Det er foretatt en gjennomgang av delegasjon av fullmakter fra Finansdepartementet til Kredittilsynet, og konkrete forslag er sendt departementet. Samarbeidet mellom Norges Bank og Kredittilsynet er videreutviklet. Utfordringer framover Den økonomiske utviklingen indikerer at det igjen kan bli en viss opp gang uten at dette leder til den relativt høue inflasjonen og de høue rentene som preget økonomien i Norge og andre land i store deler av 1980- årene. Okonomien kan bli kjennetegnet av lav inflasjon, moderat økonomisk vekst og lavere, men ustabile renter.
Det meste av etterkrigstiden fram til 1980 ga sterk okonomisk vekst, inflasjon og en verdistigning på fast eiendom som i praksis ga kredittinstitusjonene ekstra sikkerhet i forbindelse med utlån. Med utsikter til moderat vekst og lav inflasjon er det lite sannsynlig at finansinstitusjonene vil få tilbake en slik ekstra verdistigningsbuffer som sikkerhet mot tap. Selv om tapene sannsynligvis vil gå ned i forhold til de senere år, kan en derfor ikke forvente de samme lave tapstallene som i 1960- og 1970-årene. Selv om en viss okonomisk oppgang er et sannsynlig scenario, hersker det usikkerhet om den okonomiske utviklingen. Oljeprisfall og renteuro er eksempler på reelle trusler mot en positiv utvikling. Dersom oljeprisene faller vesentlig, kan dette føre til ustabilitet i norsk okonomi med okte renter, fallende obligasjons- og aksjeverdier og fallende eiendomspriser. I så fall kan banker og andre finansinstitusjoner på nytt oppleve omfattende tap og vansker med å sikre tilstrekkelig solid grunnlag for sin virksomhet. Fall i aksjemarkedene og uro i de internasjonale finansmarkedene på grunn av internasjonale konflikter eller okende statlige gjeldsproblemer i industrilandene, kan få tilsvarende virkninger. Også andre forhold, eksempelvis knyttet til lonnsutviklingen, endret spareadferd eller svekket konkurranseevne kan føre til problemer for finanssektoren. Slike ytre trusler mot en stabil utvikling må overvåkes nøye. De høye rentemarginene i finansinstitusjonene er trolig et forbigående fenomen. Vi må være forberedt på at marginene stadig vil bli presset. Det er en tendens til at både investorer og de som soker finansiering, i starre grad går direkte ut i markedet. Med den lave renten man i dag får på særinnskudd i bankene, vil investorene trolig i okende grad soke mot aksje- og obligasjonsmarkedet. Husholdningene vil i okende grad interessere seg for sparing gjennom fond. Selv om tapene sannsynligvis vil gå ned i forhold til de senere %;kanen derfor ikke forvente de samme lave tapstallene som 5 1960- og 1970- årene. De høye rentemarginene i finansinstitusjonene er trolig et forbigående fenomen. Vi må være forberedt på at marginene stadig vil bli presset. For bankene har svake resultater og mangel på ansvarlig kapital ført til store strukturendringer i form av fusjoner, porteføljeoverføringer og adinger i de senere år. I en periode med bedre resultater for bankene, er det mulig at slike endringer vil skje i et lavere tempo. For å unngå nye kriser i bankene i en periode som Ressursinnsats fordelt på tilsynsområder. Prosent både kan bli preget av storre svingninger i markedene r 1993 og okt konkurranse, er det behov for et sterkere sik- 27 kerhetsnett enn det som ble lagt til grunn for 1970- og 3 1980-årene. I første rekke må egenkapitalen i den enkelte bank styrkes, særlig ved en okt andel med 2 kjernekapital. Inntil bankenes egne sikringsfond er 1 gjenoppbygget, bør Statens Banksikringsfond bestå 24 med en betydelig reell slagkraft i form av tilgjengelig I kapital. 205 Banker Finansieringsselskaper Kredittforetak Liineformidlere Forsiknngsselska~er Pensjonskasser og fond Verdi~a~irhandel Eiendomsmeglere Inkassoforetak Regnskaps- og revisorvirksomhet Sum 7 100
