Kommunikasjon med pasienten som ikke kan få
|
|
|
- Irene Samuelsen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kommunikasjon med pasienten som ikke kan få Pål Gulbrandsen Universitetet i Oslo og Akershus universitetssykehus
2 Fortidens lege
3 Den moderne legen Paternalisme eller Retningslinjer eller dømmekraft Rettigheter, behov eller krav autonomi Pasient eller Alternativer kunde Preferanser
4 USIKKERHET
5 Autonomi Autonomi som rettighet Frisk Symptomer Opplevd usikkerhet Sårbarhet Avhengighet av andres makt Autonomi som evne Tid
6
7 Hvorfor kan ikke pasienten få? Usikkerhet eller uenighet om problemets art Mangel på etablert effek:v behandling Faglig uenighet om hva som er beste behandling Usikkerhet om effekt av behandling Kunnskapsbasert Tilfeldig Risiko Tilgjengelighet Kostnad Ikke gib :lstrekkelig prioritet i norsk helsetjeneste
8 Informasjonen er kompleks
9 Informasjonen er også ubehagelig
10 Hvordan forstås informasjon? CanCORS-studien: 1193 pasienter, fire måneder etter diagnose, på kjemoterapi for metastasert lunge- eller kolorektalkreft 69% av dem med lungekreft og 81% av dem med kolorektalkreft trodde at behandlingen var kurativ De som feilaktig trodde at behandlingen var kurativ var nesten dobbelt så hyppig fornøyd med kommunikasjonen med legen som de som skjønte at behandlingen ikke var kurativ Weeks et al, NEJM 2012
11 USIKKERHET Epistemisk (kunnskapsbasert, tallfestet) Tilfeldig (uforutsigbar)
12 Hvordan formidles usikkerhet? Lydopptak av197 konsultasjoner mellom 27 onkologer og pasienter brystkreft i tidlig fase, pasienter intervjuet etterpå Usikkerhet formidlet i 47% av konsultasjonene 23 henvisninger til kunnskapsbasert usikkerhet 84 henvisninger til tilfeldig usikkerhet Når pasientene omtalte kunnskapsbasert usikkerhet viste de motstridende forståelser av det som var sagt Tilfeldig usikkerhet er det pasientene best forstår og er mest bekvemme med at formidles Engelhardt et al, Med Decis Making 2016
13 2. aksiom om menneskelig kommunikasjon Du kommuniserer aldri bare et budskap. Du kommuniserer all:d også en relasjon. Watzlawick P et al. Pragmatics of human communication,1967
14 Sagt av sykehuslege Jeg synes ikke det er så vanskelig å gi uttrykk for usikkerhet hvis jeg er trygg på at det ikke finnes noe vitenskapelig svar på spørsmålet pasienten har Det er mye verre hvis jeg har følelsen av at det finnes et svar, men at jeg er usikker på det Dette beskriver den bilaterale sårbarheten i situasjonen Hvis jeg føler meg sårbar, formidler jeg ikke trygghet
15 Legens sårbarhet spiller inn I utgangspunktet er det eb gap Gap mellom pasientens forventning om hjelp og realitet men legens håndtering skaper fort flere Mellom legen og ins:tusjonen/retningslinjene «skulle gjerne ha gib deg, men de har bestemt at» Mellom det som sies og det som gjøres «det er lite å hente, men for sikkerhets skyld kan vi jo likevel» Mellom det kogni:ve (informasjon) og det emosjonelle (relasjon) planet og det oppstår uklarhet Om hvem som bestemmer og hvem som har reb :l å bestemme
16
17 Usikkerhet må håndteres med trygghet
18 Høy Frisk Mål med samvalg Autonom evne Symptomer Opplevd usikkerhet Sårbarhet Avhengighet av andres makt Makt Tillit Vitenskapelig usikkerhet Sårbarhet Rettighet Ansvar Potensiell variasjon i autonom evne Lav Søke lege Tid Gulbrandsen et al, Patient Educ Couns 2016
19 Metode Vær forberedt, ha nøkkelbegreper i hodet (særlig usikkerhet, utrygghet, autonomi og ansvar) Hva vet og forventer pasienten? Hvilke muligheter finnes, og hvor er yttergrensene (dine, pasientens, medisinens)? Hvilken informasjon må formidles og forstås? Hvordan har pasienten og jeg det i situasjonen? Hvilke krefter er i spill (fortvilelse, press, sjarm, smerte ) og hva får det meg til å gjøre? Det finnes grenser og de må ivaretas
