Fødselsomsorgen i Alta kommune med tilhørende poliklinisk virksomhet. Rapport fra arbeidsgruppe

Fødselsomsorgen i Alta kommune med tilhørende poliklinisk virksomhet Rapport fra arbeidsgruppe 1

1. INNLEDNING... 4 1.1 OM ARBEIDSGRUPPEN OG MANDAT... 4 1.1.1 Begrunnelse og mål for arbeidet... 4 1.1.2 Arbeidsprosessen i arbeidsgruppen... 4 1.1.3 Bakgrunn... 4 1.1.4 Mandatet... 5 1.1.5 Avgrensninger... 6 1.2 DET VERDIMESSIGE OG FAGLIGE GRUNNLAGET FOR ARBEIDET... 6 2. DAGENS SITUASJON... 8 2.1 FØDSELSOMSORG I HELSE NORD ANTALL FØDSLER... 9 2.2 «ET TRYGT FØDETILBUD» - SELEKSJON AV FØDESTUEKANDIDATER... 11 2.3 IKKE PLANLAGTE FØDSLER UTENFOR INSTITUSJON... 13 2.4 PREMATURE FØDSLER... 14 2.5 ALVORLIG MATERNELL MORBIDITET... 15 2.6 APGAR-SCORE... 16 2.7 FØDSELSVEKT UNDER 2 500 GRAM... 18 2.8 PERINATAL DØDELIGHET OG DØDELIGHET FØRSTE LEVEMÅNED... 19 2.9 OVERFLYTTET TIL BARNEAVDELING... 20 3. FORBRUKSRATER... 21 3.1 POLIKLINISKE KONSULTASJONER I FORBINDELSE MED SVANGERSKAP... 21 4. VIRKSOMHETEN I ALTA... 25 4.1 ANALYSE AV POLIKLINISK VIRKSOMHET FOR POPULASJON AV GRAVIDE BOSATT I ALTA... 25 4.2 ANSVAR, ORGANISERING OG DRIFT AV ALTA FØDESTUE... 28 4.3 UTDRAG FRA «ET TRYGT FØDETILBUD, KAPITTEL 7»... 28 4.4 DAGENS SITUASJON VED ALTA FØDESTUE... 29 4.5 FORSLAG TIL ENDRINGER MED BAKGRUNN I KVALITETSKRAV... 30 5. FREMTIDIG BEHOV... 31 5.1 BEFOLKNINGSFRAMSKRIVNING... 31 6. FREMTIDIG KAPASITET OG NYE KVALITETSKRAV... 32 6.1 INGEN ENDRING FRA DAGENS SITUASJON (0-HYPOTESE) DRIFTSANSVAR... 32 6.2 ALTERNATIV 1 ENDRING AV DRIFTSANSVAR... 32 6.3 INGEN ENDRING FRA DAGENS SITUASJON (0-HYPOTESE) POLIKLINIKK... 33 6.4 ALTERNATIV 1 ENDRING AV POLIKLINISK DRIFT... 33 6.5 ANDELEN AV FØDESTUEKANDIDATER SOM FØDER I ALTA... 34 7. ANALYSE AV EFFEKT AV ENDRET DRIFT I ALTA... 35 7.1 EFFEKT PÅ ANDRE INSTITUSJONER I FINNMARKSSYKEHUSET... 35 7.2 KONSEKVENSANALYSE... 35 7.2.1 Pasienter... 35 7.2.2 Ansatte... 35 2

7.2.3 Kompetanse og utdanning... 35 7.2.4 Økonomi... 36 7.2.5 Andre... 36 8. OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER... 37 HENVISNINGER... 38 3

1. Innledning 1.1 Om arbeidsgruppen og mandat 1.1.1 Begrunnelse og mål for arbeidet Det fremtidige spesialisttilbudet til befolkningen i Alta og Vest-Finnmark skal videreutvikles og Helse Nord HF og Finnmarkssykehuset HF i samarbeid med Alta kommune vurderer gjennom dette utredningsarbeidet hvordan tjenestene best skal videreutvikles. Det er viktig at en i et slikt arbeid forsøker å se på ulike fagområder som vil bli berørt. Når en utvikler et område er en avhengig av at omkringliggende strukturer som blir berørt også har fokus i dette arbeidet. På den måten kan en sikre at en eventuell vekst i et område kan dra fordel og nytte av vekst i andre områder. Det er etablert 8 arbeidsgrupper som hver tar for seg ulike sider ved spesialisthelsetjenesten: 1. Polikliniske tjenester og dagbehandling 2. Sykestuemedisin 3. Telemedisinske løsninger 4. Billeddiagnostiske løsninger 5. Fødselsomsorg 6. Akuttmedisin 7. Bygningsmasse- kartlegging og planlegging 8. Laboratorium 1.1.2 Arbeidsprosessen i arbeidsgruppen Denne rapporten er laget av gruppe 5 Fødselsomsorg. Fra Finnmarkssykehuset er følgende medlemmer oppnevnt: Klinikksjef og delprosjektleder Vivi Brenden Bech, gynekolog Julia Waldner og jordmor Lise Thomassen. Fra Alta kommune er følgende oppnevnt: kommuneoverlege Frode Øvrejord, fastlege Per Vidar Andersen og ledende jordmor Gunn Olsen. SKDE har med utgangspunkt i data fra Medisinsk fødselsregister og Norsk pasientregister analysert dagens situasjon for fødselsomsorgen i Finnmark, relatert til øvrige deler av Helse Nord. Arbeidsprosessen er gjennomført med fysiske møter i Hammerfest og Alta samt bruk av telefon, e post og lyd/bilde. I tillegg har leder for arbeidsgruppa deltatt i møter med øvrige arbeidsgruppeledere samt med styringsgruppen underveis i arbeidet. 1.1.3 Bakgrunn Velferdsgevinsten ved at spesialisthelsetjenester kan gis nærmere pasientens bosted er en gevinst for de fleste pasienter. Forutsetningene for desentralisering av spesialisthelsetjenester, både i et samhandlings- og brukerperspektiv, er at de tjenestene som ytes er forutsigbare og har en forsvarlig kvalitet. Delprosjektet skal sikre at fødetilbudet i Alta tilfredsstiller nasjonale krav til kvalitet og tilgjengelighet i henhold til veileder fra Helsedirektoratet. Det gjøres en gjennomgang av svangerskap, fødsel og barselomsorgen slik at befolkningen i Alta får et fullverdig tilbud med bakgrunn i gjeldene kvalitetskrav. Arbeidsgruppen har tatt utgangspunkt i veileder fra Helsedirektoratet IS-1877; Et trygt fødetilbud som bakgrunn i arbeidet, og i tillegg styresak 121-2012; Implementering av nasjonale krav til fødselsomsorgen i Helse Nord og styresak 122-2012; Kvalitet i fødselsomsorgen i Helse Nord. 4

