Registreringsrapport

Transkript

1 s. n r / f e b r u a r Registreringsrapport Med funn av automatisk fredete og nyere tids kulturminner D e t a l j r e g u l e r i n g v e d B j e r k e s t a d i o n Nannestad kommune A n n e H e r s t a d Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 ØKONOMISK SAMMENDRAG SAKSNR OG NAVN KOMMUNE GÅRDSNR. OG NAVN 2017/20616 DETALJREGULERING VED BJERKE STADION NANNESTAD BRUKSNR. OG NAVN 145 KOPPERUD 3, 63, 91 UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER ANNE HERSTAD 9 OG 16/ FORARBEID 2 ANNE HERSTAD 28/5 OG 5/ REGISTRERING 15 ANNE HERSTAD 5, 11, 21 OG 28/ ETTERARBEID 18 SUM 35 FUNN ASKELADDEN IDNR. INGEN FUNN X FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER ID X FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER ID OG NATURVITENSKAPELIGE PRØVER ANTALL VEDART 1 C14 1 2

3 Det a l jreg u l e r i n g v e d Bj e r k e s t a d i o n Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 Funnsammendrag... 4 Områdebeskrivelse... 4 Steds- og gårdsnavn... 7 Gårdsnavnsbeskrivelse... 7 Kulturminner i nærområdet... 7 Gjenstandsfunn... 9 METODE Overflateregistrering LiDAR UNDERSØKELSEN FUNN ID Kullgrop fra middelalder på Kopperud gbnr. 145/3 og 145/ ID Kullfremstillingsanlegg fra nyere tid på Kopperu d gbnr. 145/ ID Krigsminnelokalitet fra nyere tid på Kopperud gbnr. 145/ KONKLUSJON VEDLEGG Figurliste Kullprøveliste Naturvitenskaplige prøver, resultater

4 Innledning Bakgrunn for registrering av automatisk fredete kulturminner er detaljregulering ved Bjerke stadion, gbnr. 145/3, 63 og 91 i Nannestad kommune. Tiltakshaver er Bjerke IL. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver, jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av Anne Herstad den 28. mai og 5. juni Det ble vedartsbestemt en kullprøve av Helge Irgens Høeg. Deler av kullprøven ble c14-datert av Beta Analytic. Innenfor registreringsområdet ble det registrert en automatisk fredet kullgrop med datering til tidlig middelalder. Det ble også registrert en kullfremstillingslokalitet bestående av fire kullmiler fra nyere tid og en krigsminnelokalitet bestående av fire skytterstillinger fra andre verdenskrig. Funnsammendrag ID-nr. 1 Kulturminnet yp e Vernes ta tus Bes krivelse Dat ering Gnr./navn Kullfrem s tillings - anlegg Kullfrem s tillings - anlegg Autom atisk fred et Ikke fredet 1 k ullgrop C14: e.kr. 2 k ullm i ler 2 kullmilerester Krigsminnelokalitet Ikke fredet 4 skytters tillinge r Ny er e tid 145 Kopp er ud 145 Kopp er ud Kopp er ud Områdebeskrivelse Berørte gårder: Gnr./navn Bnr./navn 145 Kopp er ud 3 Kopp er ud, 63 Bjerk e idr e ttsplass, 91 Ma ur a un gd om s arr est Registreringsområdet ligger på Maura i Nannestad kommune mellom Mauravegen i nord og industriområdet Kopperudmoen i sør. Registreringsområdet omfatter Bjerke stadion med fotballbaner og omliggende areal. Flere områder rett sørøst og sørvest for fotballbanene var utplanert ved registreringstidspunktet. Det resterende arealet består av skog. I området mellom skog og de planerte flatene ligger det store hauger og voller med sandmasser. Der er også et høyt antall maskingravde groper i skogen. Det går flere turstier gjennom skogsområdene. Terrenget er forholdsvis flatt og undergrunnen består av sand. 1 ID-nr. i Riksantikvarens kulturminnedatabase «Askeladden» 4

5 Det a l jreg u l e r i n g v e d Bj e r k e s t a d i o n Figur 1: Oversikt over registreringsområdet. 5

6 Figur 2: Ortofoto med planområdet og nyregistrerte kulturminner. Figur 3: Planert område sørøst for fotballbanene. Klubbhuset til Bjerke IL i rødt i bakgrunnen. Tatt mot N. 6