20
21 Artikler om informasjon og beslutninger fra vår forskningsgruppe Gulbrandsen P, Clayman ML, Beach MC, Han PK, Boss EF, Ofstad EH, Elwyn G. Shared decision-making as an existential journey: aiming for restored autonomous capacity. Patient Educ Couns 2016; 99: Landmark AMD, Svennevig G, Gulbrandsen P. Negotiating treatment preferences: Physicians formulations of patients stance. Soc Sci Med 2016; 149: Gerwing J, Indseth T, Gulbrandsen P. A microanalysis of the clarity of information in physicians and patients discussions of treatment plans with and without language barriers. Patient Educ Couns 2015: doi: /j.pec Landmark AMD, Gulbrandsen P, Svennevig J. Whose decision? Negotiating deontic rights and responsibilities in medical treatment decisions. J Pragma 2015; 78: Gulbrandsen P. What s in shared decision-making for the physician? Patient Educ Couns 2014; 97: Ofstad E, Frich JC, Schei E, Frankel RM, Gulbrandsen P. Temporal characteristics of decisions in hospital encounters: a threshold for shared decision making? A qualitative study. Patient Educ Couns 2014; 97: Gulbrandsen P, Dalby AM, Ofstad EH, Gerwing J. Confusion in and about shared decision making in hospital encounters. Patient Educ Couns 2014; 96: Gulbrandsen P, Ofstad EH, Holmøy T, Vandvik PO. Pasientmedvirkning ved beslutninger om behandling. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134: Artikler om kommunikasjon: Se Bok: Gulbrandsen P, Finset A. Skreddersydde samtaler en veileder i medisinsk kommunikasjon. Oslo: Gyldendal Akademisk,
Kva meiner vi med brukarmedverknad?
Kva meiner vi med brukarmedverknad? Pål Gulbrandsen No: Universitetet i Oslo og Akershus universitetssykehus 1981: Turnuslege i Lavik 1983-86: Kommunelege i Aurland Nokre i forskargruppa vår Eirik Hugaas
Kliniske erfaringer og udfordringer med shared decision-making (patientinddragelse i beslutninger)
Kliniske erfaringer og udfordringer med shared decision-making (patientinddragelse i beslutninger) Kræftsymposium, Vejle 4 desember 2014 Pål Gulbrandsen Universitetet i Oslo og Akershus universitetssykehus
Hvordan få frem «hva er viktig for deg» i kommunikasjon med pasientene? Kan «hva er viktig for deg» overhode realiseres i moderne sykehus?
Hvordan få frem «hva er viktig for deg» i kommunikasjon med pasientene? 25 minutter Kan «hva er viktig for deg» overhode realiseres i moderne sykehus? 25 år Pål Gulbrandsen professor Universitetet i Oslo/Akershus
Pasientinvolvering og samvalg
Pasientinvolvering og samvalg Regional samling for palliative team/sentra i helseregion Sør-Øst 19. januar 2018 Arnstein Finset Disposisjon Hva mener vi med pasientinvolvering? Hva er samvalg? Barrierer
Har pasientane reell medverknad i val av behandling? Vi ser på kva forskinga viser om dette
Har pasientane reell medverknad i val av behandling? Vi ser på kva forskinga viser om dette Anne Marie Landmark, PhD Kvalitetskonferansen, Førde, 29. mars 2017 Fortidas lege: Den moderne legen: Pasientsentrert
Pasientinvolvering og samvalg
Pasientinvolvering og samvalg Fagdag i palliasjon Akershus Universitetssykehus 17.04.18 Arnstein Finset Disposisjon Hva mener vi med pasientinvolvering og samvalg? Hva er samvalg? Hvordan snakker vi i
Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser
Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet
Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan?
