Marc V Ahmed Geriatrisk avdeling, Medisinsk klinikk Oslo universitetssykehus Ullevål Epost: marahm@ous-hf.no

Like dokumenter
Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen?

Forhåndssamtaler i sykehjem.

«Forhåndssamtaler med akuttgeriatriske pasienter i sykehus. Marc Ahmed, geriatrisk avdeling, OUS Ullevål

Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø?

Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Forberedende kommunikasjon om livets sluttfase

Forhåndssamtaler i sykehjem.

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Samtalene med legen. Pål Friis Overlege i geriatri Leder av klinisk etikk-komite

Gjøvik kommune amanuensis FORBEREDENDE SAMTALE

Forhåndssamtaler i sykehjem

FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark

Omsorg i livets siste fase.

Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Hva er «Livets siste dager»

Livets slutt i sykehjem pasienters og pårørendes forventninger og erfaringer En syntese av kvalitative studier

«Forhåndssamtaler for eldre pasienter med alvorlig sykdom føre var samtaler»

LIVETS SISTE DAGER - LOVER, RETNINGSLINJER OG REGLER. Tysvær,

Liverpool Care Pathway (LCP) en tiltaksplan for døende pasienter og deres pårørende. Presentasjon av LCP på fagdagen Anne Herwander Kvarsnes

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Når er nok, nok? Ellinor Haukland Avdeling for Kreft og lindrende behandling

Beslutningsprosesser i livets sluttfase -

Forhåndsamtaler. Pål Friis

kommunehelsetjenesten:

Forhåndssamtaler. et verktøy i møte med alvorlig kronisk syke. Omsorg ved livets slutt, Bergen,

Etikk rundt beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling (IS-2091)

Pasienter med demens Diskusjon av pasientcase fra sykehjem

Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt Sørlandet sykehus

The internet of Health

Til pasientens beste: Etiske prinsipper for gode beslutningsprosesser

Symptomkartlegging. Kurs i lindrende behandling Tromsø 2017 Kreftsykepleier Bodil Trosten, «Lindring i nord»

Forhåndssamtaler, - hvorfor skal vi ha slike samtaler? Hvem er de for og hvordan gjør vi det?

Palliativ Plan - å være to skritt foran..

Individuell plan for palliative pasienter. Kompetanseprogram i palliasjon Kristin Eikill

Lokalt akuttmedisinsk team

PATIENCE TÅLMODIGHET. Is the ability to wait for something. Det trenger vi når vi må vente på noe

Forhåndssamtaler Hva er det, hvorfor og hvordan?

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team

Om å avstå fra livsforlengende behandling. Pål Friis Overlege i geriatri

Til barnets beste hvem bestemmer? Per Nortvedt, Senter for Medisinsk etikk, Universitetet i Oslo, Norge. p.nortvedt@medisin.uio.no

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig?

Den døende pasienten. Liverpool Care pathway. Aart Huurnink overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger

Slope-Intercept Formula

Hvordan ser pasientene oss?

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Palliative fagdager 2016 Kommunikasjon med alvorlig syke

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS

Kommunikasjon med pasienten som ikke kan få

Mestring og ehelse. InvolverMeg

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling - samtykkekompetanse

Palliasjon, verdi- og grunnlagstenkning

«En pasientsentrert helsetjenestemodell» for helhetlige pasientforløp «The chronic Care model»

Forhåndsamtaler. Pål Friis Overlege i geriatri, Sørlandet sykehus

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten

Etiske dilemma/ Verdier på spill. Hvilke verdier står på spill? Hva er viktig? Hvorfor er dette viktig? Og for hvem?

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune

PALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet

UNIVERSITETET I BERGEN. «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune

Palliation i en international kontekst

Kurs i Lindrende Behandling

Når er pasienten døende?

THE MONTH THE DISCIPLINE OF PRESSING

Radikalisering og forebygging -Utfordringer og dilemma

Pest eller kolera Samvalg i praksis

DEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»

Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition)

Mot til å møte Det gode møtet

Om å snakke med gamle folk om behandling mot slutten av livet

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen

Dialogkveld 03. mars Mobbing i barnehagen

Hånd i hånd fra Kilden Konsert Tekster

HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN

Ved akutt sykdom, er vi forberedt?

