Referat Til stede: Jens Christian Holm (Fiskeridirektoratet, sak 1 og 2), Yngve Svarte (Miljødirektoratet, sak 1 og 2), Henrik Hareide (Fiskeridirektoratet), Else Marie Djupevåg (Fiskeridirektoratet), Heidi Eikrem (Fiskeridirektoratet), Line Fjellvær (Miljødirektoratet), Kathrine Erikstad (Vannregionmyndighet Nordland), Cecilie Valderhaug (Kystverket), Atle Dagestad (NGU), Lárus Thór Kristjánsson (Fiskeridirektoratet), Einar Dahl (HI), Ragnar Sandbæk (Fiskeridirektoratet), Friede Andersen (Mattilsynet, dag 1), Sonja Jakobsen (Fiskeridirektoratet), Johan Kollerud (SLF), Jon Lasse Bratli (Miljødirektoratet), Steinar Sandøy (Miljødirektoratet), Inger Staubo (NVE), Hilde Reine (Vannregionmyndigheten Vest-Viken), Tom Hansen (Fiskeridirektoratet, dag 2), Hilde Keilen (Miljødirektoratet), Anders Iversen (Miljødirektoratet), Kjersti Solvoll (Miljødirektoratet) Referent: Kjersti Solvoll og Line Fjellvær (Miljødirektoratet) Møtested: Fiskeridirektoratet, Bergen Dato: 28 og 29, januar 2014 Side 1 av: 6 Kopi til: Klima- og miljødepartementet Møte i direktoratsgruppa for gjennomføring av vannforskriften Godkjent pr e-post med frist 28. februar 2014. 1. Godkjenning og referat fra forrige møte Dagsorden ble godkjent. Mangel i referat fra møtet 30. oktober og feil i navn i referatet fra møtet 17. desember. Opprettinger fra møtereferat fra oktober og desember vil bli gjennomført. Direktoratsgruppa besluttet at for framtida skal møtereferat sendes på godkjenningsrunde per e-post til møtedeltakerne slik at det raskt kan legges ut på Vannportalen. 2. Samarbeidet i direktoratsgruppa Anders Iversen innledet med å minne om hva det er direktoratsgruppa og prosjektene skal samarbeide om: Å oppfylle vannforskriftens og vanndirektivets miljømål om god kjemisk og økologisk tilstand, innen fristene som er gitt. Å sette vannregionene i stand til å lage best mulige vannforvaltningsplaner og tiltaksprogrammer innen fristene som er gitt. Arbeidet skal resultere i gjennomføring av tiltak for å beskytte, forbedre og gjenopprette vannmiljøet. Direktoratsgruppas felles hoved-lojalitet må derfor være til å istandsette vannregionene til å få jobben gjort best mulig og i tide. Vi må samarbeide i direktoratsgruppa og prosjektene, og i vannregionutvalgene. Etter innledningen ble direktoratsgruppa delt i små grupper for å diskuterte hva som har fungert, hva som har vært utfordringer, og forslag til tiltak på veien videre. Oppgavene og oppsummeringen fra plenum er gjengitt nedenfor. Punktene er en opplisting av momenter som kom opp, og ikke å regne som omforente konklusjoner.