1 Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan? 27. oktober 2016 Marit By Rise Professor, Institutt for anvendt sosialvitenskap, NTNU 2 Hvorfor drive med brukermedvirkning? Hva er brukermedvirkning?
PROFESJONELL KOMMUNIKASJON I HELSETJENESTEN
PROFESJONELL KOMMUNIKASJON I HELSETJENESTEN SKREDDERSYDDE SAMTALER FIRE GODE VANER PÅL GULBRANDSEN, VRIMLETORGET, STAVANGER 2019 BEGYNNELSEN Meg og dere og tittelen Hvem jeg er og om mine begrensninger
Samtykkeprosessen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011
Samtykkeprosessen Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011 Samtykkeprosessen hva er det? Pasienten sier ja eller nei en beslutning Informasjon/Kommunikasjon
Bruk av denne powerpointen
Bruk av denne powerpointen Tegningene skal ikke republiseres, henvis til teach-back.no Rediger powerpointen slik at den blir relevant for din målgruppe. Vi har brukt skriftstørrelser som fungerer på vegg
BRUKERMEDVIRKNING INN I BEHANDLINGSLINJER
BRUKERMEDVIRKNING INN I ARBEIDET MED BEHANDLINGSLINJER NINA ADOLFSEN Hvis pasienten fikk bestemme Film: http://vimeo.com/95443510 Begrepsavklaringer Pakkeforløp Behandlingslinjer/pasientforløp Hvorfor
Til pasientens beste: Etiske prinsipper for gode beslutningsprosesser
Til pasientens beste: Etiske prinsipper for gode beslutningsprosesser Ranveig Lind, intensivsykepleier, Phd Hvem jeg er 1 Disposisjon Å bli ledet av mestere kulturbygging Å lede profesjoner kunnskap Kunnskapsideal
Forhåndssamtaler hvorfor skal vi ha slike samtaler, hvem er de for og hvordan gjør vi det? Trygve Johannes Lereim Sævareid PhD-kandidat, Senter for
Forhåndssamtaler hvorfor skal vi ha slike samtaler, hvem er de for og hvordan gjør vi det? Trygve Johannes Lereim Sævareid PhD-kandidat, Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Innhold Hva er
kommunehelsetjenesten:
Etiske utfordringer og etiske verktøy for kommunehelsetjenesten: litteratur og erfaringer Georg Bollig - Reidar Pedersen - Reidun Førde Seksjon for medisinsk etikk, Universitet Oslo Bergen Røde R Kors
Variasjon i helsetjenestene. De kloke valgene. Overdiagnostikk, overbehandling. «Choosing Wisely»
Variasjon i helsetjenestene Overdiagnostikk, overbehandling De kloke valgene «Choosing Wisely» Variasjon i helsetjenestene - Overdiagnostikk/behandling - Underdiagnostikk/behandling Norsk forening for
Den gode døden i sykehjem
Den gode døden i sykehjem Anette Fosse - Fastlege, spesialist i allmennmedisin, ph.d. - Sykehjemslege med kompetanseområde i alders- og sykehjemsmedisin - Forsker ved AFE Bergen og Nasjonalt senter for
Pasienters erfaringer med å be om kopi av egen journal
Pasienters erfaringer med å be om kopi av egen journal Torunn Wibe [email protected] Bakgrunn Retten til å lese egen journal ble formalisert ved iverksetting av Lov om pasientrettigheter
Kommunikasjonstrening av helsepersonell som helsepsykologisk virksomhet
Kommunikasjonstrening av helsepersonell som helsepsykologisk virksomhet Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken,
Allmennlegers erfaringer som portvakt
Allmennlegers erfaringer som portvakt Utfordringer, håndtering og konsekvenser Stein Nilsen Fagmiljø Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen Norce Norwegian Research Centre Forskningsgruppen for allmennmedisin,
Samvalg. Farmasidagene 2015. Simone Kienlin. Prosjektkoordinator Delprosjekt regionalt nettverk Kunnskapsstøtte Helse Sør-Øst
Samvalg Farmasidagene 2015 Simone Kienlin Prosjektkoordinator Delprosjekt regionalt nettverk Kunnskapsstøtte Helse Sør-Øst Mitt valg Indikasjon samvalg alternativ Medisinsk problem krever valg innebærer
Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning
Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning Per Tømmer Leder utviklingsseksjonen Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Oslo universitetssykehus HF 29. September 2011 Utvikler
