Innkalling til møte i arbeidsutvalget i Ofoten regionråd

Innkalling til møte i arbeidsutvalget i Ofoten regionråd Fredag 05.10.12, kl. 10:00 Formannskapssalen, Narvik rådhus Orienteringssaker - Regionrådsforum Midtre-Hålogaland, referat fra møte v/tor Asgeir Johansen - Framtidsdugnad, referat fra møte i arbeidsgruppen v/bjørnar Pettersen Referatsaker - Mulig nedleggelse av bussproduksjon i Lofoten, Vesterålen og Ofoten, brev fra Nordland fylkeskommune 11.09.12 - Mulig nedleggelse av bussproduksjon i Lofoten, Vesterålen og Ofoten, brev fra leder Ofoten regionråd 28.09.12 - Utvikling av Ofotbanen og Narvik havn, brev til Statsministerens kontor 12.09.12 - Sammenslåing av Studentsamskipnadene i Bodø og Narvik, brev fra kunnskapsministeren 25.09.12 - Videre arbeid med studiesenter i Nordland, e-post fra Nordland fylkeskommune Drøftingssaker: - AU 18/12 Omdømmearbeid Drøfting på bakgrunn av debattorganisering Saker til behandling: - AU 19/12 Korrespondanse buss Bodø-Narvik/Vesterålen mot Drag Innledning ved Tor Asgeir Johansen - AU 20/12 Høring regional plan for internasjonalisering - AU 21/12 Bjørnfjell tollstasjon - Felles uttalelse fra regionrådene i Midtre Hålogaland Legges frem i møtet - AU 22/12 Eventuelt 2. oktober 2012 Tore Nysæter Leder Ofoten regionråd, Pb. 61, 8539 Bogen i Ofoten post@ofotraadet.no, tlf. +47 76984300

Nordlmd FYLKESKOMMUNE Vår dato: 1 Vår referan e!<12:/:999: Deres dato: 2012 1 Deres referanse:,t=tr-)rpå ; Org.nr: 964 82 953 Narvik kommune Kongens gate 45 8514 NARVIK Mulig nedleggelse av bussproduksjon i Lofoten, Vesterålen og Ofoten Nordland fylkeskommune har over tid jobbet med tiltak som kan bidra til å redusere kostnadene knyttet til kollektivtrafikken i fylket. I den forbindelse har vi sett på bussaktiviteten i Lofoten, Vesterålen og deler av Ofoten. Vi har spesielt sett på følgende ruter: 23-760 Å Leknes Svolvær Narvik De avgangene som har minst passasjerbelegg gjennom hele uka, er morgenturene på lørdager og søndager. Vi foreslår derfor at nevnte turer legges ned. Ettermiddagsturer lørdager og søndager opprettholdes. Gjennomsnittlig antall reisende over hele året er ca 10 passasjerer pr. avgang. I dette tallet inngår både langreisende og passasjerer som reiser deler av strekningen. 23-762 Melbu Sortland Gullesfjord Avgangene lørdag og søndag morgen i korrespondanse med rute 23-760 (se overfor) har lavt antall reisende. Når tilhørende turer på rute 23-760 eventuelt forsvinner, vil det være uhensiktsmessig å kjøre denne tilbringerruta. Nevnte avganger har ca 5 passasjerer pr. tur i gjennomsnitt. 23-871 Andøya Sortland En tur lørdager foreslås tatt bort (avgang Andenes kl 0720 retur kl 1250). Dette grunnet lavt antall reisende. I juli da turistsesongen bør være på sitt beste, har vi et gjennomsnittsbelegg på ca 5 passasjerer på avgangene. 23-761 Sortland Harstad Lørdagsturen tur/retur foreslås tatt bort grunnet lavt antall reisende. Gjennornsnittsbelegget er ca 10 passasj erer. Store deler av bussproduksjonen i Lofoten, Vesterålen og Ofoten er knyttet til lovpålagt skoleskyss og kan følgelig ikke avvikles. Det er derfor forsøkt å peke på aktivitet/avganger der færrest mulig av potensielt reisende blir påvirket. Nordland fylkeskommune på foreslåtte endringer. ber om kommunene i Lofoten samt deler av Vesterålen og Ofoten sitt syn Adresse Postmottak Dir.: 75 65 08 58 Saksbehandler: Kåre Solern Fylkeshuset Tlf.: Avdeling: Samferdsel 8048 Bodø Faks: Enhet: Samferdsel Besøksadresse E-post: post(dnfk.no

Nordland fylkeskommune Samferdsel post@nfk.no Saksbehandler: Eystein Markusson 28. september 2012 Mulig nedleggelse av bussproduksjon i Lofoten, Vesterålen og Ofoten Vi viser til brev av 11.09.12 hvor Nordland fylkeskommune (NFK) skisserer en mulig nedleggelse av formiddagsruten i helgene på rute 23-760 Å Svolvær - Narvik reduseres. Ofoten regionråd ser ikke positivt på at NFK legger ned viktige offentlige transportruter i vår del av fylket. Kollektivtrafikken er et viktig satsingsområde i hele landet, mens NFK velger å reduserer tilbudet. Vi har forståelse for at det økonomisk grunnlag kan være vanskelig når trafikkgrunnlaget svikter. Men kollektivtransport handler like mye om å bidra til å øke trafikketterspørselen etter offentlige tilbud. Når disse reduseres, vil naturlig etterspørselen også reduseres. Strekningen Å Svolvær - Narvik, begge veier, på lørdager og søndager er viktige i forhold til både lokal transport i Midtre Hålogaland og i forhold til reisende til/fra Evenes lufthavn, Ofotbanen og busstilbud sørover via Narvik og nordover via Bjerkvik. Å redusere rute 23-760 vil medføre problemer for alle som ikke kjører egen bil, og distanserer behovet for bruk av kollektivtransport i tillegg til å redusere tilbudet for turister. Internt i Ofoten oppleves dette som spesielt vanskelig for ungdom som ikke har økonomi til å benytte flybusser og dette blir dermed en svekking av de mindre bygdesamfunnene i vår region. Da hurtigbåttilbudet Narvik-Svolvær ble nedlagt var dette delvis begrunnet i at det eksisterte et velfungerende busstilbud, når dette busstilbudet foreslås redusert kan Ofoten regionråd, Pb. 61, 8539 Bogen i Ofoten post@ofotraadet.no, tlf. +47 76984300

dette oppleves som et nok en svekking av kommunikasjonene øst-vest i Midtre Hålogaland. Ofoten regionråd kommune ber om at Nordland Fylkeskommune heller øker markedsføring av disse rutene før man nå går til nedleggelse. Vi ber om at rutene opprettholdes. Med vennlig hilsen Tore Nysæter Leder Eystein Markusson Sekretariatsleder Kopi: - Deltagerkommunene i Ofoten regionråd - Regionrådene i Midtre Hålogaland