ERFARINGER FRA PERIODEN 1990-1 993 Viktige utviklingstrekk i årene 1990-4993 u den. rsmelding for 1993 er den siste som avlegges av det styre som ble oppnevnt for perioden 1990-1993. Det er derfor naturlig å gi kort oppsummering av de viktigste utviklingstrekk i perio- I årene 1990-1993 har kredittinstitusjonene gjennomgått den alvorligste krisen på de siste 60 år. Hovedproblemet har vært de store tapene på utlån og garantier som følge av økonomiske nedgangstider, karakterisert ved konkurser i næringslivet, høye renter og sviktende arbeids- og eiendomsmarkeder. Ved utløpet av perioden ser det ut til at krisen er over for store deler av finansnæringen og at krisen også vil være over for de øvrige deler av næringen i løpet av kort tid. I årene 1990-1993 har kredittinstitusjonene gjennomgått den alvorligste krisen på de siste 60 år. Hovedproblemet har vært de store tapene på utlån og garantier som hlge av økonomiske nedgangstider, karakterisert ved konkurser i næringslivet, høye renter og sviktende arbeids- og eiendomsmarkeder. Ved utløpet av perioden ser det ut til at krisen er over for store deler av finansnæringen og at krisen også vil være over for de øwige deler av næringen i løpet av kort tid. Tilsynets arbeid i fireårsperioden har i stor grad vært preget av behovet for stattetiltak og redningsaksjoner i finansnæringen. Oppmerksomheten har i stor grad vært rettet mot utlånstapene og trusselen mot soliditeten. De statlige stottetiltakene har virket etter sin hensikt. Næringsliv og husholdninger har bare i begrenset grad blitt berørt av krisen i bankene. For aksjonærer og ansatte førte imidlertid krisen til tap og oppsigelser. Samtidig med en sterk opptrapping av antall stedlige tilsyn og tiltak overfor enkeltinstitusjoner, har det vært nedlagt store ressurser i regelverksutviklingen på de fleste tilsynsområder. Blant annet har den økende internasjonaliseringen medført behov for lovendringer og nye forskrifter tilpasset internasjonalt regelverk. I forbindelse med bankkrisen fikk en i 1991 lovene om Statens Banksikringsfond og Statens Bankinvesteringsfond. Konsernbestemmelsene som kom i 1991, har også hatt stor innvirkning på bank- og finanssektoren. Tilsvarende har reglene om omdannelse fra kredittforeninger til aksjeselskaper medført flere omdannelser av selskaper som dessuten har fått bankkonsesjon. Andre viktige lovendringer har vært innføring av felles regler for såkalte tillitsmannslån og sanksjonsregler ved brudd på finansinstitusjonsloven. Finansinstitusjonsloven medførte behov for en rekke nye forskrifter. Flere forskrifter ble videreført, men i 1990 ble det vedtatt flere forskrifter som hadde betydning for alle typer finansinstitusjoner. Dette gjelder for eksempel forskrift om beregning av ansvarlig kapital, om minstekrav til kapitaldekning, om gjensidig representasjon i styrende organer og om opplysningsplikt overfor låntakere.