Marc V Ahmed Geriatrisk avdeling, Medisinsk klinikk Oslo universitetssykehus Ullevål Epost: [email protected]
Marc V Ahmed Geriatrisk avdeling, Medisinsk klinikk Oslo universitetssykehus Ullevål Epost: [email protected] .As death has become less common in our daily lives, it has become harder to consider our own
Forhåndssamtaler i sykehjem
Forhåndssamtaler i sykehjem Fagdag Moss, 15. nov.2017 Lillian Lillemoen (Lisbeth Thoresen, Trygve Johannes Lereim Sævareid, Elisabeth Gjerberg, Reidun Førde, Kristin Weaver, Reidar Pedersen) Senter for
Fallgruver og botemidler i kommunikasjonen med pasienter
Fallgruver og botemidler i kommunikasjonen med pasienter Erfaringer fra forskningen ved Ahus Pål Gulbrandsen Universitetet i Oslo / HØKH / Akershus universitetssykehus Hjertesviktforum, 11. november 2011
Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene
Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene Spørsmålene er om hvordan du du har det, hva som er viktig for deg, og behandlingen du har fått de siste 6 månedene. Vennligst
Older patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making. Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe?
Older patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe? Heidi Jerpseth Førsteamanuensis Oslo Met, Storbyuniversitet SYMPTOMER pasienter
Samvalg: sammen med helsepersonell. Øystein Eiring, spes. psykiatri, fagsjef SI, prosjektansvarlig Kunnskapsstøtte HSØ
Samvalg: Å finne det beste alternativet sammen med helsepersonell Øystein Eiring, spes. psykiatri, fagsjef SI, prosjektansvarlig Kunnskapsstøtte HSØ Ann Toril Hytten 47 år Bipolar lidelse type I Illustrasjonsfoto
Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Forberedende kommunikasjon om livets sluttfase
Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Forberedende kommunikasjon om livets sluttfase Anette Fosse, Mo i Rana Fastlege, spesialist i allmennmedisin Sykehjemslege Forsker på døden i sykehjem,
Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital
Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital - en kvantitativ studie Overlege / Post-doktor Bjørn H. Grønberg Kreftklinikken, St. Olavs Hospital / Institutt for Kreftforskning og Molekylær
Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg
Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg Seksjonsoverlege Anne-Cathrine Braarud Næss Ullevål Universitetssykehus 1 Medisinsk Etiske Grunntanker Gjør mest mulig godt for
Prioritering En klinikers hverdag. Avd.overlege Terje Tollåli Lungeavdelingen
Prioritering En klinikers hverdag Avd.overlege Terje Tollåli Lungeavdelingen 3 Perspektiver Politikerstyrt Nasjonalt veilederstyrt Guidlines styrt Politikerstyrt Politiske krav og prioritering. Et medisinsk
Når pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0
Når pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0 Deede Gammon, Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning, OUS, og Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin, UNN De skjulte helsetjenester
HVORFOR OG HVORDAN BØR
HVORFOR OG HVORDAN BØR LEGER SNAKKE MED PASIENTER OM BELASTENDE LIVSHENDELSER? 3C undervisning 10.01.13. Bente Prytz Mjølstad Kontinuerlige lege-pasient forhold Gjennomsnitt LP- forhold 8 år (i fastlegeordningen)
Vurdering av samtykkekompetanse, tvang, etikk og juss. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk, UiO
Vurdering av samtykkekompetanse, tvang, etikk og juss Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk, UiO Hva betyr samtykkekompetanse? Etikk Juss Verktøy for vurdering av samtykkekompetanse Hva vet vi om
for å kunne gjennomføre et
Simone Kienlin Regionsfunksjonen for kunnskapsstøtte HSØ 13 april 2015 Å sette pasienten i sentrum og endre forholdet mellom pasient og behandler slik at pasienter medvirker aktivt i beslutninger om egen
Det psykososiale arbeidsmiljøet.