1. Hva har fungert bra og/eller har blitt bedre i løpet av samarbeidet, og bidrar til at vi når de to målene? Positivt at VRM og kommuner kom med i Direktoratsgruppa Tydeligere mandat fra våre direktorater bedre intern forankring men rom for forbedring Forum for å diskutere og bli kjent med hverandre og hverandres sektoransvar Mer deltakelse fra enkelte sektorer Mer informasjon og kunnskap på tvers Mer kunnskap om eget og andres sektoransvar (rolleforståelse) Mer fokus på vannforvaltning og vannforbedring. Mer fokus på vann i media. Godt utgangspunkt med eksisterende sektorlovverket og forvaltning Det internasjonale arbeidet utveksling av informasjon mellom landene God plattform for forbedring Løfter uenighet når alt annet er prøvd Produsert en god del veiledning 2. Hva er de største utfordringene/tidstyvene i arbeidet, og hindrer oss fra å nå målet? Politiske uenigheter som presses nedover i systemet («desentralisering av dilemmaer») Ledelsen i sekretariatet for vannforskriften har essensiell rolle i å skille hva som er løsbare og ikke løsbare problemstillinger for gruppa (si når man bør flytte diskusjonen til andre forum) Uklarheter, uenigheter og uavklarte forhold (inkl FMs rolle) Uenighet ift det som står i Kgl. Res. direktoratene tolker Kgl. Res. forskjellig Representantene i gruppa: hva slags posisjon/mulighet de har til å forankre i eget direktorat og opp til departementet slik at man ikke starter diskusjonene på nytt når veiledning legges fram for departementene. Direktoratene må sette av nok arbeidskapasitet til å følge opp eget sektoransvar. (Det er ikke nok med den ene representanten som sitter i gruppa). Er vi riktig representert på rett nivå i direktoratsgruppa ift å fatte beslutninger og få ting til å skje? Helhetlig vannforvaltning forutsetter at alle deltar. Ikke alt er relevant for alle, noen ganer er det tidtrøyte på ting som burde vært diskutert i en faggruppe eller bilateralt. For mange har innstillingen at de skal forsvare sin del av sitt område (forsvarsposisjon) istedenfor å bidra inn i arbeidet (det er kjedelig å sitte å høre på andre som gjentar problemstillinger som ikke er relevant). Sentralt nivå synes å ha en mindre streng fremdriftsplan enn planprogrammene dette undergraver regional planlegging. Manglende plankunnskap hos enkelte direktorater og på regionalt nivå. Informasjonsflyt er en utfordring. Diskusjoner i Direktoratsgruppa kommer ikke ned på regionalt nivå, får bl.a. ikke vite med en gang ting er avklart. Man må holde hverandre oppdatert, og ikke få informasjonen tilfeldig. Partene må også informere hverandre. Det har vært for mye fokus på «ansvarliggjøring» enn å bygge og gi plass til å samarbeide. Gi heller gode system for å jobbe inn i. Sektormyndighetenes rett og plikt blandes sammen med medvirkning fra allmenheten. Behov for å skille disse to temaene tydeligere. Behandling av vannkategoriene sammen - de er veldig forskjellige. Koordinerende direktorat har for liten kapasitet på marin kompetanse. Kunnskapsgrunnlaget som finnes for eksempel HI/risikovurdering må brukes. Har kanskje gått for bredt frem burde hatt mer fokus på vesentlige først. For eksempel diskusjonen om overgangsvann. Rydde i «kunnskap» - hva mangler rent forskningsmessig og hva mangler i form av formidling av kunnskap. Viktig at de som sitter med kunnskap spiller denne inn og formidler. Skjevfordeling på regionalt nivå ulike etater behandles ulikt (eksempel FK og FM).
Merk at FK har noe regionalpolitisk handlingsrom. VRM har fått tildelt FM som en miljøfaglig koordinator (koordinering av regional stat gjennom linja til FK). Planprogram sier at FM skal koordinere det miljøfaglige, og ingen har motsatt seg dette. Fiskeridirektoratet har ansvar for miljøfaglige rådgivning knyttet til akvakultur gjennom oppgavefordeling og akvakulturloven, og opplever det som motstridende at andre (FM) skal rådgi dem. At FM skal koordinere betyr ikke at de skal gjøre jobben, f.eks. opplever Mattilsynet det som om de overstyres når kunnskapsgrunnlaget mangler. Alle sektorer har sitt eget miljøansvar i egen lovgivning. 