s. n r. 2 0 1 6 / 1 7 1 7 1 8. f e b r u a r 2 0 1 8 Registreringsrapport Med funn av ett automatisk fredet kulturminne S o l h ø g d a Eidsvoll kommune C h r i s t i n e B o o n Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune
ØKONOMISK SAMMENDRAG SAKSNR OG NAVN KOMMUNE 2016/17171 SOLHØGDA EIDSVOLL GÅRDSNR. OG NAVN BRUKSNR. OG NAVN 9 KATTERUD 5 OLSTAD 10 STYREN NEDRE 153, 177 MFL. UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER CHRISTINE BOON 24.5.2017 FORARBEID 2 CHRISTINE BOON 29.5., 1.6.2017 REGISTRERING 15 CHRISTINE BOON 15.6., 30.6., 5.2, 7.2., 8.2.2018 ETTERARBEID 14 SUM 31 FUNN ASKELADDEN IDNR. INGEN FUNN X FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER 229762 FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER X UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD 229762 NATURVITENSKAPELIGE PRØVER ANTALL VEDART 1 C14 1 2
So lhø g d a Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 5 Funnsammendrag... 5 Områdebeskrivelse... 5 Steds- og gårdsnavn... 7 Gårdsnavnsbeskrivelse... 7 Kulturminner i nærområdet... 8 Gjenstandsfunn... 9 METODE... 9 Overflateregistrering... 9 Prøvestikking... 9 LiDAR... 10 UNDERSØKELSEN... 10 FUNN... 11 ID229762 Kullfremstillingsanlegg fra tidlig middelalder på Styren nedre gbnr. 10/177.... 11 KONKLUSJON... 14 VEDLEGG... 15 Plantegning... 15 Profiltegning... 16 Naturvitenskaplige prøver, resultater... 17 3
Kart 1: Lokaliseringskart. 4
So lhø g d a Innledning Bakgrunnen for registreringen av automatisk fredete kulturminner er regulering på gbnr. 9/5 og 10/153, 177 mfl. i Eidsvoll kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver, jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av Christine Boon den 29.5. og den 1.6.2017. Det gjøres oppmerksom på at ID229762 er utgravd i forbindelse med den arkeologiske registreringen. Funnsammendrag ID-nr. 1 Kulturminnet yp e Vernes ta tus Bes krivelse Dat ering Gnr./navn M erknad 229 762 Kullfrem s tillings - anlegg Fjer net (aut. fred et) 1 kullgrop 102 8-118 4 e.kr. 10/177 Kullgr op en er gra vd ut i forbi nd else m ed reg istre ring en Områdebeskrivelse Berørte gårder: Gnr./navn Bnr./navn 9 Katter ud 5 Olstad 10 Styre ned re 51 Tjærås, 52 Falkenha ug, 59 Ber gh eim, 70 Gra nli, 84 Fjell bo, 103 Pars ell nr. 1, 153 Sol h øgda, 177 Pars ell nr. 27 Planområdet ligger på østsiden av Styrivegen, i området som blir kalt Styrigrenda. Området rommer først og fremst utmark, men mot vegen i vest er det det en rekke hus. Fra bebyggelsen stiger terrenget bratt mot øst, med enkeliggende platåer før det stiger mot et høydedrag med hellende terreng mot øst-sørøst. Nordre del av planområdet, gbnr. 10/177, var hugget for skog rett før registreringen og det lå mye kvistavfall igjen. I sør, på gbnr. 10/153, er det blanding av løv- og bartrær. Det er mange bergknauser og terrenget er veldig kupert. 1 ID-nr. i Riksantikvarens kulturminnedatabase «Askeladden» 5
Foto 1: Oversikt over vestre del av planområdet, sett mot vest Foto 2: området på toppen av planområdet med kullgrop ID229762, sett mot øst. 6
So lhø g d a Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898) 2. Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Den tradisjonelle gårdsnavnskronologien kan gi en grov tidfesting av bebyggelsens alder 3, men i mange tilfeller kan det være eldre gårdsbosetning fra eldre jernalder eller bronsealder i området som ikke nødvendigvis har sammenheng med dagens gårder. Gårdsnavnsbeskrivelse Navnet Styren er et sammensatt navn der siste ledd kommer av ordet «vin».» Navn som slutter på vin hører stort sett til periodene før vikingtid. Navnet betyr eng på gammelnorsk og var nok i utgangspunktet tilknyttet beite eller slåtteeng under eldre modergårder som siden ble ryddet til egne gårder (Sandnes 1997: 34 4 ). Første leddet kan være fra stjor som er et elvenavn, men som Rygh skriver er dette ikke sannsynlig siden det ikke er noe elveløp i nærheten. Gården er første gang nevnt i skriftlige kilder i 1557. Utdrag fra Rygh: b.2, s.371 10. 11. Styren nedre og øvre. Udt. stý`ri. Styrenn 1557. 1578. 