Det psykososiale arbeidsmiljøet. - Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold v/generalsekretær Geir Riise Side 1 Disposisjon Arbeidsmiljø og trivsel Alt
Ulike typer screening
Ulike typer screening Hvordan virker dette på overdiagnostikk? Moderne bildediagnostikk og medisinske tester, for mye av det gode? Mette Kalager Lege, PhD Min bakgrunn Kirurg Sykehuset Telemark, OUS Radiumhospitalet
Tillit og ledelse Dekanskolen. Helge Skirbekk
Tillit og ledelse Dekanskolen Helge Skirbekk Tillit til ledere! 1 av 10 har tillit til at ledere er sannferdige! Problem fordi tillit er viktig! Tillit påvirker mulighet for påvirkning! Tillit påvirker
Pasienten som en del av løsningen - Kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient
Pasienten som en del av løsningen - Kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient Arnstein Finset Helse SørØst 17.04.13 Kommunikasjon er viktig Kommunikasjon mellom behandler og pasient har betydning
Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus. Når er nok - nok? TBW2018. Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege. Oslo universitetssykehus
Når er nok - nok? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling Sagt av voksne om gamle: Balansen Ikke forlenge dødsprosessen Ikke forsømme muligheter til bedring Skjer det overbehandling?
Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi?
Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi? Cecilie Varsi Sykepleier PhD Postdoktor Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning De neste 20 minuttene... Senter for pasientmedvirkning
Forhåndsamtaler. Pål Friis
Forhåndsamtaler Pål Friis 8.11.18 1 3 https://helsedirektoratet.no/palliasjon/ nasjonale-faglige-rad-for-lindrendebehandling-i-livets-sluttfase 5 Helsejuss All behandling krever samtykke Pas.b.rl. 4.1
Pasientens og pårørendes ønsker og forventninger til legen ved livets slutt på sykehjem
Pasientens og pårørendes ønsker og forventninger til legen ved livets slutt på sykehjem ----------------------------------------------------------------------------------------------------------- Anette
Forhåndssamtaler i sykehjem.
Forhåndssamtaler i sykehjem. Fagdag i palliasjon, Palliativt senter Ahus og utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus Akershus universitetssykehus, 17. april 2018 Lillian Lillemoen, sykepleier,
Innlandets Helseforskningskonferanse 2012 Den eldre pasienten
Innlandets Helseforskningskonferanse 2012 Den eldre pasienten Sigrid Helene Kjørven Haug Religionspsykologisk senter SI/MF Valerie DeMarinis Kari Kvigne Lars Danbolt Tittel Eldre mennesker med alvorlig
En App for det meste?
En App for det meste? Om hvordan ulike e-helse-verktøy kan styrke pasienters medvirkning og involvering i egen helse Cecilie Varsi Sykepleier, PhD Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning
Forhåndsamtaler. Pål Friis Overlege i geriatri, Sørlandet sykehus
Forhåndsamtaler Pål Friis Overlege i geriatri, Sørlandet sykehus 1 Vanlige kliniske situasjoner Sykehusinnleggelse? Diagnostikk? HLR+ eller- Operere ileus? Respirator? Dialyse? Væske? Ernæring PEG Cytostatika
Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt
Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt Planlagte forberedende samtaler En planlagt forberedende samtale innebærer at pasient og/eller pårørende
Risikabel kommunikasjon i helsetjenesten?
