Reguleringsplan for Innseiling Grenland

Kystverket Sørøst Planbeskrivelse Bamble kommune: PlanID 263 Porsgrunn kommune: PlanID 912 Larvik kommune: PlanID 201411 2015-11-16 Oppdragsnr.: 5141816

Dokument nr.: 522 Forord Hensikten med planarbeidet er å regulere arealer til utbedring av farleden og tilhørende deponiområder ved Gamle Langesund og Kalvenløpet. Økt sikkerhet og framkommelighet oppnås ved å øke fartøyenes manøvreringsrom ved at farleden blir bredere, dypere og rettere. Utdyping og etablering av nye navigasjonsinstallasjoner vil øke regulariteten i innseilingen til GrenlandPlanarbeidet for farleden og deponiområdene omfatter arealer i Bamble, Larvik og Porsgrunn kommune. Disse kommunene er lokalisert i Telemark og Vestfold fylke. På dette grunnlaget har Kystverket i samråd med de berørte kommunene overtatt oppgaven med å utarbeide detaljreguleringsplanene etter pbl 3-7, og de oppgavene som planadministrasjonene i kommunene har med å organisere planarbeidet og fremme forslag til reguleringsplan, herunder å legge forslaget ut til offentlig ettersyn etter bestemmelsene i pbl. 12-10. Det er et høyt antall anløp til havneanleggene i Grenland og innseilingen til disse er en forholdsvis vanskelig del av farleden. Seilasen i leden er underlagt VTS (Vessel Traffic Service) og regulert i sjøtrafikkforskriften bl.a. med hensyn til møtende trafikk, sikt og krav om los og bruk av taubåt. Det er også fartøyer med farlig last som bruker leden. Arendal 26.6.15 Geir Solberg Prosjektleder, Kystverket Sørøst 04 7.12.15 Det er godkjent nye kommuneplaner i alle tre kommuner. Tekst justert i kap 3.2 J.H. Sveen 03 16.11.15 Justert etter høringsinnspill J.H. Sveen A.Bjørke J.H. Sveen 02 26.06.15 Justering etter tilbakemelding fra Kystverket J.H. Sveen 01 11.06.15 Justering etter tilbakemelding fra kommunene J.H. Sveen A.Bjørke J.H. Sveen 00 19.03.15 Utkast til kommunene J.H. Sveen I.Tillerbakk A.Bjørke J.H. Sveen Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Klæbuveien 127 B, NO-7031 Trondheim 2015-12-07 Side 2 av 63

Dokument nr.: 522 Innhold 1 Innledning 9 1.1 Hensikt med planen 9 1.2 Utdypingstiltak og justering av farled gjennom Langesundbukta og Kalvenløpet vil bedre kapasiteten, sikre trygg ferdsel og hindre/begrense miljøskader ved uhell. Samtidig vil tiltakene øke regulariteten for sjøtrafikken i Grenland. Forslagsstiller, plankonsulent og eierforhold 9 1.3 Vurdering om konsekvensutredning 9 1.4 Planområdenes beliggenhet 10 1.5 Planomriss 10 2 Planprosess og medvirkning 11 2.1 Organisering av planarbeidet 11 2.2 Informasjon og medvirkning 11 2.3 Planlagt framdrift 11 2.4 Oppstart av reguleringsplan 12 2.5 Plangrense 12 2.6 Innspill fra varsel av reguleringsplanoppstart 12 3 Planstatus og rammebetingelser 15 3.1 Plandokumenter og planidentitet 15 3.2 Overordnede planer 15 3.2.1 Kommuneplanens arealdel 16 3.3 Gjeldende reguleringsplaner 17 3.4 Eiendomsforhold i planområdet 17 3.5 Lover, forskrifter og retningslinjer 17 4 Dagens situasjon 19 4.1 Beliggenhet 19 4.2 Dagens bruk av området 20 4.2.1 Trafikk og godsmengder 20 4.2.2 Trafikkprognose 23 4.3 Ulykker 23 4.4 Nærmiljø og friluftsliv 24 4.5 Kulturmiljø 26 4.6 Grunnforhold og forurensing 26 2015-12-07 Side 3 av 63

Dokument nr.: 522 4.6.1 Grunnforhold 26 4.6.2 Forurensing 28 4.7 Naturmiljø 28 4.8 Vannforskrift og vanndirektiv 30 4.9 Fiske 31 4.10 Naturgitte forhold 32 5 Beskrivelse av planforslag 34 5.1 Dimensjonerende fartøy 34 5.2 Tiltakene som skal vurderes 34 5.3 Dagens situasjon referansealternativ 34 5.4 Utbedringsalternativ 34 5.4.1 Langesundbukta - delområde A (Bamble, Porsgrunn og Larvik kommune) 35 5.4.2 Kalvenløpet delområde B i Larvik kommune og delområde C i Porsgrunn kommune 36 5.4.3 Oppsummering av tiltak 37 5.4.4 Anleggsgjennomføring 38 5.5 Reguleringsformål og plankart 39 5.6 Plankart 40 5.6.1 Langesundbukta, delområde A 40 5.6.2 Kalvenløpet, delområde B i Helgeroafjorden 41 5.6.3 Kalvenløpet, delområde C i Kalven 42 6 Virkning av tiltak 43 6.1 Dagens situasjon - referansealternativ 43 6.2 Utbedringsalternativ Virkninger av tiltak 43 6.2.1 Kulturmiljø 43 6.2.2 Grunnforhold 43 6.2.3 Naturmangfold 44 6.3 Vurdering - vannforskriften og naturmangfoldloven 45 6.4 Konsekvenser for samfunn 46 6.4.1 Sjøtrafikk - Endret bruk av farled 46 6.4.2 Nærmiljø og friluftsliv 48 6.4.3 Fiske 49 6.4.4 Universell utforming 49 6.4.5 Barn og unges interesser i planleggingen 49 6.5 Oppsummering av virkninger 49 7 Beredskap og ulykkesrisiko (ROS) 51 7.1 Samfunnssikkerhet 51 8 Avbøtende tiltak 56 8.1 Avbøtende tiltak som ikke er ivaretatt i plan 56 9 Innspill fra høring av planforslag 57 10 Vedlegg 61 2015-12-07 Side 4 av 63

Dokument nr.: 522 11 Kilder, referanser og ordforklaring 62 Figurliste Figur 1-1 Oversiktskart som viser de tre planområdene (rød stiplet strek) 10 Figur 4-1 Oversiktskart. Ytre farvann vist med rød firkant. Kilde: Kart fra Kystverket.no19 Figur 4-2 Oversiktskart over de tre involverte kommunene med eksisterende farleder. De viktigste farledene er vist med rød stiplet linje. Bileden gjennom langesundet er merket med blå stiplet linje. (Kilde: Kystinfo kart) 20 Figur 4-3 Godsmengder for Grenland Havn fra 2002-2012. Kilde: Statistisk sentralbyrå 21 Figur 4-4 Anløp av skip til Grenland Havn i perioden 2004-2010. Kilde: Statistisk sentralbyrå 22 Figur 4-5 Registrerte ulykker i perioden 1981-2011. Kilde: Kystverkets kartportal Figur 4-6 Oversikt over statlig sikrede friluftsområder ved farleden. Planområdene med rødt omriss (Kilde: GisLink) 25 Figur 4-7 Oversiktskart som viser profilene som er undersøkt. For profil 3 og 4 skal det ikke utføres tiltak. Kilde: NGI-rapport, vedlegg [7] 27 Figur 4-8 Oversikt over verneområder. Planområde vist med rødt omriss. Kilde: GisLink og Miljødirektoratets Naturbase. 29 Figur 4-9 Oversiktskart av registrerte fiskeplassområder og gytefelt. Planområdene vist med rødt omriss. Kilde: Kystinfo kart, data fra Fiskeridirektoratet 31 Figur 4-10 Vannstandsnivå pr 21.01.2015, målestasjon Helgeroa (Kilde: Sehavniva.no) _ 32 Figur 4-11 Oversiktsbilde av målte lokaliteter (Lilleøya, Geiterøya, Orebuktbåen og Midtfjordbåen) _ 32 Figur 5-1 Skisse som viser utdypingsområder (gul farge) og utfyllingsområde (grønn farge) i Gamle Langesund (Bamble og Larvik kommune) Figur 5-2 Skisse som viser utdypingsområder (gul farge) og utfyllingsområde (grønn farge) i Helgeroafjorden i Larvik kommune 36 Figur 5-3 Skisse som viser utdypingsområde (gul farge) og utfyllingsområde (grønn farge) i Kalven i Porsgrunn kommune 37 Figur 5-4 Utsnitt av plankart for delområde A. Vedlagt ligger plankart i A3-format 40 Figur 5-5 Utsnitt av plankart for delområde B i Helgeroafjorden i Larvik kommune. Vedlagt ligger plankart i A3-format 41 Figur 5-6 Utsnitt av plankart for delområde C i Kalven. Vedlagt ligger plankart i A3- format 42 Figur 7-1 Kriterier hentet fra vedlegg 1 Ros-analyser utarbeidet av Kommunal og moderniseringsdepartementet 53 Tabelliste Tabell 1 Oppsummering av merknader ved oppstart av reguleringsplanen 12 Tabell 2 Registrerte fartøy i Grenland og gjennom Kalvenløpet, AIS-data fra 2013 23 Tabell 3 Oversikt over registrerte ulykker, type og skadeomfang 24 Tabell 4 Statlig sikra friluftsområdet ved farleden i Grenland (Kilde: Naturbase) 26 Tabell 5 Resultat fra refraksjonsseismikk oppsummering. Kilde NGI 27 Tabell 6 Registrert tilstandsklasser for sedimenter i farled Grenland (mg/kg ts). Kilde: NGI-rapport 28 Tabell 7 Antall registrerte fiskere i 2005 og 2014. Statistikk fra Fiskedirektoratet 31 Tabell 8 Oppsummering av tiltak (dybde, areal og volum) 37 2015-12-07 Side 5 av 63

Dokument nr.: 522 Tabell 9 Reguleringsformål 39 Tabell 10 Konsekvenser dimensjonerende fartøy 46 Tabell 11 Konsekvenser dimensjonerende fartøy 47 Tabell 12 Kartlegging av risiko 51 Tabell 13 Vurdering av sannsynlighet og konsekvens for trafikkulykke og naturmiljø. Blå nr viser dagens situasjon og rød nr. etter gjennomføring av tiltak 54 2015-12-07 Side 6 av 63

Sammendrag Innseilingen til Grenland er delt i to hovedled; Langesundbukta-Dypingen-Skien (forkortes til Langesundbukta i dokumentet) og Helgeroafjorden/Kalven (omtales som Kalvenløpet i dokumentet). Farledene ligger i Bamble og Porsgrunn kommune i Telemark fylke, samt Larvik kommune i Vestfold fylke. Ferdselen inn til havneanleggene har begrensninger for fartøyer i forhold til geometrisk utforming og dybde. Også strøm og vindforhold kan være en utfordring i leden. Nyttetrafikken i leden har losplikt og mange fartøyer trenger assistanse av taubåt. Farleden er sterkt trafikkert, og det forventes ytterligere økning av trafikkgrunnlaget. Plankartet er delt opp i tre delområder: A. Gamle Langesund. Planområdet ligger i Bamble, Porsgrunn og Larvik kommune. Tiltakene i leden gjøres i Bamble og Larvik kommune, der utdypingstiltakene i hovedsak ligger i Bamble, mens deponiområdet i hovedsak ligger i Larvik. B. Helgeroafjorden. Planområdet ligger i Larvik kommune. Det er to mindre utdypingsområder med tilhørende deponiområder i farleden. C. Kalven. Planområdet ligger i sin helhet i Porsgrunn kommune. Det er et mindre område med utdyping og tilhørende deponering av masser i leden. Vurdering av virkningene for Bamble kommune Område A - Tiltakene i Gamle Langesund vil lokalt fjerne fauna og flora i tiltaksområdene, men det forventes en hurtig reetablering av arter etter gjennomføring av tiltaket. Det er dermed ingen varige negative virkninger for området. Større fartøy kan benytte leden. Det vil si at dagens fartøy kan omdirigeres fra Kalvenløpet til Langesundbukta. Dette gir en innkorting i innseilingen, samtidig reduseres ulykkesrisikoen i Langesundbukta når grunne partier er fjernet og leden er med rettlinjet med færre retningsjusteringer. Anleggsperioden vil imidlertid medføre støy og noen lokale negative konsekvenser i forhold til naturmiljø og friluftsformål. Område B og C - Ingen virkninger av tiltak i Helgeroafjorden og Kalven. 2015-12-07 Side 7 av 63