Statsministerens kontor Regjeringen postmottak@smk.dep.no Saksbehandler: Eystein Markusson 12. september 2012 Utvikling av Ofotbanen og Narvik havn Narvik er i dag Nord-Norges ledende logistikk-knutepunkt. Godsmengdene og trafikkbevegelsene for bane, sjø og bil dokumenterer dette. I dag skipes 18 mill tonn malm ut over Narvik havn og 150 000 tonn fisk eksporteres årlig ut over Ofotbanen. Det forventes økning i malm ut over Narvik havn og Ofotbanen fra gruveselskaper i Sverige på 35 mill tonn i 2015 og 53 mill tonn i 2020. Skal Narvik være i stand til å ivareta og utvikle denne posisjon må nødvendig infrastruktur på plass. Dette gjelder både jernbane og havnefasiliteter. Ofotbanen er en høykvalitets enkeltsporet bane og må videreutvikles til en dobbeltsporet bane for å ivareta de volumer som spesielt Sverige og Finland har meddelt oss vil komme. Deretter må våre havnefasiliteter utvikles i samme takt som ovennevnte. Jernbaneverket anslår en kostnad på vel 5 mrd NOK for utbygging av dobbeltspor på Ofotbanen. Denne utbygging kan finansieres via kjøreveisavgift, jf. vedlagte tabeller. Øker en dagens kjøreveisavgift, 2,84 øre, til 5 øre vil dette sammen med de meldte volumøkninger bety årlige innbetalinger på 164,3 mill NOK i 2020. Økes kjøreveisavgiften til 10 øre betyr dette 328,6 mill NOK. I tillegg til dette kommer de meldte finske volumer, opp mot 70 mill tonn, hvorav hoveddelen må skipes over Narvik. Etableres det et nytt statlig selskap så kan dette generere store overskudd dersom ønskelig. Drift og vedlikehold for Jernbaneverket i dag er ca. 120 mill NOK årlig. Rett prising i forhold til økte volumer vil kunne gi betydelige betalingsoverskudd over flere år ved utvikling av Ofotbanen til en dobbeltspors bane med tilnærmet ubegrenset kapasitet i kommende år. Dermed kan også Finland med sine store volumer også ønskes velkommen til bruk av en isfri og dyp havn i Norge. En havn som har gitt betydelige positive effekter for både utvikling av Nord-Sverige og kyst-norge i tillegg til vår del av Nord-Norge. Ofoten regionråd, Pb. 61, 8539 Bogen i Ofoten post@ofotraadet.no, tlf. +47 76984300

Forutsettes et betalingsoverskudd på 167 mill NOK årlig vil dette forsvare en investering på 5 mrd NOK over 30 år når renter ikke er medtatt. Tas hensyn til en rente på 4% vil en måtte trenge et betalingsoverskudd i størrelsesorden 289 mill kr NOK årlig for å gå «break even». Vedlagt finnes tabeller som viser våre beregninger. Med vennlig hilsen <Sign.> Tore Nysæter Leder Tor Asgeir Johansen Nestleder Kopi: - Utenriksdepartementet - Samferdselsdepartementet

Investering og finansiering for drift og utbygging av Ofotbanen Investering 2012 2015 2020 Lange X-spor 250 mill Stedvis dbl spor 400 mill Dbl spor 4.500 mill I alt 250 mill 400 mill 4.500 mill Volum netto (budsjett) 18 000 000 33 000 000 55 000 000 Volum brutto x1,55 27 900 000 51 150 000 85 250 000 Bruttotonnkm x40km 1 116 000 000 2 046 000 000 3 410 000 000 Kjøreveisavgift (se under) x2,84øre 31 694 400 58 106 400 96 844 000 Finansiering via kjøreveisavgift i stedet for anleggsbidrag. LKAB 18 000 000 28 000 000 37 000 000 Volum brutto x1,55 27 900 000 43 400 000 57 350 000 Bruttotonnkm x40km 1 116 000 000 1 736 000 000 2 294 000 000 Kjøreveisavgift x2,84øre 31 694 400 49 302 400 65 149 600 Kjøreveisavgift x5øre 55 800 000 86 800 000 114 700 000 Kjøreveisavgift x10øre 111 600 000 173 600 000 229 400 000 Northland - 5 000 000 7 000 000 Volum brutto x1,55-7 750 000 10 850 000 Bruttotonnkm x40km - 310 000 000 434 000 000 Kjøreveisavgift x2,84øre 0 8 804 000 12 325 600 Kjøreveisavgift x5øre 0 15 500 000 21 700 000 Kjøreveisavgift x10øre 0 31 000 000 43 400 000 Scandinavian - 2 000 000 5 000 000 Volum brutto x1,55-3 100 000 7 750 000 Bruttotonnkm x40km - 124 000 000 310 000 000 Kjøreveisavgift x2,84øre 0 3 521 600 8 804 000 Kjøreveisavgift x5øre 0 6 200 000 15 500 000 Kjøreveisavgift x10øre 0 12 400 000 31 000 000 Andre inkl. Beowulf - - 4 000 000 Volum brutto x1,55 - - 6 200 000 Bruttotonnkm x40km - - 248 000 000 Kjøreveisavgift x2,84øre 0-7 043 200 Kjøreveisavgift x5øre 0-12 400 000 Kjøreveisavgift x10øre 0-24 800 000 Hvordan forstås de ulike tallberegninger; a) Volum netto, eks. 18 millioner tonn blir b) Volum brutto slik; 18 mt x 1,55 (Jernbaneverkets vektfaktor for beregning av last og tog + vogner) = 27,9 mt. c) Volum brutto på 27,9 mt x 40 (km kjøreavstand Riksgrensen til Narvik) = 1.116.000 tonnkm. Det er dette tall kjøreveisavgiften beregnes utfra. d) Kjøreveisavgiften for 2012 er fastsatt til 2,84 øre per tonnkm. Da får vi 1.116.000 tonnkm x 2,84 øre = NOK 31.694.400,-.

Utslag av kjøreveisavgift ved dagens 2,84 øre per tonnkm. 2012 2015 2020 LKAB 31 694 400 49 302 400 65 149 600 Northland - 8 804 000 12 325 600 Scandinavian - 3 521 600 8 804 000 Andre +Beow. - - 7 043 200 Sum avgift 31 694 400 61 628 000 93 322 400 Utslag av kjøreveisavgift ved dagens 5 øre per tonnkm. 2012 2015 2020 LKAB 55 800 000 86 800 000 114 700 000 Northland - 15 500 000 21 700 000 Scandinavian - 6 200 000 15 500 000 Andre +Beow. - - 12 400 000 Sum avgift 55 800 000 108 500 000 164 300 000 Utslag av kjøreveisavgift ved dagens 10 øre per tonnkm. 2012 2015 2020 LKAB 111 600 000 173 600 000 229 400 000 Northland - 31 000 000 43 400 000 Scandinavian - 12 400 000 31 000 000 Andre +Beow. - - 24 800 000 Sum avgift 111 600 000 217 000 000 328 600 000 Kjøreveisavgiften for volumer fra Finland alene. 2012 2015 2020 Volum netto - - 20 000 000 50 000 000 Volum brutto 31 000 000 77 500 000 Bruttotonnkm 1 240 000 000 3 100 000 000 2,84 øre - - 35 216 000 88 040 000 5 øre 62 000 000 155 000 000 10 øre 124 000 000 310 000 000 Det er vesentlig å merke seg at det kun er transporter som overstiger 22,5 tonns akseltrykk som betaler kjøreveisavgift. Det betyr at vanlige godstog og passasjertog ikke betaler, men frikjøpes via statsbudsjettet. En investering på ca. 5 milliarder på Ofotbanen utløser dobbeltspor på norsk side. En slik investering vil kunne finansieres langsiktig via kjøreveisavgiften i stedet for anleggsbidrag. I et slikt regnestykke må også drift og vedlikehold medtas. I dag utgjør dette ca. 120 millioner NOK årlig.