1.1.4 Mandatet Gruppen skal gjennomgå og kvalitetssikre at fødetilbudet i Alta tilfredsstiller nasjonale krav til kvalitet og tilgjengelighet. (jf. Veileder fra Helsedirektoratet IS-1877, Et trygt fødetilbud kvalitet i fødselsomsorgen) 1. Regelverk og lovkrav Arbeidsgruppen gjør en vurdering av de underpunkter som fremkommer i kapittel 1 i et trygt fødetilbud slik at tilbudet er i henhold til lovkrav. 2. Kvalitetsarbeid Vurdere det helhetlige kvalitetsarbeidet i tråd med det som fremkommer i kapittel 2 i et trygt fødetilbud. Sikre at kvalitetsforbedring blir ivaretatt og at forbedringstiltak blir iverksatt etter avvik, tilsyn og klagesaker. Klargjøre hvilke situasjoner som skal meldes i avvikssystemet til Alta kommune og i avvikssystemet til Finnmarkssykehuset. Bruk og utvikling av kvalitetsindikatorer kvinne og barn 3. Samhandling og helhetlig pasientforløp Samhandlingsreformen krever nye systemer og arenaer som sikrer et tverrfaglig samarbeid med god dialog og utveksling av informasjon. Gjennomgå mulighet for felles IKT systemer, deriblant felles pasientjournal, prosedyrer o. l som styrker samhandling mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Etablere databehandleravtale og felles forståelse av ansvar vedrørende tilgang til pasientdata. Se på forbedringspotensialet for samhandling. 4. Svangerskap og barselomsorg Gjennomgå organisering, oppgave- og funksjonsfordeling mellom Finnmarkssykehuset og Alta fødestue slik at det sikres at kvalitetskrav ivaretas. Forslå endringer i organisering der dette er hensiktsmessig og faglig forsvarlig. 5. Følgetjeneste og beredskap Arbeidsgruppen kartlegger følgetjenesten samt vaktberedskapen. 6. Seleksjon, differensiering og nivåinndeling Punkt seks og syv i mandatet ses i sammenheng da de er tett knyttet opp mot hverandre. 7. Seleksjonskriterier og krav til organisering, bemanning og kompetanse av fødestuer. Sikre at krav til organisering er i henhold til veileder, et trygt fødetilbud. Sikre at seleksjon gjøres i henhold til veileder At overflytting fra fødestue til fødeavdeling skjer i henhold til veileder Gjennomgang og kvalitetssikring av at krav til bemanning og kompetanse ivaretas. 8. Analysedel Gruppen vil innhente ulike tall og analyser fra Sintef, SKDE, NPR MFR, Finnmarkssykehuset og Alta fødestue i arbeidet. Vurdere data fra medisinsk fødselsregister for å se om populasjonen i Alta har resultatavvik som avviker fra øvrige deler av Nord-Norge. Sammenligne data fra fødestua i Alta med fødestua på Finnsnes som er noenlunde lik i størrelse. Data på antall transporter på kvinner i fødsel Data på antall overflyttinger fra fødestue til fødeavdeling etter fødsel. Antall polikliniske konsultasjoner som gjøres på kvinneklinikk eller fødeavdeling. 5

Gruppen vurderer behov for flere analyser underveis i arbeidet. 9. Anbefaling fra arbeidsgruppen prioritert med milepæler for gjennomføring 10. ROS analyser av de viktigste forslagene som fremmes i dette arbeidet. 11. Kostnader Vurdere investeringsmessige (bygninger, utstyr m.v.) konsekvenser og kostnader av det forsalg som fremmes. Vurdere de driftsmessige (personell og kostnader) konsekvenser av forslagene. 1.1.5 Avgrensninger Prosjektet forutsettes koordinert med Finnmarkssykehuset HFs arbeid med en helhetlig utviklingsplan for helseforetaket. Se styresak 5/2013. Strategisk utviklingsplan skal gi et best mulig fremtidsbilde av helseforetakets planer for virksomhetsmessig og bygningsmessig utvikling i et 20-30 års perspektiv. 1.2 Det verdimessige og faglige grunnlaget for arbeidet Helsedirektoratet har i 2010 utgitt nasjonal veileder IS 1877 Et trygt fødetilbud. Kvalitetskrav til fødselsomsorgen. Veilederen er en oppfølging av Stortingsmelding 12 2008/2009, En gledelig begivenhet. Kvalitetskravene skal erstatte tidligere faglige retningslinjer som var knyttet til tallgrenser for å beskrive krav til de ulike nivå i fødselsomsorgen. Kvalitetskravene til fødselsomsorgen, slik de foreligger i nasjonal veileder fra Helsedirektoratet, er resultat av et omfattende faglig arbeid. De skal sikre at fødselsomsorgen også i fremtiden skal være trygg, forutsigbar og av høy kvalitet. For å oppfylle Kvalitetskravene for fødselsomsorgen må det arbeides bl.a. på følgende områder: Funksjonsdeling i en desentralisert fødselsomsorg Samhandling mellom fødeinstitusjoner samt samhandling mellom kommune- og spesialisthelsetjeneste Følgetjeneste Rekruttering Ved implementering av kvalitetskrav oppnår man på sikt: Større forutsigbarhet, og med det en større trygghet i fagmiljøet og for pasienter Sikkerhet ved å definere risikogrupper da seleksjonskriteriene er klare, tydelige og kjent for alle Redusert risiko for å gjøre feil ved å sikre stabile fagmiljøer Trygghet ved at den gravide vet hva som venter henne, og at helsepersonell kommuniserer med hverandre. Økt samhandling på tvers av nivåer og mellom spesialisthelsetjeneste og kommune er et vesentlig krav i veilederen. Økt kompetanse hos alt helsepersonell ved kursing på tvers av nivåer og tjeneste, og ved hospitering Kvalitet, trygghet og respekt er kjerneverdiene for Helse Nord. Kvaliteten i fødselsomsorgen sikres ved at de nasjonale kvalitetskravene etterleves i fødeinstitusjonene. Dette sammen med den desentraliserte strukturen som betyr nærhet til fødeinstitusjoner gir befolkningen et trygt fødetilbud,. 6

I 2010 utga Helse Nord RHF Regional plan for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg i Helse Nord konsekvenser av foreslåtte kvalitetskrav. Planen er en grundig analyse av tjenestetilbudet innen fødselsomsorg i Helse Nord og redegjør for mulige konsekvenser dersom endringer foretas. Samtidig gis forslag for håndtering av disse. Denne planen ligger i bunnen for alt arbeidet som er gjort i forbindelse med implementering av nye nasjonale kvalitetskrav i fødselsomsorgen og forslag til nye tiltak, vurderinger som er tatt underveis bygger på vurderingene som er lagt frem i denne regionale planen for implementering. Styret i Helse Nord har vedtatt å beholde den desentraliserte strukturen til tross for utfordringene dette kan medføre pga. lave fødselstall og problemer med bemanning. Man har valgt å satse på opptrapping av tjenesten for å sette fødeinstitusjonene i stand til å ivareta kvalitetskravene. Finnmarkssykehuset HF har tre fødeinstitusjoner - to fødeavdelinger, i Kirkenes og Hammerfest, og en fødestue i Alta. Fødeavdelingen i Hammerfest har en særstilling i regionen da sykehuset ved siden av fødeavdeling også har barneavdeling og nyfødtintensivsenger. Derfor er tilbudet for fødende i Hammerfest noe utvidet i forhold til andre fødeavdelinger. Denne organiseringen kompenserer til en viss grad for de særskilte utfordringene Finnmark har med spredt bosetning, lange avstander og til dels tøffe værforhold. Risikofødende som har høy risiko og behov for behandling på kvinneklinikknivå blir henvist til kvinneklinikken ved UNN Tromsø. Alta fødestue er en av landets største fødestuer. Fødestua er jordmorstyrt og har et godt omdømme over hele Norges land. Jordmødrene representerer en nøkkelrolle i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Den gravide vil møte jordmor både i forbindelse med oppfølging under svangerskapet, under selve fødselen og til slutt i barselperioden. Hvordan jordmortjenesten er organisert vil dermed være av stor betydning for hvordan tilbudet oppleves. Kvalitetskravene betyr at jordmortjenesten er en viktig del av den helhetlige omsorgen. Dette gjelder både i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten. 7

