DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal
Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller spredt flere steder Som gir påvirkning av mental/kognitiv funksjon som hukommelse, tenkning, språk
Kognitiv funksjon = Mental funksjon Flere delområder: Læring og Hukommelse- gjennkalling Oppmerksomhet Språk og tallforståelse Evnen til å orientere seg og kjenne seg igjen i et rom eller på et sted Planlegging Gjennomføring av handling
DEMENS Er det normal å glemme når man blir gammel? Ikke normalt å huske så dårlig at man ikke greier å organisere livet slik man har gjort det før.
DEMENS Gammeltullet Gammelmannsvås Gå i barndommen Være åreforkalket Bli senil Alders sløvsinn Aldersdemens
Hvor mange har DEMENS sykdom? 2012: 70.000 i Norge i dag 2030: 94.000-120.000? 2050: 142.000? (Hjort, Waaler )
85+
DEMENS Mange har demenssykdom uten at noen vet det. Mer enn halvparten av de demente i Norge bor hjemme. Resten i institusjon. 70-80 % av pasienter på sykehjem har demens.
Kriterier for demens Svekket hukommelse Svikt av andre kognitive delområder Må ha vart mer enn 6 måneder Være såpass alvorlig at det går utover evnen til å greie dagliglivets gjøremål
DEMENS typer Alzheimer sykdom 60 % Vaskulær demens 20-25% Lewybody demens (15-25 % av alle med demens?..)
ALZHEIMER sykdom Begynner snikende og umerkelig Sviktende hukommelse for nye data Ordleting Mister tidsbegrepet Uro og nedtrykkthet Sviktende evne til å greie seg selv
ALZHEIMER sykdom Forvirringsepisoder Hallusinasjoner ( Ser /hører ting som ikke stemmer med virkeligheten) Vrangforestillinger ( Forestillinger om ting/hendelser som ikke stemmer med virkeligheten) Forandret adferd- og personlighet
ALZHEIMER sykdom Dannelse av søppelstoffer som ødelegger nerveceller og signalbaner. Årsak: 1 % arvelige gener Arv har betydning Ellers ukjent årsak
Forløp/utvikling
Vaskulær demens Skader i hjernens blodforsyning av forskjellige grunner. Symptomer avhengig av hvor skaden sitter. Typisk etter hjerneinfarkt eller blødning Brå oppstart som har direkte sammenheng med hjerneslaget
Vaskulær demens Nærhukommelsen er ikke nødvendigvis så dårlig. Langsommere/tregere i måten å være på. Vansker med å komme i gang og gjennomføre handling/aktivitet. Passivitet / lite tiltak Urinlekkasje Ofte blandingsformer av Alzheimer sykdom og vaskulær demens
Lewybody demens Synshallusinasjoner Kan fortelle i detalje om hva man har sett Stiv og subbete gange, skjelvinger Falltendens Svingende/varierende kognitiv funksjon Søvnforstyrrelser
Behandling av demenssykdommer Hjelpe- og omsorgstiltak viktigst Avhengig av alder, livssituasjon og hvor mye funksjon som er tapt. Tilpasse omgivelsene best mulig til pasientens behov Støttetiltak slik med oppfordring av å gjøre de oppgavene man fortsatt greier. Trygghet og sosial kontakt.
Behandling av demenssykdommer Hjemmesykepleie ( mat, medisiner, hygiene) Dagsenter Støttekontakt Avlastning for pårørende Sykehjemsplass/ skjermet avdeling
Forebyggende tiltak Følge med på TV og aviser Sosial kontakt Fysisk aktivitet Ellers sund livstil. Sundt for hjerte også bra for hjernen.
Medisiner ved demens Medikamenter: Helbreder ikke, men kan stoppe utviklingen noen år. FORBIGÅENDE VIRKNING Forsøkes i mild og moderat fase. Hjelper ikke alle.
Donepezil/Aricept
Psykiatriske- og adferdsproblemer Interesseløshet Likegyldighet Tilbaketrekking Aggresjon Vandring Roping Upassende atferd Forvirring Medisiner hjelper ofte lite Medisin mot demens, depresjon og angst kan forsøkes Mye bivirkninger Omsorgs-/MILJØ tiltak Depresjon- og angst
Er det noen hensikt å stille demensdiagnose? Bedret helse og livskvalitet hos pasient og pårørende. Rett mengde hjelpetiltak til rett tid. Medisinering og fjerning av medisiner. Fremtidsplanlegging Ved sykdom vanlig med diffuse symptomer Fare for forvirring
Pårørendes situasjon Demens en pårørende sykdom Demens- den langsomme sorgen
Pårørendes situasjon Dårligere fysisk helse Dårligere psykisk helse Tendens til sosial isolasjon Økonomisk belastning
Faktorer som reduserer helseskade hos pårørende Godt familie og sosialt nettverk God relasjon før sykdom Psykososialbehandling ( pårørende kurs/samtaler) Kunnskaper om sykdommen Kommunikasjonsevner Problemløsningsevner Mestringsevner
Kommunikasjon ved demens God blikk kontakt Enkle ord og korte setninger En beskjed om gangen Forsøke å avlede i stedet for konfrontasjon Aldri si usannheter
Kommunikasjon ved demens Gi hjelp/støtte slik at person med demens kan greie å gjøre noe selv Fortelle/reorientere. Samtale om noe som du tror den demente husker ( fra gamle dager ) Unngå å be om noe du vet han/hun ikke kan greie eller svare på.
Som pårørende til person med demens Snakk om det. Fortell til familie og venner. Be om hjelp tidlig: fastlege, hjemmesykepleie/pleie- og omsorgstjenesten For de som skal hjelpe er det viktig å få mest mulig opplysninger om den dementes personlige egenskaper og interesser slik at de som skal hjelpe best mulig Søk kunnskaper Ta hensyn til at livet tar en annen veg Sørg for å få dekket noen egne behov