Vurdering av virkningene for Porsgrunn kommune Område A Tiltak i Gamle Langesund vil endre trafikkfordeling mellom «Langesundbukta» og «Kalvenløpet», og gi færre fartøy som passerer gjennom Kalven. De største fartøyene vil imidlertid fortsatt passere gjennom Kalven. Område B Ingen spesielle virkninger av tiltak i Helgeroafjorden. Område C Tiltaket i Kalven har lite omfang og det forventes ingen negative varige virkninger i forhold til naturmiljø. Utdyping og breddeutvidelsen vil gi tryggere innseiling med redusert risiko for at uhell inntreffer. Anleggsperioden vil imidlertid medføre støy og noen lokale negative konsekvenser i forhold til naturmiljø og friluftsformål. Under anleggsperioden vil en måtte forvente mindre restriksjoner for bruk av leden. Det vil også påvirke fritidsbåttrafikken i området. For å redusere negative virkninger for nyttetrafikken kan en vente med oppstart av anleggsarbeid til tiltak i Gamle Langesund (område A) er gjennomført. Det vil dermed kun være de største fartøyene som vil bli påvirket av restriksjoner i Kalvenløpet. Vurdering av virkningene for Larvik kommune Område A Tiltak i Gamle Langesund, samme virkninger for Larvik kommune som for Bamble kommune. Sjøtrafikken ved verneområdet Mølen vil reduseres noe. Dette vil være positivt. Område B - Tiltak som foreslås i Helgeroafjorden ligger i eller ved eksisterende verneområde. Anleggsperioden vil medføre støy og kan gi negative konsekvenser for fuglelivet. Tiltakene vil lokalt påvirke naturmiljøet negativt, men det forventes imidlertid en reetablering av arter i etterkant av tiltaket. Fiskeridirektoratet anbefaler at arbeidene foretas i perioden oktober mai av hensyn til spredning av partikler. Dette er ikke ivaretatt i bestemmelsene. Kystverket vil innlede en dialog med Fylkesmannen i forbindelse med søknad om tillatelse til utdyping og deponering for å avklare anleggsperiode, da flere forhold må ivaretas. Område C Ingen spesielle virkninger av tiltak med unntak av at hele farleden blir sikrere. 2015-12-07 Side 8 av 63

1 Innledning 1.1 HENSIKT MED PLANEN I Meld. St. 26 (2012 2013) Nasjonal Transportplan (NTP) 2014-2023 er utbedringstiltak i innseilingen til Grenland prioritert i 2018-2023. Tiltaket er videre tatt med i Kystverkets Handlingsprogram for 2018-2023. Farleden inn til havneanleggene har begrensninger for fartøyer i forhold til geometrisk utforming og dybde. Også strøm og vindforhold kan være en utfordring i leden. Generelt har nyttetrafikken i leden losplikt og mange fartøyer trenger assistanse av taubåt. Farleden er sterkt trafikkert, og det forventes ytterligere økning av trafikkgrunnlaget. Etter gjennomføring av tiltakene vil innseilingen til havneanleggene bli kortere, rettere og dypere. Planer om ytterligere utvidelse av Grenland havn vil bidra til økt skipstrafikk. Uten tiltak i farleden vil en økning av skipstrafikken føre til økt risiko for at uhell inntreffer. Et veletablert sikkerhetssystem og god merkeplan vil kunne holde risikoen innenfor et akseptabelt nivå. Utdypingstiltak og justering av farled gjennom Langesundbukta 1 og Kalvenløpet 2 vil bedre kapasiteten, sikre trygg ferdsel og hindre/begrense miljøskader ved uhell. Samtidig vil tiltakene øke regulariteten for sjøtrafikken i Grenland. 1.2 FORSLAGSSTILLER, PLANKONSULENT OG EIERFORHOLD Kystverket Sørøst er tiltakshaver for planlagte tiltak. Norconsult har utarbeidet planbeskrivelse, bestemmelser og reguleringsplankart i nært samarbeid med Kystverkets prosjektleder Geir Solberg. Kystverket Sørøst har ledet planarbeidet fra det startet med vurdering av tiltakene i farleden, gjennom meldingsfasen, utarbeidelse av reguleringsplaner og utlegging til offentlig ettersyn. 1.3 VURDERING OM KONSEKVENSUTREDNING I forbindelse med oppstart av reguleringsplan er tiltakene vurdert etter pbl 2, 3 og 4. Krav knyttet til utarbeidelse av planprogram eller konsekvensutredning er gjennomgått og vurdert i samråd med kommunene. Det skal utføres utdyping innenfor et areal på ca. 33 daa, og volum av masseuttak er mindre enn 2 mill. m 3. Det etableres ingen nye farleder, men eksisterende farleder justeres/utrettes for å gi 1 Farled Langesundbukta-Dypingen-Skien - forkortes til Langesundbukta i dokumentet 2 Farled Helgeroafjorden/Kalven - omtales som Kalvenløpet i dokumentet 2015-12-07 Side 9 av 63

enklere og sikrere innseiling i Grenland. Tiltakene er vurdert til ikke å komme innenfor kriteriene der det kreves konsekvensutredning. 1.4 PLANOMRÅDENES BELIGGENHET Innseilingen til Grenland er delt i to hovedleder; Langesundbukta-Dypingen-Skien (forkortes til Langesundbukta i dokumentet) og Helgeroafjorden/Kalven (omtales som Kalvenløpet i dokumentet). Farledene ligger i Bamble og Porsgrunn kommune i Telemark fylke, samt Larvik kommune i Vestfold fylke. Farleden gjennom Gamle Langesund (vest for Geiterøya) vil korte ned utseilt distanse og reduserer behovet for retningsjustering under seilasen. Det er flere grunne områder i Gamle Langesund som må utdypes. I Kalvenløpet er det tre grunne områder som planlegges utdypet. Plankartet er delt opp i tre delområder: Delområde A - Gamle Langesund, ligger i Bamble, Porsgrunn og Larvik kommune Delområde B - Helgeroafjorden ligger i Larvik kommune Delområde C - Kalven ligger i Porsgrunn kommune 1.5 PLANOMRISS De tre planområdene er skissert opp i figuren nedenfor med rød stiplet linje. Kommunegrensene er vist med stiplede blå/lilla linjer. Figur 1-1 Oversiktskart som viser de tre planområdene (rød stiplet strek) 2015-12-07 Side 10 av 63

2 Planprosess og medvirkning 2.1 ORGANISERING AV PLANARBEIDET Kystverket mener (jf. pbl 3.7) at det er viktig at alle aktører i planprosessen er enige i premissene for planleggingen og at det blir fastsatt en prosess for det videre planarbeidet. Etter plan og bygningslovens 3-7 overtar Kystverket etter avtale med Larvik, Bamble og Porsgrunn kommune oppgavene planadministrasjonen i kommunen har med å organisere planarbeidet og utarbeide planforslag. Dette innebærer at Kystverket legger planforslag ut til høring og offentlig ettersyn og behandler innspillene i sluttbehandlingen. Kommunene fremmer så planen til vedtaksbehandling. Det er etablert en referansegruppe i forbindelse med arbeid med reguleringsplanen, som består av representanter fra: Kystverket v/geir Solberg Larvik havn v/ole Håkon Øyesvold Grenland havn v/borgar Slørdal Los v/geir Eikeland Naturvernforbundet v/per-erik Shultze Larvik kommune v/chanette Fyhn Bamble kommune v/eva Sætre Andersen Porsgrunn kommune v/lars-petter Ose 2.2 INFORMASJON OG MEDVIRKNING Plan- og bygningslovens krav til medvirkning gjennom hele planprosessen vil sikres gjennom: Kunngjøring - varsling om oppstart i lokalaviser. Parter varsles med brev Samråd med innsigelsesmyndigheter underveis i planprosessen. Åpent møte i forbindelse med høring av reguleringsplan Vedtatt reguleringsplan som offentliggjøres 2.3 PLANLAGT FRAMDRIFT August 2014: August 2014 juni 2015: Juli - september 2015: August 2015: Melding om påbegynt reguleringsplanlegging Utarbeidelse av reguleringsplan Høring og offentlig ettersyn av reguleringsplan Åpent informasjonsmøte 4. kvartal 2015: Avsluttende kommunal behandling av reguleringsplan 2015-12-07 Side 11 av 63

2.4 OPPSTART AV REGULERINGSPLAN Krav til oppstart av reguleringsplanarbeid følger av Plan- og bygningsloven 12-8. Oppstartsmøte mellom oppdragsgiver og konsulent ble avholdt 27.3.14. Formell forhåndskonferanse (oppstartsmøte) med kommunene ble avholdt i Larvik og Langesund 6.5.14, der det ble enighet om å fremme en felles reguleringsplan for utdypingstiltakene i Gamle Langesund og Kalvenløpet. Det ble ikke stilt krav til utarbeidelse av planprogram. Planoppstart ble varslet 28.8.14 i avisene Østlandsposten, Varden og Telemarksavisen. I tillegg ble det sendt ut varsel til offentlige fagetater og andre berørte organisasjoner. 2.5 PLANGRENSE Figur 5-4, Figur 5-5 og Figur 5-6 på side 40, 41 og 42 viser planavgrensning for de tre delområdene. Planområdet er på til sammen ca. 2 640 daa. 2.6 INNSPILL FRA VARSEL AV REGULERINGSPLANOPPSTART Det kom inn ni innspill til varsel om reguleringsplanoppstart. Disse er oppsummert i «Tabell 1». Alle innspill til reguleringsplanen ligger vedlagt. Tabell 1 Oppsummering av merknader ved oppstart av reguleringsplanen Dato Hvem Merknad Kommentar 25.09.14 Fiskeridirektoratet Region Sør 29.09.14 Norges vassdrags- og energidirektorat 26.09.14 Statens vegvesen 29.09.14 Direktoratet for mineralforvaltning 29.09.14 Fylkesmannen i Telemark Fiskeridirektoratet er ikke kjent med at det er spesielle fiskeriinteresser i dette farvannet som trenger spesiell beskyttelse. Det foregår fiske med passive redskaper (teiner og garn) som vil kunne påvirkes av tiltaket. I forbindelse med gjennomføringen av tiltaket ønskes vurdering av avbøtende tiltak for å forhindre spredning av partikler i forbindelse med tiltaket. Anbefaler at arbeidene foretas i perioden oktober mai. Ønsker en vurdering av stabiliteten til massene ved utdyping og utfyllingstiltak i sjø. Videre vurdering av der det er relevant fare for undersjøiske skred og skredgenererte flodbølger sjekkes ut i ROS-analysen. Statens vegvesen har ingen merknader til prosjektet. Det foreslåtte planområdet kommer ikke i konflikt med kjente, mineralske ressurser, og DMF har derfor ingen merknader til oppstart av detaljregulering. Naturmangfoldloven må benyttes dersom naturverdier påvirkes. Bløtbunnsområdet ved Langøya har lokal verdi og konsekvens av tiltak bør utredes. For fuglene er tiltak i hekkesesongen mest kritisk. Konsekvens og avbøtende tiltak belyses i kap. 6.5 Naturmiljø. Bestemmelsene 2.1, 2.2 og 2.4 skal sikre minst mulig ulempe for naturmiljø og sikre biologisk mangfold. Anleggsperiode som velges skal ivareta dette hensynet. Deponering i groper og sprengning av faste masser vil i liten grad generer fare for skred og påfølgende flodbølge. Virkninger belyses under kap. 6.4 Grunnforhold og i ROS-analysen, kapittel 7. Tar uttalelsen til orientering. Tar uttalelsen til orientering. Konsekvensene for naturmiljø vurderes etter natumangfoldloven. Ivaretas i bestemmelsen 2.4, da det skal utarbeides en tiltaksplan 2015-12-07 Side 12 av 63