Hospice. Palliativ enhet

Erfaringer med bruk i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2012

Mine behandlingsvalg. Regional brukerkonferanse på Hamar 12. november Prosjektleder Anne Regine Lager, Medisinsk klinikk, UNN HF

Hvor langt avbrudd kan man ha fra (DOT-)behandling?

Likhet i helsetjenesten

Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo

En forutsetning for god palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. LCP Erfaringskonferanse

Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.

Et lite skritt for fremtiden, et stort skritt for fremtidens helsevesen!

Moderne etiske dilemma Norsk forskning: Overbehandling er et problem i norsk medisin

Forhåndssamtaler hvorfor skal vi ha slike samtaler, hvem er de for og hvordan gjør vi det? Trygve Johannes Lereim Sævareid PhD-kandidat, Senter for

Pasienter med psykisk utviklingshemming på sykehjem. Aart Huurnink

Diagnose i rett tid. Øyvind Kirkevold. Alderspsykiatrisk forskningssenter

Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition)

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose

GEOV219. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet postbachelor phd

Pasientrettighetene endres, hva skjer med pasientrollen? Johannes Kolnes, Seksjon for Helsetjenesteutvikling, Haukeland Universitetssykehus.

Etiske problemer ved antibiotikabehandling. We are afraid of resistance because Dag Berild Infeksjonsavdelingen OUS/UIO/HIOA

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Når skal man avslutte eller la være å igangsette livsforlengende behandling? - Nasjonal veileder for slike beslutninger

INNOVASJONSTOGET GÅR. - hvor er legene?

Transkript:

Marc V Ahmed Geriatrisk avdeling, Medisinsk klinikk Oslo universitetssykehus Ullevål Epost: marahm@ous-hf.no

.As death has become less common in our daily lives, it has become harder to consider our own mortality or that of those close to us. Lack of openness about death has negative consequences for the quality of care provided to the dying and bereaved. Eradicating ignorance about what can be achieved with modern palliative care and encouraging dialogue about end of life care issues are important means of changing attitudes. Seymour et al BMJ 2010

Fra paternalistisk medisin til pasientsentrert behandling Goal-Oriented Patient Care An Alternative Health Outcomes Paradigm Reuben & Tinetti NEJM 2012

Tradisjonelt brukes sykdomsspesifikke indikatorer (HbA1C, ktr BT, sykdomsfri interval, mortalitet) Goal-Oriented Patient Care An Alternative Health Outcomes Paradigm - Reuben & Tinetti NEJM 2012

Lite relevant for kronisk syke med redusert livsforventning Tilpasning av kvalitetsindikatorer fører da til begrep som funksjonsevne, livskvalitet, sosial aktivitet Goal-Oriented Patient Care An Alternative Health Outcomes Paradigm - Reuben & Tinetti NEJM 2012

«De stumme plagede» Handler om å overleve «Helsevesenet handler først og fremst om å behandle syke slik at de blir friske. På Radiumhospitalet handler det om å overleve. Det er den uuttalte kontrakten jeg har med legene der. De redder livet mitt når de kan. Jeg er takknemlig for det. Men plagene mine er ikke deres bord. De har hendene fulle med dødssyke pasienter som trenger hjelp. De må prioritere. Men de har behandlet meg inn i et liv som er fullt av plager som må håndteres»

«Det å sikre god dialog og forståelse er et naturlig startpunkt i alle menneskelige relasjoner og i alt profesjonsarbeid med mennesker» Eide & Eide 2007

Care for people in the last phase of life facing the problems associated with lifelimiting or life threatening illness should be aimed at: Quality of life of the patient and the family in the remaining days, weeks, or months of life Dignity of the dying process for both the patient and the family Luc Deliens Fagdag om Advance Care Planning og Forberedende samtaler Oslo, 11.desember 2015