2. Dagens situasjon Den somatiske delen av Finnmarkssykehuset HF består i dag av 2 sykehus (Hammerfest og Kirkenes) og to desentrale spesialistpoliklinikker. De to desentrale spesialistpoliklinikkene er plassert i henholdsvis Alta og Karasjok. Befolkningen i Alta har sitt lokalsykehustilbud ved Hammerfest sykehus. Spesialistpoliklinikken i Alta er lokalisert i Alta Helsesenter sammen med et bredt spekter av kommunale helsetjenester, sykestue og fødestue. Fødestua i Alta er jordmorstyrt. Alta kommune har driftsansvar og Finnmarkssykehuset har medisinsk faglig ansvar. I Alta kommune er det ca. 20.000 innbyggere. I opptaksområdet for Finnmarkssykehuset HF, er det totalt ca. 75 000 innbyggere. Tabell 1: Antall innbyggere i opptaksområdet for Finnmarkssykehuset HF. Kilde: SSB/SKDE Boområde Antall innbyggere Antall innbyggere Prosentvis 2012 2013 Endring Alta 19 282 19 646 1,9 % Rest Vest-Finnmark 18 555 18 525-0,2 % Rest Øst-Finnmark 16 156 16 323 1,0 % Hammerfest 9 934 10 072 1,4 % Sør-Varanger 9 860 9 968 1,1 % Totalt 73 787 74 534 1,0 % Innbyggerne i Alta har om lag 2 timer reisevei til sitt lokalsykehus. I figuren under vises en grafisk fremstilling av reisevei til lokalsykehus og kommunenes størrelse målt i antall innbyggere. Andre kommuner av samme størrelse som Alta har maksimalt en reisevei på 40 minutter. 8

Figur 1 Sammenheng mellom kommunestørrelse målt i antall innbyggere og reisevei til lokalsykehus. Kilde: SSB/SKDE Samarbeidsløsninger er spesielt viktig i Finnmark i forhold til fylkets geografi og befolkningsstruktur. Ved å fokusere på samarbeidsløsninger og desentrale helsetjenester, vil man sørge for kortere reisevei til pasienter og en mer likeverdig helsetjeneste for befolkningen. Tidligere analyser viser også at dette er en samfunnsøkonomisk lønnsom organisering for de polikliniske pasientene, der kostnadene til pasienttransport reduseres og det blir mindre fravær fra jobb. Et desentralt spesialisthelsetjenestetilbud vil også gi et godt tilbud til barnefamilier og kronisk syke pasienter. 2.1 Fødselsomsorg i Helse Nord antall fødsler Det har de siste tre årene vært rundt 60 000 fødsler pr. år i Norge. Årlig foregår nærmere 800 av disse fødslene ved institusjoner i Finnmarkssykehuset HF, hvorav cirka 100 fødsler ved Alta fødestue. Tabell 2. Antall fødsler ved Alta fødestue, i Finnmarkssykehuset HF og Norge i alt, 2003-2012. 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Gj.snitt Norge, i alt 55 162 56 297 56 689 56 394 58 215 58 193 60 363 61 879 61 542 60 317 60 311 58 669 Finnmarkssykehuset HF 927 820 799 802 792 764 796 820 767 743 706 794 Klinikk Hammerfest 503 439 422 398 434 398 440 460 449 445 404 436 Klinikk Kirkenes 304 274 262 265 244 247 266 259 210 212 207 250 Alta fødestue 112 97 115 135 107 116 90 101 105 83 95 105 Kilde: Medisinsk fødselsregister/skde 1 1 Denne studien har brukt data fra Medisinsk fødselsregister. Tolkning og rapportering av disse dataene er SKDEs ansvar, og har ikke vært gjenstand for godkjenning fra Medisinsk fødselsregister. 9

Antall fødsler pr. 1000 kvinner 15-49 år I perioden 2002-2006 var det pr. år gjennomsnittlig 56 500 fødsler i Norge, mens det årlige gjennomsnittet for perioden 2007-2011 var 60 400 fødsler. Dette gir gjennomsnittlige rater for fødsler pr. 1 000 kvinner i alderen 15-49 år på 52,3 pr. år i 2002-2006 og 53,4 pr. år i perioden 2007-2011. I Helse Nord var det årlig 5 250 fødsler i perioden 2002-2006 (50,3 fødsler pr. 1 000 kvinner i alderen 15-49 år), og 5 300 fødsler gjennomsnittlig pr. år i perioden 2007-2011 (51,3 fødsler pr. 1 000 kvinner i alderen 15-49 år). Alta kommune hadde i 2007-2011 høyere fødselsrate enn Norge sett under ett, og de andre boområdene i Finnmark, unntatt Hammerfest (jf. Figur 2). I denne perioden var raten for Alta og Hammerfest på 59 fødsler pr. 1 000 kvinner i alderen 15-49 år. 34 % av fødslene for kvinner bosatt i Alta ble gjennomført ved fødestua i denne perioden, mens 59 % av fødslene ble gjennomført ved fødeavdeling (Klinikk Hammerfest). 6 % av fødslene for kvinner bosatt i Alta ble gjennomført ved kvinneklinikk (UNN Tromsø). Det er omtrent det samme nivået på andelen fødende kvinner som benytter fødestua i Midt-Troms. Denne fødestua er størrelsesmessig sammenlignbar med Alta. I perioden 2007-2011 fødte 30 % av kvinnene i Midt-Troms på fødestua, mens 11 % fødte ved fødeavdeling (UNN Harstad og UNN Narvik) og 57 % fødte på kvinneklinikk (UNN Tromsø). 70 60 6% 50 40 59% 9% 5% 7% 57% 6% 11% 7% 34% 6% 5% 5% 7% 30 20 96% 80% 92% 73% 90% 11% 98% 93% 87% 92% 7% 98% 92% 62% 93% 53% 10 0 34% 5% 24% 30% 56% 30% 34% Fødestue Fødeavdeling Kvinneklinikk Utenfor Helse Nord Norge, i alt Figur 2. Årlig rate for antall fødende pr. 1000 kvinner i alderen 15-49 år, alle fødende, etter boområde og omsorgsnivå, 2007-2011. Kilde: Medisinsk fødselsregister/skde 10

2.2 «Et trygt fødetilbud» - seleksjon av fødestuekandidater I veilederen «Et trygt fødetilbud» 2 stilles det krav til fødeinstitusjonene i forhold til organisering, oppgave og funksjonsdeling, kompetanse, system for oppfølging av kravene, informasjon og kommunikasjon. For å følge opp disse kravene kreves utviklingsprosesser som går over tid. Kvaliteten på tilbudet skal være lik over hele landet, og det er viktig å ta utgangspunkt i lokale forhold som krever ulike tilpasninger for å oppfylle kravene Fødestua er et tilbud for friske fødende med et normalt svangerskap. Det er tatt utgangspunkt i seleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord 3, med følgende kriterier: Friske flergangsfødende Friske førstegangsfødende 35 år Et normalt svangerskap Bærer et foster i hodeleie Ingen kjente sykdommer som kan medføre komplikasjoner Tidligere normale svangerskap og fødsler Fødselen starter spontant mellom fullgåtte svangerskapsuker 36 +0 og 41 +3 dager. Kontroll av den gravide etter uke 41 +3 kan gjøres på fødestue v/jordmor så fremt det finnes CTG og ultralydkompetanse Fødselen er definert som lavrisiko når riene starter og er fortsatt normal frem til etter barnets fødsel Kvinner som tidligere har vært forløst med tang/vakuum og hvor det ikke forventes gjentagelsesrisiko kan føde på fødestue etter individuell vurdering i dialog med ansvarlig fødeavdeling/kvinneklinikk Begrepet «fødestuekandidater» er konstruert av SKDE for denne utredningen og definert på grunnlag av informasjon i datasettet fra MFR. Begrepet omhandler de kvinnene i en gitt befolkning som tilfredsstiller de faglige kriteriene som aktuell for å føde på en fødestue. Definisjonen som SKDE har gjort på grunnlag av seleksjonskriteriene, er en noe grov og teoretisk klassifisering av kvinner som forventes å kunne føde på fødestue. Hensikten er å etablere sammenlignbare grupper av fødende i boområder som sokner til fødetilbud med ulikt omsorgsnivå. Siden friske førstegangsfødende under 36 år ikke har vært en gruppe som var selektert til fødestua i Alta i perioden som her undersøkes, tas ikke disse med i definisjonen. Det presiseres at begrepet fødestuekandidater er anvendt her i ettertid på grunnlag av informasjon samlet under svangerskap, fødsel og etter fødsel, og etter kriterier som ikke har vært gjeldende for hele perioden. Etter seleksjon av fødested gjør jordmor ved fødestua en total og konkret vurderingen om kvinnen kan føde på fødestua. Vurderingen er basert på en helhetlig vurdering underveis i svangerskapet, og tar hensyn til langt flere aspekter enn de som ligger til grunn for definisjonen her.. Vi vil her henvise til prosedyre som gjelder for Finnmarkssykehuset HF og Alta fødestue PR 0958 I perioden 2002-2006 var det pr. år gjennomsnittlig 26 000 fødsler for fødestuekandidater i Norge, mens det årlige gjennomsnittet for perioden 2007-2011 var 27 700 fødsler. Dette gir gjennomsnittlige årlige rater for fødsler pr. 1 000 kvinner i alderen 15-49 år på 24,1 pr. år i perioden 2002-2006 og 24,5 pr. år i perioden 2007-2011. I Helse Nord var det årlig 2 600 fødsler for fødestuekandidater i perioden 2002-2006 (24,7 fødsler pr. 1 000 kvinner i alderen 15-49 år), og 2 500 fødsler for fødestuekandidater gjennomsnittlig pr. år i perioden 2007-2011 (23,9 fødsler pr. 1 000 kvinner i alderen 15-49 år). 2 Helsedirektoratet 2010: Et trygt fødetilbud. Kvalitetskrav til fødselsomsorgen. 3 Seleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord Fagråd i gynekologi og fødselshjelp, 13. februar 2012, pkt. 4.1. 11