7 Det a l jreg u l e r i n g v e d Bj e r k e s t a d i o n Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh 2. Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Den tradisjonelle gårdsnavnskronologien kan gi en grov tidfesting av bebyggelsens alder 3, men i mange tilfeller kan det være eldre gårdsbosetning fra eldre jernalder eller bronsealder i området som ikke nødvendigvis har sammenheng med dagens gårder. Gårdsnavnsbeskrivelse Gårdsnavnet Kopperud kan ifølge Rygh knyttes til dreiing av trekopper. Navnet er vanlig på Østlandet og går tilbake til middelalder. Gården Kopperud, gårdsnummer 145 i Nannestad, er første gang er nevnt i skriftlige kilder fra Utdrag fra Rygh: 145. Kopperud. Udt. kå`pprú. Kopperud /4. *Koppararuð, se Frogn GN. 56. *Koppararuð, af koppari m., Mand, som gjør Trækopper, Koppe-dreier. Hyppigt Navn paa Østlandet; den opr. Form findes RB. 419 for GN. 12 i Nannestad. Kulturminner i nærområdet Planområdet ligger i et område med flere kjente arkeologiske kulturminner. Det er kjent bosetningsspor (ID 72685, 45014, og 35453) og graver fra jernalder (ID 32454), og kullfremstillingsanlegg fra middelalder (ID og 25146) i umiddelbar nærhet. Gården Kopperud er første gang nevnt i skriftlige kilder fra 1666, men den er trolig ryddet i løpet av jernalder eller middelalder. De nærliggende gårdene Kopperud, Kopperudshaugen, Jælberg og Herstua vises på rektangelkart fra 1818, (20_20A-10), noe som også gjelder traseene for Kopperudmovegen og Gamle Dalsveg. Veifarene har høy alder, og kan gå tilbake til middelalderen. 2 Rygh, O. 1898: Norske Gaardnavne. Andet bind. Gaardnavne i Akershun amt. Oplysninger samlede til brug ved matrikelens revisjon. Efter offentlig foranstaltning. W.C. Fabritius & sønners bogtrykkeri. Kristiania. Ryghs verk er i dag søkbart på internett::

8 LiDAR-kart viser det som trolig er flere kullmiler fra nyere tid rett sør for Gamle Dalsveg og Kopperudmoen industriområde. Disse er ikke kartfestet i Askeladden. Figur 4: Registreringsområdet med nærliggende og nyregistrerte kulturminnelokaliteter. ID-nr. Funnt yp e Dat ering Gårdsn r./-navn Av s tand til planen Kokegr op J erna lde r 130 Stenset, 160 RV.120 Ma ur aveg en Ca m NV for planen Kullgr op Middel alder 145 Kopp er ud Ca. 50 m NØ for planen Kullgro pe r Middel alder 145 Kopp er ud Ca m Ø f or planen Bosetningsspor J erna lde r 145 Kopp er ud Ca m Ø for planen Bosetningsspor J erna lde r 145 Kopp er ud Ca m Ø for planen Kokegr op J erna lde r 145 Kopp er ud Ca m ØSØ for planen Gra vfelt J erna lde r 146 Jælbe rg Ca m S for plan en Tabell 1: Tabellen viser kulturminnelokaliteter nær planområdet som er kartfestet i Askeladden, Riksantikvarens kulturminnedatabase. 8