3. Forslag til konkrete tiltak for å bedre samarbeidet i direktoratsgruppen og de tematiske prosjektene? Få avklaringene i tide fra sentralt hold. Departementene trenger bistand. Nedsette arbeidsgruppe som kan tolke/komme frem til kompromisser (samling av avdelingsdirektører?). Toppledermøte med dette som tema. Høyere representasjon i direktoratsgruppa vil kunne løse forankring opp til departementene, gi mer handlekraft og styrke forankring inn i egen organisasjon. Bedre forankring og mer fornuftig ressursbruk. Prosjekt eller temamøter på kystvann? Hyppigere bilaterale møter for avklaringer Opplæring av hovedmålgruppe for veiledere slik at veiledningen følges likt i de ulike vannregionene (harmonisering). Partnerskap regional stat, kommuner, bedrifter, private etc mer bevisstgjøring om samstyring. Evaluering av arbeidet som direktoratsgruppa har gjort. Spilleregler i saker som er løftet opp på departementsnivå (felles veikart i mellomtidenikke bare å kjøre på når det er uavklart). Det bør være omforent om utsending av materiale. 4. Forslag til konkrete tiltak for å bedre bidragene med kunnskap og vurderinger til arbeidet i vannregionene? Finansiering! Ressurser i organisasjonen Faglige avklaringer sentralt fra sentralkontor til regionkontor Fagetatene må være med ned på regionsnivå slik at vi sentralt har bedre forståelse av hverdagen i regionene. Veiledningen vil også bli bedre Stramme opp fremdriftsplanen jamfør planprogrammene Ta i bruk eksisterende kunnskap bedre enn det vi har gjort Basisovervåkingen finansiering! Få til felles store satsninger på tvers av departementer (eksempel Mareano) Deltakelse i grupper i forskningsrådet + EU rammeprogram for forskning Tilgjengeliggjøring av data felles kunnskapsbase/innsynsløsninger slik at man kan hente inn data. Presentere data på en tilgjengelig måte. Bistand til budsjettsatsing. KLD trenger bistand fra andre departementer. 5. Hvordan måler vi suksess i samarbeidet? Oppnådd miljømål Milepæler/steg på veien (for eksempel bedre planer enn sist, ferdige veiledere etc) Disse innspillene blir tatt med videre i Direktoratsgruppas arbeid, første stasjon er møtet i april.
3. Best mulige planer til vedtak og godkjenning i 2015 Anders Iversen ga en oversikt over de viktigste milepælene for 2014 og 2015: 2014 2015 Første kvartal siste sjanse til å bidra til vannregionene før skrivefrist Andre kvartal forankring administrativt og politisk i VRM/FK, planer med tiltaksprogram sendes på høring 1. juli Tredje og fjerde kvartal høring, Miljødirektoratet i samarbeid med direktoratsgruppa oppsummerer, gjennomfører nasjonal høringskonferanse, og hver etat avgir sin høringsuttalelse Første kvartal vannregionene oppsummerer høring og justerer planer og programmer Andre kvartal vedtak i alle fylkesting, oversendes KLD 1. juli Tredje og fjerde kvartal arbeid med kgl. Res. Vannregionmyndighetene v/ Hilde Reine fra Vest-Viken pekte på utfordringer vannregionene står overfor, og direktoratsgruppa diskutert bl.a. følgende momenter: Skrivefrister i vannregionene: de ligger et dokument på Vannportalen nå, men dette må oppdateres siden fristene har forskjøvet seg noe siden oversikten ble lagt ut Lokale tiltaksanalyser: disse er nå ferdige. Oppfordring til sektormyndighetene: alle må aktivisere sitt regionale nivå, VRM inviterer alle sektorer med fram mot skrivefristen aktiviteten regionalt er svært viktig, og toget går nå! Utfordringer nå og i høringen: o Kapittel 1.3 i forvaltningsplanene hvem skal lage kartene? o Konsesjoner/tillatelser der man har brukt vurdering etter 12 vi trenger oversikt for å kunne få med dette for pilotområdene i forvaltningsplanene o Register over beskytta områder når får vi dette? o Karakteriseringa - vi må forutsette at den nå er avslutta ift grunnlag for planarbeidet o Hvis sektormyndighetene ikke foreslår tiltak, hva gjør vi da? Planmyndighet/vannregionmyndighet vil ikke foreslå tiltak på vegne av andre! o Tiltaksmodulen kom for seint, det jobbes nå i excel i vannregionene. o Tiltak som ikke er ferdig definert i tiltaksbiblioteket det forventes raskløsning her. o Kostnadseffektivitet/samfunnsøkonomisk analyse; vegring hos de fleste sektormyndighetene til å vurdere kost/effekt. Utfordring i forhold til at vi kommer til å bryte med Kgl. Res, og en utfordring i forhold til når dette skal forelegges politisk behandling. o Miljømål skal fastsettes i VRU, men tidsutsettelse er en utfordring hvilken begrunnelse skal brukes? o VRM tetter hull så lenge de kan. Kommunene har jobbet mye, men statlige aktører har ikke bidratt med sin del. Det kommer til å dukke opp spørsmål til den enkelte sektor underveis sektorene må være innstilt på å imøtekomme VRM med svar uten opphold. o Rapportfunksjonen i Vann-nett lister kan hentes ut herfra. Hvis det er noen lister det er ønskelig å ha, si fra til Miljødirektoratet v/line Fjellvær.