Spesielt er mye gjort med forsikringsregelverket. Den nye forsikringsvirksomhetsloven som ble vedtatt i 1988, avløste loven fra 1911. I forbindelse med innføring av ny lov fikk en også et stort behov for nye forskrifter. Ved utgangen av 1993 er de vesentligste deler av E0Sregelverket på plass. Forsikringsnæringen har generelt sett likevel vært mindre berørt enn andre bransjer av krisen i finansnæringen. Utviklingen i eiendoms- og verdipapirmarkedene svekket i perioder forsikringsselskapenes økonomiske situasjon. Konsern som også drev finansieringsselskap, har tapt på denne virksomheten. Egenkapitalen har dermed blitt svekket. Forsikringsnæringen har generelt sett likevel vært mindre berørt enn andre bransjer av krisen i finansnæringen. Når UNI Storebrand AS (morselskapet), samt tre mindre selskaper, Star Holding AS, Star Forsikring AS og Strand Kredittforsikring AS ble satt under offentlig administrasjon, skyldtes dette i første rekke uheldige disposisjoner i holdingselskapet og ikke dårlige resultater i forsikringsvirksomheten. For å sikre forsikringsselskapenes soliditet la Kredittilsynet i 1991 til grunn at forsikringsproduktenes grunnlagsrente ikke skulle overstige 4 prosent. Videre forventet Kredittilsynet at selskapene styrket sin soliditet ved at de holdt tilbake det maksimale beløp som selskapene etter vedtektene kunne holde tilbake av overskuddet i 1991. Det norske verdipapirmarkedet har gjennom hele perioden vært labilt med store kurssvingninger. Dette har blant annet sammenheng med usikkerheten rundt den politiske og økonomiske utviklingen internasjonalt. Bankkrisen, valutauro og sterke svingninger i rentenivået har også hatt stor betydning for utviklingen i verdipapirmarkedet. Den til tider sterke turbulensen har imidlertid ikke i seg selv ført til problemer i tilsynet med verdipapirhandelen. Etter flere år med liten tilførsel av privat kapital til næringslivet har emisjonsaktiviteten tatt seg kraftig opp i 1993. Store budsjettunderskudd medfører betydelig statlig opplåning. Mot slutten av perioden har det norske obligasjonsmarkedet hatt kapasitet til å avta det alt vesentlige av emisjonsvolumet. Det er imidlertid behov for å legge forholdene til rette for en ytterligere bedring av likviditeten i obligasjonsmarkedet. Interessen for sparing i verdipapirfond har vært noe skiftende, men har tatt seg sterkt opp i løpet av 1993. Dette gjelder i særlig grad for obligasjonsfond. Den nye eiendomsmeglingsloven som trådte i kraft i 1990, innførte systemet med fri prisfastsettelse på meglertjenester. Dette har ført til en ganske sterk økning i meglerprovisjonene, særlig for eiendom med de laveste omsetningsverdiene. Loven medførte også mer utlørlig regulering av meglerens plikter overfor partene i en eiendomshandel. Videre ble kravene til garantistillelse skjerpet ved at garantien økte fra 5 til 10 millioner kroner som det normale. Den nye loven krever dessuten at det stilles særskilt garanti for advokaters eiendomsmegling, med samme krav til sikkerhetens størrelse.
Eiendomsmeglingsbransjen har i årene 1990-1993 foretatt en tilpasning til en markedssituasjon med lavere eiendomspriser og lavere omsetningshastighet enn tidligere. Denne tilpasningen medfmte kostnadskutt i form av reduksjon i driftsutgiftene. Blant annet ble et system med helt eller delvis provisjonsavlønning utbredt enkelte steder. En del foretak måtte også foreta innskrenkninger i form av oppsigelser. Inkassobransjens utvikling har i den aktuelle perioden vært preget av. - omstillinger og tilpasninger til den nye loven om inkassovirksomhet som trådte i kraft 1. oktober 1989. De nye bestemmelsene medfmte en vesentlig tilstramming av rammebetingelsene for bransjen. Videre har fallet i den generelle betalingsevnen de senere år resultert i større mislighold av betalingsforpliktelser. Økt tilgang på oppdrag kombinert med lavere løsningsgrad som følge av svekket betalingsevne hos publikum har ført til en økning i antall inkassosaker under arbeid. De skjerpede rammebetingelsene sammen med den lave løsningsgraden har bidratt til å svekke lønnsomheten i bransjen. Mot slutten av perioden synes imidlertid situasjonen å ha bedret seg noe. Kredittilsynets styre vedtok i 1991 en plan for utviklingen av revisortilsynet. Dette arbeidet har gjennomgått en sterk opptrapping i de siste årene. For Kredittilsynet har det vært viktig å få en formell lovhjemmel for oppnevning av revisorer og andre sakkyndige eller av