9 Det a l jreg u l e r i n g v e d Bj e r k e s t a d i o n Det er kjent skytterstillinger fra andre verdenskrig i området. Rett sør for kokegroplokaliteten ID ligger det tre skytterstillinger 4, som også vises på LiDAR. Øst for Herstua grustak skal det ligge 12 skytterstillinger i skogen mellom grustaket og Snathaugen 5. Disse vises delvis på LiDAR, ca. 1,4 km vest for planområdet til Bjerke stadion. De nevnte skytterstillingene er nevnt i arkeologiske registreringsrapporter, men ikke kartfestet per dags dato. Gjenstandsfunn Arkeologiske gjenstander oppbevares på Kulturhistorisk museum i Oslo. Det er funnet en skafthullsøks fra yngre steinalder sør for gården Kopperud. Det er usikkert nøyaktig hvor øksen ble funnet siden tilvekstteksten omtaler gårdsnavnet Kopperud, men gårdsnummeret til nabogården Herberg (gnr. 144). Et myrdrag på hver side av elven Hæra går mellom de to gårdene ca. 900 meter sørøst for planområdet. Gjenstandsbeskrivelsen er tatt fra museets tilvekstkatalog: C-nr : Temmelig lang og slank skafthulløks av hård kornet bergart. Øksen som utvilsomt er en sen, degenerert utløper av de båtformete økser, kommer meget nær Helge Gjessing: Rogalands Stenalder, fig.137, men lengdesnittet viser dog ikke fullt så sterk krumning som på typeeksemplaret. Den er meget omhyggelig dannet, med svakt hvelvede sider og avrundet bane, i hvis nærhet skafthullet er anbrakt. Nå er øksen temmelig forvitret, men den bærer dog tydelige spor av sin opprinnelige slipning. Lengde 16,7 cm, bredde over eggen 3,5 cm. Funnet på Kopparrud (gnr. 144) i Bjørke s., Nannestad pgd., Akershus ca. 300 m syd for gårdens hus og ca. 30 m fra en myr. Funnet i fyllmasser. Etter de rester av jordarter som satt igjen i skafthullet mente finneren å kunne slutte, at øksen hadde ligget ca. 0,5 m dypt. Figur 5: Skafthulløksen C Foto: Kulturhistorisk museum, UiO. 4 Veshnjakova, Kristina 2000: Rapport fra registrering av fredede kulturminner på Kopperudmoen, Nannestad kommune, Akershus fylke, oktober Upublisert registreringsrapport, top.ark. Akershus fylkeskommune. 5 Andersson, Lars 2000: Rapport fra en kulturminne registrering på Herstua gnr: 144, bnr. 7 mfl, Nannestad kommune. Upublisert registreringsrapport, top.ark. Akershus fylkeskommune. 6 C-nr. i universitetsmuseenes elektroniske gjenstandsdatabase 9

10 Metode Overflateregistrering I skog og utmark blir området befart til fots og gjennomgått systematisk visuelt for å se etter synlige kulturminner som gravhauger/røyser, steinstrenger, kullgroper, tjæremiler, tufter, hulveier mfl. Undergrunnen blir sondert ved hjelp av jordbor, en ca. 1 meter lang metallstang der det er frest ut et spor som gjør det mulig å ta ut en profil av undergrunnen. Overflatebefaringen gir også grunnlag for planlegging av ev. videre undersøkelser. Områdets topografi, undergrunn og plassering i forhold til kjente funn i nærområdet vurderes. Aktuelle lokaliseringsfaktorer varierer etter landskapsutnyttelse og erverv til forskjellige tider, og landskapet kan ha forandret seg mye frem til i dag. LiDAR I forkant av prosjektet ble området studert på kart utarbeidet fra flybåren laserskanning av området (LiDAR). Resultatene fra flybåren laserskanning gir muligheten til å lage kart der terrengformasjoner som høyder og groper fremtrer tydelig. Disse kan være gravhauger, kullgroper, tjæremiler, kullmiler, kullgroper, hulveier mm. Kartene viser imidlertid ikke med sikkerhet hva terrengformasjonene er og de må derfor også sjekkes i felt. Undersøkelsen Planområdet ble overflateregistrert den 28.mai og 5. juni 2018, under fine værforhold. De registrerte kulturminnene er ikke innmålt, men kartfestet ved hjelp av LiDAR og manuelle målinger med målebånd i felt, korrigert med mobil gps. Kullgropa ID vises tydelig på LiDAR og har presis geometri. En av kullmilene, ID , vises tydelig på LiDAR, mens de andre innenfor lokaliteten er kartfestet ved avmerking på LiDAR-papirkart i felt, korrigert med mobil-gps. Det samme er tilfelle for skyttestillingene, med unntak av ID , som vises godt på LiDAR. Kullmilelokaliteten ID og krigsminnelokaliteten ID har en antatt feilmargin på enkeltminner på opp mot 5 meter. 10

11 Det a l jreg u l e r i n g v e d Bj e r k e s t a d i o n Figur 6: Planområde med nyregistrerte kulturminner og nummererte enkeltminner. Funn Det ble funnet en enkeltliggende kullgrop fra middelalderen, ID ; en kullfremstillingslokalitet fra nyere tid bestående av fire kullmiler, ID , og en krigsminnelokalitet bestående av fire skytterstillinger fra andre verdenskrig, ID ID Kullgrop fra middelalder på Kopperud gbnr. 145/3 og 145/91 Lokalitetsbeskrivelse Lokaliteten består av en enkeltliggende kullgrop fra tidlig middelalder. Kullgropa ligger i et flatt skogsterreng rett nord for industriområdet Kopperudmoen. Kullgropa ligger helt i østkanten av turstien som går fra eiendommen gbnr. 145/122 og mot nordvest gjennom 11

