Sortsutvikling i engbelgvekster



Like dokumenter
Derfor trenger vi nye norske sorter av gras og kløver

Nr Desember Verdiprøving av timotei-, engsvingelog kløversorter. Resultater fra forsøk i perioden

Endret klima - nye muligheter i planteproduksjonen Behov for nye sorter, utnytting av genetiske ressurser

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - Renfrø og frøblandinger. Hamar 4. februar 2014, kl Bjørn Molteberg

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar

Plantemateriale for framtidig klima og driftsmåte. Prosjekt VARCLIM. Fagseminar agronomi Bodø, 21. oktober2011

Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg

Nye arter og sorter. Frøavlsegenskapene til nye sorter av timotei og rødkløver. Innledning. Noreng timotei

Fôrdyrking med belgvekster. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Særheim

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø

Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken

Vekster tilpasset nordnorske forhold. Graminors satsing i nord. Idun Christie Graminor AS

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - overvintring og varighet av eng Renfrø og frøblandinger Hamar 5. februar 2013, kl

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr.

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta

Plantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars Nøkler til økologisk suksess!

Arktisk eng om 10 år. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014

Frøblandinger Pr SN Her er en sammenstilling av frøblandinger i handelen; fra Norgesfor (NF) og Felleskjøpet (FK).

Hvordan inkludere frøavlsegenskapene ved foredling av nye gras- og kløversorter

Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster Grønn kunnskap. A) Sorter som er ferdig testet. Vol.7 Nr

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Jordbruksfrø Foto: Cathrine Dokken

Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene?

Forskning som kan bidra til å styrke grovfordyrkinga. Marit Jørgensen, Bioforsk Nord Holt m/hjelp av mange

Foto: Lars T. Havstad. Frøavl

Norsk planteforedling i et endret klima

Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2004

Fra prosjektet: Mer og bedre grovfôr

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster Revidert utgave.

til grasmark i Nordland

Forskningsprosjektet VARCLIM: Genetisk og fysiologisk grunnlag for tilpasning av flerårige fôrvekster til et endret klima i Norge

Blæstad. 6. april Jon Atle Repstad Produktsjef såvarer

Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007

Gjødslingskonsepter i hvete

Utvikling i dyretall

Potensialet til kvitkløver i økologiske driftsopplegg

Høstkorn, Salg av sertifisert såkorn.

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/ ). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.

OVERVINTRINGSEVNE OG FÔRKVALITET I xfestulolium SAMANLIKNA MED ANDRE ARTAR

Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2015

Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2017

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Foto: Trygve Aamlid. Frøavl

Artar og sortar til eng og beite

Fôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver.

20. Økologisk grovfôrdyrking. Belgvekster - motoren i økologisk landbruk. av Gunnlaug Røthe Landbruk Nord

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Jordbruksfrø Moelv Tlf et selskap i Norgesfôrkjeden BONDENS TRYGGE VALG

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Salg av sertifisert såkorn høsten 2018

Timoteiforedlinga i Norge nye sortar

Vekstnytt Økologisk temanummer 1/ /3-09

Gras. Bare de beste sorter, er prøvet og anbefalt til det bruksområde blandingen er laget for.

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland

Luserne kan gje god avling

Olje- og proteinvekster

Gjødslingsmøter 2016

Frøavl. Foto: Lars T. Havstad

TO ELLER TRE SLÅTTAR? Vågå 12. des Tor Lunnan, Nibio Løken

Viktigste aktiviteter i Foreløpig resultater

Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2003

Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving

Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøavl

Verknad av jordpakking på engavling, jordfysiske tilhøve og tap av lystgass Regional fagseminar på Fureneset

Årsberetning og årsregnskap 2010

Framtidas behov for forskning og utvikling av klimatilpasset plantemateriale for Nord-Norge

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

OBS! linking med passordinngang

Forsøk og registreringer med rundballer i Agder

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen

Hvorfor er det behov for planteforedling i nord?

Kompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking

Rapport prosjekt «høy til hest»

Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng

Strategier for gjødsling til vårraps

Såfrø du kan stole på

Fosforgjødsling til vårkorn

Planteforedlingens rolle for økt norsk matproduksjon

Fagforum Korn. Verdiprøving av havresorter på Østlandet 2018

Balansert gjødsling. Anders Rognlien, Yara

Nytt prosjekt: Bedre pollinering av rødkløver ved hjelp av humler og honningbier (PolliClover) Lars T. Havstad, Bioforsk Øst Landvik

Felles europeisk foredling av raisvingel. EU-prosjektet SAGES European cooperation in breeding Festulolium. EU-project SAGES

Temamøte beite til sau September Kristin Sørensen, Landbruk Nord

F o r d ø y e l i g h e t. Vente på kløveren?