utvalg som kan utføre oppdrag innenfor Kredittilsynets tilsynsområde. En slik hjemmel ble tatt inn i kredittilsynsloven i 1991. - Bankkrisen De siste årene har vist hvor sårbart samspillet mellom markeder, finansinstitusjoner og økonomisk virksomhet er. Perioden 1990-1993 har vært preget av den alvorligste finansielle krise siden 1920-1930 årene. Tapene har vært særlig store for institusjoner som har vært tungt inne i næringslivsfinansiering, og kan i betydelig grad relateres til problemer i hjemmekonkurrerende næringer. Liknende kriser i finansnæringen kan registreres i andre land som har gjennomgått en tilsvarende utvikling i økonomien. Den finansielle krisen i Norge ble forsterket som følge av mangelfulle forberedelser til liberalisering av kredittgivningen, såvel hos myndighetene som i de enkelte institusjoner. Både i banker og andre institusjoner er det mange eksempler på svak styring og dårlig kredittvurdering. En rekke banker har gått med underskudd i perioden og tapt all egenkapital. De tradisjonelle støtputer som løpende årsoverskudd, egenkapital og tapsavsetninger var ikke store nok til å dekke tapene. Det etablerte sikkerhetsnett i form av bankenes lovbestemte sikringsfond viste seg også å være utilstrekkelig. Blant annet som følge av krisene, har det vært klare konsentrasjonstendenser i finansnæringen i fireårsperioden. Perioden 1990-1 993 har v.ært preget av den alvorligste finansielle krise siden 1920-1 930 årene. Både i banker og andre institusjoner er det mange eksempler på svak styring og dårlig kredittvurdering.
For å styrke sikringsfondssystemet ble Statens Banksikringsfond opp rettet våren 1991. Som et ytterligere tiltak for å støtte bankene med egenkapitaltilførsel ble Statens Bankinvesteringsfond etablert harsten 1991. Fra og med 1987 og fram til idag har banker og finansieringsforetak tapt i alt ca. 90 milliarder kroner. Tapene er beløpsmessig stsrst i forretningsbankene med ca. 50 milliarder kroner. På sparebanksiden er de samlede tap ca. 25 milliarder kroner. Fra og med 1987 og fram til idag har banker og finansieringsforetak tapt i alt ca. 90 milliarder kroner. Tapene er belarpsmessig starrst i forretningsbankene med ca. 50 milliarder kroner.1 de tre starrste forretningsbankene gikk egenkapitalen tapt. Det bk- nardvendig med omfattende statlige starttetiltak, og disse bankene har nå staten som hovedaksjonaer. Problemer i flere mindre og regionale forretningsbanker er bst ved fusjoner med de største bankene. Bare Norion Bank er satt under offentlig administrasjon med sikte på avvikling. Oslobanken avvikles i regi av Statens Banksikringsfond og Forretningsbankenes sikringsfond. På sparebanksiden er de samlede tap ca. 25 milliarder kroner Problemene i en rekke mindre sparebanker er blitt lost ved fusjoner med større banker, ofte i kombinasjon med bidrag fra Sparebankenes sikringsfond. To av de store regionbankene i Sarr-Norge er reddet av sikringsfondene, mens Sparebanken Nor er tilført kapital fra Statens Bankinvesteringsfond. Problemene i tre starrre regionbanker i Nord- Norge er bst ved fusjoner kombinert med startte fra Sparebankenes sikringsfond. I kjarlvannet av bankkrisen og redningsaksjoner er ledelse og styrer i kriseinstitusjonene skiftet ut. Kapasiteten i banksektoren er redusert betydelig målt både ved antall årsverk og antall filialer. Også finansieringsselskaper og kredittforetak er blitt hardt rammet av krisen. Finansieringsselskapene har vaert preget av avvikling og nedbygging ved at de største bankene og forsikringsgruppene i betydelig grad har trukket seg ut av dette markedet der de deltok gjennom datterselskaper. Kredittforetakene har også hatt betydelig tap i perioden og har i tillegg vaert rammet av likviditetsproblemer. Ett foretak er under avvikling, to er overtatt av enkeltbanker, ett er omdannet til bank og flere har omdanning til vurdering. I forsikring har liv- og skadeselskapene bare hatt beskjedne tap på sin utlånsvirksomhet. Tapene har imidlertid vært meget betydelige i de forsikringseide finansieringsselskapene, og kredittforsikringsbransjen er naermest blitt utradert som følge av tap på lånegarantier. Krisen for morselskapene i forsikring hadde sitt utgangspunkt i rene likviditetsproblemer. Tillitssvikt i morselskapene UNI Storebrand AS og Forenedegruppen AS førte disse inn i krisesituasjoner. Forenede ble overtatt av Gjensidige, mens holdingselskapet UNI Storebrand AS ble satt under offentlig administrasjon.