Særskilt om SMVF: SMVF kommer inkludert et tillegg om vannkraft spesielt. Kystvann og landbruk må vurderes. Harmonisering av SMVF i kystvann må komme på banen. VRM må få vite hva de skal gjøre med vannforekomster i kystvann som ligger inn som kandidater. Hent inn eksempel fra Nordland (samarbeid mellom FM og kystverket). Foreløpig utkast til veiledning må sendes vannregionmyndighetene snarest. Hvordan bruke høringsperioden juli desember for å forbedre planene Direktoratene må spille inn konkret til hver vannregion. Når planene sendes på høring vil dette være et dokument det er konsensus om, sektorene må ikke komme med kontroversielle innspill i høringsperioden. Vann-nett må oppdateres kontinuerlig det må sjekkes nå, og ikke komme i løpet av høringsperioden. Høringskonferansen 28 og 29. oktober 2014 Rica Nidelven i Trondheim er booket for konferansen. Programkomiteen er snart på plass, før møtet manglet representanter fra SLF og NVE. Representant fra NVEkom på plass i løpet av møtet, SLF kommer tilbake til saken. Idemyldringen har begynt, og det vil bli innkalt til første møte i programkomiteen i løpet av februar. Spørsmål om det skal være rom for eget møte mellom politiske ledere i VRU/fylkesutvalg/fylkesråd underveis evt i forkant/etterkant av høringskonferansen dette må vurderes. Direktoratsgruppa er enig om følgende oppfølgingspunkter: Skrivefristene i vannregionene oppdateres og legges på Vannportalen. Sektormyndighetene og innspill til tiltaksanalysene; hvis det ikke kommer tiltak fra sektormyndighetene der det er registrerte påvirkninger som gir mindre enn god tilstand, må dette gis beskjed om og begrunnes/gjøres rede for. Planmyndigheten vil ikke foreslå tiltak på andres vegne! Det er mye som haster nå, og sektormyndigheter og andre må være klare til å hoppe når vi blir bedt om det. Vannregionmyndighetene er utfordret på å gi innspill til hvor de ønsker tekst spilt inn. Fiskeridirektoratet m.fl. er klare til å gi innspill på konkrete bestillinger. Og det er lettere å levere hvis framdriftsplaner finnes. Beskyttede områder det er nødvendig med felles tekst på dette til planene. Økonomisk analyse det er nødvendig med felles tekst på dette til planene. Definisjon av tiltaksgrupper som ikke er predefinert i Vann-Nett må komme ASAP. Miljødirektoratet og NVE skal rapportere inn til VRM oversikt over konsesjoenr/tillatelser der man har vurdert etter 12 i pilotvannområdene. Oversikt over konsesjoner/tillatelser gitt i pilotvannområdene siden pilotplanene ble godkjent, skal inn i forvaltningsplanene nå. Høringen av de regionale vannforvaltningsplanene: - Direktoratene må spille inn konkret til hver vannregion, ikke felles. - Hver myndighet må ha en plan for høringa. - Usikkert om det blir felles svar fra direktoratsgruppa må se an hva som kommer.