Risikabel kommunikasjon i Kari Jussie Lønning, Fagsjef Risikabel kommunikasjon i Kvaliteten på henvisninger og epikriser som sendes mellom første- og annenlinjetjenesten er viktig for den prioritering
Sykefravær i Norge og sykefravær i helse- og omsorgsektoren: Årsaker og konsekvenser. En biopsykososial modell. Job strain modellen
Sykefravær i Norge og sykefravær i helse- og omsorgsektoren: Årsaker og konsekvenser En biopsykososial modell Stein Knardahl sforhold Statens arbeidsmiljøinstitutt 14.02.11 Job strain modellen Krav Kvantitative
Kreftbehandling innen 20 dager hvordan kan vi nå målet? Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF
Kreftbehandling innen 20 dager hvordan kan vi nå målet? Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF To viktige premisser 1. I Første avsnitt av kapittelet om 20-dagersregelen i de nasjonale handlingsprogrammene
Forberedende samtaler: vurdering av samtykkekompetanse og betydningen av fremtidsfullmakt
Forberedende samtaler: vurdering av samtykkekompetanse og betydningen av fremtidsfullmakt Trygve Johannes Lereim Sævareid PhD-kandidat, Senter for medisinsk etikk 23.11.16, Nettverkssamling i Østfold Kasuistikk
Til barnets beste hvem bestemmer? Per Nortvedt, Senter for Medisinsk etikk, Universitetet i Oslo, Norge. [email protected]
Til barnets beste hvem bestemmer? Per Nortvedt, Senter for Medisinsk etikk, Universitetet i Oslo, Norge. [email protected] Disposisjon Best Interest prinsippet et grunnleggende prinsipp. Information
operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus
operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.
Samtalene med legen. Pål Friis Overlege i geriatri Leder av klinisk etikk-komite
Samtalene med legen Pål Friis Overlege i geriatri Leder av klinisk etikk-komite To regler for samtale Vær opptatt av hva pasienten har på hjertet Respekter pausene Samtaler med legen Diagnose og prognose
Towards improved partnerships between health professionals and family caregivers in Huntington s disease: a qualitative study
Towards improved partnerships between health professionals and family caregivers in Huntington s disease: a qualitative study Merete Røthing, disputas 12.02.2016 Nettverk for forsking på behandlingsliner
Forberedende samtale med geriatriske pasienter
Forberedende samtale med geriatriske pasienter GerIT 14.05.13 Pål Friis Overlege i geriatri Sørlandet sykehus 1 Helsejuss All behandling krever samtykke Pas.rl. 4.1 Samtykkekompetanse Pas.rl. 4.3-8 Rett
Ryggen på tyrkisk. Et prosjekt om å tilpasse helsetilbud til personer med ikke etnisk norsk bakgrunn.
Ryggen på tyrkisk Et prosjekt om å tilpasse helsetilbud til personer med ikke etnisk norsk bakgrunn. Prosjektledere: Ingvild Lie Indergaard og Sigrid Hveding Sørensen 6.mai 2010 Kysthospitalet, Avd. Bedrift
Praksisvariasjon blant fastleger Sover Portvakten?
«Portvokterrollen, hvordan styrker vi den?» Helsepolitisk verksted NFA Kongsberg 120516 Praksisvariasjon blant fastleger Sover Portvakten? Trygve Deraas, Fastlege/ Forsker PhD Nordbyen legesenter og Senter
Last ned Lytt - Edvin Schei. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Lytt Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Lytt - Edvin Schei Last ned Forfatter: Edvin Schei ISBN: 9788245009286 Antall sider: 334 Format: PDF Filstørrelse:17.49 Mb Lytt er en lettlest og tungtveiende innføring i legerolle og kommunikasjonskunnskap.