Det kan nå virke som om krisen på finansmarkedet er så godt som over for denne gang. Kostnadene i finansinstitusjonene er redusert, rentemarginene er økt og tapene er gått ned. Sammen med betydelige kursgevinster som følge av nedgangen i rentenivået gir det positive resultater for 1993. Banktapene ligger fremdeles på et høyt nivå, men ser ut til å være på vei ned. Tilliten vender tilbake og det synes nå mulig å fremskaffe ny egenkapital fra eksterne kilder. Tilsynserfaringer fra kriseperioden Størstedelen av perioden 1990-1993 har vært preget av kriser for kredittinstitusjonene. Etter en kortvarig bedring i 1989 tok utviklingen en alvorlig vending våren 1990. Bildet av en dyptgående bankkrise som involverte så å si alle større banker, trådte da klart fram. 0konomiske nedgangstider med sterke realøkonomiske utslag ga institusjonene betydelige tap på de porteføljer som var etablert i 1980-årene. Resultatet var ofte soliditetssvikt. Finansn~ringen må kunne tåle betydelige tap uten at dette skaper krise. Førstelinjeforsvaret er institusjonenes ansvarlige kapital. Da problemene meldte seg for alvor midt i 1980-årene, viste det seg imidlertid at regelverket om minstekravene til kapitaldekning hadde vesentlige svakheter. Det stilte for små krav til ren egenkapital, aksepterte i for stor grad ansvarlig lånekapital, og manglet regler om kapitalkrav på konsernbasis (konsolidering). Institusjonenes kapitaldekning lå nær minstekravene og altså på et lavt nivå, også målt i forhold til minstekravene. Motstandskraften var begrenset da tapene satte inn og verdipapir- og eiendomsmarkedene sviktet. Det kan nå virke som om krisen på finansmarkedet er så godt som over for denne gang. Kostnadene i finansinstitusjonene er redusert, rentemarginene er økt og tapene er gått ned. Sammen med betydelige kursgevinster som følge av nedgangen i rentenivået gir det positive resultater for 1993. Det ble i 1991 innført nye regler om kapitaldekning etter internasjonalt forbilde (BIS/EF-reglene). Men bortsett fra konsolideringskrav medførte disse neppe noen reell skjerping av kravene til kapitaldekning. For de allerede svekkede norske bankene skapte således selve overgangen til det nye regelvol-ket få problemer. Erfaringene fra det siste ti-året taler entydig for at en kapitaldekning i samsvar med minstekravet som lov- og forskriftsverket fastsetter, ikke vil være tilstrekkelig når tapene kommer for alvor. De fleste krisebankene oppfylte således minstekravet til kapitaldekning, riktignok med knappe marginer, inntil kort tid før krisen manifesterte seg. Vi har også erfart at ansvarlig lånekapital har liten betydning i en krisesituasjon med mindre denne fører til avvikling. Et effektivt soliditetstilsyn tilsier derfor at egenkapitalen økes, i alle tilfelle ved at det settes høyere mål for omfanget av selve egenkapitalen i institusjonene. Det er viktig at den enkelte institusjon sørger for et solid kapitalgrunnlag ved eventuell utlåns- og aktivitetsøkning. Eksempelvis er Danmark det land i Norden som har kommet best gjennom de siste års vanskeligheter i finansmarkedet. Kravene til ansvarlig kapital og den faktiske kapital var der klart høyere enn i andre land. Et effektivt soliditetstilsyn tilsier derfor at egenkapitalen økes, i alle tilfelle ved at det settes høyere mål for omfanget av selve egenkapitalen i institusjonene.