4. Første utkast til felles rammeplan for arbeidet med revisjon av planene 2016-2021 Presentasjon av rammene for fremdriftsplan (hovedtrekk/formelle krav) fra Anders Iversen. VRM: Nasjonalt års-hjul er veldig positivt. Sette sammen krav fra ESA og datoer i forskriften. Regionale frister kommer i planprogrammet. Viktig at DG og sektormyndighetene involverer seg i prosessen med utvikling av planprogram. Nye veiledere må være klare innen utgangen av 2017. Om årlige handlingsprogram: En kontrakt mellom de som skal samarbeide om planen. Blant annet årlig rapportering av tiltaksprogrammet, møter som skal gjennomføres, finansiering/organisering av VO, FMs veiledning av kommunen i saksbehandling. Handlingsprogrammet skal følge høringen. Viktig ift kommunen og fylkeskommunens budsjettering. Behandles i fylkestingene i desember. Betyr at dokumentet må være ferdig i slutten av oktober. Sektormyndighetene må «regne seg tilbake» slik at man er ferdig med interne prosesser i tide til når VRM må ha det. Sektormyndigheten må selv periodisere sine tiltak. Maler for rapportering av tiltak må komme i god tid og gjøres enklest mulig, gjerne gjennom Vann-Nett (helst ikke i Excel). Foreligger ikke i utgangspunktet mal for handlingsprogram men kan skue til Nordland. Direktoratene rapporterer til eget departement. Mest i prosa men noen nøkkeltall (NVE). Bør vurdere å rapportere på gjennomføringen av enkelttiltak. Lage sin egen interne handlingsplan for tiltaksgjennomføringen ift periodisering, saksbehandlerkapasitet, budsjett etc Lenke til Handlingsprogram for Nordland: http://www.nfk.no/filnedlasting.aspx?mid1=141&filid=22631. Dette ble sendt på høring i Nordland. Ikke krav til høring men det ligger jo indirekte i plan- og bygningsloven. Innspillene tas videre med inn til Plan og prosessprosjektet. VRM se på dette i mai/juni ift se tilbake til prosessen fra 2010. Denne planprosessen er allerede mye lengre enn for andre regionale planer. Det er derfor ikke i utgangspunktet en god ide å flytte frem fristen for planprogrammet. Det er ikke fristene som er problemet men det er utfordringen med å få inn ting i tide som er vanskelig. Karakteriseringen bør være ferdig en stund før vesentlige vannforvaltningsspørsmål skal være ferdig. Fristende å antyde et halvt år før. Merk at vi her snakker om den delen av karakteriseringen som gjelder inndeling i vannforekomster, typifisering osv., ikke klassifiseringen. Klassifiseringen har ingen frist men pågår hele tiden og justeres ift overvåking og annen informasjon som kommer inn fortløpende. Veldig viktig at alle aktører (sektormyndigheter) deltar aktivt inn i denne prosessen på et tidlig tidspunkt. Fylkesmannsembetene er i varierende grad gode på prosess ift karakterisering/klassifisering. Fra veldig dårlig til godt nok. Her må VRM og koordinerende direktorat inn og legge til rette for en bedre prosess. Bekymring om at ved å sette en frist for karakteriseringen så venter noen til i siste liten for å bli ferdige. Dette skal jo være et pågående arbeid. Viktig at man får en forståelse hos sektormyndigheter inkludert fylkesmannen at dette er en fortløpende oppgave. Foreslår frist 31.12.2018 oppdatert miljøtilstand og påvirkninger (Karakterisering/klassifisering). Reviderte veiledere må dermed være ferdig 31.12.2017. Revisjonen av disse veilederne må vi komme i gang med ganske snart.