12 skogen. Kullgropa er tett bevokst av løv- og bartrær, og det ligger moderne søppel i hele gropa og mot sør og industriområdet. Kullgropa er omgitt av en tydelig voll med stedvis uklar avgrensing mot omliggende, tuete skogsbunn. Figur 7: Kullgrop ID Spaden står på toppen av vollen, tursti til høyre i bildet. Tatt mot NV. ID Sirkulær kullgrop. Ytre mål: ca. 6,6 meter i diameter. Indre mål: ca. 3 meter i diameter. Dybde: ca. 0,4 m. Det ble gravd et prøvestikk midt i gropa. For å komme til ble det ryddet en del vegetasjon. Prøvestikket viste et tydelig kullag, ca cm dypt. Det ble tatt ut en kullprøve fra kullaget som ble sendt til vedartsbestemmelse hos Helge Høeg. Det ble analysert 40 biter som alle ble vedartsbestemt til gran. De analyserte bitene ble sent til datering hos Beta Analytic. Dateringen gav 980 +/-30 BP, kalibrert e.kr. og viser at det har vært aktivitet på lokaliteten i tidlig middelalder. 12

13 Det a l jreg u l e r i n g v e d Bj e r k e s t a d i o n Figur 8: Kalibreringskurve dateringen av kullprøven fra kullgropa ID Prøvestikkbeskrivelse: Nr. Størrel se D ybde Lagskille Funn Foto PS 1 35x35 cm 50 cm cm: Kullhol dig bru n tor v cm: Rødb ru n s andg rus med s petter av k ull. Mye røtter i m assene cm: Kullinse cm: Podsol, lys grå gr ov sand cm: Kom pakt rødb ru n san d Tatt ut k ullprø ve, c a.40 cm dypt. 13

14 Figur 9: Kullgrop ID Spaden står midt i gropa. Tatt mot NNØ. ID Kullfremstillingsanlegg fra nyere tid på Kopperud gbnr. 145/91 Lokalitetsbeskrivelse Lokaliteten består av fire kullmiler, hvorav to er hele og to kun delvis bevart. Lokaliteten ligger i et flatt skogsterreng dominert av gran, men med et variert innslag av bartrær. Undervegetasjonen består av lyng og tuete skogbunn. Kullmilene er innlagt i Askeladden basert på LiDAR og manuell inntegning i felt. Kullmile ID vises tydelig på LiDAR, mens feilmarginen på de andre enkeltminnene er antatt å være opp mot fem meter. 14

15 Det a l jreg u l e r i n g v e d Bj e r k e s t a d i o n Figur 10: Del av kullmile ID Gult målebånd i deler av den omliggende grøfta. Tatt mot VNV. ID Sirkulær kullmile, ca. 17,5 meter i diameter inkludert grøfter. Det sirkulære midtpartiet er ca. 15 meter i diameter. Mila er tydelig i terrenget og midtpartiet er høyere enn omliggende, flatt terreng. Det er en tydelig grøft rundt mila, 1-2 meter bred og 0,5-0,8 meter dyp. Grøfta kuttes av fire flate broer inn til mila, ca. 2 meter brede og i høyde med omliggende terreng. Stikk med jordbor påviste et tykt kullag på ca. 0,5 meters dybde midt i mila og et tynt lag i grøftene. En ujevn grop, ca. 2-3 meter i diameter og ca. 0,3 meter dyp, ligger rett utenfor grøfta i milas sørkant. Kullmilen vises godt på LiDAR og ligger lengst sør innenfor lokaliteten. ID Sirkulær kullmile, ca. 7 meter i diameter inkludert grøfter. Mila er utydelig i terrenget. Det sirkulære midtpartiet er ca. 5 meter i diameter og svakt høyere enn omliggende terreng. Midtpartiet er omgitt av en ujevn grøft rundt vest-, nord- og sørkanten, mens grøfta ikke er synlig mot sør. En bro inn til midten kutter grøfta helt i nord. Grøfta begynner både i vest og øst med to avlange groper, ca. 1,5 x 1 meter og ca. 0,5 m dyp, mens resten av grøfta fram mot broen i nord er ujevn og grunn, ca. 0,2 meter dyp. Mila er bevokst med grantrær og noe 15