Kapitaldekningen må bedømmes med utgangspunkt i institusjonenes regnskaper. Den vil bare være reell dersom regnskapene gir et treffende bilde av stillingen. Det har vist seg å være en viktig og nødvendig tilsynsoppgave å kontrollere at dette er tilfelle, blant annet for å påse at den fleksibilitet regnskapsreglene gir, ikke blir misbrukt når problemene melder seg. I kriseårene har såvel regnskapsreglene som andre deler av lov- og forskriftsverket blitt utsatt for betydelig press og forsøk på omgåelse. Tilsyn på konsernbasis har vist seg nødvendig både for å motvirke at problemer flyttes inn i tihyttede selskaper, og for å sikre- at institusjonene, uavhengig av konsernstruktur, oppfyller kapitaldekningskravene. Erfaringene har vist at det både i og utenfor kriser vil være en meget viktig tilsynsoppgave å etterprøve institusjonenes egne vurderinger og dermed bidra til at institusjonene får bedre oversikt over egen situasjon. Ved soliditetstilsyn basert på kapitaldekningskrav blir vurdering av porteføljekvalitet og tapsavsetninger en helt sentral oppgave. Sbrrelsen av tapsavsetningene innvirker direkte på institusjonens egenkapital. Reglene for bankenes tapsavsetninger er blitt utbygd og presisert i løpet av de senere årene. Ytterligere endringer må vurderes når krisen er overstått. Det er viktig at tapsavsetningene er store nok dersom tape ne igjen øker. Kredittilsynet har her en viktig oppgave både på regelverksiden og i stedlige tilsyn å følge opp praksis i den enkelte finansinstitusjon. Hvor store tapsavsetninger som vil være påkrevet, beror likevel fortsatt i stor grad på skjønn. Erfaringene har vist at det både i og utenfor kriser vil være en meget viktig tilsynsoppgave å etterprøve institusjonenes egne vurderinger og dermed bidra til at institusjonene får bedre oversikt over egen situasjon. Lov- og forskriftsverket inneholder få sikkerhetskrav eller andre regler som setter grenser for kredittinstitusjonenes virksomhet. Hovedsynspunktet er at forsvarlig kapitaldekning også skal gi forretningsmessig handlekihet. Under bankkrisen og de forutgående problemår ble dette prinsippet satt på alvorlig prøve. Kapitaldekningen var lav allerede da problemene meldte seg midt i 1980-årene. Etter hvert ble marginene jevnt over meget knappe og driftsresultatene vesentlig svekket. I denne labile situasjon måtte soliditetstilsynet skifte i karakter og innhold. Tilsynet måtte påse at driften ble tilpasset for å redusere eller motvirke såvel interne som eksterne trusler mot soliditeten. Innenfor et soliditetstilsyn i vid forstand har det vist seg nødvendig å påvirke institusjonene til selv å organisere sin virksomhet slik at risikoen for ytterligere tap, likviditetsproblemer og tillitssvikt reduseres. Sentralt står her kvalitetsforbedringer av selve kredittvurderingsprosessen og av håndteringen av rente, valuta-, markeds- og fundingrisiki fra den enkelte institusjons side. Videre må det stilles krav til institusjonens egne styrings- og kontrollsystemer og til andre sider ved ledelseskvaliteten. Etter hvert som krisen for kredittinstitusjonene utviklet seg, ble dette stadig viktigere tilsynsoppgaver. I en nedgangskonjunktur kan svikt i den alminnelige tilliten til at en institusjon drives på forsvarlig vis og kan møte problemene, slå ut i likviditets- og solvenskrise. Krav om økning i ansvarlig kapital og forsvarlige tapsavsetninger betyr samtidig økte krav til inntjening i finansinstitusjonene. Dette betyr at tilsynet også bør følge opp institusjoner som opererer med for lave marginer og liten inntjening i tiden fremover. Okt ansvarlig kapital betyr imid-