25.09.14 Fylkesmannen i Vestfold 29.09.14 Vestfold fylkeskommune 28.09.14 Mølen ornitologiske stasjon Grenlandsfjorden er definert som nasjonal laksefjord. Det skal i disse områdene tas særskilte hensyn for å beskytte laksebestanden mot skadelige inngrep. Kystområdene i Grenlandsfjorden har regional og nasjonal betydning for friluftsliv og rekreasjon. Konsekvensene for friluftsinteresser ved endret trafikkmønster bør utredes. Dette med tanke på blant annet støy og konflikt med fritidsbåter. Fylkesmannen ber her om en redegjørelse på om de største fartøyene fortsatt må gå inn Kalven ved valg av alternativ 1. Alle planer skal ha en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS), som viser alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. PB1 12-6. Utbedring av farleden vil kunne medføre fare for forurensning og tiltaket må reguleres i en tillatelse etter forurensningsloven. Alle planer skal ha en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS), som viser alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål. Naturmangfoldloven må benyttes dersom naturverdier påvirkes. I alternativ 1, område A er det registrert bløtbunn og naturvernområde for barlind og beiteskog, men berøres ikke av tiltak. Alternativ 2, område C vil passere Fugløyrogn naturreservat og går gjennom Mølen fuglefredningsområde. I planbeskrivelsen i reguleringsforslaget må det gjøres rede for hvor omfattende båttrafikken vil bli til hvilke tider av året og hvilke konsekvenser det vil få for naturmangfoldet i området. Det må også gjøres analyser av anleggsfasen og om det vil få innvirkning på fuglelivet at det tidvis blir rystelser i sjøen. Alternativ 2, område C er et viktig område for friluftsliv med mye privat båttrafikk. Friluftslivet vil bli forstyrret av trafikken både i forhold til bølger, støy og rent visuelt. Det kan oppstå farlige situasjoner mellom passerende tungtrafikk og lette privatbåter. Leden er «kronglete» i alternativ 2, mens leden langs Gamle Langesund er rettere og mer forutsigbar for omgivelsene. Ingen innvendinger mot oppstart av planarbeidet. Området har en rik historie. Kulturarvs notat er lagt ved brevet og gir en mer detaljert beskrivelse av området. Utdypingstiltakene er vurdert i 2009, men deponiområder som foreslås må vurderes av Norsk Maritimt Museum (NMM) for eventuelle konflikter med kulturminner under vann. Alternativ 2, område B vil i svært stor grad berøre Mølen fuglefredningsområde. Dette området er det 3. mest artsrike fuglelokalitetsområde i Norge, og er viktig for vannfugl gjennom hele året. Det er flere rødliste arter i området. Det er knyttet bestemmelse til fuglefredningsområdet om at det som reduserer negative virkninger for naturmiljø mm. Det er eksisterende farleder som skal utrettes og utdypes. Friluftsliv er vurdert i forhold til både drift- og anleggsperioden og skal ivaretas, se bestemmelsen 2.4. De største fartøyene vil fortsatt måtte benytte Kalvenløpet. Det utarbeides en enkel ROSanalyse som viser virkningene. Se kap. 7. Ivaretas i bestemmelse 2.1, 2.2 og 2.4. Det er utarbeidet en enkel ROSanalyse. Konsekvens for naturmiljø belyses i kap. 6.5. Tiltakene i alternativ 2 er basert på at dette er leden som benyttes i dag, og det er ikke lagt til grunn annen trafikk enn dagens fartøy i leden. Trafikk og utvikling er belyst i kap. 4.2 og i kap. 6.2. Dagens farled går gjennom Kalvenløpet i dag. Tiltakene i alternativ 2 skal redusere ulykkesrisiko ved å fjerne tre grunne partier. En farled i Gamle Langesund vil imidlertid kunne redusere andelen fartøy som passerer gjennom Kalven. Utfyllingsområder er forelagt NMM. Tar uttalelsen til orientering. Konsekvens og avbøtende tiltak belyses i kap. 6.5 Naturmiljø. Inngrepet i fuglefredningsområdet er marginalt og vil være et tiltak for 2015-12-07 Side 13 av 63

14.10.14 Oslofjorden Friluftsråd (OF) ikke tillates iverksatt tiltak som endrer naturgitte produksjonsforhold eller forringe fuglenes livsmiljø. Eksisterende dybde- og strømforhold samt inntakte bunnforhold er viktig for å opprettholde næringstilgang. Fraråder sterkt at det tillates inngrep i sjøbunnen i eller ved Mølen fuglefredningsområde. Alternativ 2 kan både i driftsfase og anleggsfase medføre negative konsekvenser for friluftsliv- og naturverninteresser. Dette må utredes i den videre planleggingen. OF anbefaler at tiltak som sprenging og dumping i sjø legges utenfor badesesongen. Det er mange fritidsbåter i området. Konsekvenser av tiltaket med risikovurdering i en anleggs- og driftsfase er viktig å belyse. Tiltak i Mølen fuglefredningsområde, som er overvintringsområde for flere rødliste arter krever vurdering av konsekvenser både i en anleggs- og driftsfase. Forslag til avbøtende tiltak må belyses. Aktuelle strekninger der led er foreslått utvidet bør undersøkes ift. marint biologisk mangfold. å redusere faren for at akutt forurensing inntreffer. Et uhell vil kunne medføre alvorlige miljøkonsekvenser. I dialog med Fylkesmannen vil avbøtende tiltak for anleggsgjennomføring bestemmes. Se kap 5.4.4 Tar uttalelsen til etterretning. Vurdering av konsekvenser for friluftsformål og naturmiljø i kap 6.1 og 6.5. Avbøtende tiltak belyses. Bestemmelsen 2.4 skal ivareta at det utarbeides en tiltaksplan som sikrer friluftsliv, naturmiljø mm. Dette skal sikre av avbøtende tiltak gjennomføres i anleggsfasen. Det er utført undersøkelser av marint biologisk mangfold i områder med foreslåtte utdypingstiltak. 2015-12-07 Side 14 av 63

3 Planstatus og rammebetingelser 3.1 PLANDOKUMENTER OG PLANIDENTITET er utarbeidet som en detaljregulering og plandokumentene består av: Planbeskrivelse og bestemmelser, felles for Bamble, Porsgrunn og Larvik kommune Plankart er utarbeidet for tre delområder A, B og C: o o o A - Gamle Langesund (Bamble, Porsgrunn og Larvik kommune) B - Helgeroafjorden (Larvik kommune) C - Kalven (Porsgrunn kommune) Reguleringsplanen skal benytte følgende planidentiteter: Bamble kommune: PlanID 263 Porsgrunn kommune: PlanID 912 Larvik kommune: PlanID 201411 3.2 OVERORDNEDE PLANER Styrende dokumenter for tiltak i innseilingen til Grenland: Meld. St. 26 (2012 2013) Nasjonal transportplan 2014 2023 Innseiling Grenland ligger inne som tiltak i siste seksårsperiode. Kystverkets handlingsprogram 2014 2023 Innseiling Grenland er et farledstiltak som er satt opp i andre del av planperioden (2018-2023) med en kostnadsramme på 116 millioner for hele innseilingen. (2013 kr). Andre overordnede planer: Verneplan for Oslofjorden delplan sjøfugl Verneplan for Oslofjorden - delplan Vestfold/Telemark Forvaltningsplaner i Telemark 2015-12-07 Side 15 av 63

3.2.1 Kommuneplanens arealdel berøres av følgende kommuneplaner: Kommune Planident Vedtatt Plannavn Bamble 257 18.6.2015 Kommuneplanens arealdel 2014-2025 Porsgrunn 1403 26.03.2015 Kommuneplanens arealdel for Porsgrunn kommune 2014-2025 Larvik 201311 16.9.2015 Kommuneplanens arealdel 2015-2027 Formål og bestemmelser i kommuneplanenes arealdel: Bamble kommune Området er avsatt til formålet Farled, og ny framtidig farled er vist som eget formål mellom Langøya og Langesund. Gjeldende bestemmelser: Innenfor farledene skal det legges til rette for god fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet i samsvar med allmenne hensyn og hensynet til fiskeriene og andre næringer. Alle tiltak som kan påvirke sikkerheten eller framkommeligheten i sjø krever tillatelse i tråd med havne og farvannsloven 27. Porsgrunn kommune Området er avsatt til formålene; «6001 Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone», «6200 Farled» og hensynssone «H190 sikringssone: Kjølevann». Gjeldende bestemmelser: Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone: Marine naturtyper skal hensynstas ved reguleringsplanlegging og tiltak etter pbl 20-1. Larvik kommune Området er avsatt til følgende formål: «Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone», «Naturområde», Friluftsområde» samt «Båndlegging etter lov om naturvern». Eksisterende farled er merket av i kommuneplanens arealplankart. Tiltak vil berøre naturreservat/fuglefredningsområde Mølen. 2015-12-07 Side 16 av 63

Gjeldende bestemmelser innenfor planområdet: 7-1 Bruk og vern av sjø og vassdrag (Pbl. 11-11 jf. 11-7, nr. 6) 1. Det tillates bygge- og anleggstiltak som ledd i vannforsyning, avløpsanlegg, alminnelig samferdsel, enklere tilrettelegging for friluftsliv. Det skal tas hensyn til biotoper, erosjon, fisk, friluftsliv og viktige landskapstrekk. 3. Utfylling og uttak av masser i sjø og langs vassdrag er ikke tillatt med mindre det er for å utbedre en farled. 4. Tiltak i sjøen som hindrer allmennhetens rett til ferdsel er ikke tillatt. 5. Ved inngrep langs bekker som har vært, er, eller kan bli gyteområder for laksefisk, skal det vises særlig varsomhet for ikke å forringe gyte- og oppvekstvilkårene for fisken. Vegetasjon langs bekker og vassdrag skal beholdes pga. erosjonsfare og for å ivareta fiskens leveområder, jf. Vannressurslovens 11. - flyttet c) Ved søknadspliktige tiltak jf. pbl 1-6 i sjø eller vassdrag skal det dokumenteres hvordan tiltaket påvirker det biologiske mangfoldet og allmennhetens ferdselsmulighet på land og på sjøen/i vassdraget. 8-4 Sone med angitte særlige hensyn. Pbl 11-8 c, jf. 12-6 b) Bevaring av naturmiljø langs sjø og vassdrag - H560_1. I områder avsatt med hensyn naturmiljø naturmiljø langs vassdrag, er hensyn til naturmiljø, landbruk, landskap og friluftsliv viktig og skal ivaretas i størst mulig grad. Tiltak som kan forringe naturmiljøet eller medfører erosjon langs vassdrag er ikke tillatt. Alle tiltak skal godkjennes av kommunen. Forbudet mot tiltak langs vassdrag gjelder ikke for oppføring av nødvendige bygninger og mindre anlegg og opplag som skal tjene til landbruk, fiske, akvakultur og ferdsel til sjøs, jf. pbl 1-8. 8-3. 3. Båndlegging etter lov om naturmangfold H720_1. Tiltak innenfor området kan skje dersom det biologiske mangfoldet ivaretas. 3.3 GJELDENDE REGULERINGSPLANER Det er ingen gjeldende reguleringsplaner innenfor planområdene. 3.4 EIENDOMSFORHOLD I PLANOMRÅDET Tiltaket kommer ikke i konflikt med privat eiendomsrett. 3.5 LOVER, FORSKRIFTER OG RETNINGSLINJER Lover Plan- og bygningsloven (LOV-2008-06-27 nr 71: Lov om planlegging og byggesaksbehandling) Havne og farvannsloven (LOV-2009-04-17 nr 19: Lov om havner og farvann) Kulturminneloven (LOV-1978-06-09 nr 50: Lov om kulturminner) 2015-12-07 Side 17 av 63

Forurensningsloven (LOV-1981-03-13-6 Lov om vern mot forurensninger og om avfall med endringer) Naturmangfoldloven (LOV-2009-06-19 nr 100: Lov om forvaltning av naturens mangfold) Forskrifter Vannforskriften (FOR-2006-12-15 nr 1446: Forskrift om rammer for vannforvaltningen) Farledsforskriften (FOR-2009-11-30-1477 Forskrift om farleder) Sjøtrafikkforskriften (FOR-2009-12-15-1684: Forskrift om sjøtrafikk i bestemte farvann 24) Forurensningsforskriften (FOR-2004-06-01-931: Forskrift om begrensning av forurensning) Mølen fuglefredningsområde (FOR-1981-10-02-4739 Forskrift om fredning for Mølen fuglefredningsområde, Brunlanes kommune, Vestfold.) Kistholmen (FOR-2009-06-19-711 Forskrift om Verneplan for Oslofjorden - delplan sjøfugl. Vedlegg 3. Vern av Kisteholmen biotopvernområde, Porsgrunn kommune, Telemark) Forskrift om Langøya landskapsvernområde (FOR-2006-06-30-802) Forskrift om naturreservat, Larvik (FOR-1996-06-21-646) Retningslinjer og instrukser Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (FOR-2014-09-26-1222) Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (FOR-2011-03-25-335) Farledsnormalen - en intern instruks for Kystverket som skal brukes av ansatte som arbeider med arealplanprosesser, utbygging av farleder og havner og ved behandling av søknader om tillatelser etter havne- og farvannsloven. Lokale bestemmelser Det foreligger egne retningslinjer og begrensninger knyttet til innseilingen i Grenland: LOS 9.8.1. SSA Værbegrensninger for bording, Langesundbukta, Brevik losstasjon LOS 9.7.12.SSA - Begrensninger for losoppdrag Taubåteskorte farlig last Grenland, Brevik losstasjon 2015-12-07 Side 18 av 63

4 Dagens situasjon 4.1 BELIGGENHET Innseilingen til Grenland går gjennom kommunene Bamble, Porsgrunn og Larvik. Farvannet kan deles opp i to; indre og ytre farvann. Det ytre farvannet går fra Langesundbukta til Brevik, mens det indre farvannet strekker seg fra Brevik og videre innover i Frierfjorden. E18 går delvis langs kysten og gir havneanleggene i Grenland god kommunikasjon for videre godstransport både nordover og sørover. Rv. 36 gir god kommunikasjon vestover gjennom Telemark fylke. Over Brevikstrømmen krysser E18 og rv. 354 fjorden. Under brua er tillatt seilingshøyde 45 m i farleden. Figur 4-1 Oversiktskart. Ytre farvann vist med rød firkant. Kilde: Kart fra Kystverket.no 2015-12-07 Side 19 av 63