Blant fødestuekandidater i perioden 2007-2011, fødte 60 % av kvinnene fra Alta på fødestue, 35 % på fødeavdeling og 5 % på kvinneklinikk. Dette er en noe høyere andel fødestuefødsler enn for bosatte i Midt-Troms, hvor 42 % fødte på fødestue, 9 % fødte på fødeavdeling og 44 % fødte på kvinneklinikk i samme periode. Fødestuekandidater står fritt til å velge annet nivå å føde på. Dette gjelder imidlertid ikke når fødsel er startet. 35 30 5% 25 20 15 10 35% 60% 98% 7% 79% 94% 92% 61% 44% 9% 99% 6% 97% 93% 97% 18% 9% 61% 97% 96% 51% 97% 47% 5 27% 42% 35% 38% 0 7% Fødestue Fødeavdeling Kvinneklinikk Utenfor Helse Nord Norge, i alt Figur 3. Årlig rate for antall fødende pr. 1000 kvinner i alderen 15-49år, fødestuekandidater, etter boområde og omsorgsnivå 2007-2011. Kilde: Medisnsk fødselsregister/skde De aller fleste fødsler ved Alta fødestue er knyttet til kvinner definert som fødestuekandidater i perioden 2002-2011. Av fødslene som ikke er knyttet til fødestuekandidater, er de fleste klassifisert i Robson-gruppe 1 «Førstegangsfødende med spontane rier, ett foster i hodeleie, <= 37 uker» eller i Robson-gruppe 3 «Flergangsfødende, ett foster i hodeleie, spontane rier, 37 uker», jf. Tabell 3. Friske førstegangsfødende under 36 år er tatt inn i seleksjonskriteriene for fødsel på fødestue i Helse Nord fra 2012, men er ikke definert som fødestuekandidater her på grunn av at de ikke har vært det for Altas vedkommende tidligere. Dette er uansett fødsler med relativ lav risiko. Også Robson-gruppe 3 har i utgangspunktet lav risiko. Kvinner som ikke er definert som fødestuekandidater i denne gruppen, har kompliserende faktorer som komplikasjoner under svangerskap eller kroniske kompliserende sykdommer. I tillegg er det et innslag av premature fødsler ved fødestua, men antallet er lavt sett hen til at det gjelder for en 10-årsperiode. Alt i alt ser det ut til at seleksjonen til fødestua i Alta fungerer godt. 12

Tabell 3. Fødsler ved Alta fødestue, 2002-2011, definerte fødestuekandidater og øvrige, etter Robson-gruppe. Kilde: Medisinsk fødselsregister/skde Fødestuekandidat Manglende opplysninger /0 7 1 Førstegangsfødende med spontane rier, ett foster i hodeleie, >= 37 uker /0 56 2 Førstegangsfødende, ett foster i hodeleie, >= 37 uker der fødsel blir satt i gang med keisersnitt eller induksjon Ja Nei /0 /0 3 Flergangsfødende, ett foster i hodeleie, spontane rier, >= 37 uker 913 47 4 Flergangsfødende, ett foster i hodeleie, >= 37 uker der fødsel blir satt i gang med keisersnitt eller induksjon /0 /0 5 Alle med tidligere keisersnitt, ett foster i hodeleie og >= 37 uker 10 /0 6 Alle førstegangsfødende med ett foster i seteleie /0 /0 7 Alle flergangsfødende med ett foster i seteleie /0 /0 8 Alle multiple graviditeter /0 /0 9 Alle fosterleier som ikke er sete- eller hodeleie /0 /0 10 Alle premature < 37 uker med ett foster i hodeleie /0 12 Total 942 110 2.3 Ikke planlagte fødsler utenfor institusjon Av de 583 000 fødslene i Norge i perioden 2002-2011, skjedde 4 000 (0,7 %) ikke-planlagt utenfor institusjon (ikke-planlagt hjemme, under transport, annet sted utenfor institusjon eller på ukjent fødested) (Figur 4). For bosatte i Helse Nord var det 52 800 fødsler i perioden 2002-2011, hvorav 560 skjedde ikke planlagt utenfor institusjon (1 %). For fødestuekandidater skjedde 1,1 prosent av fødslene i Norge ikke planlagt utenfor institusjon i samme periode. I Helse Nord skjedde en litt større andel, 1,6 prosent av fødslene, ikke planlagt utenfor institusjon. Det er noe variasjon mellom boområdene i Helse Nord i forhold til andelen ikke planlagte fødsler utenfor institusjon. Rest Øst-Finnmark, Rest Vest-Finnmark og Midt-Troms har størst andel fødsler av denne typen (henholdsvis 3,4 %, 3,3 % og 2,1 % for alle fødende og 5,5 %, 4,1 % og 3,3 % for fødestuekandidater). Felles for disse boområdene er at de favnet flere kommuner, og at avstanden til nærmeste fødested for mange er stor. Alta, som har sitt nærmeste tilbud i kommunen, har svært lave andeler ikke planlagte fødsler utenfor institusjon, med 0,5 % både for alle fødende og for fødestuekandidater. 13

Figur 4. Andel ikke planlagte fødsler utenfor institusjon, 2002-2011, alle fødende og fødestuekandidater, etter boområde. N=584032. Kilde: Medisinsk fødselsregister/skde 2.4 Premature fødsler I perioden 2002-2011 var 12 800 av 574 500 fødsler i Norge premature (2,6 %), definert som før svangerskapsuke 35 (Figur 5). For bosatte i Helse Nord var 1 360 av 52 900 fødsler premature, hvilket gir samme andel som for landet sett under ett. Bosatte i Alta hadde noe lavere andel premature fødsler (1,9 %). For bosatte i Midt-Troms var andelen premature fødsler på 2,2 %. Siden det for fødestuekandidater er satt krav om svangerskapslengde 37-41 uker, er denne kategorien uvesentlig her. 14

Figur 5. Andel premature fødsler (<uke 35), 2002-2011, alle fødsler, etter boområde. N=585 079. Kilde: Medisinsk fødselsregister/skde 2.5 Alvorlig maternell morbiditet I perioden 2002-2011 hadde 11 800 av 585 000 (2 %) fødende i Norge alvorlig maternell morbiditet (trombose/emboli, sepsis under eller etter fødsel, store blødninger eller transfusjon, eklampsi eller fikk intensivbehandling), jf. Error! Reference source not found.. Av 268 900 fødestuekandidater i Norge hadde 3 500 alvorlig maternell morbiditet i samme periode (1,3 %). I Helse Nord hadde litt større andel (2,4 %) av fødende alvorlig maternell morbiditet mens 1,5 prosent av fødestuekandidatene hadde alvorlig maternell morbiditet i samme periode. For bosatte i Alta er andelen fødende med alvorlig maternell morbiditet noe høyere enn for Norge sett under ett, med 2,7 % for alle fødende. For fødestuekandidater har bosatte i Alta en andel med alvorlig maternell morbiditet på 1,5 %. Bosatte i Midt-Troms har en andel på 2,3 % for alle fødende og 1,5 % for fødestuekandidater. 15