16 bjørk. Det ble påvist et kullag midt i mila og i grøfta gjennom stikk med jordbor. Mila ligger ca. 5 meter VNV for kullmile ID Figur 11: Kullmile ID Spade midt i mila, gult målebånd markerer omliggende grøft. Tatt mot S. ID Del av kullmile, halvmåneformet. Den største delen av mila er planert bort i forbindelse med dagens fotballbane. Den bevarte delen måler ca. 11 x 3 meter og er omgitt av en omliggende dyp og tydelig grøft. Mer enn halvparten av milas nordøst-del er bortplanert, og basert på gjenliggende grøft har den opprinnelige diameteren vært opp mot 15 meter. Mila er tydelig i terrenget og svakt høyere enn omliggende terreng. Den omliggende grøfta er ca. 1-1,2 meter bred, har jevne, buede sidekanter og er ca. 0,5 meter dyp. En bro, ca. 2 meter bred, kutter grøfta i NNV-kant. Det er mye kull synlig i profilkuttet mot fotballbanen. Det er flere ujevne, grunne groper i terrenget rundt mila. Gropene har ikke kull i seg og kan være resultat av torvtaking i forbindelse med milebrenningen. Mila ligger ca. 38 meter ØNØ for kullmile ID

17 Det a l jreg u l e r i n g v e d Bj e r k e s t a d i o n Figur 12: Kullmile ID Målebånd i milegrøfta. Fotballbanen i bakgrunnen til høyre i bildet. Tatt mot NV. ID Del av kullmile. Milas nordvestlige halvdel er bortplanert i forbindelse med utvidelse av fotballbanene. Det er usikkert hvor mye av den sørøstlige delen som gjenstår, siden det ligger store hauger med sandmasser i overgangen mellom planert terreng og skog. I skogen er det bevart rester av omliggende grøft i det som har vært milas sørøstkant. Grøfta er ca. 4,5 meter lang i en buet form. Den er mellom 1,2 og 1,5 meter bred og ca. 0,5 meter dyp. Det er trolig en bro i hver ende av den bevarte grøfta. Broen i nord er kuttet av planert terreng. Broen i sørvest er ca. 2 meter bred og grøfta fortsetter mot vest i ca. 2 meters lengde før den forstyrres av påfylte masser av sandgrus. Det er usikkert hvor mye av midtpartiet til mila som er bevart under påfylte masser. Stikk med jordbor i grøft og midtparti viser lite kull. Mila ligger ca. 20 meter NNV for kullmile ID

18 Figur 13: Rester etter kullmila ID ligger mellom planert gresslette og skogen. Spaden står midt i den resterende milebunnen. De påfylte haugmassene fra planeringen skjuler deler av mila. Tatt mot SSØ. ID Krigsminnelokalitet fra nyere tid på Kopperud gbnr. 145/3. Lokalitetsbeskrivelse Lokaliteten består av fire skytterstillinger i et flatt skogsterreng mellom industriområde Kopperudmoen i sør, boligbebyggelse i nordøst og fotballbanene på Bjerke stadion i nordvest. Det ble bekreftet av naboer at strukturene er skytterstillinger fra andre verdenskrig. Skytterstillingene er hesteskoformede og består av lave, utflytende voller med åpning i den ene kortsiden. Det går en sti orientert nordvest-sørøst gjennom lokaliteten som skytterstillingene er orientert mot. ID og 4 ligger sør for stien, mens de to andre ligger nord for stien. I området er det mange forstyrrelser i grunnen i form av gravde groper og påfylte masser i større og mindre hauger. Alle skytterstillingene er skjemmet av moderne søppel og hageavfall. ID Oval, hesteskoformet skytterstilling. Mål: ca. 10 meter NØ-SV x 6,5 meter NV-SØ. Strukturen er tydelig i terrenget og består av utflytende voller, mellom 2 og 3 meter brede som er ca. 0,3 meter høye. Stillingen har åpning mot nordøst. Midtpartiet er dekket av metallskrot og 18