Innseilingen til Grenland er delt i to hovedleder, «Langesundbukta» i vest og «Kalvenløpet» i øst. Farled «Langesundbukta» går mellom Geiterøya og Store Arøya, opp Langesundsfjorden, forbi Stathelle og ender opp ved Brevik. Denne leden har en lengde på i underkant av 8 km. «Kalvenløpet» starter mellom Fugløya og Store Arøya og går gjennom Helgeroafjorden. Farleden går mellom Sandøya og Bjørkøya, før den går sammen med det vestlige leden utenfor Stathelle. Til sammen blir dette en strekning på ca. 11 km. Langesundet (biled 2043) gjennom Langesund og er seilingsled for mindre fartøyer. Denne leden går sammen med hovedleden i Langesundsfjorden. Figur 4-2 Oversiktskart over de tre involverte kommunene med eksisterende farleder. De viktigste farledene er vist med rød stiplet linje. Bileden gjennom langesundet er merket med blå stiplet linje. (Kilde: Kystinfo kart) 4.2 DAGENS BRUK AV OMRÅDET 4.2.1 Trafikk og godsmengder Farvannet i Grenland er komplisert og sterkt trafikkert. Grenland havn er en stamnett havn, og består av flere kaianlegg. Havna er en industrihavn og har et årlig godsomslag på 10,1 mill. tonn fordelt på 2 400 anløp (tall for 2011) 3. De største havneanleggene er Herøya-, Rafnes- og Brevikterminalen. 3 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Telemark, Fylkesmannen i Telemark 2015-12-07 Side 20 av 63

Brukere av farvannet er fartøy som frakter gods til industribedrifter og havner, rutebåter, ferjetrafikk og mindre fritidsbåter. «Langesundbukta» benyttes i dag av fritidsbåter og mindre fartøyer. De største fartøyene går gjennom «Kalvenløpet» 4. Det er daglige avganger fra Langesund (langesundet biled) med ferge til Hirtshals i Danmark. I Grenlandsområdet er det mye fritidsbåttrafikk og kommunene har tilrettelagte friluftsområder langs hele farleden. Fritidsfiske skjer i farledene med passive fiskeredskaper. I perioden 2002-2012 er godsmengden over Grenland Havn økt med 9,2 %. Fra 2010 er det imidlertid kun registrert en vekst på ca. 3,1 %. Antall anløp av skip er imidlertid redusert. Dette innebærer at fartøyene øker i størrelse og at de frakter større godsmengder. Figur 4-3 Godsmengder for Grenland Havn fra 2002-2012. Kilde: Statistisk sentralbyrå 4 Kalvenløpet omfatter Helgeroafjorden, Håøyfjorden, Kalven og Kalvsundet. Definert i forskrift om sjøtrafikk i bestemte farvann (FOR-2009-12-15-1684) 44 b). 2015-12-07 Side 21 av 63

Figur 4-4 Anløp av skip til Grenland Havn i perioden 2004-2010. Kilde: Statistisk sentralbyrå Det er registrert 13 100 fartøybevegelser i 2013 i Grenland (data fra AIS 5 ). I 2013 benyttet ca. 15 % av fartøyene Kalvenløpet. Seilas i Kalvenløpet skjer ut i fra størrelse, type last, trafikkdirigering (Trafikksentral Brevik VTS) og ved utfordrende værforhold for lostjenesten. Sjøtrafikkforskriften i Grenland regulerer trafikken på følgende vis: Møting eller passering for fartøy over 4000 BT tillates ikke ved Kjørtingen, nord-øst for Geiterøya eller i Kalvsundet. Farleden «Langesundbukta» skal ikke benyttes av fartøyer som overskrider et av følgende mål: lengde 200 meter, bredde 30 meter, dypgående 10,5 meter. Fartøyer på strekningen fra Langøya til Gjermesholmen ved Brevik kan ikke ha større fart enn 8 knop. «Kalvenløpet» 6 tillates ikke benyttet av fartøy som overstiger følgende mål; lengde 300 m eller dypgående 14 m. Når fartøyet er lengre enn 205 meter eller har et dypgående på mer enn 11 meter skal hele seilasen foregå i dagslys. 5 Automatisk identifikasjonssystem (AIS) er et automatisk identifikasjonssystem som er innført av FNs sjøfartsorganisasjonen (IMO) for å øke tryggheten for skip og miljø, og forbedre trafikkovervåking og sjøtrafikktjenester 6 Sjøtrafikkforskriften for strekningen Fugløya-Porsgrunn-Skien 2015-12-07 Side 22 av 63

Tabell 2 Registrerte fartøy i Grenland og gjennom Kalvenløpet, AIS-data fra 2013 4.2.2 Trafikkprognose Det er en overordnet nasjonal målsetting om å overføre godstransport fra veg til sjø og jernbane, jf. Nasjonal transportplan (NTP) 2014-2023. I årene framover vil en slik utviklingen også kunne bidra til økt sjøtrafikk til/fra Grenland. Tunge industribedrifter som Norcem, Norsk Hydro, Ineos, Yara og Eramet bidrar til at Grenland er en av de største havnen i utenrikshandelen målt i tonn gods (eksport og råstoff-import). For å bedre retningsbalansen for containere og øke kapasiteten satses det på å utvikle Grenland havn til nasjonal servicehavn for enhetsgods med import til østlandet og områder i Vest-Norge. En utvidelse av Grenland havn vil kunne føre til flere større fartøyer og/eller økt antall anløp til havneanleggene. 4.3 ULYKKER Dagens farleder er svært trafikkert, og fartøyene transporterer mye farlig gods. Grenland havn hadde i 2011 ca. 2400 anløp av skip med gods. 2015-12-07 Side 23 av 63

Det er registrert 15 ulykker i perioden 1981-2011. Ulykkene registrert i/ved havn er ikke tatt med. Innseilingen ligger i eller nært opp til verdifulle naturområder, og uhell vil kunne føre til skade på naturmiljøet i området. I 2009 grunnstøtte «Full City» utenfor Langesund. 300 tonn bunkersolje rant ut og forurenset strandområder og førte til skader/død på større mengder av fugl, fisk og små organismer. I farleden «Langsundbukta» er det registrert 6 grunnstøtinger i perioden 1982-2007. Figur 4-5 Registrerte ulykker i perioden 1981-2011. Kilde: Kystverkets kartportal Tabell 3 Oversikt over registrerte ulykker, type og skadeomfang Type ulykke Antall Fartøygruppe Skadeomfang Grunnstøting 8 7 lasteskip, 1 fiskefartøy 5 fartøy alvorlig skadet, 3 mindre alvorlig skadet Annen ulykke 4 Lasteskip 1 fartøy mindre alvorlig skadet Brann/eksplosjon 1 Fiskefartøy 1 fartøy mindre alvorlig skadet Kollisjon 2 Lasteskip 1 fartøy alvorlig skadet, 1 mindre alvorlig skadet Sum 15 13 lasteskip, 2 fiskefartøy 6 alvorlig skadet, 6 mindre alvorlig skadet 4.4 NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV Friluftsområder i Grenland er felles for innbyggere i flere kommuner (kyst- og innlandskommuner). Kyststrekningen fra Stathelle til Kragerø, samt skjærgården har mange flotte badeplasser og fiskemuligheter. Ingen av de statlig sikrede friluftsområdene ligger i nærheten av de tre planområdene. For alle tre tiltaksområder må det likevel påregnes fritidsbåttrafikk. 2015-12-07 Side 24 av 63

Figur 4-6 viser de statlige sikrede friluftsområdene som er registrert i området. Kartet er hentet fra GisLink og baserer seg på data fra Miljødirektoratets Naturbase. Områdene er nummerert i kartet og presentert i tabellen nedenfor. Figur 4-6 Oversikt over statlig sikrede friluftsområder ved farleden. Planområdene med rødt omriss (Kilde: GisLink) 2015-12-07 Side 25 av 63

Tabell 4 Statlig sikra friluftsområdet ved farleden i Grenland (Kilde: Naturbase) Nr. Navn/Kommune Verdsetting/ Bruk Bruk Ansvar drift og vedlikehold 1 Stokksund i Larvik kommune Viktig Lokal Kommunen 2 Ødegården i Larvik kommune Svært viktig, mye brukt Regional Kommunen 3 Nordlig del av Håøya i Porsgrunn kommune Mye brukt Regional Skjærgårdstjenesten 4 Veaholmen i Porsgrunn kommune - Regional Kommunen 5 Sildevika i Porsgrunn kommune - - Kommunen 6 Store deler av Siktesøya i Porsgrunn kommune - Regional Kommunen 7 Langøytangen fyr i Bamble kommune - - Staten 8 Tangen fort i Bamble kommune Svært viktig Regional Staten 4.5 KULTURMILJØ Marine kulturminner og kulturmiljø Norsk Maritimt Museum har gjennomført arkeologiske registreringer under vann for tiltak i innseilingen til Grenland i 2009. For deponiområdene er det ikke utført egne undersøkelser. Utdrag fra rapporten utarbeidet i 2009: «Den store betydning som sjøfart har hatt i farled Grenland gjenspeiles også i registrerte kulturminner under vann. Ved Skjæregg sør for Langesund og rundt sydspissen av Langøya er det flere lokaliteter med vrak og vrakrester fra 1600-tallet og framover. Også langs den østlige delen av farled Grenland er det registrert flere vrak og gjenstandsfunn. Ved innløpet til Helgeroafjorden er det funnet en del brynesteiner både ved Store Arøya og nord for Fugløyskjær. Det er også funnet vrak i dette området, både ved innløpet til Stokksundet og ved Helgeroa. I den nordlige enden av denne østlige farleden er vraket av et klinkbygd fartøy funnet i Sandøybukta.» Kystverket har vært i dialog med Norsk Maritimt Museum (NMM). De har i e-post av 2.6.2015 bekreftet at det ikke er behov for ytterligere undersøkelser av tiltaksområdene. 4.6 GRUNNFORHOLD OG FORURENSING 4.6.1 Grunnforhold NGI og GeoMap har utført geofysisk og miljøteknisk undersøkelse av sju utdypingsområder, se vedlegg [7] rapport «Kystverket Farlei til Grenland. Geofysisk og miljøteknisk undersøkelse». Det er anvendt refraksjonsseismikk og grabb prøvetaking. I utdypingsområdene er det lite løsmasser, og det kreves ingen spesielle miljøtekniske tiltak i forbindelse med mudring av sedimentene. Sjøbunnen består i hovedsak av fjell. Tabell 5 viser oppsummert resultat fra de seismiske undersøkelsene fra NGIs rapport. Alle dybder er oppgitt ut i fra Statens sjøkart null (LAT). 2015-12-07 Side 26 av 63

Figur 4-7 Oversiktskart som viser profilene som er undersøkt. For profil 3 og 4 skal det ikke utføres tiltak. Kilde: NGI-rapport, vedlegg [7] Tabell 5 Resultat fra refraksjonsseismikk oppsummering. Kilde NGI Profil Vanndybde (m) Kommentar P1 16-35 Dypere enn 15 m. Ingen løsmasser grunnere enn kote -30 m P2 13-28 Ingen løsmasser. Et begrenset område med fjell der det er grunnere enn 15 m (fjellnabb til ca. kote -13 m) P3 10-21 Ingen løsmasser. Et begrenset område med fjell der det er grunnere enn 15 m (fjellnabb til ca. kote -10 m) P4 9-15 Hovedsakelig fjell. Et begrenset område består av opptil 3 m løsmasse, sannsynligvis morene P5 15-26 Dypere enn 15 m. Ingen løsmasser grunnere enn kote -20 m P6 3-15 Ingen løsmasser iht. profilet, men grabben fikk opp litt sand P7 6-18 Løsmasser midt i profilet ved ca. kote -15m til kote -18 m 2015-12-07 Side 27 av 63