Last ned Lytt - Edvin Schei. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Lytt Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Lytt - Edvin Schei Last ned Forfatter: Edvin Schei ISBN: 9788245009286 Antall sider: 334 Format: PDF Filstørrelse: 29.17 Mb Lytt er en lettlest og tungtveiende innføring i legerolle og kommunikasjonskunnskap.
Helse i Utvikling 2011
HVORDAN SETTE GRENSER OG HVEM SKAL GJØRE DET? Helse i Utvikling 2011 Kristin Halvorsen Intensivsykepleier / førsteamanuensis Høgskolen i Oslo og Akershus Lovisenberg Diakonale Høgskole INNLEGGETS BAKTEPPE
Compliance. Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital
Compliance Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Etterlevelse Compliance, adherence eller concordance? Hvordan måle etterlevelse? Reseptregistrering
Symptomkartlegging. Kurs i lindrende behandling Tromsø 2017 Kreftsykepleier Bodil Trosten, «Lindring i nord»
Symptomkartlegging Kurs i lindrende behandling Tromsø 2017 Kreftsykepleier Bodil Trosten, «Lindring i nord» Målet med lindrende behandling, pleie og omsorg er å gi pasienten og de pårørende best mulig
Livets slutt i sykehjem pasienters og pårørendes forventninger og erfaringer En syntese av kvalitative studier
Delprosjekt 1 Livets slutt i sykehjem pasienters og pårørendes forventninger og erfaringer En syntese av kvalitative studier Anette Fosse 1,2 Margrethe Aase Schaufel 3 Sabine Ruths 1,2 Kirsti Malterud
Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS
Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS ¾ deler av helseutgifter relatert til kroniske sykdommer kronisk syke utgjør ca 70% av polikliniske besøk Helsetjenester i hovedsak
Beslutningsprosesser for begrensning av behandling. Torbjørn Folstad Morten Magelssen Gunhild Holmaas
Beslutningsprosesser for begrensning av behandling Torbjørn Folstad Morten Magelssen Gunhild Holmaas KOLS Gold grad 4. Avslått hjemmeoksygen fordi hun røyker Hypertensjon, diabetes 2, adipositas, lettgradig
Tillit, risiko og personvern etiske spørsmål. Dag Elgesem Seksjon for humanistisk informatikk Universitetet i Bergen
Tillit, risiko og personvern etiske spørsmål Dag Elgesem Seksjon for humanistisk informatikk Universitetet i Bergen Oversikt Betydningen av tillit i sosiale relasjoner Hva er sammenhengen mellom tillit,
Likhet i helsetjenesten
Likhet i helsetjenesten Berit Bringedal Legeforeningens forskningsinstitutt 13.2.2011 Sosial ulikhet i helse og helsetjenestens rolle Betydningen av helsetjenester Mindre enn andre forhold Kan likevel
En pasient to verdener
En pasient to verdener Sykehjemsleger og sykehuslegers beskrivelser av samhandling om sykehjemspasienter Maria Romøren PostDoc UiO/Allmennlege Nøtterøy Reidun Førde Reidar Pedersen Seksjon for Medisinsk
Forhåndssamtaler i sykehjem.
Forhåndssamtaler i sykehjem. Østfoldkonferansen Palliasjon og kreftomsorg 2018 Quality hotell, Sarpsborg, 12. oktober 2018 Lillian Lillemoen, sykepleier, forsker/dr. Polit Senter for medisinsk etikk (SME),
Familie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24)
Familie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24) Din mening om ditt familiemedlems siste innleggelse i en intensivavdeling. Ditt familiemedlem har vært pasient i vår intensivavdeling.