!rsdag 2. oktober 2012 kl. 13:32:55 sentraleuropeisk sommer!d Emne: Dato: Fra: Til: Kopi: Kategori: til møte Videre arbeid med studiesenter i Nordland onsdag 19. september 2012 kl. 08:30:38 sentraleuropeisk sommertid Inger- Lise Pettersen silje.kristoffersen@vestreg.no, marit@lofotradet.no, eysteinm@ofotraadet.no, kjersti.bye.pedersen@salten.no, langset@ihr.no, sissel.hesjedal@hel.no, arnljot.arntsen@sh- region.no, Sigbjørn Astrup, Kyrre Didriksen, svenn.tovas@ru.no, #VGS.Offisiell- epostmottak, rkk@sh- region.no, RKK Ytre Helgeland, Sissel.reinfjell@vefsn.kommune.no, rkkrana@rana.kommune.no, rkkispjo@online.no, rkk ofoten, rkkv@oksnes.kommune.no, Siw Skaar, Bjørkan, Astrid, Astrid, kw@torgar.no, Paul Birger Torgnes, Bjørn Audun Risøy, bjornar.andreassen@vefsn.kommune.no, Gry Bårnes, Toril Sommerseth, Gry Okan, Gerd Leonora Forseng, Nina Tande Hansen, Elsa Steinsvik, Karin Fjeld, Jorunn Strømsvåg, Solveig Østingsen, Pål Pedersen, Stig Fossum, Bjørnar Storeng, Holdø Arne Erik, Sven Erik Forfang, Dag- Arild Berg Tone Vangen, Kjell- Ole Stifjeld, Else Lindvig, Una Sjørbotten, Kåre Ottem, Jørn Sørvig, Ole Bernt Skarstein, Pål Stian Sjåvik, Jørund Nilsen, Kirsten Hasvoll Det vises til evalueringsrapport fra NIVI analyse høsten 2011 angående evaluering av regionale studiesentre. Fylkesrådet drøftet saken før sommeren og har lagt til grunn at Regionale studiesentre bør ha en sentral rolle for å forsterke kompetanseutviklingen i Nordland i samsvar med arbeidslivets behov I den videre oppfølging skal det arbeides det med å få på plass et nasjonal, ev regionalt studiesenterprogram der fylkeskommunens og andre aktørers rolle avklares Det skal i februar legges fra en fylkestingssak om videre oppfølging av studiesentervirksomheten der samordning og samarbeid mellom ulike aktører framgår. Saken skal også ses i sammenheng med utvikling av Nettskolen i Nordland Jørund Nilsen fra NIVI analyse er engasjert til å følge opp dette arbeidet i høst. Han vil delta på ulike møter og forøvrig ta kontakt med enkeltpersoner/ulike instanser i forbindelse med arbeidet. Det er videre kontakt med nasjonale myndigheter om saken Dette til foreløpig orientering om status i saken Vennlig hilsen Inger Lise Pettersen Seksjonsleder Kompetanse og regional utvikling Nordland fylkeskommune Utdanningsavdelingen Tlf: 75 14 28 07 - mobil: 952 91993 Page 1 of 1

Dato: 02.10.2012 Saksbehandler: Eystein Markusson AU 18/12 Omdømmearbeid i Ofoten oppfølging av vedtak og tiltak debattgrunnlag Hvorfor arbeide med omdømme? Omdømme er et vidt begrep, men det forstås vanligvis som de mest utbredte oppfatningene av et sted, ikke i en bestemt målgruppe, men hos alle som på et eller annet vis forholder seg til stedet. Omdømme er subjektivt og ofte emosjonelt, og ikke nødvendigvis basert på faktisk kunnskap og fakta. Mange kommuner og regioner har de siste årene satset på prosjekter som har til hensikt å synliggjøre kvaliteter som gir stedet et attraktivt særpreg. I ulikt omfang finner vi omdømmeprosjekter over hele landet. Hva er gjort i Ofoten så langt? Overordnede prosesser i samfunnet Et gjennomgående utviklingstrekk i Ofoten-samfunnet de siste årene har vært befolkningen blir eldre og den demografiske utfordringen er identifisert som den viktigste å gjøre noe med i blant annet Strategisk næringsplan for Ofoten. Vedtak i regionrådet I sitt møte 23.09.10 under behandlingen av sak HS 09/10 Omdømmesatsing i Ofoten ble følgende vedtak fattet etter en bred debatt. Ofoten regionråd ber sekretariatet utarbeide finansieringsplan og begrenset tilbud for en omdømmeundersøkelse for Ofoten. Vedtaket ble fulgt opp og en omdømmeundersøkelse ble gjennomført av firmaet Ordkraft våren 2011 og presentert for regionrådet i mai 2011. Omdømmeundersøkelsen Hovedfunn Rapporten finnes tilgjengelig i sin helhet på regionrådets hjemmesider, i denne sammenheng presenteres deler av sammendraget fra rapporten. Rapporten går i dybden på to undersøkelser. Den ene er tatt opp eksternt på det sentrale Østlandet og den andre internt i Ofoten. Undersøkelsene avspeiler en situasjon som selvsagt er mer nyansert enn hva denne type studier har forutsetninger Ofoten Regionråd Samarbeidsråd for Ballangen, Evenes, Narvik, Tjeldsund og Tysfjord kommuner