4.6.2 Forurensing Grenlandsfjordene (Gunneklevfjorden, Frierfjorden, Eidangerfjorden, Ormerfjorden og Langangsfjorden) har vært preget av forurensing. Miljødirektoratet har overvåket Grenlandsfjorden i flere år. Mattilsynet har kostholdsråd for området og advarer mot å spise krabber fra Grenlandsfjordene. Sedimentprøver fra Grenland er analysert i forhold til miljøgifter og SFTs klassifisering av miljøkvalitet. De analyserte sedimentene viser at påviste miljøgifter er lave og at løsmassene tilfredsstiller SFTs tilstandsklasse II. Det vil si at sedimentene kan håndteres som om de ikke er forurenset med miljøgifter, jf. Veileder for klassifisering av miljøgifter i vann og sediment (TA- 2229/2007) og Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (TA-1467/1997). Tabell 6 Registrert tilstandsklasser for sedimenter i farled Grenland (mg/kg ts). Kilde: NGI-rapport 4.7 NATURMILJØ Verneområder Figur 4-8 viser oversikt over registrerte verneområder. Kartet er hentet fra GisLink og markeringen av verneområder baserer seg på data fra Miljødirektoratets Naturbase. Følgende verneområder er vist i kartet på neste side: 1. Mølen dyrefredningsområde ligger i Larvik kommune. Viktig trekk- og overvintringsområde for vannfugl. Totalareal er 6309 daa. 2. Fugløyrogn naturreservat ligger i Larvik kommune. Verneplan for sjøfugl. Vern av livsmiljøet for sjøfuglene, plante- og dyrelivet. Totalareal er 57 daa. 3. Håøya naturreservat ligger i Porsgrunn kommune. Verneplan for skogvern. Vern av kystnært skogområde med stor variasjon. Totalareal er 1789 daa. 4. Kisteholmen i Porsgrunn kommune. Verneplan for sjøfugl. Formålet er å beskytte en viktig holme for sjøfugl i hekketiden. Viktig hekkelokalitet for fiskemåke. Totalareal er 30 daa. 5. Langøya landskapsvernområde med dyre- og plantelivsfredning ligger i Bamble kommune. Vern av kystlandskap med kalkrik vegetasjon. Totalareal er 496 daa. 6. Geiterøya naturreservat ligger i Larvik kommune. Uvanlig stor og konsentrert forekomst av barlind. Totalareal er 95 daa. 2015-12-07 Side 28 av 63

Figur 4-8 Oversikt over verneområder. Planområde vist med rødt omriss. Kilde: GisLink og Miljødirektoratets Naturbase. Gjennomførte undersøkelser Det Norske Veritas AS (DNV) har gjennomført en visuell biologisk kartlegging med ROV av planlagte utdypingsområder i farleden til Grenland i 2009. Bløtbunnsfauna er kartlagt i de områdene hvor det er bløtbunn. Rapport fra DNV er datert 1.3.2010. 2015-12-07 Side 29 av 63

I undersøkte områder er det generelt funnet arter som trives der det er vannutskifting. Det er registrert 31 ulike hardbunnsarter/slekter, men ingen av disse er registrert som truet. 4.8 VANNFORSKRIFT OG VANNDIREKTIV Det generelle målet i vannforskriften er at alle vannforekomster minst skal opprettholde eller oppnå «god tilstand i tråd med nærmere angitte kriterier. Tiltaksområdet ligger innenfor vannregionen Vest-Viken, og vannforekomstene Langesundsfjorden Dypingen, Helgeroafjorden og Håøyafjorden. Vannforekomstene der det skal utføres tiltak er vurdert til moderat økologisk tilstand med risiko for at miljømål ikke nås innen 2021. I lokal tiltaksanalyse for vannområde Skien-Grenlandsfjorden er det beskrevet hvilke tiltak som er nødvendig for å nå målet om godt vannmiljø 7. Aktuelle tiltak for å redusere faren for akutt forurensning fra skipstrafikken er å øke slepebåtberedskapen, bedre mulighetene for trafikkovervåking og trafikkseperasjonssystemer. Gamle Langesund - delområde A (Bamble, Porsgrunn og Larvik kommune) Langesundsfjorden er moderat eksponert kyst, med delvis lagdeling og moderat strømhastighet (1-3 knop). Vannmiljø registrert for Langesundsfjorden - Dypingen 8 : Punktutslipp og langtransportert forurensning bidrar i «middels grad» til forurensning. Punktutslipp fra renseanlegg 10000 PE. Avrenning fra diffuse kilder bidrar i «stor grad» til forurensning. Dette gjelder avrenning og utslipp fra transport/infrastruktur. Helgeroafjorden - delområde B (Larvik kommune) Helgeroafjorden er moderat bølgeeksponert med permanent lagdeling og svak strømhastighet (< 1 knop). Vannmiljø for Helgeroafjorden 9 : For ikke-prioriterte miljøgifter oppnås «ikke god» tilstand. Overskridelse av grenseverdi for dioxin. Langtransportert forurensning bidrar i «middels grad» til forurensning. Avrenning fra diffuse kilder bidrar i «liten grad» til forurensning Kalven - delområde C (Porsgrunn kommune) Håøyafjorden er en beskyttet fjord med permanent lagdeling og svak strømhastighet (< 1 knop). Vannmiljø for Håøyafjorden 10 : For ikke-prioriterte miljøgifter oppnås «ikke god» tilstand. Overskridelse av grenseverdi for dioxin. Langtransportert forurensning bidrar i «liten grad» til forurensning. Avrenning fra diffuse kilder (transport/infrastruktur) og punktkilder (industri) bidrar i «middels grad» til forurensning 7 Skien-Grenlandsfjorden vannområde. Lokal tiltaksanalyse 3.10.2013. www.vannportalen.no 8 Vann-nett, informasjon knyttet til vannforekomst 9 Vann-nett, informasjon knyttet til vannforekomst 10 Vann-nett, informasjon knyttet til vannforekomst 2015-12-07 Side 30 av 63

4.9 FISKE «Grenlandsfjorden» er definert som nasjonal laksefjord. Det skal i disse områdene tas særskilte hensyn for å beskytte laksebestanden mot skadelige inngrep. Ved utgangen av 2014 var det manntallsført 71 fiskere i Bamble, Porsgrunn og Larvik. Av disse hadde 57 fiske som hovednæring, mens 14 hadde det som deltidsyrke. Det er registrert 53 fiskefartøy i kommunen. Antallet fiskere som har fiske som hovednæring er redusert med 12 pst fra 2005 til 2014. Antall fiskefartøy er derimot redusert med 38 % fra 2005. Tabell 7 Antall registrerte fiskere i 2005 og 2014. Statistikk fra Fiskedirektoratet Fiske Hovedyrke, 2005 Hovedyrke, 2014 Biyrke, 2005 Biyrke, 2014 Fiskefartøy, 2005 Fiskefartøy, 2014 Larvik 23 16 14 4 25 14 Bamble 33 31 26 9 52 33 Porsgrunn 9 10 7 1 9 6 SUM: 65 57 47 14 86 53 Figur 4-9 Oversiktskart av registrerte fiskeplassområder og gytefelt. Planområdene vist med rødt omriss. Kilde: Kystinfo kart, data fra Fiskeridirektoratet 2015-12-07 Side 31 av 63

4.10 NATURGITTE FORHOLD Sjøkartnull og tidevann Alle høyder i prosjektet refereres til sjøkartnull som ligger 36 cm under Normalnull 1954. (Kilde: sehavniva.no) Nærmeste målestasjon til planområdet er Helgeroa. Figur 4-10 Vannstandsnivå pr 21.01.2015, målestasjon Helgeroa (Kilde: Sehavniva.no) Strøm og tidevann Det er foretatt strømmålinger ved lokalitetene Lilleøya og Geiterøya (Gamle Langesund) i perioden 12.06.2014-10.07.2014 og ved lokalitetene Midtfjordbåen (Helgeroa) og Orebuktbåen (Kalven) i perioden 31.07.2014-01.09.2014. Se vedlagte rapport fra Multiconsult for mer utfyllende beskrivelse av resultat. Figur 4-11 Oversiktsbilde av målte lokaliteter (Lilleøya, Geiterøya, Orebuktbåen og Midtfjordbåen) 2015-12-07 Side 32 av 63

Lokaliteten ved Lilleøya har gjennomsnittstrøm på 12 cm/s og maksimumstrøm på 36 cm/s med tydelig påvirkning av tidevannet. Den største målte vannutskiftningen på dybde 14 m er 173 008 m 3 /m 2. Målingene viser også at strømmen ikke ble påvirket av lokal vind i måleperioden. Temperatur ved 14 m dybde varierer mellom 8 og 17 C og salinitet mellom 25 og 34 i måleperioden. Oksygenmetningen ligger rundt 85 % ved 14 m dyp. Gjennomsnittsstrøm (maksimum) ved Geiterøya var under 6 cm/s (25 cm/s) ved 8 m dybde og noe høyere mot overflaten. Lengre ned i vannsøylen er det målt lavere strømhastigheter. Den største målte vannutskiftningen er 51 437 m3/m2 ved dybde 4 m, men det er knyttet noe usikkerhet til målingene. Temperaturen varierer mellom 7 og 11 C i måleperioden ved 36,5 m dybde. Lokaliteten ved Midtfjordbåen er tydelig påvirket av tidevann. Gjennomsnittstrømmen ved Midtfjordbåen er 8 cm/s og maksimumstrøm 31 cm/s. Den største målte vannutskiftningen på dybde 11 m er 76 703 m3/m2. Temperatur ved 11 m dybde varierer mellom 14 og 19 C og salinitet mellom 29 og 33 i måleperioden. Oksygenmetningen ligger rundt 84 % ved 11 m dyp. Strømmen ved Orebuktbåen er påvirket av tidevann og har gjennomsnitt på 7 cm/s og maksimum på 30 cm/s. Den største målte vannutskiftningen på dybde 11 m er 91 150 m3/m2. Temperatur ved 11 m dybde varierer mellom 14 og 19 C og salinitet mellom 28 og 32 i måleperioden. Oksygenmetningen ligger rundt 86 % ved 11 m dyp. Påvirkning av den lokale vinden er generelt vanskelig å identifisere fra datasettene men var noe synlig ved Orebuktbåen og Midtfjordbåen. Strømmen kan være utfordrende for navigering i sundene mellom Brevikfjorden og Langesundsbukta. Isforhold Isen legger seg om vinteren først i de fjordene hvor det er minst strøm. Det vil si Langangsfjorden, Ormefjorden og farvannene øst for Bjørkøya. I vintrer med sterk frost ligger isen helt ned til Langesund og Fugløya. 2015-12-07 Side 33 av 63

5 Beskrivelse av planforslag 5.1 DIMENSJONERENDE FARTØY Tiltakene tar sikte på å rette ut og utvide farleden og øke seilingsdybden. Følgende dimensjonerende fartøy legges til grunn for de to farledene: Langesundbukta: Lengde 294 m, bredde 32,5 m og 12,5 m dypgående Kalvenløpet: Lengde 300 m, bredde 32,5 m og 14 m dypgående 5.2 TILTAKENE SOM SKAL VURDERES Det skal vurderes følgende tiltak: Dagens situasjon, dvs. uten gjennomføring av tiltak Utbedringsalternativ: o o Justering av dagens farleder, med nødvendig utretting, utvidelse og utdyping. Langesundbukta dimensjoneres som enkeltled med farledsbredde på ca. 150 m. Kalvenløpet dimensjoneres som dobbeltled med en farledsbredde på 300 meter. Ny oppmerking av farleden er en del av prosjektet og innebærer flytting av eksisterende eller etablering av nye navigasjonsinstallasjoner, både på land og i sjø. 5.3 DAGENS SITUASJON REFERANSEALTERNATIV Referansealternativet er at det ikke gjøres tiltak i innseilingen til Grenland. Det innebærer at dagens farleder (Langesundet, Langesundsbukt og Kalvenløpet) må benyttes for å betjene eventuelt økt skipstrafikk i Grenlandsområdet. Dette betyr at farledene fortsatt vil være grunne og en sikkerhetsrisiko i forhold til den store sjøtrafikken ved Grenland. Økt trafikk i området vil øke risikoen dersom det ikke gjøres tiltak i farleden. Tiltak i Langesundet biled er vurdert. Fordi tiltaket ikke vil gi vesentlig bedring av framkommelig og sikkerhet til innseilingen i Grenland, er det ikke valgt å gå videre med dette alternativet. 5.4 UTBEDRINGSALTERNATIV Tiltak gjennomføres under vannoverflaten. Utdypingen og deponeringen vil ikke gi synlige konsekvenser for omkringliggende områder etter gjennomført tiltak. Etter gjennomføring av tiltak vil merking av innseilingen til Grenland bli vurdert på nytt nye navigasjonsinstallasjoner vil bli etablert i sjø og på land. 2015-12-07 Side 34 av 63