Ift de formelle fristene så er det for kort tid mellom Vesentlige vannforvaltningsspørsmål som er ferdig på høring til forvaltningsplanen skal på høring. Her må vi nok flytte fristene (på samme måte som vi har gjort i denne pågående planperioden). Det ble diskutert om man kunne korte ned høringsperioden på vesentlige vannforvaltningsspørsmål til 3 måneder, men man ble enige om at man trenger tiden som er på dette. Konferanse erfaringer fra første planfase evaluere hele prosessen og lande endelig årshjul for de neste seks år. Høsten 2015. Forslag til nye frister: Revisjon av veiledningsmateriale Høring planprogram Oppdatert miljøtilstand + påvirkninger Høring av vesentlige vannforvaltningsspørsmål Høring forvaltningsplan og tiltaksprogram Oversendelse fra VRM til DEP for kongelig resolusjon 31.6.2017 (ferdigstilling av alle veiledere) 31.12.2017 (start på høringen) 30.6.2018 (uttak av stillbilde som brukes i videre planarbeid) 31.12.2018 (start på høringen) 30.6.2020 (start på høringen) 30.6.2021 Direktoratsgruppa tok diskusjonen til etterretning, og er omforent om å la ny tidsplan modnes, slik at ny felles tidsplan kan fastsettes. Gruppas forslag til ny tidsplan vil være et innspill til revisjon av vannforskriften. Forslag til tema til neste møte i DG: Presentasjon av data som ligger i Vann-Nett 5. Første innspill til arbeidsplan for prosjektene 2016 2021 Jon Lasse Bratli, Steinar Sandøy, Hilde Keilen og Kjersti Solvoll presenterte kort planer for prosjektene under direktoratsgruppa: Overvåkingsgruppa: Overvåkingsveileder Lagd i 2007 og ferdig godkjent i 2010. Kapittel om hvem som skal overvåke og hvem som skal betale. Del 2 veiledning i metodikk. Forslag til basisovervåkingsnettverk. Forslag: revidere metodekapittelet til egen veileder eller ta inn dette i klassifiseringsveilederen. Miljøtilstandsgruppa Klassifiseringskurs i mars. Diskuterer vannforekomstinndelingen (neste fase) og da særlig for kystvann. Miljøtiltaksgruppa Tiltaksmodulen; sørge for oppdatering av datagrunnlaget. Revisjon av eksisterende tiltaksveileder, som er fra 2007. Plan og prosessgruppa Ny veileder om oppfølging av regionale vannforvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogram. Klart til bruk primo 2016 Klimaveiledning vannforvaltning i et endret klima Gjennomgang av alle planveiledere
Alle veiledere: Mulig prosjekt: se alle veilederne i sammenheng. Settes i gang etter at forvaltningsplanen er ferdig med høring. Se på hvordan veilede, ikke være for fokusert på selve veilederen men hvordan formidle og lære opp alle de som trenger kompetanse/kunnskap. Nye veiledere må være klare innen utgangen av 2017 Direktoratsgruppa tok orienteringene til etterretning Noen viktige temaer som vi ikke har veiledning på? Unntak: Økonomi: Har oversatt veileder. Bør vi lage en norsk egen veiledning på dette? Tolkningen av 12 er i arbeid mellom departementene. Se brev revisjon om unntak ifb med vassdragsreguleringer/revisjon Økonomisk analyse, trendanalyse, kost effekt, samfunnsøkonomiske vurderinger, økonomiske aspekter, vannbruk og vannprising, framskrivning i forhold til risiko, nyttevurderinger ift unntak., uforholdsmessige kostnader. Dette er tema som de fleste sektorene har lite kunnskap om Viktig å bli enig om en felles innfallsvinkel En ny veileder om alle disse, eller kapittel i de andre veilederne? Se utredningsinstruksen, økonomireglementet i staten, NOU 2013 nr 10 verdier av økosystemtjenester. Direktoratet for økonomistyring gir opplæring som må sjekkes ut om kan være til nytte. Begynne med å definere de ulike begrepene og så vurdere om de bør inn i eksisterende veiledning eller egen veiledning. Direktoratsgruppa er omforent om at det settes ned en gruppe som i første omgang skal: avklare begreper, se til andre fagmiljø både nasjonalt og i EU, og utarbeide forslag til kravspekk til den nye prosjektgruppa for økonomi. Arbeidsgruppa skal bestå av: Lárus Thór Kristjánsson (Fiskeridirektoratet), Marianne Kvaal (Miljødirektoratet), Hilde keilen (Miljødirektoratet), Steinar Sandøy (Miljødirektoratet), Jon Lasse Bratli (Miljødirektoratet), Leidulf Skjørestad (KS/Stavanger kommune), Mattilsynet. 6. Avslutning Neste møte planlegges 8-9. april hos Miljødirektoratet på Helsfyr i Oslo.