for å avdekke, men en del tendenser og observasjoner er viktige i det videre arbeid med omdømme og kommunikasjon for Ofotregionen. I det store og det hele bekrefter undersøkelsen internt i regionen hovedtrekkene i det vi velger å kalle Ofotens omdømme sett fra utsiden. Bildet inneholder både store utfordringer og muligheter. En lite kjent region Et sentralt funn i undersøkelsene er at få utenfor regionen har særlig kunnskap om Ofoten. En relativt stor andel respondenter mener å ha hørt om Ofoten, men svært få har god eller inngående kjennskap. Dette bildet forsterkes gjennom undersøkelsens ulike ledd og gjenspeiler seg også i manglende emosjonelle assosiasjoner og de høye andelene vet ikke-svar vi finner på utdypende spørsmål. Regionens omdømmeutfordringer må derfor håndteres med et sterkt fokus på å synliggjøre Ofoten bedre. Hva som skal vektlegges i en sterkere synliggjøring og hvem som skal prioriteres som de vesentligste målgruppene når ressursene skal prioriteres bør inngå i et videre strategiarbeid. Inntrykk preget av myter En følge av manglende kjennskap er gjerne at inntrykk i stor grad preges av myter. I hvilken grad en myte er positiv eller negativ kommer selvsagt an på øynene som ser, men mange assosierer befolkningen i Ofoten med ord som stolte, åpne, pratsomme og sjenerøse. Samtidig er det svært få som assosierer ofotværingen med ord som moderne og nyskapende. Tradisjonelt næringsliv, men potensielle nyheter for omverdenen? Ofoten forbindes først og fremst med tradisjonell næringsvirksomhet som havbruk, primærnæringer og reiseliv. Her avviker imidlertid det eksterne synet med det interne, da det først og fremst er kraftproduksjon, transport og logistikk samt handelsvirksomhet som kommer høyest opp på rangeringen når ofotværingen får spørsmål om dette. Vi merker oss for øvrig med interesse at regionens innbyggere holder opp ny næring knyttet til solenergi som en god nummer fire. Boligkostnader, oppvekstvilkår og arbeidsmarkedet Undersøkelsene kartlegger også hvilke faktorer de med flyttelyst vektlegger i forhold til motivasjonen for å flytte: enten bort fra Østlandet eller ut av Ofotregionen. I undersøkelsen som avdekker hvilke faktorer østlendingen vektlegger er det forhold knyttet til boligkostnader, oppvekstvilkår og arbeid som klarest trer fram som særlig viktige. For respondentene i Ofoten knyttes flyttelysten ut av regionen seg i hovedsak til arbeidsmarkedssituasjonen og ønsket om et mer variert kulturtilbud. Her fungerer undersøkelsen som en sterk påminnelse til alle med ansvar for strukturelle utfordringer i regionen. Ofotens omdømme Drivere for flyttelyst danner et viktig bakteppe for den delen av undersøkelsene som direkte tar for seg Ofotens omdømme. Sentrale funn er at: - På ulike påstander knyttet til arbeid og karriere er scorene for Ofoten svært svake - Regionen scorer bra på påstander som at det er trygt å bo i Ofoten, det er lite kriminalitet i Ofoten, Ofoten er et godt sted å vokse opp for barn og unge og det ligger godt til rette for en aktiv fritid i Ofoten. Alt dette er påstander som Ofoten Regionråd Samarbeidsråd for Ballangen, Evenes, Narvik, Tjeldsund og Tysfjord kommuner

på ulike måter tangerer viktige dimensjoner relatert til å det å bo godt og flyttelyst - Ofoten forbindes av svært mange med en særlig vakker natur. Når vi vurderer disse forholdene samlet trer følgende bilde klart fram; Ofoten kan tilby gode oppvekstvilkår i trygge omgivelser med vakker natur og gode forutsetninger for en aktiv fritid. Utfordringene knytter seg i aller størst grad til oppfatninger om et for ensidig arbeidsmarked. Påstandene relatert til arbeidsmarkedssituasjonen har noen av undersøkelsens mest negative score. Svært mange mener det er vanskelig å finne jobb til begge når et par flytter til Ofoten og tett på like mange avviser at regionen har mange interessante jobber for folk med høyere utdanning. Om vi videre også ser på de lokale respondentenes tydelige negative tilbakemelding på ulike påstander knyttet til åpenhet, toleranse og regionens preg av ulike kulturer, tegner det seg et utfordrende bilde som påkaller oppmerksomhet fra flere grupper i lokalsamfunnet. Det må som tidligere påpekt nevnes at det gjennomgående er mange som ikke klarer å ta stilling til en lang rekke påstander i den eksterne delen av undersøkelsen. På flere områder svarer i overkant av 50% av respondentene på Østlandet vet ikke. I et omdømmeperspektiv er dette i seg selv en viktig observasjon som inviterer til mer fokus på kommunikasjon, men da den interne undersøkelsen langt på vei bekrefter de vesentligste inntrykkene bør ikke vet ikke-andelen brukes som grunnlag for å nedtone alvoret i situasjonen. Det er også verdt å merke seg at respondenter med tilknytning til Nord-Norge stort sett deler syn med de øvrige respondentene i undersøkelsen. Hvordan er funnene fra omdømmeundersøkelsen fulgt opp? Regionrådet har ikke gjort noe helhetlig grep på etter at det fikk rapporten presentert. Dels skyldes dette kommunevalget i 2011 og dels at regionrådet har valgt å prioritere bruk av de begrensede administrative ressurser til andre oppgaver. I bunnen ligger en intensjon om å arbeide felles med omdømme, blant annet vedtatt i Strategisk næringsplan for Ofoten hvor omdømmebygging pekes på som en av de sentrale utfordringene regionen har. Denne planen ligger til grunn for deltagerkommunenes næringsarbeid og som premiss for hvilke prosjekter som skal gis støtte fra Partnerskap Ofoten. Gjennom denne virkemiddelordningen er det bevilget midler til en rekke prosjekter med tydelig relevans for omdømmebyggingen. Eksempler på slike prosjekter er: - Elevene framtidens ressurs i Ofoten - Rekruttering til Narvikregionen - Building Identity Capital - Fremtidskonferansen - Forprosjekt til kompetansesenter for fornybar energi - Tilflytterprogram Narvikregionen Videre har regionrådene i Ofoten og Sør-Troms sammen satt sammen en arbeidsgruppe som skal vurdere en framtidsdugnad/foresightanalyse felles for de to regionene. Dette kommer som en del av arbeidet med den såkalte mulighetsstudien for grenseregionen Midtre-Hålogaland. I bunnen for dette arbeidet ligger et ønske om å se og gripe de felles mulighetene som finnes for dette området. Det er derfor naturlig å se dette som en del av omdømmearbeidet. Ofoten Regionråd Samarbeidsråd for Ballangen, Evenes, Narvik, Tjeldsund og Tysfjord kommuner

Til tross for at omdømme over tid har vært et gjennomgående tema er det fornuftig for regionens politiske miljø å vurdere helheten i dette, særlig siden det er en del områder som det ikke er satt inn målrettede tiltak mot. Hva kan vi gjøre med dette? Arbeide aktivt mot å rekruttere arbeidskraft inn til regionen Gjennom prosjektet Rekruttering til Narvikregionen har Narvikregionens næringsforening etablert en felles webportal for tilflyttere til regionen. Arbeidet er delvis finansiert gjennom Partnerskap Ofoten og alle kommunene er deltakere i prosjektet. NRNF arbeider med å videreutvikle dette prosjektet. Framtidsdugnad Det er nedsatt en arbeidsgruppe fra Ofoten og Sør-Troms regionråd for å starte opp en framtidsdugnad etter en såkalt foresight-metodikk. Hovedhensikten er å finne en felles, omforent vei mot framtida og skape begeistring rundt denne. Regionrådet har vedtatt oppstart av dette og det arbeides for å avholde et oppstartsmøte før jul 2012. Tilbakeflytterprosjekt Svært mange regioner og kommuner har etablert tilbakeflytterprogrammer hvor det arbeides aktivt for å få tilflytning fra folk som har en bakgrunn eller tilknytning til regionen. Et slikt prosjekt finnes ikke i dag og det kan være verdt å vurdere dette. Fortelle de gode historiene om regionen Omdømmeundersøkelsen slår fast at det er et stort sprik mellom hva folk tror vi lever av i Ofoten og det som faktisk er næringsgrunnlaget. I gruppen som er spurt utenfor regionen oppfattes det at det er jordbruk og fiske som er hovednæringene. Dette informasjonsgapet bør vi forsøke å tette. Dette kan gjøres gjennom å produsere en historie fra regionen for innsalg i media en gang i måneden over en viss tidsperiode. Kultur Dersom en på noe vis skal kunne bygge en felles identitet må denne ha sine røtter i noe. Dersom det kun skal være slekt og en følelse av opphav vil dette i det lange løp virke utmagrende, siden dette er ting som det tar lang tid å opparbeide og antallet fødte er langt under det som kreves for å sikre vekst. Kulturaktiviteter gir en fellesskapsfølelse (det være seg innen idrett, kunsthandverk eller andre kulturuttrykk)og er en kilde til stolthet og fellesskapsfølelse. Skal regionen ta mål av seg å skape større grad av fellesskapsfølelse i befolkningen må dette gjøres gjennom kulturaktiviteter som bringer folk sammen. Bruken av overordnet begrep? Ofoten, Narvik, Narvikregionen. Hva skal vi hete? Basert på funnene fra undersøkelsen er det en lang vei å gå for å gjøre Ofoten til begrep som mange utenfor regionen faktisk knytter innhold til og forbinder med noe positivt. Særlig utfordrende synes dette å være all den tid mange i Narvik oppfatter seg å være fra, nettopp, Narvik, og ikke så mye mer. Videre er det mange som mener at vi heller bør satse på begreper assosiert med Narvik, f. eks. Narvikregionen. Imidlertid er dette et begrep som brukes litt etter hva som føles bekvemt, når det snakkes om handelsregionen Ofoten Regionråd Samarbeidsråd for Ballangen, Evenes, Narvik, Tjeldsund og Tysfjord kommuner