Siden livskvalitet er subjektiv og derfor kun kan kartlegges ved å kommunisere med pasienten, blir gode ferdigheter i kommunikasjon spesielt viktig i møte med pasienter i palliativ fase.. Nasjonalt handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorgen 2015

Det hjelper lite hvilken kvalitet vi legger i den rent medisinske håndtering hvis innpakningen oppfattes feil. Vår evne til å overlevere budskapet og inngå i dialog legger grunnlaget for samarbeidet mellom behandler og pasient/pårørende i det videre forløpet. Håndbok i lindrende behandling UNN 2012

Alvorlig syke og døende pasienter gjennomgår ulike faser og har ulike behov for informasjon og ulike ønsker for medvirkning Mange pasienter ønsker at legen tar vanskelige valg for dem og ønsker ikke å bli trukket inn i beslutningsprosessen. De vil kunne oppleve det krenkende å bli påtvunget spørsmål om de ønsker livsforlengende behandling, men kan likevel ønske å motta mest mulig informasjon. Det er viktig å klargjøre hva den aktuelle pasienten ønsker av involvering og informasjon. Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling 2013, Helsedirektoratet

Kommunikasjon og informasjonsbehov Informasjon om diagnose og prognose Delta i beslutninger Får ikke nok informasjon Ville i større grad deltatt i beslutninger Helsepersonell forventer at pasienten tar temaet opp mens pasienten forventer at legen gjør det Pasientenes behov for informasjon og deltagelse avtar utover i sykdommen Pårørendes behov for informasjon øker i løpet av sykdommen Livets sluttfase - om å finne passende behandlingsnivå og behandlingsintensitet for alvorlig syke og døende Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2014

Helsepersonell Undervurderer pasientenes informasjons-behov Overvurderer hvor mye pasient og pårørende egentlig har forstått Mangelfull kjennskap til pasientens preferanser De fleste mener man bør fortelle pasienten sannheten om prognose, men mange holder likevel tilbake informasjon Manglende opplæring Stress For lite tid til å ivareta pasientenes emosjonelle reaksjoner og behov Frykt for å skake opp pasienten Usikkerhet om prognosen Påtrykk fra pårørende Følelse av egen utilstrekkelighet når kurativ behandling ikke finnes Livets sluttfase - om å finne passende behandlingsnivå og behandlingsintensitet for alvorlig syke og døende Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2014

Forutsetninger Frivillighet Kontinuitet i relasjonen mellom pasient og helsepersonell En god medisinsk vurdering av prognosen God og effektiv kommunikasjon En modell hvor pasienten er med i beslutningsprosessen Livets sluttfase - om å finne passende behandlingsnivå og behandlingsintensitet for alvorlig syke og døende Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2014

Hva er så utfordrende med den «viktige samtalen»? «Når, hvordan og med hvem»? Å koordinere eller harmonisere en vanskelig samtale angående helse, eksistens, etikk, juss Samtaleemne: livets slutt og døden Emosjoner «Kultur og verdier» - språk- og kulturforskjeller, hvordan defineres livskvalitet Hvilken pasientgruppe (gjelder det «kun» eldre pasienter)? Endringer i samfunnet Forventinger, usikkerheter, uenigheter

Kommunikasjon på tvers av nivåene, inklusive orientering om pågående eller gjennomført dialog med pasienter («samhandling»)!

Utfordrende? «Pasientene var overveiende positive til forhåndssamtaler. De har viktige beskjeder å gi om informasjon, om familiens involvering og om behandlingsintensitet i livets sluttfase.» Forhåndssamtaler med geriatriske pasienter, Friis & Førde Tidsskrift 2015

Death is not a medical failure: it comes to all of our patients, and to all of us. It is part of our duty ( ) to provide optimal end of life care for our patients, a key part of which is the offer of timely, sensitive, patient-led conversations about the end of life. Barclay & Mahler BMJ 2010

From death comes life! Death gives life meaning. It reminds us what we have right now! It gives life its color it makes everything more vibrant knowing that we will soon leave it all. -unknown-