Figur 6. Andel fødende med alvorlig maternell morbiditet, 2002-2011, alle fødende og fødestuekandidater, etter boområde. N=585079. Kilde: Medisinsk fødselsregister/skde 2.6 Apgar-score 4 Apgar-score lik 7 eller større beskriver nyfødte med normaltilstand 5 minutter etter fødsel. For denne, og alle andre indikatorer som gjelder nyfødte barn, er flerlinger ekskludert. For Norge sett under hadde 9 400 av 573 400 nyfødte (ekskl. flerlinger) Apgar-score under 7 (1,6 %), i perioden 2002-2011. (Figur 7). For bosatte i Helse Nord hadde 950 av 52 000 nyfødte Apgar-score under 7 (1,8 %). For Bosatte i Alta hadde 1,5 % av de nyfødte Apgar-score under 7, mens bosatte i Midt-Troms hadde en andel på 1,9 % med Apgar-score mindre enn 7. For nyfødte født av fødestuekandidater er andelen med Apgar-score under 7 i Norge langt lavere. 1 830 av 268 500 nyfødte i denne gruppen (0,7 %) hadde Apgar-score under 7 i perioden 2002-2011. I Helse Nord hadde 250 av 25 300 nyfødte Apgar-score under 7 (1 %). For nyfødte fra Alta født av fødestuekandidater var andelen med Apgar-score under 7 på 0,8 %, mens tilsvarende for bosatte i Midt-Troms var 0,9 %. 4 ekskl. flerlinger 16

Figur 7. Andel nyfødte med Apgar-score <7 (ekskl. flerlinger), 2002-2011, alle fødte og født av fødestuekandidater, etter boområde. N=573391. Kilde: Medisinsk fødselsregister/skde For Norge sett under ett hadde 3 500 av 583 300 nyfødte Apgar-score under 4 i perioden 2002-2011 (0,6 %) (Figur 7). Blant bosatte i Helse Nord hadde 440 av 52 000 nyfødte Apgar-score under 4 i samme periode (0,8 %). Bosatte i Alta hadde andel nyfødte med Apgar-score mindre enn 4 på samme nivå som Norge sett under ett, mens andelen for bosatte i Midt-Troms var 0,9 %. For fødte av fødestuekandidater hadde 0,3 % Apgar-score mindre enn 4 på landsbasis i perioden 2002-2011. Blant bosatte i Helse Nord hadde 0,5 % Apgar-score mindre enn 4. Andelen med Apgarscore under 4 var 0,4 % for bosatte i Alta og 0,3 % for bosatte i Midt-Troms. 17

Figur 8. Andel nyfødte med Apgar-score <4 (ekskl. flerlinger), 2002-2011, alle fødte og født av fødestuekandidater, etter boområde. N=573391. Kilde: Medisinsk fødselsregister/skde 2.7 Fødselsvekt under 2 500 gram 5 På landsbasis hadde 21 000 av 574 000 nyfødte fødselsvekt under 2 500 gram i perioden 2002-2011 (3,7 %) (Error! Reference source not found.). For bosatte i Helse Nord hadde 1 870 av 52 200 nyfødte fødselsvekt under 2 500 gram (3,6 %). Andelen var noe lavere for bosatte i Alta og Midt- Troms, hvor henholdsvis 3,2 % og 3,1 % av de nyfødte hadde fødselsvekt under 2 500 gram. For fødte av fødestuekandidater hadde 1 855 av 268 900 i Norge (0,7 %) og 200 av 25 400 i Helse Nord (0,8 %) fødselsvekt under 2 500 gram i samme periode. 1 % av de nyfødte bosatt i Alta hadde 5 ekskl. flerlinger 18

fødselsvekt under 2 500 gram, mens tilsvarende andel for nyfødte bosatt i Midt-Troms var andelen 0,8 %. Figur 9. Andel nyfødte med fødselsvekt under 2500 gram (ekskl. flerlinger), 2002-2011, alle fødte og født av fødestuekandidater, etter boområde. N=574513. Kilde:Medisinsk fødselsregister/skde 2.8 Perinatal dødelighet og dødelighet første levemåned 6 Perinatal dødelighet er definert som dødfødte etter 22 uker/500 gram og tidlig neonatal død (første uke etter fødsel). For Norge sett under ett er det registrert 2 900 perinatale dødsfall blant 560 500 barn i perioden 2002-2011. Dette gir en andel på 0,5 %. I Helse Nord er det registrert 260 perinatale dødsfall blant 51 300 barn i tiårsperioden, hvilket gir tilsvarende andel som for Norge sett under ett. Når det gjelder barn av fødestuekandidater døde 446 av 262 400 barn perinatalt i Norge i perioden 2002-2011 (0,2 %). 52 av 25 000 barn av fødestuekandidater i Helse Nord døde perinatalt (0,2 %). For Norge sett under ett er det registrert 980 dødsfall etter 558 300 fødsler i løpet av første levemåned i perioden 2002-2011. Dette gir en andel på 0,2 %. I Helse Nord er det registrert 85 dødsfall etter 51 300 fødsler i løpet av første levemåned i tiårsperioden, hvilket gir tilsvarende andel som for Norge sett under ett. Når det gjelder barn født av fødestuekandidater døde 134 av 268 500 barn i Norge i perioden 2002-2011 i løpet av første levemåned (0,05 %). 25 av 25 260 barn født av fødestuekandidater i Helse Nord døde i løpet av første levemåned i samme periode (0,1 %). For mange boområder i Helse Nord er det registrert under fem tilfeller i tiårsperioden, både når det gjelder perinatal dødelighet og dødelighet første levemåned, og det gir liten mening å vise andeler på så lave tall. 6 ekskl. flerlinger 19

2.9 Overflyttet til barneavdeling 7 På landsbasis 45 000 av 573 938 nyfødte overflyttet til barneavdeling i perioden 2002-2011 (7,8 % %), jf. figur 10. I Helse Nord ble 3 700 av 52 200 nyfødte overflyttet til barneavdeling i tiårsperioden (7,1 %). For bosatte i Alta og i Midt-Troms var andelen fødte overflyttet til barneavdeling henholdsvis 7,5 % og 7,2 %. I Norge ble 9 300 av 26 900 barn av fødestuekandidater overflyttet til barneavdeling (3,5 %), mens 740 av 25 400 barn født av fødestuekandidater i Helse Nord ble overflyttet til barneavdeling (2,9 %). For bosatte i Alta var andelen 3,3 %, mens 2,9 % av alle barn født av fødestuekandidater bosatt i Midt-Troms ble overflyttet. Det er store forskjeller mellom boområdene i Helse Nord når det gjelder overflytting til barneavdeling. Det kan synes som at forbruksmønsteret påvirkes av tilgjengeligheten, slik at terskelen for overflytting til barneavdeling er lavere i boområder som har tilhørighet til sykehus som har slik avdeling, enten som primært eller sekundært fødetilbud (Klinikk Hammerfest, UNN Tromsø og NLSH Bodø). Figur 10. Andel nyfødte overflyttet til barneavdeling (ekskl. flerlinger), 2002-2011, alle fødte og født av fødestuekandidater, etter boområde. N=574513. Kilde: Medisinsk fødselsregister/skde 7 ekskl. flerlinger 20