5.4.1 Langesundbukta - delområde A (Bamble, Porsgrunn og Larvik kommune) For farleden Langesundbukta rettes farleden ut. Dette innebærer at deler av sjøtrafikken flyttes fra østsiden av Geiterøya til vestsiden av øya. Alle grunne partier over kote - 16 m i Gamle Langesund må utdypes over en bredde på 150 m. Figur 5-1 viser tiltak i farleden Langesundbukta. Utdypingstiltak i Bamble og Larvik kommune Alle utdypingstiltakene ligger i Bamble kommune med unntak av utdypingsområde 2, som delvis ligger i Larvik kommune. Det er flere grunne partier i Gamle Langesund som må utdypes ned til kote -16,3. Arealet på utdypingsområdene er til sammen ca. 38 daa med et prosjektert volum på 120 500 m 3. Løsmassene/sprengstein foreslås tatt opp på lekter. Massene kan tas opp på land og brukes til samfunnsnyttig formål, eller legges i sjødeponi- /utfyllingsområde. Utfylling/deponiområde i Bamble og Larvik kommune Deponiområdet i Gamle Langesund er lagt nordøst for utdypingsområdene, og ligger i Bamble og Larvik kommune. Ved å fylle opp til kote - 22 m vil kapasiteten innenfor skissert areal være ca. 535 000 m 3 med et arealinngrep på ca. 76 daa. Prosjekterte masser og volum av utsprengte masser er ikke like stort. For ikke å undervurdere Figur 5-1 Skisse som viser utdypingsområder (gul farge) og utfyllingsområde (grønn farge) i Gamle Langesund (Bamble og Larvik kommune) behov for areal for deponi/utfylling er det lagt til grunn en omregningsfaktor på 1,8 fra fast fjell til «løse masser» for å ivareta behov for sjødeponi. Dette innebærer at masser fra utdypingstiltakene forventes å komme opp i ca. 220 000 m 3, som igjen betyr at deponiområdet kan reduseres noe. 2015-12-07 Side 35 av 63

5.4.2 Kalvenløpet delområde B i Larvik kommune og delområde C i Porsgrunn kommune Kalvenløpet vurderes til å ligge i beskyttet farvann og dagens farled vil i hovedsak bli benyttet. Det er lagt til grunn kun en mindre utdyping av leden i Helgeroafjorden i Larvik kommune. Tiltakene Kløvsteinbåen og Midtfjordbåen ligger i Helgeroafjorden i Larvik kommune, mens tiltak ved Orebuktbåen ligger i Kalven i Porsgrunn kommune. Figur 5-2 viser tiltakene i Larvik kommune, mens Figur 5-3 viser tiltak i Porsgrunn kommune. Tiltak i område B i Helgeroafjorden, Larvik kommune Kalvenløpet skal utdypes til -16,4 m ved Kløvsteinbåen og til -16,5 m ved Midtfjordbåen, og gir masser på henholdsvis 1 750 m 3 og 1 200 m 3. Utdypingstiltakene bidrar med totalt ca. 3000 m 3 masser og gir et arealinngrep på 2,5 daa. Masser foreslås lagt nært opptil foreslått utdypingstiltak. Alternativt kan massene brukes til andre samfunnsnyttig formål. Deponiområdet ved Kløvsteinbåen har en kapasitet på 3 500 m 3 ved oppfylling til kote -24 m innenfor areal på ca. 1,9 daa, mens deponiområdet ved Midtfjordbåen har en kapasitet på 2 500 m 3 ved oppfylling til kote 20 m innenfor et areal på 0,6 daa. Totalt arealinngrep for utdyping og deponi/utfylling er beregnet til ca. 5 daa, fordelt med 3,4 daa ved Kløvsteinbåen og 1,6 daa ved Midtfjordbåen. Figur 5-2 Skisse som viser utdypingsområder (gul farge) og utfyllingsområde (grønn farge) i Helgeroafjorden i Larvik kommune 2015-12-07 Side 36 av 63

Tiltak i område C i Kalven, Porsgrunn kommune Kalvenløpet skal utdypes til -16,5 m ved Orebuktbåen. Dette gir masser på ca. 600 m 3 og et arealinngrep på 0,8 daa. Massene foreslås lagt nært opptil de foreslåtte utdypingstiltakene. Deponiområdet har en kapasitet på 1 500 m 3 ved oppfylling til kote -21 m innenfor et areal på 0,7 daa. Totalt arealinngrep for utdyping og deponi/utfylling er beregnet til ca.1,5 daa. Figur 5-3 Skisse som viser utdypingsområde (gul farge) og utfyllingsområde (grønn farge) i Kalven i Porsgrunn kommune 5.4.3 Oppsummering av tiltak Utbedring av de to farledene vil innebære utdyping av flere grunne partier innenfor et areal på 41,2 daa, der tiltakene i Kalvenløpet kun utgjør 8 pst av det totale arealinngrepet. Tabell 8 gir en oppsummering av alle tiltakene i de to ledene. Deponiet i Gamle Langesund vil være stort nok til også å ta imot masser fra Kalvenløpet. Det er i reguleringsplanen imidlertid lagt opp til at disse massene skal deponeres nært opptil utdypingstiltakene. Tabell 8 Oppsummering av tiltak (dybde, areal og volum) Innseiling Grenland Kommune Areal utdyping (daa) Volum utdyping faste masser m 3 Volum til deponi - faste masser 11 m 3 x 1,8 Areal deponi (daa) Volum deponi m 3 Gamle Langesund Bamble/ Larvik 38,0 120 500 216 900 76 535 000 Kløvsteinbåen Larvik 1,5 1 750 3 150 1,9 3 500 Midtfjordbåen Larvik 0,9 1 200 2 140 0,6 2 500 Orebuktbåen Porsgrunn 0,8 600 1 100 0,7 1 500 Sum 41,2 124 050 223 290 79,2 542 500 11 Prosjekterte masser og volum av utsprengte masser er ikke like stort. Det legges derfor til grunn en omregningsfaktor på 1,8 fra fast fjell til «løse masser». 2015-12-07 Side 37 av 63

5.4.4 Anleggsgjennomføring 5.4.4.1 Forurensningsforskriften Før arbeidet med utdyping og deponering av masser kan påbegynnes, må det søkes om tillatelse til tiltaket hos forurensningsmyndigheten (i dette tilfellet Fylkesmannen i Telemark og Fylkesmannen i Vestfold), jf. forurensningsforskriftens kap. 22-6. 5.4.4.2 Tiltaksplan og internkontroll Sammen med søknad om tillatelse etter plan- og bygningsloven, utarbeider Kystverket en tiltaksplan for anleggsfasen. Tiltaksplanen vil redegjøre for: Tiltak som begrenser vesentlige ulemper for naturmiljø og friluftsliv. Det innebærer blant annet at arealinngrep i sjøbunn skal minimeres. Eventuelle midlertidige installasjoner og eventuelle sikringstiltak for sjøtrafikken for å sikre at farleden er trygg i anleggsperioden Krav og metoder for varsling ved sprengning. Beredskap ved uventede hendelser under anleggsarbeidet. Mulige konsekvenser og utfordringer ved anleggsgjennomføring for ulike perioder av året Beskrive bruk av AIS på arbeidsfartøy Internkontroll for anleggsfasen I tråd med internkontrollforskriften og byggherreforskriften vil det før oppstart, i samråd med entreprenør, bli utarbeidet prosedyrer som ivaretar planlegging og kontroll knyttet til beredskap, ytre miljø og HMS og SHA. Dokumentene skal inneholde organisasjonskart, fremdriftsplaner, tiltak knyttet til spesifikke hendelser som medfører fare for liv, helse og miljø og rutiner for avviksbehandling. 5.4.4.3 Midlertidig og permanent merking av farleden 5.4.4.4 Støy Under gjennomføring av tiltaket vil det bli foretatt en anleggsmerking av farleden, som flyttes ettersom arbeidsstedene skifter. Det utarbeides på forhånd en instruks for hvordan denne merkingen skal utføres. Farleden vil bli permanent merket etter endt utdyping, og da vil også begrensningene for losoppdrag i ledene bli vurdert på nytt. Anlegget vil bli gjennomført i tråd med Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442); anleggs- og byggevirksomhet. 2015-12-07 Side 38 av 63

5.4.4.5 Kulturminner Dersom det under anleggsarbeidet oppdages kulturhistorisk materiale som kan være vernet eller fredet, skal arbeidene straks stanses og NMM skal varsles, jf. kulturminnelovens 8 om opplysningsplikt. Dette tas inn i planbestemmelsene. 5.5 REGULERINGSFORMÅL OG PLANKART Formålet med planarbeidet er å bedre fremkommeligheten og sikkerheten i innseiling til Grenland med tilhørende utdypingstiltak og deponering av masser. De regulerte områdene omfatter et totalt areal på ca. 2 640 daa. Planområdet reguleres til følgende formål og hensynssoner, jf. plan og bygningslovens 12-5, 12-6 og 12-7: Tabell 9 Reguleringsformål Reguleringsplan Innseiling Grenland Langesundbukta, delområde A tiltak i Gamle Langesund Kalvenløpet, delområde B tiltak i Helgeroafjorden Kalvenløpet, delområde C tiltak i Kalven Kommune Arealformål Areal (Dekar) Bamble/ Larvik/ Porsgrunn Bamble/ Larvik/ Porsgrunn Bamble/ Larvik/ Porsgrunn Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone, pbl 12-5 nr. 6 Ferdsel (sosikode 6100) VFE 503 Farled (sosikode 6200) VF 415 Område bestemmelser, pbl 12-7 - Anlegg- og riggområde Bamble/Larvik A1.1 Utdyping innenfor farleden (Gamle Langesund) 96,5 Bamble/Larvik A1.2 Deponering av masser (Gamle Langesund) 76,3 Larvik Porsgrunn Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone, pbl 12-5 nr. 6 Ferdsel (sosikode 6100) VFE 504 Farled (sosikode 6200) VF 802 Hensynssone Båndlegging etter naturvern (H720) Område bestemmelser, pbl 12-7 - Anlegg- og riggområde B1.1 Utdyping innenfor farleden (Kløvsteinbåen) 2,5 B1.2 Deponering av masser (Kløvsteinbåen) 3,4 B2.1 Utdyping innenfor farleden (Midtfjordbåen) 1,8 B2.2 Deponering av masser (Midtfjordbåen) 1,8 Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone, pbl 12-5 nr. 6 Ferdsel (sosikode 6100) VFE 168 Farled (sosikode 6200) VF 248 Område bestemmelser, pbl 12-7 - Anlegg- og riggområde C1.1 Utdyping innenfor farleden (Orebuktbåen) 2,3 C1.2 Deponering av masser (Orebuktbåen) 2,2-2015-12-07 Side 39 av 63

5.6 PLANKART 5.6.1 Langesundbukta, delområde A Delområde A ligger i Bamble, Porsgrunn og Larvik kommune, men tiltakene som skal utføres ligger i Bamble og Larvik kommune. Det regulerte området omfatter et areal på ca. 918 daa. Innenfor delområde A tillates utdyping ned til kote -20 m for å ivareta en sikker dybde på -16,3 m, dersom det blir behov for det på grunn av anleggstekniske årsaker. Deponering av masser tillates opptil kote - 20 ut fra sjøkartnull for å kunne legge massene høyere enn -22 meter dersom det blir behov for det av anleggstekniske årsaker. Figur 5-4 Utsnitt av plankart for delområde A. Vedlagt ligger plankart i A3-format 2015-12-07 Side 40 av 63

5.6.2 Kalvenløpet, delområde B i Helgeroafjorden Delområde B ligger i sin helhet i Larvik kommune. Det regulerte området omfatter et areal på ca. 1306 daa. Innenfor delområde B er det to grunne partier som skal utdypes; B1.1 Kløvsteinbåen ned til -16,7 m og B2.1 Midtfjordbåen ned til -16,8 m. Utdypingsområdene er merket opp som anlegg- og riggområde, og det tillates utdyping ned til kote 20 m. Det er lagt til grunn en ekstra sikkerhetsmargin for å ivareta sikker dybde på -16,7 m ved anleggsgjennomføringen. Deponering av masser tillates opptil kote - 20 ut fra sjøkartnull. Figur 5-5 Utsnitt av plankart for delområde B i Helgeroafjorden i Larvik kommune. Vedlagt ligger plankart i A3-format 2015-12-07 Side 41 av 63

5.6.3 Kalvenløpet, delområde C i Kalven Delområde C ligger i sin helhet i Porsgrunn kommune, og det regulerte området omfatter et areal på ca. 416 daa. Innenfor delområde C er det kun en liten grunne som må utdypes ned til -16,8 m. Som for område A og B tillates utdyping ned til kote -20 m, dersom det på grunn av anleggstekniske årsaker er behov for dette for å oppnå sikker dybde. Utfylling tillates opptil kote -20 ut fra sjøkartnull. Figur 5-6 Utsnitt av plankart for delområde C i Kalven. Vedlagt ligger plankart i A3-format 2015-12-07 Side 42 av 63