ønsker en ofte å gå langt inn i Troms. Som et identitetsskapende begrep er det derfor trolig lite egnet brukt utenfor Narvik, men det i forhold til markedsføring er langt å foretrekke foran Ofoten, da Narvik er mer kjent og dessuten slipper man den uunngåelige misforståelsen med Lofoten. Mennesker bor på steder, arbeider på steder, handler på steder og er fra steder. Derfor vil det være bedre å satse på å bygge opp gode bomiljøer for slik å skape bolyst i lokalsamfunnene. Slik kan vi skape varig bosetting fremtidige etableringer. Felles stedsutviklingsprogram Åpne lokalsamfunn pekes av mange på som en av suksessfaktorene for at innflyttere skal bli boende. Hvor mange år det tar før noen kommer fra et sted, at en får anledning til å ta del i stedets historier og være eksempelvis Tårstadværing pekes av mange forskere på som sentralt for den langsiktige suksessen. Når omdømmeundersøkelsen samtidig viser at de lokale respondentene gir tydelige negative tilbakemelding på ulike påstander knyttet til åpenhet, toleranse og regionens preg av ulike kulturer, tegner det seg et utfordrende bilde som påkaller oppmerksomhet fra flere grupper i lokalsamfunnet. Selv om slike undersøkelser aldri gir et 100 % sant bilde er dette alvorlige problemstillinger som det er viktig å ta på alvor. Det foreslås derfor at en i Ofoten setter i gang et felles stedsutviklingsprogram. Dette kan gjøres gjennom å etablere et nettverk av representanter fra steder i Ofoten som deler erfaringer om hva som kan gjøres for å skape mer åpne og tilgjengelige samfunn. Et slikt nettverk vil kunne fungere som en læringsarena og samtidig vil en kunne bringe inn veiledere i samlinger. Det er mulig at et slikt program kan kobles mot LUK-satsingen. Ofoten Regionråd Samarbeidsråd for Ballangen, Evenes, Narvik, Tjeldsund og Tysfjord kommuner

Vår dato: 05.09.2012 Vår referanse: 12/21378 Deres dato: Deres referanse: Org.nr: 964 982 953 Ofoten regionråd Postboks 61 8539 BOGEN I OFOTEN Høringsbrev regional plan for internasjonalisering I henhold til Plan- og bygningsloven G 8-3 sendes regional plan for internasjonalisering i Nordland ut på høring. Høringsfrist er 20.oktober 2012. Målet med regional plan for internasjonalisering er å samordne og koordinere det internasjonale engasjementet i offentlig sektor for å oppnå en mer helhetlig tilnærming og tilrettelegging av internasjonaliseringen i Nordland. Eventuelle uttalelser skal sendes til: Nordland fylkeskommune Internasjonalt kontor Prinsens gt. 100 8048 Bodø eller elektronisk til post@nfk.no Kontaktpersoner: Eirik Fiva, e-post: eirik.fiva@nfk.no Ole Magne Kolstad, ole.kolstad@nfk.no Med vennlig hilsen Eirik Fiva leder internasjonalt kontor sign Vedlegg DokID Regional plan for internasjonalisering - planperiode 2012-2025 292699 Adresse Postmottak Dir.: Saksbehandler: Eirik Fiva Fylkeshuset Tlf.: 75 65 00 00 Avdeling: Fylkesrådsleders kontor 8048 Bodø Faks: 75 65 06 01 Enhet: Fylkesrådsleders kontor Besøksadresse Prinsensgt. 100 E-post: post@nfk.no

Nordland fylkeskommunes besøk i Kina, Expo 2010 HØRINGSUTKAST SEPTEMBER 2012 REGIONAL PLAN FOR INTERNASJONALISERING Planperiode 2012-2025 Høringsutkast september 2012 1

NORDLAND SKAL VÆRE ATTRAKTIV FOR NÆRINGSLIVET OG ET GODT FYLKE Å BO I FOR ALLE. - Fylkesplan for Nordland 2008-2012 2

NORDLAND SKAL VÆRE DET MEST INTERNASJONALE FYLKET I NORGE I 2025 og Nordland er navet for sikkerhet og beredskap i nordområdene. Infrastrukturen knytter Nordland til til Nordland og leverer forskningsresultater i verdensklasse. Turister fra alle verdensdeler kommer til Nordland for å oppleve nordlyset, midnattsolen, mørketid og opplevelser og aktiviteter knyttet til vår spektakulære natur og kyst. Nordland blir fortsatt anerkjent som et av Europas ledende ungdomsfylker og er et foregangsfylke hva gjelder offensiv og inkluderende ungdomspolitikk. Nordland leder an i et samarbeid på Nordkalotten i politikkutforming og bygging av kompetanse for helsefremmende arbeid. Gjennom slikt samarbeid har også tannhelsetjenesten utviklet landets beste tilbud. I Nordland startes nye bedrifter som lykkes i internasjonale markeder. Nye bedrifter og gründere etablerer seg i næringsklynger og utgjør en viktig del av næringslivet. Sentrale næringsaktører og bedrifter etablerer seg i Nordland og knytter strategiske allianser med utenlandske aktører. Det er attraktivt investerer i «born globals». Industri- og mineralfylket Nordland er en viktig global aktør. Sjømatnæringen i Nordland eksporterer mat og kompetanse om akvakultur. Utdanningssektoren i Nordland er kvalitetsmessig attraktiv for utenlandske elever og studenter. Nordland har internasjonale skoler. Nor- Nordland er et møtested for kulturaktører fra hele verden. Det attraktive miljøfylket Nordland tiltrekker formelle og uformelle møteplasser hvor bedrifter og personer får internasjonale impulser. Det er vanskelig å spå. Spesielt om framtiden. Vi må utfordre oss selv, være ambisiøse på vegne av vårt fantastiske fylke og ta fatt på de mulighetene og utfordringene vi har. Nordland fylkeskommune får med dette, som det første fylke i Norge, sin egen regionale plan for internasjonalisering. Dette er det overordnede styringsdokumentet for internasjonal satsning i Nordland som følges opp gjennom årlige handlingsprogram. Jeg er sterk i troen på at vi i 2025 langt på vei skal kjenne oss igjen i beskrivelsen ovenfor. Vi som politikere i Nordland skal gjøre vår plikt og sette disse problemstillingene på dagsorden og legge til rette for at relevante aktører skal oppnå disse målsetningene og regional plan for internasjonalisering er første skritt på veien. Lykke til alle sammen! Odd Eriksen, Fylkesrådsleder 3