3. Forbruksrater Figur 10: Pasientstrømmer for poliklinikk svangerskapskontroller i forhold til befolkningen i Alta 2012. Kilde: NPR/SKDE For polikliniske konsultasjoner utført for gravide kvinner, i all hovedsak svangerskapskontroller, blir 30 % (318) av konsultasjonene utført i Alta, mens 40 % (435) blir utført i Hammerfest. Totalt utføres det 1076 polikliniske konsultasjoner pr år på gravide kvinner fra Alta 8. 3.1 Polikliniske konsultasjoner i forbindelse med svangerskap Informasjon om polikliniske konsultasjoner k er hentet fra NPR. Her finnes informasjon om alle norske pasienter. Det er sett på utvalgte konsultasjoner innenfor ICD10-kapitlene «Svangerskap, fødsel og barseltid» og «Faktorer som har betydning for helsetilstand og kontakt med helsetjenesten» for kvinner i alderen 15-49 år i denne analysen. Nærmere oversikt over hvilke koder som er tatt med fremgår av tabell 4. I 2012 hadde Finnmark sett under ett en rate på 234 polikliniske konsultasjoner relatert til svangerskap for kvinner i alderen 15-49 år pr. 1 000 kvinner i samme aldersgruppe. Sør-Varanger hadde en rate på 379 konsultasjoner, mens Alta hadde rate på 226 konsultasjoner pr. 1 000 kvinner i den aktuelle alderen. 8 Grunnlaget baserer seg på kvinner i fertil alder (15-49), og konsultasjoner med ICD-10 koder fra O- kapittelet samt Z32-Z39. 21

Antall polikliniske konsultasjoner pr. 1000 kvinner 15-49 år 400 Spes.pol. Alta Eget lokalsykehus UNN HF Andre behandlere Private avt.spes Finnmark, total 350 4 % 6 % 300 250 200 150 100 50 0 5 % Finnmark (234) 15 % 9 % 12 % 7 % 94 % 13 % 40 % 90 % 9 % 82 % 68 % 30 % 8 % Alta Hammerfest Rest Vest-Finnmark Sør-Varanger Rest Øst-Finnmark Figur 11. Rater pr. 1000 kvinner i alderen 15-49 år for polikliniske konsultasjoner forbundet med svangerskap, etter boområde og behandlingssted, 2012. N=3926. Kilde: NPR/SKDE Det er totalt registrert 1 076 polikliniske konsultasjoner forbundet med svangerskap for kvinner i alderen 15-49 år bosatt i Alta kommune i 2012. De polikliniske konsultasjonene er spredt over flere behandlingssteder. Klinikk Hammerfest ivaretok 40 % av konsultasjonene, Spesialistpoliklinikken i Alta ivaretok 30 % (inklusiv jordmorscreening), private avtalespesialister ivaretok 15 % og UNN HF ivaretok 12 %. I tabell 4 vises antall konsultasjoner innenfor hoveddiagnosegrupper. Når det gjelder konsultasjoner ved Klinikk Hammerfest er prenatal diagnostikk, svangerskapsavbrudd og kontroller knyttet til kompliserende faktorer i forbindelse med svangerskap dominerende (bl.a. overtidige svangerskap, kvinner med diabetes, høyrisikosvangerskap, fosterproblemer, flerlingsvangerskap). Også for konsultasjoner ved UNN HF dominerer kompliserende faktorer i forbindelse med svangerskap. 22

Tabell 4. Antall polikliniske konsultasjoner for kvinner i alderen 15-49 år bosatt i Alta kommune, ICD10- kapittel 15 'Svangerskap, fødsel og barseltid' og undersøkelser/kontroller knyttet til graviditet/svangerskap, hoveddiagnose, 2012. Kilde: NPR/SKDE Behandlingssted/hoveddiagnose (3-tegn) 2012 Alta helsesenter Eget lokalsykehus O24 Diabetes mellitus under svangerskap 6 O26 Omsorg for og behandling av mor for andre tilstander, hovedsakelig med tilknytning til svangerskap 8 O34 Omsorg for og behandling av mor ved kjent eller mistenkt patologisk tilstand i bekkenorganer 13 O36 Omsorg for og behandling av mor ved andre kjente eller mistenkte fosterproblemer 6 O99 Andre sykdommer hos mor, som kan klassifiseres annet sted, men som kompliserer svangerskap, fødsel og barseltid 8 Z32 Graviditetsundersøkelse og test 5 Z34 Kontroll av normalt svangerskap 6 Z35 Kontroll av høyrisikosvangerskap 8 Z36 Prenatal diagnostikk 245 Annet 13 Total 318 O02 Andre unormale utfall av befruktning 8 O03 Spontan abort 17 O04 Legalt svangerskapsavbrudd 52 O20 Blødning tidlig i svangerskap 11 O24 Diabetes mellitus under svangerskap 24 O26 Omsorg for og behandling av mor for andre tilstander, hovedsakelig med tilknytning til svangerskap 16 O30 Flersvangerskap 12 O32 Omsorg for og behandling av mor ved kjent eller mistenkt feil i fosterets leie 13 O34 Omsorg for og behandling av mor ved kjent eller mistenkt patologisk tilstand i bekkenorganer 18 O36 Omsorg for og behandling av mor ved andre kjente eller mistenkte fosterproblemer 10 O44 Forliggende morkake (placenta praevia) 7 O48 Overtidig svangerskap 41 O99 Andre sykdommer hos mor, som kan klassifiseres annet sted, men som kompliserer svangerskap, fødsel og barseltid 10 Z32 Graviditetsundersøkelse og test 29 Z34 Kontroll av normalt svangerskap 32 Z35 Kontroll av høyrisikosvangerskap 24 Z36 Prenatal diagnostikk 95 Z39 Pleie og undersøkelse av mor etter fødsel 6 Annet 10 Total 435 UNN HF O24 Diabetes mellitus under svangerskap 33 O35 Omsorg for og behandling av mor ved kjent eller mistenkt patologisk tilstand eller fosterskade 5 Z32 Graviditetsundersøkelse og test 6 Z34 Kontroll av normalt svangerskap 10 Z35 Kontroll av høyrisikosvangerskap 15 Z36 Prenatal diagnostikk 48 23

Private avt.- spesialister Andre behandlere Annet 17 Total 134 O03 Spontan abort 18 O20 Blødning tidlig i svangerskap 35 O26 Omsorg for og behandling av mor for andre tilstander, hovedsakelig med tilknytning til svangerskap 88 Z32 Graviditetsundersøkelse og test 11 Annet 11 Total 163 Z34 Kontroll av normalt svangerskap 9 Annet 17 Total 26 Total 1076 24

4. Virksomheten i Alta 4.1 Analyse av poliklinisk virksomhet for populasjon av gravide bosatt i Alta Tidsperioden er fra 2008 til 2012, og i denne populasjon inngår aldersgruppe 15-49 år, gravide som har vært behandlet ved: Alta helsesenter - gynekologisk spesialistpoliklinikk, Ultralyd screening hos jordmor i Alta, Hammerfest sykehus gyn/føde poliklinikk. Denne populasjon innefatter gravide med diagnoser i følge ICD-10 fra: O-koder 00 til 99 som har hovedfokus på svangerskap, fødsel og barsel Z-koder fra 32 til 39 som innehar kontakt med helsetjenesten for undersøkelse og utredning i forbindelse med reproduksjonsorgan. Data er innhentet fra SKDE, Alta fødestue og Finnmarkssykehuset. Generelt sett ser man en betydelig økning av poliklinisk virksomhet i løpet av de fem årene. Ved Alta Helsesenter er det etablert poliklinikk for ultralydscreening i uke 18 med ambulerende jordmor fra Finnmarkssykehuset, klinikk Hammerfest. Jordmor dekker opp de fleste av screeningsundersøkelsene. Virksomheten fungerer bra, og jordmor tar kontakt ved behov for second opinion både med gynekolog ved fødeavdelingen i Hammerfest eller avdeling for genetisk veiledning ved UNN Tromsø. Til spesialistpoliklinikken ambulerer spesialistoverlege fra gyn/fødeavdeling, Klinikk Hammerfest, 10-12 ganger pr år og med gjennomsnittlig 10-12 pasienter pr dag. Poliklinikken planlegges fra gyn/fødeavdelingen som sørger for innkalling av pasienter, journalskriving og koding. Tabell 5. Analyse av poliklinisks virksomhet for gravide bosatt i Alta (15-45 år) samt antall fødsler ved i Alta for perioden 2008 2012. Kilde: Skde/ Hammerfest sykehus og årsmelding 2012 fødestue Alta Årstall 2008 2009 2010 2011 2012 Totalt antall konsultasjoner av gravide bosatt i Alta (15-45 år) ved Finnmarkssykehuset HF, Gyn/Føde Poliklinikk 274 265 290 388 435 Totalt antall innskrevne gravide bosatt i Alta (15-45 år) ved jordmord i Alta 295 262 300 292 301 Antall UL-screeninger av gravide bosatt i Alta (15-45 år) ved jordmor i Alta 169 209 304 165 245 Konsultasjoner av gravide bosatt i Alta (15-45 år) hos ambulerende gynekolog ved spesialistpoliklinikken i Alta 48 126 103 87 136 Antall fødsler ved fødestua i Alta 90 101 105 83 95 25