lertid også på flere nivåer at bankene vil bli møtt med økt tillit og noe mindre krav til avkastning. Regelverket som begrenser utlån til enkeltkunder har vært svært liberalt i Norge. De fleste sbrre institusjoner har hatt en mer restriktiv praksis enn ytterpunktet av det loven har tillatt. Det nye regelverket etter EF-standard vil bety en innskjerping i Norge på dette området. Tilsynsmyndighetenes arbeidsoppgaver, strategier og arbeidsmetoder har endret seg ganske vesentlig i bpet av forholdsvis få år. Dette er en utvikling som startet i siste del av 1980-årene og som forsterket seg i takt med styrkingen av tilsynets ressurser, kompetanse og erfaringer i løpet av den siste fireårs-perioden. Resultatet ble at Kredittilsynet måtte legge en ganske annen vekt på stedlige inspeksjoner, budsjett- og regnskapsmøter og annen konkret oppfølging overfor den enkelte institusjon enn det som tidligere ble antatt å være nødvendig. Slik oppfølging har også gitt mulighet for fruktbar dialog mellom tilsynsmyndighetene og institusjonene. Grunnlaget er dermed lagt for tilsynssstrategier og -metoder som ventelig vil stå sentralt i tilsynsarbeidet i kommende år..tilsynsmyndighetenes.- arbeidsoppgaver, strategier og arbeidsmetoder har endret seg ganske vesentlig i løpet av forholdsvis få år. Også andre sider ved tilsynsarbeidet framover vil bli preget av erfaringene fra senere år. Parallelt med vektleggingen av stedlig tilsyn m.v. har man søkt å bedre kvaliteten av institusjonenes regnskapsdata slik at grunnlaget for dokumentbasert tilsynsarbeid kan bli sikrere. Et ledd i dette arbeidet er moderniseringen av regnskapsreglene for de fleste institusjoner. Tilgjengelige ressurser har etter hvert også kunnet bli satt inn i analysearbeid når det gjelder enkeltinstitusjoner og bransjer, men på dette området er det behov for økt innsats. Erfaringene fra det siste tiåret viser hvor avhengige norske institusjoner er av den makroøkonomiske utviklingen, både nasjonalt og internasjonalt. Nyttiggjøring av slik makroøkonomisk informasjon for tilsynsformål vil være en av utfordringene i kommende år.
Generelle trekk K redittilsynets arbeid på finans- og forsikringsområdet har i de 4-5 siste årene vært sterkt knyttet til krisen i bank- og finanssektoren. I 1992 kom i tillegg krisen i UNI Storebrand. Morselskapet ble satt under offentlig administrasjon i august 1992. Høsten 1992 ble de store forretningsbankene for annet år på rad oppkapitalisert gjennom Statens Banksikringsfond og Statens Bankinvesteringsfond. Ved inngangen til 1993 var således kapitalsituasjonen i bankene på et nivå som var antatt å være tilstrekkelig. For sparebankenes del var krisen over ved utgangen av 1993. Det er gode utsikter til at forretningsbankene vil være ute av krisen i 1994. På grunn av rentefallet i 1993 har situasjonen i bank- og finanssektoren blitt vesentlig lysere i løpet av året. Bankenes resultater har bedret seg i betydelig grad. Dette skyldes i betydelig grad engangseffekter av kursgevinster på verdipapirer, aksjer og obligasjoner, men også tapene har avtatt. Bankenes fortjeneste er også blitt forbedret som følge av de kostnadsbesparende tiltak som er iverksatt i de senere år. For sparebankenes del var krisen over ved utgangen av 1993. Det er gode utsikter til at forretningsbankene vil være ute av krisen i 1994. Arbeidet med tilpasningen av ulike forskrifter til EF-regelverket startet i 1992 både på finans- og forsikringsområdet. Dette arbeidet har fortsatt inn i 1993 i økende tempo. En betydelig saksmengde i 1993 med løsning av problemer i en rekke større enkeltinstitusjoner førte til at saksbehandlingstiden i en del tilfeller ble utilfredsstillende lang. Kredittilsynet prioriterte utover høsten å bringe saksbehandlingstiden ned. Ved økende kapasitet antar en at det i løpet av 1994 vil bli mulig å oppnå tilfredsstillende saksbehandlingstid. Utviklingen og endring av lover og forskrifter på bank og finansområdet Arbeidet med bankene har vært preget av målsettingen om å bringe kapitaldekningen opp til internasjonale standarder som nå også er nedfelt i norsk lovgivning. For de større bankene med en betydelig utenlandsfunding har dette vært vurdert som en helt overordnet oppgave.