1593.1/1, 1/4. Styren 1666. *Stýrin, sms. med vin. 1ste Led kan være den Elvenavnstamme stjór-, der synes at foreligge i Stjóradalr, Stjørdalen, eller stjórr m., Tyr (jfr. Bd. I S. 145). For Elvenavn er her ikke stor Sandsynlighed, da der ikke synes at findes noget Vandløb, hvortil det kunde knyttes. Navnet findes ikke andensteds. 2 Rygh, O. 1898: Norske Gaardnavne. Andet bind. Gaardnavne i Akershun amt. Oplysninger samlede til brug ved matrikelens revisjon. Efter offentlig foranstaltning. W.C. Fabritius & sønners bogtrykkeri. Kristiania. Ryghs verk er i dag søkbart på internett:: http://www.dokpro.uio.no/rygh_ng/rygh_felt.html 3 https://snl.no/g%c3%a5rdsnavn 4 Sandnes, J. 1997: Gards- og andre bustadnamn. I: Norsk stadnamnleksikon. Redigert av Jørn Sandnes og Ola Stemshaug, s 32-37. Det norske samlaget, Oslo. 7
Kulturminner i nærområdet I skogen nord for planområdet er det tidligere registrert en kullgrop, ID88245. Vest for Styrivegen er det tidligere påvist bosetning- og aktivitetsområder med kokegroper, kulturlag og slaggroper (ID15534 og ID64831). ID-nr. Funnt yp e Dat ering Gårdsn r./-navn Av s tand til planen 882 45 Kullgr op J erna lde r- m iddelalder 155 34 Bosetning- o g aktivitetsom råd e 648 31 Bosetning- o g aktivitetsom råd e 174 141 Kokegr op Bronsealder - jer nalder 11/1 Styre n øvre 290 m N J erna lde r 10/108, 14 3, 18 9, 214, 209, 210, 211. Styre n ne dr e J erna lde r 10/14, 60, 193. Styre n ne dr e 80 m V 175 m V 10/118 Styren ne dr e 125 m NV Tabell 1: Tabellen viser arkeologiske funn, nær planområdet, som er kartfestet i Askeladden, Riksantikvarens kulturminnedatabase. Kart 2: Planområdet med kulturminnelokaliteter i og i nærheten av planområdet. 8
So lhø g d a Gjenstandsfunn Arkeologiske gjenstander fra området oppbevares på Kulturhistorisk museum i Oslo. Følgende gjenstander er funnet på matrikkelgårdene Styren nedre og øvre: C-nr. 5 Bes krivelse 123 66 Tve egg et Sværd af Jer n fra yn gr e Jer nal de r ; Knapp en mangl er. Kli nge n 75 cm. lang, oventil 5 cm. bre d. Hj alten e som paa NO. 489 ; der es Læng de 11,7 og 8,5 c m. og Afstanden mellem dem 9,3 cm. F. ved Pløi ning ove r en Ha ug paa Styri i Eidsvold. 127 43 Kastespydspids af Jer n, 12,1 cm. lang, af Form en NO. 526, dog med br ed er e Blad, hvis Kanter er e bu ed e. F., samm en m ed en stor S pyds pids af Jer n, ved Gra v ning f or en Van dledni ng paa Aas i Eidsvol d, i Gaa rds rum m et. 137 76 Spydspids af Jer n fra ældre Jern alder, af Form en med Modh ag er, 4 0,5 cm. lang. F. paa Styri i Eidsvold P gd., Akers hus Am t. 439 0-439 3 Gra vfun d fra y ngr e Jer nal d er (t ve eg get Sværd, Ø xebl ad, Spydspids og Skjoldbul e ); frem k om 1868 ve d Pløining i en liden Gra vh aug pa a Gaa rd en Styren i Eidsvol l Pgd., Akers h us Amt. Hauge n ha v de int e t Gra vk am m er. Desud en fandtes en bu et Gjenstand af Jern, som Finder en antog for en Hj elm. - Ga ve fra Ga ar db rug er O. Enge r.. 764 3 Tud til et Krudh or n, af Jer n med Nøgler til Optrækni ng af Hjull aas, ga nske lig Tuden e paa No. 2553. 437 4. Fund en i Jorde n paa Ga ar den Styri n i Eidsvold. 764 8 Ølkand e af Træ, af sam m e Form og samm e Størrelse s om foregaa en de No. La ag et m angler, og Kan den er sprukken pa a et Par Stede r. Her ere nogl e af Nab ber ne indven dig end nu bevar ed e. Fra Styre n i Eidsvold. Paa Un de rs ide n indsk aar et Aars tallet 177 8. Tabell 2: Tabell med beskrivelse av funn innlevert til Kulturhistorisk museum. Metode Overflateregistrering I skog og utmark blir området befart til fots og gjennomgått systematisk visuelt for å se etter synlige kulturminner som gravhauger/røyser, steinstrenger, kullgroper, tjæremiler, tufter, hulveier mfl. Undergrunnen blir sondert ved hjelp av jordbor, en ca. 1 meter lang metallstang der det er frest ut et spor som gjør det mulig å ta ut en profil av undergrunnen. Overflatebefaringen gir også grunnlag for planlegging av ev. videre undersøkelser. Områdets topografi, undergrunn og plassering i forhold til kjente funn i nærområdet vurderes. Aktuelle lokaliseringsfaktorer varierer etter landskapsutnyttelse og erverv til forskjellige tider, og landskapet kan ha forandret seg mye frem til i dag. Prøvestikking For å lete etter steinalderboplasser og for å lese den horisontale stratigrafien i undergrunnen er det vanlig å grave prøvestikk. Det blir gravd ca. 40 x 40 cm store hull med spade ned i antatt steril undergrunn. Hullene graves sjiktvis etter stratigrafi slik at en får god kontroll på hvor i prøvestikket eventuelle funn ligger. Massene blir vann- eller tørrsåldet i 4 mm 5 C-nr. i universitetsmuseenes elektroniske gjenstandsdatabase http://www.unimus.no/arkeologi/forskning/index_bla.php 9