Antall pasienter 500 450 400 350 300 Totalt antall konsultasjoner av gravide bosatt i Alta (15-45 år) ved Finnmarkssykehuset HF, Gyn/Føde Poliklinikk Totalt antall innskrevne gravide bosatt i Alta (15-45 år) 250 200 150 100 50 Antall UL-screeninger av gravide bosatt i Alta (15-45 år) ved jordmor i Alta Konsultasjoner av gravide bosatt i Alta (15-45 år) hos ambulerende gynekolog ved spesialistpoliklinikken i Alta 0 2008 2009 2010 2011 2012 Figur 12: Analyse av poliklinisk virksomhet for populasjon av gravide bosatt i Alta (15-45 år). Kilder: SKDE og Hammerfest sykehus, Årsmelding 2012 for fødestue i Alta og Gyn / føde avdeling Finnmarkssykehuset Statistikken viser en betydelig økning av polikliniske konsultasjoner fra 2010 både i Hammerfest og ved spesialistpoliklinikken i Alta. Samtidig har antallet innskrevne gravide og antallet fødsler ved fødestua i Alta ligget stabilt. Det må bemerkes at endret definisjon av svangerskapsdiabetes tredde i kraft i 2009 og man ser da en økning av konsultasjoner. Antallet konsultasjoner i et risikosvangerskap utløser tosifrete konsultasjonsbesøk i løpet av graviditeten for en enkelt gravid. Endringen i kvalitetskrav har medført økning i antallet konsultasjoner og økt ambulering og tilstedeværelse av gynekolog i Alta. 26

Tabell 6: Polikliniske besøk ved eget lokalsykehus (Hammerfest) og i Alta for gravide 15-49 år bosatt i Alta. Kilder: SKDE og Hammerfest sykehus, Årsmelding 2012 for fødestue i Alta og Gyn / føde avdeling Finnmarkssykehuset 2008 2009 2010 2011 2012 Totalt antall konsultasjoner ved Finnmarkssykehuset - Gyn/Føde poliklinikk 3597 3584 3946 4104 4310 Totalt antall konsultasjoner av gravide (15-49 år fra Alta) på Finnmarkssykehuset - Gyn/Føde 274 265 290 388 435 Andel i prosent 7,61 % 7,39 % 7,34 % 9,45 % 10,09 % Figur 13: Polikliniske besøk ved eget lokalsykehus for gravide 15-49 år bosatt i Alta i relasjon til totalt antall polikliniske besøk ved Gyn/Føde poliklinikk, Finnmarkssykehuset HF). Kilder: SKDE og Hammerfest sykehus, Årsmelding 2012 for fødestue i Alta og Gyn / føde avdeling Finnmarkssykehuset Når det gjelder de polikliniske besøk ved eget lokalsykehus, ser vi også en betydelig økning av disse. Dette er en kontinuerlig økning fra 2008 fra 274 til 2012 (Tabell 6), og i 2012 er antallet polikliniske besøk ved eget lokalsykehus oppe i 435. Når man analyserer disse konsultasjonene for 2012 så fremkommer det at i denne gruppe finnes 239 tilfeller av O-diagnoser, det vil si diagnoser som beskriver en medisinsk avvikende tilstand under graviditet. Den største gruppen er svangerskapsdiabetes og overtidsvurderinger. Begge gruppene har økt de siste årene blant annet grunnet høyere BMI i befolkningen og skjerpede kvalitetskrav til svangerskapsomsorgen. Resten, 196 polikliniske besøk, er diagnoser for Z-diagnosegruppen. Dette inkluderer graviditetsundersøkelse av pasienter som søker på grunn av symptomer som senere blir bedømt til å være uten betydning for den aktuelle graviditeten. Det kan dreie seg om for eksempel mistenkt vannavgang eller mistenkte rier. Vi har ikke opplysninger om hvorvidt disse polikliniske kontrollene er øyeblikkelig hjelp eller om kontrollene er planlagte. Man kan anta at diabetes, overtidig svangerskap og generelt i O-gruppen foreligger det en stor del planlagte kontroller. Z-diagnoser er trolig hovedsakelig øyeblikkelig hjelp, da pasienten søker for et symptom som senere viser seg og ikke å ha noen relevans for svangerskapet. 27

4.2 Ansvar, organisering og drift av Alta fødestue Finnmarkssykehuset HF har et overordnet ansvar for fødetilbudet i Finnmark og skal blant annet sørge for at alle ansvarsforhold er ivaretatt. I dag er det fødeavdeling ved Klinikk Hammerfest, fødeavdeling ved Klinikk Kirkenes samt fødestue i Alta. Alt fødetilbud er spesialisthelsetjeneste men er ikke organisert under samme driftsansvarlige. Alta fødestue er et fødetilbud til friske kvinner med et normalt svangerskap som ønsker å føde i Alta. Jordmødrene tilbyr svangerskapsomsorg og gjør en fortløpende vurdering og seleksjon i samarbeid med kvinnens fastlege og spesialisthelsetjenesten ved behov. Fødestua har ansvar for den jordmorfaglige beredskapen, følgetjenesten og innehar kompetanse til å ivareta alle gravide, også dem som ikke kan og ikke velger å føde ved fødestua. Ansvaret er delt på følgende måte: Avdelingsoverlegen ved Finnmarkssykehuset HF, Klinikk Hammerfest føde- barsel, har det medisinsk- faglige ansvaret for fødestua i Alta da Klinikk Hammerfest er lokalsykehuset til befolkningen i Alta. Kommuneoverlegen i Alta har det medisinske ansvaret for legevakt, allmennlegevirksomheten som inkluderer svangerskapskontroller utført av fastlegen, undersøkelse av nyfødte på fødestua, og ansvarlig for øyeblikkelig hjelp og akutte situasjoner som måtte oppstå på fødestua. Ledende jordmor ved fødestua har det overordnede jordmorfaglige ansvar, samt ansvar for at den daglige driften er i overensstemmelse med nasjonale krav og interne regler, bestemmelser og retningslinjer. 4.3 Utdrag fra «Et trygt fødetilbud, kapittel 7» 7.1 Krav til organisering Jordmødrene bør være ansatt primært hos en arbeidsgiver og fortrinnsvis den som har det formelle ansvaret for driften av fødestua. Fødestua organiseres som en enhet i linje til en fødeavdeling eller kvinneklinikk i et helseforetak med avklart ledelse og ansvar. Jordmødre på fødestua kan være ansatt i helseforetaket og kommunen kan kjøpe jordmortjenester av helseforetaket. Denne anbefalingen gis for å unngå en til tilsløring av ansvarsforholdene. Overordnede krav til fødestuer Regelmessig internundervisning, minst en gang hver andre måned. Undervisningen med tema og deltagere loggføres. Ferdighetstrening i akutte prosedyrer mist to ganger årlig. Det må etableres et samarbeid med kommunen slik at legevaktslege også omfattes av regelmessig trening knyttet til akutte hendelser. Det skal foreligge en plan for vedlikehold av kompetanse, herunder også tilbud om videre/etterutdanningsplan for fødestuas ansatte, samt hospitering. Klare rutiner for tilkalling av personell ved akutte situasjoner. Det må etableres gode rutiner for tilkalling av legevaktslege ved akutte tilstander. Legevaktsleger har akuttmedisinsk kompetanse, men ikke forløsningskompetanse. Ansvar og kompetanse for det forløsningsmessige ligger hos jordmor på fødestua og i linjen til fødeavdelingen eller kvinneklinikken fødestua er tilknyttet. Ha tilsyn fra helseforetak ved gynekolog/fødselshjelper minst to ganger per år og av barnelege fra helseforetak minst en gang per år. Resultater evalueres og uklarheter vedrørende seleksjonskriterier/rutiner/drift skal tas opp. 28