Innhold: Hvorfor internasjonalisering... 4 Hovedtrekk i norsk utenrikspolitikk relevant for Nordland... 4 Nordland i verden i 2012... 5 Nordlands internasjonale engasjement i 2012... 7 Hva er regional plan for internasjonalisering... 8 Offentlige aktørers rolle i arbeidet med internasjonalisering i Nordland... 9 Målområde 1: Livskvalitet et internasjonalt Nordland... 12 Delmål 1.1: Skape kulturelle arenaer, møteplasser og kompetanse om internasjonalisering... 12 Delmål 1.2: Forsterke samarbeid på tvers av landegrenser om utvikling av offentlig velferds- og tjenesteproduksjon.... 13 Delmål 1.3: Bedre folkehelse i Nordland gjennom internasjonalt samarbeid... 14 Målområde 2: Livskraftige lokalsamfunn og regioner Nordland skal være et attraktivt fylke internasjonalt... 15 Delmål 2.2: Skape arenaer hvor ungdom i Nordland kan møtes på tvers av landegrensene... 16 Delmål 2.2: Forbedre tilgjengelighet til markedet... 16 gjennom målrettet rekruttering internasjonalt... 17 Delmål. 2.3: Elever og lærlinger i Nordland skal være verdensborgere - regionalt, nasjonalt og internasjonalt.... 19 Delmål 2.4: Høyere utdanning kompetansebygging i et globalt perspektiv... 20 Delmål 2.5: Nordland skal ha arenaer, møteplasser og kulturkompetanse som er attraktive i et internasjonalt perspektiv... 21 Målområde 3: Verdiskaping - Nordland skal ha et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv i vekst... 22 Delmål 3.1: Forskning i verdensklasse i bedrifter og forskningsmiljøer som kan bli ledende innenfor sine fagfelt... 23 Delmål 3.2: Flere gode gründere i hele Nordland... 24 Delmål 3.3: Flere vekstkraftige bedrifter... 25 Delmål 3.4: Flere innovative næringsmiljøer... 26 Delmål 3.5: Gode rammebetingelser for internasjonalt næringsliv... 26 4

Hvorfor internasjonalisering skjer gjennom nettverk på tvers av kultur- og landegrenser. Kulturen i Nordland formes av inntrykkene mellom land bygges stadig ned. Globalisering reduserer betydningen av avstand og landegrenser mellommenneskelig forståelse. Internasjonalisering som en utviklingsstrategi for Nordland er viktig for utvikling i Nordland, og aktører, som satser utenfor Norge. Nordland i verden i 2012 Nordområdepolitikken er den viktigste utenrikspolitiske satsingen i Norge. Nedsmelting av isen i nord og nye muligheter for petroleumsutvinning er viktige utviklingstrekk. Det medfører muligheter for nye sjøruter for kommersiell transport og store infrastrukturinvesteringer i hele Nordområdene. Samspill med landene rundt Barents og hele Arktisk krever politisk vilje og samarbeid. Det må videre politisk innsats til for å utvide grensepasseringer og visumfrihet til Russland. I Nordland er det en rekke områder og aktører som kan ta viktige roller i framtidig utvikling av Nordområdene. Dette omhandler minst innenfor sikkerhet- og beredskap. Bodø og Nordland har vært og vil fortsette å være en viktig sikkerhetspolitisk region. Gjennom forsvaret og Universitetet skal Nordland videreutvikle og styrke sin sikkerhetspolitiske posisjon i nord. Energiforsyning er en viktig forutsetning for økonomisk utvikling. Norge er EUs største energileverandør etter Russland. Energi, både petroleum og fornybar energi, er viktige satsingsområder i Nordland. Potensialet for økt energieksport fra Nordland sammen med eksportindustriens utvikling setter fylket på det energipolitiske kartet. Europa er Nordlands viktigste handelsmarked og situasjonen i Europa påvirker næringslivet i fylket. Det eksporteres for betydelige summer til Sør-Europa, samtidig som eksport til baltiske og sentraleuropeiske land har økt særlig siden 2005. Eksportvarer- og tjenester produseres ikke i Nordland alene. Nordland er derfor også avhengig av import. Dynamikken mellom import og eksport utgjør en samlet i Europa, men også i resten av verden, er derfor av stor betydning for verdiskaping i Nordland. Aktører i Nordland har følgelig en aktiv Europapolitikk, samtidig som utviklingen i resten av verden følges tett. 5

Verdens økonomiske tyngdepunkt forskyves gradvis øst- og sørover. Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika (BRICS-landene) har høy vekst og Norges handel med disse landene har siden år 2000 økt med 485 prosent. Russland har gått forbi Frankrike som Nordlands viktigste eksportmarked for 7. største økonomi. Veksten i Russland er betydelig høyere enn i Vest-Europa. Kina gikk i 2010 forbi Japan som verdens andre største økonomi. Nasjonale myndigheter etablerer egne samarbeidsavtaler med BRICS-landene for å bygge langsiktige relasjoner og skape muligheter for norsk næringsliv. Næringslivet i Nordland må ta inn over seg forutsetninger og forandringer i det internasjonale markedet. I samsvar med nasjonale politiske prioriteringer kan aktører i Nordland bidra til å styrke Norges utenrikspolitiske satsning. Norsk økonomi bæres i stor grad av petroleumsnæringen og industrien rundt denne. Denne næringen preges av sterk konkurranse i internasjonal økonomi. Øvrig industri i Norge står derimot overfor andre konkurranseforhold, noe som nedleggelsen av RECs aktivitet i Nordland er et eksempel på. I Norge ser vi tendenser til en todelt økonomi, med petroleum på den ene siden og øvrig eksportindustri på den andre siden. Petroleumsnæringen i Nordland er i vekst, men er fortsatt beskjeden omfang. Det er likevel allerede nå tendenser til at petroleumsnæringen påvirker situasjonen i arbeidsmarkedet. Petroleumsnæringen kan betale høyere lønninger enn øvrig eksportindustri. Konkurranseevnen til største utfordringene Nordlandssamfunnet står overfor. Europa er Nordlands viktigste marked, men også Russland og land i Asia av landet, eksport av teknologiske tjenester, kommunikasjonstjenester,reiseliv, shipping og en gryende eksport av petroleumstjenester og krafteksport til en samlet verdi på om lag 10 mrd kroner. Regionvis eksport inkludert tjenester: Eksport per ansatt Fylke (i tusen kroner) Møre og Romsdal 710,7 Hordaland 565,8 Vest-Agder 494,7 Sogn og Fjordane 459,1 Nordland 422,9 Telemark 397,1 Rogaland 384,8 Vestfold 375,1 Aust-Agder 314,4 Buskerud 277,8 Akershus 261,5 Oslo 236,9 Østfold 228,8 Finnmark 202,3 Sør-Trøndelag 177,6 Troms 172,8 Nord-Trøndelag 171,6 Oppland 165,8 Hedmark 91,8 Kilde:Menon Norsk Eksport i Regioner 2011, Indeks Nordland. 6