SAMVALG PASIENTEN VIL HA ET ORD MED I LAGET
SAMVALG PASIENTEN VIL HA ET ORD MED I LAGET 13.11.15 SIMONE KIENLIN Regionsfunksjonen for kunnskapsstøtte Helse Sør-Øst KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS Dette er den grunnleggende modellen HVA ER SAMVALG? Samvalg
Forslag til nasjonal metodevurdering
Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig
Kompetanse alene er ikke nok
Kompetanse alene er ikke nok Noen refleksjoner rundt lederutvikling og rekruttering, basert på studier av klinikeres motivasjon for og opplevelse av å bli ledere i spesialisthelsetjenesten Ivan Spehar
Produksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT
Produksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT Anja Fog Heen, Sykehuset Innlandet, Norge Thomas Agoritsas, McMaster University, Canada www.magicproject.org/share-it
Hva er galt med paternalisme?
Hva er galt med paternalisme? Innlegg på den første nordiske konferansen i kommunikasjon i helsevesenet, Hindsgavl slot, Middelfart, Danmark, 12. juni 2014 Pål Gulbrandsen Universitetet i Oslo Du kom med
Hvorfor jobbe. kunnskapsbasert?
Regional ReHabiliteringskonferanse Sunnaas sykehus HF og Helse Sør-Øst RHF 22. Oktober 2013 Kunnskapsesenterets Hvorfor jobbe nye PPT-mal kunnskapsbasert? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, professor i fysioterapi
Hvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg
Hvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg Mari Wolff Skaalvik Førsteamanuensis/postdoc Institutt for helse- og omsorgsfag Universitetet i Tromsø 2 Disposisjon
Samvalg og samvalgsverktøy. Simone Kienlin
Samvalg og samvalgsverktøy Simone Kienlin Prosjektkoordinator Regionsfunksjonen for kunnskapsstøtte HSØ 2.Juni 2015 Delprosjekt kunnskapsstøtte: Vi understøtter god praksis ut fra beste kunnskap og hva
Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013
Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter
Livets slutt i sykehjem pasientens ønsker og legens rolle
Livets slutt i sykehjem pasientens ønsker og legens rolle Godkjent ph.d. 14.juni 2018 Anette Fosse Fagmiljø - Allmennmedisinsk forskningsenhet (AFE Bergen), Uni Research Helse - Institutt for global helse
Forskning på og verktøy for vurdering av samtykkekompetanse. Hva vet vi basert på forskning om pasienter innen psykisk helse sin samtykkekompetanse?
Forskning på og verktøy for vurdering av samtykkekompetanse. Hva vet vi basert på forskning om pasienter innen psykisk helse sin samtykkekompetanse? Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk, UiO Informert
Samarbeid med pårørende
Samarbeid med pårørende Ellen Kathrine Munkhaugen Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Sør-Øst [email protected] Disposisjon Kort om RFM Samarbeid med pårørende Når
Kunnskapsbasert praksis
Kunnskapsbasert praksis Katrine Aasekjær Senter for kunnskapsbasert praksis 12.06.13 Evidence Based Practice Evidence Based Medicine Evidence Based Nursing Evidence Based Dentistry Evidence Based Mental
Beslutningsprosesser i livets sluttfase -
Beslutningsprosesser i livets sluttfase - Kan forberedende samtaler med pasient og pårørende bidra til at pasientens ønsker og verdier tas hensyn til når beslutninger skal tas? Lisbeth Thoresen, Senter
Bruk av digitale verktøy for læring og mestring
Bruk av digitale verktøy for læring og mestring Cecilie Varsi Sykepleier, PhD Postdoktor 19. oktober 2018 1. Fremtiden er digital De neste 20 minuttene... 2. EPIO Stressproffen Styrkefunn Videokonsultasjon
Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling - samtykkekompetanse
Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling - samtykkekompetanse Per Nortvedt, Professor og leder Senter for medisinsk etikk, UiO. [email protected] Hva jeg skal ta opp.
Om å snakke med gamle folk om behandling mot slutten av livet
Om å snakke med gamle folk om behandling mot slutten av livet Stavanger 2017 Pål Friis Overlege i geriatri Leder i klinisk etikk-komité Vanlige kliniske situasjoner Sykehusinnleggelse? Diagnostikk? HLR+