nettingsåld, slik at funn i form av redskaper, avfall etter redskapsproduksjon, brente bein, kull osv. blir liggende lett synlig igjen i såldet. Manuell prøvestikking benyttes også for å påvise eldre dyrkingslag i områder hvor det av ulike årsaker ikke er aktuelt å bruke gravemaskin, for eksempel i områder tilknyttet setre, ødegårder eller i tett skog. Metoden brukes også i forbindelse med undersøking av kullgroper, kullmiler, tjæremiler og lignende kulturminner. LiDAR I forkant av prosjektet ble området studert på kart utarbeidet fra flybåren laserskanning av området (LiDAR 6 ). Resultatene fra flybåren laserskanning gir muligheten til å lage kart der terrengformasjoner som høyder og groper fremtrer tydelig. Disse kan være gravhauger, kullgroper, tjæremiler, kullmiler, kullgroper, hulveier mm. Kartene viser imidlertid ikke med sikkerhet hva terrengformasjonene er og de må derfor også sjekkes i felt. Undersøkelsen Hele området ble overflateregistrert. Det lå mye kvistavfall i deler av området som gjorde det vanskelig å se marken under og oppdage eventuelle synlige kulturminner. I forkant av registreringen ble imidlertid Lidar-kart studert og områder som skilte seg ut ble nærmere undersøkt i felt. Det viste seg at flere av haugene og noen av gropene var berg eller kvisthauger. En av gropene viste seg å være en kullgrop. Denne var ikke lett å se på grunn av mye hogstavfall og fordi det var kjørt med hogstmaskin over den og laget kjørespor. Det ble påvist kull med både jordbor og i prøvestikk. Kullgropen ble nærmere undersøkt og gravd ut ved utvidet registrering. Det ble gravd en smal sjakt for hånd fra omtrent midten av gropen og ut i vollen mot sør. Kullgropen har fått geometri basert på innmåling med DPOS og LiDAR. 6 forkortelse for Light Detection And Ranging 10
So lhø g d a Kart 3: Plangrense med gårds- og bruksnummer. Funn ID229762 Kullfremstillingsanlegg fra tidlig middelalder på Styren nedre gbnr. 10/177. Det ble registrert en kullgrop på en kupert flate lengst nord i planområdet mot gbnr. 10/5. Den ligger litt øst for det høyeste punktet på eiendom 10/177. Kullgropen ligger 45 m i luftlinje ØSØ fra sørøsthjørnet til bolighus på eiendom 10/65. Den var dekket av en del kvist og en hogstmaskin hadde laget kjørespor over kullgropen og avdekket kull rett under torven. Den var med først øyekast ikke veldig synlig i terrenget og fremstår som noe grunn. Det går en smal og grunn grøft gjennom sørøstre hjørnet av vollen. 11
Foto 3: Kullgrop ID229762, sett mot nord-nordvest. Mål: Ytre mål voll: 9 m N-S, 7 m Ø-V Mål toppvoll til toppvoll (Kanten av vollen mot gropen): 4,8 m N-S, 3 m Ø-V, Dybde: ca. 0,4 m. Kullgropen fremstår som forholdsvis rektangulær. Det ble gravd fram et profil fra ca. midten av gropa og gjennom vollen mot sør. På tegningen og bildene er det profilet mot vest vi ser. I gropa er det 20-25 cm tykt lag med kull rett under 10-15 cm tykk torv. Det ser ut som at kullgropen har vært brukt én gang. Det ble tatt ut to kullprøver, en fra kullinsen i vollen og en fra kullet i gropa (se tegning). Kullet fra gropa (KP1) er vedartsbestemt til furu og prøven er 14 C-datert til 920 +/-30 BP og kalibrert til 1028-1184 e.kr. 12
So lhø g d a Foto 4: Profil av kullgropen, sett mot vest. Tommestokken er 1 m. Kart 4: Lidar kart med kullgropen markert med rødt. 13
Konklusjon Innenfor planområdet er det funnet en kullgrop, ID229762, fra tidlig middelalder. Den er undersøkt ved utvidet registrering. 14
So lhø g d a Vedlegg Plantegning 15
Profiltegning 16
So lhø g d a Naturvitenskaplige prøver, resultater 17
18
So lhø g d a 19
20