Politikk påvirker rammebetingelser for næringslivet, institusjoner og enkeltindivider. Politiske avgjørelser tas i stor grad av internasjonale organer, som den Europeiske Union (EU), IMF, ESB (den Europeiske sentralbanken), samt ulike lands politikk. Å satse på næringsaktivitet i andre land krever kompetanse og nettverk. Det handler om å bygge relasjoner og tillit. Dette tar ofte tid å etablere og Klimautfordringene er globale. Retningslinjer og rammebetingelser for miljøarbeid blir i stor grad bestemt av EU og implementeres i Norges regelverk gjennom EØS-avtalen. Nordlands engasjement og vilje til å bidra til å løse nasjonale og globale utfordringer kommer til uttrykk for eksempel gjennom arbeidet med å implementere EUs vanndirektiv. Vår materielle velstand og moderne livsstil gir oss nye, store helseutfordringer der ulike kroniske livsstilssykdommer dominerer sykdomsbildet. Helseøkonomi, samfunnsproduksjon og samfunnsøkonomi påvirkes sterkt. Norge har nå den største veksten i fedmeutvikling blant OECD landene og Nord-Norge ligger i så måte dårligst an når landsdeler sammenliknes i Norge. Nordland har gjennom et målrettet nordnorsk samarbeid, og basert på internasjonal kunnskap- og erfaringsutveksling, satt som mål å snu den epidemiske fedmeutviklingen. Nordlands internasjonale engasjement i 2012 Nordland er en liten del av et større bilde både i Norge og internasjonalt. Internasjonaliseringsarbeidet i Nordland skal utgjøre en del av, og samsvare med Norges utenrikspolitiske satsning. Det betyr at gjensidig informasjon og god kontakt med relevante departementer, institusjoner og organisasjoner som arbeider med norsk utenrikspolitikk er viktig. satsningen i Nordland opprettholdes og det skal jobbes for å knytte sterkere bånd til samarbeidsland- ikke denne satsingen fram mot 2025. Nordland skal fortsette å være markedsorienterte. Nasjonale utenrikspolitiske prioriteringer følges tett slik at Nordland kobler seg på nasjonal utenrikspolitikk og i tillegg bidrar til å styrke Norges satsning i nye markeder, i samspill med relevante regionale og nasjonale aktører. 7

Nordland har et bredt spekter av internasjonale aktører, viktigste markedene for norsk sjømat er Frankrike, Russland, Polen, Danmark og Kina. Leverandørindustrien på Helgeland leverer både produkter internasjonalt og knytter til seg internasjonal kompetanse. En av verdens fremste aktører innen oljevernberedskap er lokalisert i Vesterålen. Marin sektor er viktig for næringsutviklingen i Nordland og har et bredt internasjonalt engasjement, bl.a. i Kina. Reislivsnæringen tiltrekker seg turister fra alle verdensdeler og markedsfører seg internasjonalt. På Andøya ligger verdens nordligste permanente senter for oppskyting av forskningsraketter og slipp av vitenskapelige ballonger med forskere fra bl.a. Tyskland, Japan og USA. Eksemplene er mange, og det gjør Nordland til et av de mest internasjonalt orienterte fylkene i Norge. Både helsefremmende arbeid, kommuner, utdanningsinstitusjoner, kulturinstitusjoner og bedrifter har knyttet internasjonale kontakter både i Sverige, Italia, Nederland, Serbia, Canada, Kina, Russland og Finland, blant an- idsavtaler og strategier som går på tvers av sektorene i fylkeskommunen. Marche i Italia, Zhejiang i Kina, Leningrad Oblast i Russland, samt hele Barentsregionen og nordområdene er satsningsområder av særlig betydning, ikke bare for fylkeskommunen, men for hele Nordland. Nettverksbygging en viktig del av internasjonaliseringsarbeidet. I lobbyvirksomheten overfor EU er Nordland fylkeskommune bl.a. medlem i paraplyorganisasjonene Assembly of European Regions (AER) og Conference of Peripheral Maritime Regions (CPMR). Gjennom disse organisasjonene gis innspill i saker som er viktig for Nordland både hva gjelder næringsutvikling, kultur, utdanning og samferdselspolitikk. Nordland samarbeider videre med europeiske land og regioner gjennom formelle samarbeidsfora som for eksempel Northern Sparsely Populated Areas (NSPA) og Barents Regionråd, mens andre samarbeidskonstellasjoner etableres som følge av utviklingen både i Nordland og i resten av verden. Et konkret eksempel er Nordland fylkeskommunes spissede samarbeidsavtale med St. Petersburg by hvor avtalen kun omhandler oljevernberedskap. Slike tilfeller vil også vurderes i andre tilfeller hvor spesielt næringslivet har behov for at fylkeskommunen etablerer formelle avtaler. Interreg er EUs program for å fremme sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene gjennom regionalt samarbeid. Programmet ble etablert i 1990 for å styrke samarbeidet mellom naboregioner som var delt av nasjonale grenser innenfor og på grensen av EU. Interreg består av tre ulike typer programsamarbeid; grenseregionalt (IVA-programmer), transnasjonalt (IVB-programmer) og interregionalt (IVC-programmer). Nordland fylkeskommune deltar i til sammen 7 ulike programmer og prosjekter av ulik karakter. I Interreg IVA deltar Nordland i Botnia-Atlantica, Kolarctic og Nord-programmet. Prioriterte innsatsområder for A-programmene er bl.a. økonomisk vekst i regionene, forskning og utvikling og grenseoverskridende felleskap og samhørighet. Prioriterte innsatsområder i B-programmene er bl.a. økt konkurransekraft, bærekraftig forvaltning av ressursene og styrking av rurale områder. Nordland deltar i samtlige Interreg IVB-programmer; Nordlig Periferi, Østersjøog Nordsjøprogrammet. C-programmene er det mest omfattende i Interreg. Her er Nordland leadpart i Locfood-programmet. Formålet med C-programmene er at regionene skal overføre «best practice» og utveksle erfaringer. «Best practice» som metoder, prosesser og prosjekter innen programmets tematiske områder som har overføringsverdi til andre regioner. C-programmets to hovedprioriteringer er innovasjon og kunnskapsøkonomi og miljø og risikoforebygging. Norge har deltatt i Interreg-samarbeidet siden 1996. Inneværende programperiode strekker seg fram til og med 2013. Neste Interreg-periode strekker seg fra 2014-2020. mer informasjon på www.interreg.no 8