Både seleksjonskriterier og prosedyrer godkjennes av ansvarlig jordmor ved fødestua og faglig leder i helseforetaket, og revideres minst hvert tredje år eller når det er påkrevd. Registrering av aktiviteten ved fødestua skal dokumenteres fortløpende. Spesielt er det viktig med god dokumentasjon av alle fødsler og alle overflyttinger under og etter fødsel i fødestua. Fødestua skal ha samme system for elektronisk registrering av fødsler som finnes ved helseforetaket. Ansvarlig jordmor på fødestua må melde til leder ved fødeavdelingen i helseforetaket dersom det oppstår uforutsette driftsproblemer. Skade/uhell/avvik skal meldes etter lovpålagte retningslinjer. Det må være en plan for sjekking av alt teknisk utstyr ved fødestua i tråd med forskrift for internkontroll. 4.4 Dagens situasjon ved Alta fødestue Det var i perioden 2007-2011 flere fødsler pr. 1000 kvinner bosatt i Alta enn i Norge sett under ett. For fødestuekandidater skjedde 60 % av fødslene for bosatte i Alta på fødestue, 35 % på fødeavdeling og 5 % på kvinneklinikk. Andelen fødestuefødsler var noe høyere enn for bosatte i Midt-Troms (42 %). Førstegangsfødende 2012 og 2013 i Alta Fra 01.03 12 kunne førstegangfødende selekteres til å kunne føde på fødestua i Alta. Antall fødsler i var 97 i 2012. Av dette var 18 førstegangsfødene. Når det kommer til resultater i form av ikke planlagte fødsler utenfor institusjon, alvorlig maternell morbiditet, premature fødsler, nyfødtes Apgarscore, fødselsvekt, perinatal dødelighet, dødelighet første levemåned og overflytting til barneavdeling, er det ikke negative avvik for bosatte i Alta. Alta fødestue synes ut i fra tall å drifte sitt fødehelsetilbud til Alta s befolkning i samsvar med de nasjonale retningslinjer, sett ut fra et faglig ståsted. Jordmødrene ved Alta fødestue, i samhandling med spesialist fra Finnmarkssykehuset, selekterer svært godt de som kan og vil føde ved fødestua. Det er derimot noen faglige krav Alta fødestue har behov for å styrke. Det finnes mange årsaker til at dette ikke er satt i system som tilfredsstiller driftsgiver- og mottaker. Dette kan bero på at det faglige og driftsmessige ansvaret er skilt mellom Finnmarkssykehuset og Alta kommune, samt samhandlingspotensialet mellom fødestua og lokalsykehuset. Nedenfor har arbeidsgruppen pekt på de mest elementære forholdene som er viktige å forbedre i et videre samarbeid, og som må følges opp både i en rammeavtale og økonomisk. Bakvakt og følgetjeneste I dag har ikke fødestua en formell bakvaktsordning. Alle jordmødre har mobiltelefon som dekkes av kommunen. Fødestua kaller inn en tilfeldig jordmor når de har behov for dette. Vakthavende jordmor har ansvaret for å vurdere den fødende, om det er behov for følge av jordmor, og hvilken transportmåte som skal brukes. Dette er i tråd med veilederen. Når jordmor er ute på følgetur er det ikke tilgjengelig jordmor i Alta. Dette løses når en bakvaktsordning kommer på plass. Hospitering I dag hospiterer 2 jordmødre 1 uke hvert år. Alta fødestue har 8 jordmødre, det da hospitering hvert 4. år for. Jordmødrene hospiterer på større enheter, og utenfor Helse Nord regionen. Dette for å få med seg flest mulig fødsler og komplikasjoner, og få med seg andre spesialenheter som nyfødt intensiv, diabetes poliklinikk og overvektsteam. 29

Felles IKT system og databehandleravtale Fødestua brukes i dag samme datasystem som Finnmarkssykehuset,. Fødslene dokumenteres i Partus, og legger også inn i Dips og koder via Dips. Fødestua har i dag ikke en databehandleravtale med Finnmarkssykehuset. Avvikssystem Fødestua bruker det kommunale avvikssystemet men er oppfordret av systemansvarlig til å bruke DocMap. Dette blir ikke gjort da en ikke fått opplæring i bruk av systemet. 4.5 Forslag til endringer med bakgrunn i kvalitetskrav For å implementere kvalitetskravene vil helsetjenesten måtte organisere og planlegge tilbudet til kvinnene og familiene på en ny måte. Svangerskaps-, fødsels- og barseltid er et avgrenset forløp godt egnet for helhetlige tjeneste. Tjenestenivåene vil måtte samhandle og samordne seg på en bedre måte enn i dag for å møte kravene som stilles til kvalitet. Bakvaktsordning Ved å innføre en formel bakvaktsordning, som anbefalt i veilederen, vil dette føre til at man er to jordmødre tilstede på slutten av en fødsel. I tillegg til å være to jordmødre under fødsel, vil det være en tilgjengelig jordmor i kommunen ved følgetur. Et bakvaktsystem vil også utløse kvalifisert personale til inneliggende på fødestua. Disse er pr. i dag uten jordmorkompetanse, når jordmor er på følgetur og sykestuas personale bistår de inneliggende. Hospitering Det er ønskelig at jordmødre hospiterer ved fødeavdelingen i helseforetaket. Ikke for å øke sin fødselskompetanse (der vil nok større fødeinstitusjoner være mere egnet), men for å øke samhandlingen og forståelsen mellom fødestua og fødeavdelingen. Det er ønskelig at jordmødre ved fødeavdelingen også hospiterer på fødestua på samme grunnlag. Internundervisning som inneholder faglig utvikling bør samordnes med systemansvarlig. Hvem som skal ha undervisningen og hvordan den utføres, avgjøres av ledende jordmor ved fødestua og medisinsk-faglig ansvarlig for helseforetaket. Internundervisning bør koordineres med annen undervisning som også gjøres ved helseforetaket, for eksempel med felles kursdager som går over to dager med likt innhold. Dette kan styrke samhandlingen mellom fødestua og fødeavdelingen. Felles IKT system for fødestua og helseforetaket er ønskelig. Samordning av fødedataprogrammet Partus og elektronisk pasientjournal Dips er en forutsetning for god kommunikasjon mellom fødeenhetene. Det vil bidra til økt pasientsikkerhet samt enklere informasjonsflyt. Databehandleravtale må inngås hvis fødestua drives av Alta kommune. Avvikssystem Ledende jordmor ved fødestua skal melde skade/uhell/avvik til ansvarlig overlege ved helseforetaket. Dette er med på å styrke samarbeidet, samt forbedre kvaliteten. Da helseforetaket er faglig systemansvarlig er det en forutsetning at dette gjøres i avvikssystemet, Doc Map. Avhengig av avvikets størrelse, bør ledende jordmor eller den aktuelle jordmor ta direkte kontakte medisinsk- faglig ansvarlig ved helseforetaket. 30