6 Virkning av tiltak 6.1 DAGENS SITUASJON - REFERANSEALTERNATIV Farleden inn til Grenland beskrives i dag som vanskelig på grunn av strøm og vindforhold, samt flere kursendringer. Risiko for uhell i forbindelse med bruk av farleden representerer i tillegg til risiko for skade på mennesker og fartøy, også en risiko for skade på naturmiljø. Dersom trafikk inn til området øker vil også sannsynligheten for uhell øke. Farleden «Langesundbukta» kan kun benyttes for fartøy mindre enn 200 m og maksimalt 10,5 m dypgang. Mens Kalvenløpet kan benyttes av fartøy med lengde 300 m og 14 m dypgang. Fartøy lengre enn 205 meter eller 11 m dypgang må gjennomføre hele seilasen i dagslys. Kalvenløpet er ca. 3 km lengre enn farleden «Langesundbukta», og vil fortsatt måtte benyttes av større fartøy. Referansealternativet gir ingen endring av dagens situasjon. 6.2 UTBEDRINGSALTERNATIV VIRKNINGER AV TILTAK 6.2.1 Kulturmiljø Norsk Maritimt Museum har undersøkt tiltaksområdene i Kalven og Gamle Langesund i 2009. Det er ikke påvist noen konsekvenser av tiltaket for marine kulturminner. De foreslåtte områdene som skal benyttes til utfylling av rene masser ble ikke undersøkt. Områdene er vurdert av Norsk Maritimt Museum, jf. kap. 4.5. Det stilles ikke krav til nye arkeologiske undersøkelser. I forbindelse med optimalisering av farled og tiltak er det pekt ut to nye tiltaksområder i Gamle Langesund. Tiltak 5 ligger i forlengelse av tiltak 3, som ble undersøkt. Dersom det under anleggsarbeidet oppdages kulturhistorisk materiale som kan være vernet eller fredet, skal arbeidene straks stanses og NMM skal varsles, jf. kulturminnelovens 8 om opplysningsplikt. Dette vil bli fulgt opp i anleggsfasen og er også tatt inn i alle reguleringsplanbestemmelsene. 6.2.2 Grunnforhold Langesundbukta tiltak i Gamle Langesund (Bamble og Larvik kommune) I Gamle Langesund varierer vanndybden fra 3-4 m til ca. 18 m. Sjøbunnen består av fjell med kun et tynt lag sand i profil 6, mens det i profil 7 er en fordypning midt i profilet med morenemasse med en mektighet på ca. 10 m. Figur 4-7 viser oversikt over undersøkte profiler. I de undersøkte sedimentprøvene er det kun funnet lave konsentrasjoner av miljøgifter. Massene kan derfor disponeres fritt etter sprenging uten behov for spesielle miljøtekniske tiltak, se kap. 4.6.2. 2015-12-07 Side 43 av 63

SINTEF har vurdert konsekvensene av utdypingstiltakene, og estimerer at strømmen vil avta med ca. 10 % under det øvre brakkvannslaget i Gamle Langesund. Kalvenløpet tiltak i Helgeroafjorden og Kalven (Porsgrunn og Larvik kommune) I Kalvenløpet er det begrensede områder som er grunnere enn -15 m. Det er påvist lite løsmasser over fjell i de tre utdypingsområdene. For tiltakene i Kalvenløpet er effekten på strømforholdene neglisjerbar 12. Virkninger i anleggsfasen Sprenging vil føre til økt partikkelmengde i vannmassene. Partiklene vil raskt synke i vannmassene og legge seg på sjøbunnen. Det er ikke foretatt modellering av partikkelspredning som følge av tiltaket. Samlet vurdering Tiltakene vil gi noe redusert strømhastighet i Gamle Langesund, og ingen endring for tiltakene i Kalvenløpet. Utlegging av masser skal utføres på en slik måte at stabiliteten i utfyllingsområdene ivaretas. Konsekvenser vurderes til å være ubetydelig. 6.2.3 Naturmangfold Tiltakene er vurdert etter naturmangfoldlovens 8-12, se kapittel 6.3. Det er mange naturområder i Grenland men relativt få av de er lokalisert i nærheten av de planlagte utdypingsområdene. Konsekvenser av tiltakene er relatert til selve sprengningsarbeidene (trykkbølge), partikler i vannmassene, utvikling av gasser som følge av sprengning og fjerning av leveområdene (habitat) for marine organismer. Partikler Partikler vil tilføres vannmassene på grunn av tiltakene, fra boring i fjell, sprengning og andre deloperasjoner. Partiklene vil være av ulik størrelse og form. Mulige konsekvenser på fisk kan være relatert til irritasjon og sårskader på gjeller og vev, atferdsendringer, påvirkning på gyteområder og nedslamming. På grunn av lite løsmasser i utdypingsområdene er det lite sannsynlig at nedslamming av eventuelle gyteområder eller filtrerende organismer som muslinger og sekkedyr utgjør noen risiko. Mange vanlige fiskearter i strandsonen og sjøsonen i de undersøkte områdene har svømmeblære og kan bli påvirket av sprenging. Eventuell dødelighet vil relativt hurtig kompenseres ved innvandring fra nærliggende uberørte områder og det er ikke ventet effekter på bestandsnivå. Tiltakene medfører at de organismene som lever i tiltaksområdene reduseres i antall. Artene som er registrert i utdypingsområdene er vanlig i kystvann. Det forventes ingen vesentlige varige konsekvenser for lokal fauna. 12 Sintef (NGI 2008) 2015-12-07 Side 44 av 63

Lave konsentrasjoner av miljøgifter på utdypingslokalitetene, og det faktum at det generelt er lite løsmasser, tilsier at miljøgifter ikke utgjør noen risiko for negative effekter på vannlevende organismer. Heller ikke endrede sedimentasjonsforhold som følge av endringer i lokale strømmer med mulig konsekvens for sammensetningen av bunnfaunen er sannsynlig, da Sintef har modellert og konkludert med relativt små endringer i strømforholdene som følge av tiltakene. Viktige arter og naturtyper Av sårbare eller vernede naturområder i mer eller mindre nærhet av utdypingsområdene er det registrert flere fuglelokaliteter hvor det er makrellterne og hettemåke. Makrellterne og hettemåke er oppført i den Norske Rødlista 2010. Det er liten grunn til å tro at tiltakene vi ha noen negativ effekt for fuglelivet ved redusert næringstilgang eller forstyrrelser (stress) i tiltaksperioden. Langesundbukta tiltak i Gamle Langesund (Bamble og Larvik kommune) I Gamle Langesund er det registrert lokalt viktige bløtbunnsområder øst for Langøya og nord for Geiterøyholmen. Dette er strandflater av mudderblandet sand. Ingen av utdypingstiltakene kommer i direkte berøring med disse arealene, men indirekte vil områdene kunne påvirkes i forbindelse med anleggsperioden. For Gamle Langesund forventes økt trafikk, når større fartøy kan benytte denne seilingsleden. Båttrafikken kan virke forstyrrende for sjøfugllivet og vil kunne påvirke det marine økosystemet generelt. Kalvenløpet tiltak i Helgeroafjorden og Kalven (Porsgrunn og Larvik kommune) Mølen dyrefredningsområde i Helgeroafjorden er et viktig trekk- og overvintringsområde for vannfugl, som vil bli berørt i noe grad av to utdypingstiltak. Utdyping av Kløvsteinbåen (B2.1) ligger innenfor reservatet, mens Midtfjordbåen (B2.1) ligger lokalisert like ved reservatet. Utdyping av Kløvsteinbåen vil gi et forventet inngrep i sjøbunnen på 3,4 daa (inkl. utdypings- og utfyllingsområde). Området som er regulert som midlertidig anlegg og riggområde er på 5,9 daa. Ved at salvene avfyres sekvensielt kan dødelighetet for fisk begrenses til innen en avstand på et fåtall meter. 6.3 VURDERING - VANNFORSKRIFTEN OG NATURMANGFOLDLOVEN Tiltaket forventes i liten grad å komme i konflikt med nasjonale målsetninger om biologisk mangfold og økologisk tilstand slik de er nedfelt i naturmangfoldloven og vannforskriften. Vannforskriften Tiltaket i Gamle Langesund vil kunne endre seilingsmønsteret for skipstrafikken, da flere av fartøyene som i dag benytter Kalvenløpet vil kunne velge den korteste innseilingen til Brevik. Båttrafikken kan medfører forurensning av kystvannet ved oppvirvling og spredning av forurensede sedimenter og medfører noe oljeutslipp fra diesel og bensin. Tiltakene vil dermed kunne medføre noe mer oljeutslipp fra fartøy i «Langesundbukta», mens det tilsvarende reduseres i Kalvenløpet. 2015-12-07 Side 45 av 63

Det er registrert flere ulykker i farleden «Langesundbukta». Ved å åpne for større fartøy i farleden kan en velge å separere trafikk når dette er hensiktsmessig. Et uhell i dette området vil gi store negative konsekvenser for strandsonen og fugleliv. Naturmangfoldloven Lov om forvaltningen av naturens mangfold (Lov 2009-06-19 nr. 100 Naturmangfoldloven) trådte i kraft 01.07.09. Lovens formål er å ta vare på naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser og sikre bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Et av tiltakene i Kalvenløpet ligger i verneområdet Mølen i Larvik kommune. Det er svært lite sannsynlig at tiltaket vil komme i konflikt med mål om å «verne om et rikt og interessant fugleliv og bevare et viktig trekk- og overvintringsområde for vannfugl, spesielt av hensyn til overvintrende dykkender». Tiltakene ligger i utkanten/randsonen av verneområdet. Utdyping og utfylling vil kun gi lokale inngrep uten varige virkninger. Kystverket anser at forholdet til naturmangfoldlovens saksbehandlingskrav i 8-12 er ivaretatt ved de foreliggende vurderinger og utredninger. 6.4 KONSEKVENSER FOR SAMFUNN 6.4.1 Sjøtrafikk - Endret bruk av farled Langesundbukta tiltak i Gamle Langesund (Bamble, Porsgrunn og Larvik kommune) Tiltaket vil bedre sikkerheten og fremkommeligheten for sjøtrafikken. Se også kapittel 7 Beredskap og ulykkesrisiko (ROS). Tabell 10 Konsekvenser dimensjonerende fartøy Dagens dimensjon (meter) Etter utbedringstiltak (meter) Lengde (LOA) 200 294 Bredde 30 32,5 Dypgående 10,5 12,5 Andre begrensninger Møting eller passering for fartøy over 4000 BT tillates ikke i Kjørtingen Ingen endring Ved å utdype farleden i Gamle Langesund vil innseilingen til Brevik for fartøy innkortes med ca. 3 km. Dette vil da kunne bli den foretrukne leden for fartøy som skal til Brevik. I 2013 er det registrert 2000 fartøy gjennom Kalven og 11 100 fartøy i Grenland totalt (AIS-data). Ved å ha flere farleder som kan benyttes vil en i større grad kunne velge retningsstyring av trafikken ved behov. Det innebærer at en kan unngå stans ved transport av farlig gods når trafikkseperasjonssystem er på plass. I dag er leden stengt for andre fartøyer ved transport av farlig gods. Konsekvens for sjøtrafikken vurderes til å være positiv. 2015-12-07 Side 46 av 63

Virkninger i anleggsfasen Ingen påvirkning av trafikken i anleggsperioden. Fartøy kan benytte eksisterende innseiling gjennom Kjørtingen. Kalvenløpet tiltak i Helgeroafjorden og Kalven (Porsgrunn og Larvik kommune) Farleden dimensjoneres ikke for større fartøy. Den økte farledsbredden med sikker dybde reduserer imidlertid faren for grunnstøting, og det vil bli enklere å møte/passere fartøy i leden. Tabell 11 Konsekvenser dimensjonerende fartøy Dagens dimensjon (meter) Etter utbedringstiltak (meter) Lengde (LOA) 300 300 Bredde - - Dypgående 14 14 Andre begrensninger Andre begrensninger Seilas i dagslys for fartøy lengre enn 205 meter eller mer enn 11 meter dypgang Møting eller passering for fartøy over 4000 BT tillates ikke i Kalvsundet Vurderes endret Ingen endring Virkninger i anleggsfasen I forbindelse med anleggsarbeid må en forvente at leden delvis stenges for fartøyer i korte perioder. Dersom tiltakene i Langesundbukta er gjennomført vil anleggsarbeid i Kalvenløpet kun påvirke de største fartøyene. Samlet vurdering og avbøtende tiltak Tiltak vil kunne medføre endring i begrensningene for losoppdrag i farleden. Det er ikke tatt stilling til hvilke endringer som vil bli foretatt. Det skal tilrettelegges for ferdsel også under anleggsdriften. All anleggsvirksomhet som begrenser bruken av farleden meldes i EFS-Etterretninger for sjøfarende. Konsekvens for sjøtrafikken vurderes til å være positiv, jf. kap. 7.1. 2015-12-07 Side 47 av 63