Hva er regional plan for internasjonalisering Målet med regional plan for internasjonalisering er å øke den internasjonale aktiviteten i og fra Nordland gjennom å samordne og koordinere det internasjonale engasjementet i offentlig sektor. Regional plan for internasjonalisering skal jf. plan- og bygningsloven (PBL) legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging i regionen. Gjennom denne planen skal den offentlige innsatsen samordnes. I arbeidet med utvikling av planen er relevante aktører strategier. Regional plan for internasjonalisering tar utgangspunkt i, og skal sees i sammenheng med fylkesplan for Nordland. Fylkesplan for Nordland legger føringer for all regional planlegging i Nordland. Målområdene i fylkesplanen er Livskvalitet, Livskraftige lokalsamfunn og regioner og Verdiskaping og kompetanse gram for gjennomføring av planen. Handlingsprogrammet skal vedtas av fylkestinget og rulleres årlig. Denne planen skal være det overordnede styringsdokumentet for Nordlands internasjonale satsning. For å peke på noen hovedutfordringer og innsatsområder er det viktig å løfte blikket for å sikre et langsiktig perspektiv. Målsetningene i planen utarbeides derfor i et tolvårsperspektiv. 9

Offentlige aktørers rolle i arbeidet med internasjonalisering i Nordland For å nå målene i planen kan Nordland fylkeskommune og andre offentlige aktører ta ulike typer roller Både fylkesmannen, KS, kommunene, høyskoler og Universitetet er viktige bidragsytere med ulikt ansvar. På mange måter kan Nordland fylkeskommune sees på som en node i et nettverk av mange aktører i Nordland ettersom fylkeskommunen er et politisk folkevalgt organ. og stabiliteten av internasjonaliseringsvirksomheten i Nordland. De ulike aktørene bidrar til å øke kunnskapen og forståelsen for andre samfunn, kulturer og internasjonale kulturopplevelser. Dette gjelder både for de som reiser ut og for de som blir i fylket. Gevinsten ved økt kunnskap og forståelse kommer imidlertid ikke bare den enkelte bedrift eller person til gode. Alle som ikke reiser ut skal være rustet til å møte utfordringene og mulighetene globaliseringen fører med seg. Evaluering av Nordland fylkeskommunes internasjonale engasjement International Research Institute of Stavanger (IRIS) har på oppdrag fra Nordland fylkeskommune evaluert fylkeskommunens internasjonale engasjement med formål å vurdere resultatene av fylkeskommunens internasjonale arbeid. Evalueringen behandles i fylkestinget i oktober 2012. Evalueringen peker på at Nordland fylkeskommune har hatt et stort og bredt engasjement, og er blant de fylkene i Norge som ligger fremst i arbeidet med internasjonalisering. Nordland fylkeskommune har spesielt tatt rollen som arenaskaper og døråpner i arbeidet med internasjonalisering. Politikerne har spilt en viktig rolle og skapt legitimitet for internasjonaliseringsarbeidet i Nordland. Samarbeidsavtalene med Leningrad Oblast i Russland og Marche i Italia er viktige eksempler. Resultatene av Nordland fylkeskommunes internasjonale engasjement henger sammen med en institusjonalisert strategi om å være internasjonalt orientert. Strategien innebærer at fylkeskommunen har utviklet kompetanse og kapasitet både administrativt og politisk og er dermed rustet til å fylle en lederrolle i internasjonaliseringsarbeidet i Nordland. Arbeidet med internasjonalisering favner bredt og spenner fra enkeltprosjekter til langsiktige samarbeidsavtaler. Viktige resultater har vært relasjonsbygging og nettverk som en forutsetning for politikkpåvirkning som bl.a. har sprunget ut i NSPA-samarbeidet og opprettelsen av et kontor i Brussel. Videre har fylkeskommunen bygd opp kompetanse og kunnskapsmiljøer for eksempel gjennom EU-programmene Leonardo og Comenius for utveksling i skolen. Behovet for samordning og koordinering av det internasjonale arbeidet trekkes særlig fram i evalueringen. Den internasjonale satsningen har vært preget av stort mangfold. Det blir derfor viktig å utvikle koordinerte strategier med en helhetlig tilnærming som omfatter både samarbeidsavtaler, kultur, næringsutvikling og internasjonalisering i skolen og FoU-sektoren, hvor en foretar strategiske prioriteringer for å skape langsiktige resultater. Det vil bedre tilretteleggingen for å bruke internasjonalisering som en utviklingsstrategi i Nordland og skape større synergieffekter. For å bedre resultatorienteringen og kunne evaluere prosjekter og satsninger tilrådes Nordland fylkeskommune å forsterke mål og resultatstyringen i arbeidet med internasjonalisering. Kilde: IRIS International Research Institute of Stavanger Evaluering av Nordland fylkeskommunes internasjonale engasjement 10

Nordland fylkeskommunes internasjonale engasjement Nordland fylkeskommune har et bredt internasjonalt engasjement både gjennom deltakelse på regional- avtaler. Regionalpolitiske arenaer Samarbeidsavtaler med andre land Marche, Italia Nordland fylkeskommune undertegnet i 2010 en samarbeidsavtale med Marche regionen i Italia. Avtalen omfatter samarbeid innenfor reiseliv, næring og utdanning. Marche regionen har ca. 1,5 mill. innbyggere. Ancona er regionhovedstaden med ca. 100.000 innbyggere. Zhejiang, Kina I 2010 ble det undertegnet en intensjonsavtale om samarbeid mellom Nordland fylkeskommune og Zhejiang provinsen i Kina. Zhejiang er naboprovinsen til Shanghai i sør. Avtalen omfatter samarbeid innenfor energi, handel, reiseliv, miljøvern, utdanning og marin sektor. Zhejiang provins har ca. 54 mill. innbyggere, og hovedstad i regionen er Hangzhou, med ca. 8,7 mill. innbyggere. Leningrad Oblast, Russland Nordland fylkeskommune innledet i 1987 et samarbeid med Leningrad Oblast i Russland, og den første intensjonsavtalen ble undertegnet i 1988. Det første store arrangementet var Nordlandsdagene i Leningrad i 1989. Samarbeidet har til tider vært svært omfattende, og har inkludert deltakelse fra mange fylkeskommunale institusjoner og medarbeidere. Sju kommuner i Nordland har også vennskapskommuner i Leningrad oblast. Leningrad Oblast har ca. 1,7 mill. innbyggere, og har sitt administrasjonssentrum i St. Petersburg med sine 4,9 mill. innbyggere. Selv om administrasjonssetet er lokalisert i St. Petersburg er ikke St. Petersburg en del av Leningrad Oblast. Eierskap i interkommunale samarbeidsorganer Barentssekretariatet Barentssekretariatet arbeider med å utvikle det norsk-russiske samarbeidet i nord gjennom å fremme grenseoverskridende samarbeidsprosjekter mellom nordmenn og russere. I tillegg er Barentssekretariatet et kompetansesenter på norsk-russiske relasjoner og på grenseregionalt samarbeid. Barentssekretariatet ble etablert som følge av Kirkeneserklæringen i 1993 og eies av Nordland, Troms og Finnamark. I tillegg bevilges midler til drift og prosjekter årlig av Utenriksdepartementet. Nord-Norges Europakontor Nord-Norges Europakontor ble i 2005 etablert for å fremme og forsterke nordnorske interesser i EU og er eid av Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner. Kontoret har i tillegg Tromsø og Bodø kommu- norske miljøer skal kunne utnytte mulighetene gjennom EU og EØS-avtalen. Nord-Norges Europakontor skal bidra til regional utvikling gjennom økt europakompetanse, samt markedsføring av Nord-Norge i europeiske miljøer. 11