19 Det a l jreg u l e r i n g v e d Bj e r k e s t a d i o n søppel. Stillingen ligger i tett granskog med innslag av løvtrær og stien gjennom lokaliteten går rett nord for åpningen. Stillingen ligger lengst sørøst innenfor lokaliteten. Figur 14: Innsiden av skytterstilling ID Tatt fra åpningen og mot SV. ID Oval, hesteskoformet skytterstilling. Mål: ca. 10,5 meter NØ-SV x 7,5 meter NV-SØ. Vollene har mye synlig knyttnevestor stein. Utflytende voller som er opp mot 0,7 meter høy i sørøst. Stillingen har åpning mot sørvest. Midtpartiet er fylt med gamle trestammer og hageavfall. Det ligger flere mindre hauger og voller i umiddelbar nærhet. Stillingen ligger ca. 25 meter nordvest for skytterstillingen ID

20 Figur 15: Skytterstilling ID Tatt mot bakvollen og mot SV. ID Oval, hesteskoformet skytterstilling. Mål: ca. 10,5 meter NØ-SV x 7,5 meter NV-SØ. Stillingen har åpning mot nordøst. Brede, lave voller med usikker bredde på grunn av tett undervegetasjon av kratt og at midtpartiet er dekket av hageavfall. Høyde ca. 0,4 meter. Stillingen ligger ca. 30 meter nordvest for skytterstilling ID Figur 16: Sidevollen til skytterstillingen ID Tatt mot SØ. 20

21 Det a l jreg u l e r i n g v e d Bj e r k e s t a d i o n ID Oval, hesteskoformet skytterstilling. Tydelig i terrenget. Mål: ca. 10,5 meter NØ-SV x 7,5 meter NV-SØ. Stillingen har åpning mot nordøst. Vollene er brede og lave, men har usikker bredde på grunn av at midtpartiet er dekket av hageavfall og jernskrot. Høyde ca. 0,4 meter. Stillingen ligger ca. 25 meter sør for skytterstilling ID Figur 17: Sidevollen på skytterstillingen ID Tatt mot SØ. Konklusjon Innenfor planområdet er det funnet et automatisk fredet kulturminne i form av en kullgrop fra middelalder, ID Det ble også funnet en kullfremstillingslokalitet fra nyere tid bestående av rester etter fire kullmiler, ID , og en krigsminnelokalitet fra andre verdenskrig, bestående av fire skytterstillinger, ID ID og er ikke fredet. 21

22 Vedlegg Figurliste Figur 1: Oversikt over registreringsområdet Figur 2: Ortofoto med planområdet og nyregistrerte kulturminner Figur 3: Planert område sørøst for fotballbanene. Klubbhuset til Bjerke IL i rødt i bakgrunnen. Tatt mot N Figur 4: Registreringsområdet med nærliggende og nyregistrerte kulturminnelokaliteter Figur 5: Skafthulløksen C24024 fra Kopperud Figur 6: Planområde med nyregistrerte kulturminner og nummererte enkeltminner Figur 7: Kullgrop ID Spaden står på toppen av vollen, tursti til høyre i bildet. Tatt mot NV Figur 8: Kalibreringskurve dateringen av kullprøven fra kullgropa ID Figur 9: Kullgrop ID Spaden står midt i gropa. Tatt mot NNØ Figur 10: Del av kullmile ID Gult målebånd i deler av den omliggende grøfta. Tatt mot VNV Figur 11: Kullmile ID Spade midt i mila, gult målebånd markerer omliggende grøft. Tatt mot S Figur 12: Kullmile ID Målebånd i milegrøfta. Fotballbanen i bakgrunnen til høyre i bildet. Tatt mot NV Figur 13: Rester etter kullmila ID ligger mellom planert gresslette og skogen. Spaden står midt i den resterende milebunnen. Påfylte haugmasser fra planering skjuler deler av mila. Tatt mot SSØ...18 Figur 14: Innsiden av skytterstilling ID Tatt fra åpningen og mot SV Figur 15: Skytterstilling ID Tatt mot bakvollen og mot SV Figur 16: Sidevollen til skytterstillingen ID Tatt mot SØ Figur 17: Sidevollen på skytterstillingen ID Tatt mot SØ Kullprøveliste Id nr. Konteks t Funnt yp e Vedar t Dat ering Kalibre rt Bet anr Prøvestikk Kullgr op Gra n C14: 980 +/ - 30 BP e.kr

23 Det a l jreg u l e r i n g v e d Bj e r k e s t a d i o n Naturvitenskaplige prøver, resultater 23

24 24

25 Det a l jreg u l e r i n g v e d Bj e r k e s t a d i o n 25