VIDDA OKTOBER m
Presset fra institusjonene og tildels tilretteleggerne mot regelverket vil i tider med knapp tilgang til ansvarlig kapital være betydelig. Det har vært viktig å overvåke at lovbestemte kvalitetskrav til kjernekapital og tilleggskapital opprettholdes. Presset fra institusjonene og tildels tilretteleggerne mot regelverket vil i tider med knapp tilgang til ansvarlig kapital være betydelig. Kredittilsynet har i dag en rimelig kvalitetssikring på dette arbeidet. I mai 1993 ble det kjent at Oslobanken AS hadde en betydelig underbalanse. Statens Banksikringsfond inngikk 13. mai 1993 en avtale med Oslobanken om tilførsel av 83 millioner koner i aksjekapital, under forutsetning av at bankens aksjekapital ble nedskrevet til null. Den 28. mai 1993 garanterte sikringsfondene for bankens forpliktelser. Deler av bankens portefølje er overdratt Handelsbanken AS. Det gjennomføres nå en styrt avvikling av banken. Før krisen i Oslobanken kom til overflaten hadde Kredittilsynet flere ganger til behandling søknad fra banken om å overta Den Norske Hypotekforenings resterende aktivamasse på 3 milliarder kroner. Kredittilsynet var av den oppfatning at Oslobanken i utgangspunktet hadde svak kapitaldekning og således ikke hadde soliditet til den betydelige ekspansjonen som en overtakelse av DNH-porteføljen ville representere. Saken falt imidlertid bort da styret i DNH i mars 1993 besluttet å overdra porteføljen til Sparebanken NOR. Kredittilsynet nedsatte i august 1993 et utvalg for å vurdere de forhold og disposisjoner som førte til den situasjonen Oslobanken kom i. Norges Hypotekinstitutt (NHI) hadde ved utgangen av 1992 en kapitaldekning på 4,7 prosent på konsernbasis. Kredittilsynet hadde da underkjent to ansvarlige lån fordi misligholdsklausulene ikke var i samsvar med gjeldende regler. NHI reforhandlet disse låneavtalene i april 1993 slik at lånene kunne telle med i selskapets tilleggskapital. NHI har gjennom 1993 videre redusert balansen betydelig for å oppfylle kapitaldekningskravet på 8 prosent. Etter salg av engasjementer for 4,2 milliarder oppfylte NHI ved utgangen av 1993 kapitaldekningskravet med klar margin. A/S Bergen Skillingsbank har i november 1993 søkt om å få overta inntil 100 prosent av aksjene i NHI. Søknaden er ved årsskiftet ikke ferdigbehandlet av myndighetene. I januar 1993 ble det foretatt endringer i lovene om Statens Banksikringsfond og Statens Bankinvesteringsfond. Det ble også foretatt en endring i forretningsbankloven 32. Formålet med endringene var å forbedre myndighetenes virkemidler for å sikre bankenes soliditet og tillit til det norske banksystem. Endringene for Statens Banksikringsfond innebar at virksomhetsområdet ble utvidet slik at fondet i særlige tilfeller har anledning til å stille egenkapitalgarantier. For Statens Bankinvesteringsfond innebar endringene at det i særlige tilfeller kan gjøres unntak fra vilkåret om at investeringene skal være forretningsmessig begrunnet når fondet overtar aktiva fra Statens Banksikringsfond. Adgangen for Statens Bankinvesteringsfond til å overta aktiva fra Statens Banksikringsfond ble utvidet til også å omfatte ansvarlig lånekapital i norske banker.