6.4.2 Nærmiljø og friluftsliv Langesundbukta tiltak i Gamle Langesund (Bamble og Larvik kommune) Utretting av farleden innebærer at sjøtrafikken vil passere mellom Langøya og Geiterøya. Langøya er et populært fritidsområde for bading, fiske og vandreturer. Store fartøy vil passere øya i en avstand på mellom 100-300 m. Farleden ligger tettest på nordlig del av Langøya. Badeplassen på Langøya ligger ved Terneskjæret, nord på Langøya. Justert farled ligger ca. 150 m nærmere badeplassen enn i dag. Avstanden mellom badeplass og justert farled er ca. 300 m. Badeplassen ligger delvis skjermet, men vil kunne bli noe mer påvirket av bølger enn i dag. Virkninger i anleggsfasen I anleggsfasen vil friluftslivet kunne bli midlertidig påvirket av støy pga sprenging av grunne partier i Gamle Langesund. I tillegg vil anleggsarbeidet legge restriksjoner for fritidsbåttrafikken mellom Langøya og Geiterøya. Det er flere alternative farleder i området, som kan benyttes og de negative virkningene vurderes som ubetydelig. Badelivet vil i liten grad bli påvirket av sprenging og utfylling. Vurdering Fartøy vil passere Langøya og vil gi en synlig endring i forhold til i dag. Støy vil kunne påvirke friluftslivet i anleggsfasen, men dette er en forbigående virkning. De negative virkningene kan reduseres ved å unngå anleggsarbeid i sommermånedene, da det er størst besøk av Langøya. Langøya vil fortsatt kunne benyttes til friluftsformål, som i dag. Omfanget av de negative virkningene knyttet til justert farled vurderes som lite. Kalvenløpet tiltak i Helgeroafjorden og Kalven (Porsgrunn og Larvik kommune) I Kalvenløpet er det kun mindre utdypingstiltak som skal utføres i eksisterende led. Tiltakene i farleden utføres for å bedre sikkerheten og framkommelighet, og vil ikke vesentlig endre trafikksammensetningen eller påvirke friluftsformål. Virkninger i anleggsfasen I Helgeroafjorden i Larvik kommune utføres tiltak i eksisterende led, og vil i liten grad påvirke fritidsbåttrafikken. Anleggsområdene ligger 300-350 m fra land. Anleggsarbeid i Kalven i Porsgrunn kommune vil i større grad kunne påvirke friluftsformål i området. I planområdet er det mye trafikk med fritidsbåter, som har generell vikeplikt for nyttetrafikk. Sprenging av grunne skjer i en avstand på 250-350 fra land. Nærmeste badeplass og småbåthavn ligger på Sandøya i en avstand på 350-450 m. I anleggsperioden vil det kunne bli noe konflikt med friluftsinteressene i sommermånedene, og noe støy fra sprengningsarbeid vil måtte påregnes. 2015-12-07 Side 48 av 63

Vurdering 6.4.3 Fiske Tiltakene vil kunne påvirke badevannskvalitet i noen grad nært opptil tiltaksområdene. Tiltak utføres i god avstand fra kjente badeplasser, og det er i hovedsak sprengstein som skal flyttes på. Det er lite løsmasser i planområdet. Tiltakene vil i liten grad begrense friluftsaktivitetene. Ingen av tiltakene ligger tett opptil noen av de statlige sikrede friluftsområdene. Omfang av virkning vurderes som begrenset. For tiltakene i Bamble og Larvik kommune foreslås ingen avbøtende tiltak. For tiltak i Porsgrunn kommune skal anleggsarbeidet planlegges for å redusere restriksjoner i farleden for sjøtrafikken. Det er ikke identifisert viktige gyteområder innenfor tiltaksområdene. Det er lite løsmasser i utdypingsområdene. Lokale bestander av torsk gyter i dypereliggende områder noe lenger ut, og antas ikke å bli påvirket av tiltakene. Tiltakene vil være lokale og effekten av tiltakene relativt hurtig kompenseres ved innvandring fra nærliggende områder. Det er ingen akvakulturinteresser i området som vil bli berørt av tiltaket. I mottatte innspill fra Fiskeridirektoratet er det presisert at det ikke er registrert spesielle fiskeriinteresser som krever spesiell beskyttelse innenfor planområdet. Det fiskes med passive redskap, teiner og garn i deponiområdet i Gamle Langesund, tiltaksområdet Kløvsteinbåen i Helgeroafjorden og Orebuktbåen i Kalven 13. 6.4.4 Universell utforming Universell tilgjengelighet er ikke relevant i denne planen. 6.4.5 Barn og unges interesser i planleggingen Barn og unges interesser i planleggingen sammenfaller med konsekvenser for friluftslivet i anleggsperioden, se kap. 6.4.2 Nærmiljø og friluftsliv. 6.5 OPPSUMMERING AV VIRKNINGER Langesundbukta tiltak i Gamle Langesund (Bamble og Larvik kommune) Tiltakene i Gamle Langesund vil gi lokale negative virkninger i forhold til fauna og flora, men det forventes en hurtig reetablering i området av arter i etterkant av tiltaket. Det er dermed ingen varige negative virkninger i området. Etter at utdypingstiltak er utført kan større fartøy bruke farleden i Langesundbukta. Dette gir en innkorting i innseilingen på 3 km. Ved å rette ut leden og fjerne grunne partier reduseres risiko for uhell. Også mindre fartøyer som bruker bileden gjennom Langesundet vil nå kunne foretrekke en kortere led og lettere navigasjon gjennom området. 13 Kartvisning i Gislink - kystnære fiskeridata 2015-12-07 Side 49 av 63

Anleggsperioden vil imidlertid medføre støy og noen negative konsekvenser i forhold til både naturmiljø og friluftsformål. Under anleggsperioden vil andre nærliggende områder kunne benyttes til friluftsformål. Kalvenløpet tiltak i Helgeroafjorden, delområde B (Larvik kommune) Tiltakene i Helgeroafjorden ligger i eller ved Mølen fuglevernområde. De negative påvirkningene for naturmiljøet er i stor grad knyttet opp til anleggsdrift. Det forventes en hurtig reetablering av arter i etterkant av tiltaket. Anleggsarbeidet vil kunne påvirke sjøtrafikken i noen grad. Konsekvensene vurdere til ubetydelig virkning, da det fortsatt vil være mulig å trafikkere gjennom området og eventuelt benytte farleden «Langesundbukta». Fiskeridirektoratet anbefaler at arbeidene foretas i perioden oktober mai. Dette er ikke ivaretatt i bestemmelsene. Kystverket vil innlede en dialog med Fylkesmannen i forbindelse med søknad om tillatelse til mudring og dumping for å avklare anleggsperiode, da flere forhold må ivaretas Kalvenløpet tiltak i Kalven, delområde C (Porsgrunn kommune) Tiltaket i Kalven har lite omfang og det forventes ingen negative varige virkninger i forhold til naturmiljø. Utdyping og breddeutvidelsen vil gi tryggere innseiling med redusert risiko for at uhell inntreffer. Anleggsperioden vil imidlertid medføre støy og noen negative konsekvenser i forhold til naturmiljø og friluftsformål. Under anleggsperioden vil en ved sprenging måtte forvente noen restriksjoner for sjøtrafikken i perioder. For å redusere negative virkninger for nyttetrafikken kan en vente med oppstart av anleggsarbeid til tiltak i Gamle Langesund (område A) er gjennomført. I forhold til fritidsbåttrafikk vil det være hensiktsmessig å unngå arbeid i fellesferien, men dette er ikke lagt inn i bestemmelsene. 2015-12-07 Side 50 av 63

7 Beredskap og ulykkesrisiko (ROS) 7.1 SAMFUNNSSIKKERHET Risiko er et produkt av sannsynligheten for at hendelsen inntreffer og konsekvensen av hendelsen om den skulle inntreffe. Hendelser som er aktuelle for planområdet er vist i Tabell 12. Det er vurdert både risiko for planområdet/plantiltaket fra omgivelsene, og risiko som plantiltaket kan medføre for omgivelsene. Metoden er basert på veilederen fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap - Samfunnssikkerhet i arealplanlegging, Kartlegging av risiko og sårbarhet (Revidert utgave januar 2010). Tabell 12 Kartlegging av risiko Nr Risikoforhold Aktualitet Vurdering Ja Nei 1 Snøskred X Uaktuelt 2 Steinskred/ steinsprang X Uaktuelt 3 Sørpeskred X Uaktuelt 4 Jord- og leirskred X Uaktuelt 5 Flom i vassdrag/ isgang) X Uaktuelt 6 Stormflo/ havstigning/ ekstremvær/ erosjon X Ekstremvær los og merking av farled vil redusere risiko. Utdypingstiltak vil redusere risikoen for at fartøy grunnstøter. 7 Overvannsflom X Uaktuelt 8 Kvikkleire X Uaktuelt 9 Grunnforhold og risiko for ras X Risiko knyttet til deponering av mye masser i Gamle Langesund. Planområdet har fjellgrunn med lite løsmassedekke, så risikoen for alvorlig hendelser er liten. Sprengstein og lite løsmasser deponeres. Dette vil gi god stabilitet. 10 Sprengingsskader X I forbindelse med boring og sprenging er det en viss risiko. Forutsetter at arbeidet utføres i tråd med gjeldende lover og forskrifter. 11 Skog - og lyngbrann X 12 Brann X Utdyping i farleden vil redusere fare for at uhell skjer med påfølgende branntilløp. 13 Eksplosjon X Utdyping i farleden vil redusere fare for at uhell skjer med påfølgende med påfølgende eksplosjon. 2015-12-07 Side 51 av 63

14 Forurensing i vann/sjø X Sjøtrafikk kan bidra med noe forurensing av olje og diesel. Ingen endring fra i dag. Uhell vil kunne gi store miljøkonsekvenser spesielt langs strandkanten. Ved gjennomføring av tiltak reduseres imidlertid risikoen for uhell. 15 Forurensning i bunnsedimenter X I undersøkte områder er det ikke påvist forurensing. 16 Forurensing i grunn X Ikke registrert forurensede masser. 17 Luftforurensning X Tiltak i seg selv vil ikke øke trafikken eller gi luftforurensing. 18 Radon X Uaktuelt 19 Elektromagnetisk stråling X Uaktuelt 20 Støy X Flere fartøy i Gamle Langesund. Hovedleden blir liggende mellom Langøya og Geiterøya. Ingen boliger berørt. 21 Trykkbølger X Kan medføre skader i forbindelse med anleggsfase. Se kap. 6.5. Det forventes kun lokale virkninger. 22 Trafikkulykker X Enklere farled og mindre behov for endring av fartsretning/ enklere navigering i farvannet. 23 VA-anlegg/ ledningsnett 24 Eksisterende kraftforsyning/ elforsyning X X Det er ingen registreringer i området. Før arbeid igangsettes må det sjekkes om det finnes VA-anlegg/ledninger med kommunene. Ingen ledninger registrert i område. Før arbeid igangsettes må det sjekkes mot kommunen. 25 Helse og omsorgsinstitusjoner X Uaktuelt 26 Viktige offentlige bygg X Uaktuelt 27 Kulturminne X Området er undersøkt uten av det er registrert funn i tiltaksområdene. Krav om full stans ved funn i anleggsfasen. 28 Natur X Det skal utføres tiltak i Mølen verneområde. Hekkeperiode må unngås. Påvirkning for fugleliv i anleggsperioden. Etter gjennomført tiltak vil sikkerheten øke pga færre grunne partier i/ved farleden. Risiko for akutt forurensningsfare vil reduseres. 29 Friluftsliv X Det må påregnes økt skipstrafikk i Langesundsfjorden pga enklere navigering og innkorting av reisestrekning på ca. 3 km for fartøyene, som kan benytte leden. Forhold som er med i sjekklista, men ikke er tilstede i planområdet eller i planen, er kvittert ut i kolonnen Uaktuelt. Fokus for risikovurdering er etter at tiltak er gjennomført. Tiltakene i seg selv vil ikke øke trafikken innenfor planområdet. Gamle Langesund åpnes for noe større fartøy enn i dag, men fortsatt vil de største fartøyene måtte benytte Kalvenløpet. Utbedring av eksisterende farled med utdyping, breddeutvidelse og utretting vil redusere risiko for at uhell skjer med fare for akutt forurensing. 2015-12-07 Side 52 av 63

For naturmiljø vurderes tiltakene til å gi lokale virkninger under anleggsperioden, men ingen varige effekter. Se kap. 6.5. Anleggsperioden bør velges for å redusere de negative virkningene av tiltakene. I anleggsfasen vil det kunne oppstå konflikt mellom anleggstrafikk og nyttetrafikk/fritidstrafikk. For å redusere ulempen vil farled merkes midlertidig, og det skal utarbeides en egen beredskapsplan/aktivitetsplan for hvordan tiltaket skal gjennomføres. For å redusere risiko for at hendelser inntreffer i anleggsperioden kan anleggsdriften opphøre i fellesferien i de områdene som benyttes til friluftsliv. Figur 7-1 Kriterier hentet fra vedlegg 1 Ros-analyser utarbeidet av Kommunal og moderniseringsdepartementet Etter at tiltak er gjennomført vil det være mindre risiko for at uhell inntreffer. Det innebærer mindre sannsynlighet for trafikkulykker med påfølgende akutt forurensing. I figur nedenfor er situasjonen etter at tiltak er gjennomført vist ved rød nummerering. I og med at det er faste masser som skal fjernes er det liten fare for ras. Noe risiko kan det være i forbindelse med deponering av massen, men risikoen for dette er lite sannsynlig. 2015-12-07 Side 53 av 63