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 89. Frøavl. Foto: Lars T. Havstad

Gjødselvanning. Spørsmål og svar

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering

Resistens mot Fusarium i norske kornsorter og foredlingsmateriale

Fenotypisk beskriving av norsk raudkløver Trifolium pratense

Testing av plantetilgjengelig fosfor i svartvann fra et Jets vakuumtoalettsystem ved Kaja studentboliger, Campus Ås

Potet januar. Planteanalyser. hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen. Siri Abrahamsen

13. Gjødsling og kalking til eng og beite. Innledning. Gjødsling og fôrkvalitet. Gjødseltyper til eng og beite

Transkript:

Sortsutvikling i engbelgvekster Petter Marum Graminor Sortsutvikling i engbelgvekster Rødkløver Kvitkløver Luserne 1

Langsiktig Foredling av gras og kløver 15 20 år Eks: Norild engsvingel tok over 25 år. Hvilke arter og egenskaper blir viktige 20 år fram i tiden. Som å skyte på et bevegelig mål. Vanskelig å spå om framtiden Avling Overvintringsevne Sykdomsresistens Fôrkvalitet Frøproduksjon Foredlingsmål 2

3

Teststeder Bjørke/Arneberg/Staur Vågønes Løken Fureneset Bjertorp (SW) Haga (SW) Lännäs (SW) Svalöv (SW) Ny Sort 4

Ny Sort Offisiell testing 5 8 år Ny Sort Offisiell testing 5 8 år Sammensetning av sorter 3 4 år 5

Ny Sort Offisiell testing 5 8 år Sammensetning av sorter 3 4 år Fenotypisk Genotypisk testing av foreldre 6 8 år Ny Sort Offisiell testing Interntesting av kandidatsorter 5 8 år 4 år Sammensetning av sorter 3 4 år Fenotypisk Genotypisk testing av foreldre 6 8 år 6

År 1 År 2 År 3 År 4 År 5 År 6 År 7 År 8 År 9 År 10 År 11 År 12 År 13 År 14 År 15 År 16 År 17 År 18 År 19 År 20 Klonfelt FS1/HS1 FS2/HS2 SYN 1 SYN 2 Avkomsprøving Interntest Offisiell Verdiprøving Reinplukk/SYN 3 Foredlerfrø/SYN 4 Frøtest Kvalitetsanalyser Frøanalyser Frysetester Prebasisproduksjon Seleksjonsmetoder Naturlig seleksjon Fenotypisk seleksjon Genotypisk seleksjon 7

År 1 År 2 År 3 År 4 År 5 År 6 År 7 År 8 År 9 År 10 År 11 År 12 År 13 År 14 År 15 År 16 År 17 År 18 År 19 År 20 Klonfelt FS1/HS1 FS2/HS2 SYN 1 SYN 2 Avkomsprøving Interntest Offisiell Verdiprøving Reinplukk/SYN 3 Foredlerfrø/SYN 4 Frøtest Kvalitetsanalyser Frøanalyser Frysetester Prebasisproduksjon Genotype seleksjon Genotype seleksjon er basert på testing av avkommet. Dette gir bedre bestemmelse av hvilke egenskaper som overføres til neste generasjon. 8

År 1 År 2 År 3 År 4 År 5 År 6 År 7 År 8 År 9 År 10 År 11 År 12 År 13 År 14 År 15 År 16 År 17 År 18 År 19 År 20 Klonfelt FS1/HS1 FS2/HS2 SYN 1 SYN 2 Avkomsprøving Interntest Offisiell Verdiprøving Reinplukk/SYN 3 Foredlerfrø/SYN 4 Frøtest Kvalitetsanalyser Frøanalyser Frysetester Prebasisproduksjon Genotype seleksjon Ulike typer avkomsprøving Åpen blomstring Halvsøsken familier Ploycross Topcross Helsøsken familier P k i Parkryssinger Dialleler S1 familier 9

Parkryssinger År 1 År 2 FS1 År 3 År 4 År 5 År 6 År 7 År 8 FS2 Avkomsprøving 0 Avkomsprøving 1 Avkomsprøving 2 Avkomsprøving 3 10

11

12

År 1 År 2 År 3 År 4 År 5 År 6 År 7 År 8 År 9 År 10 År 11 År 12 År 13 År 14 År 15 År 16 År 17 År 18 År 19 År 20 Klonfelt FS1/HS1 FS2/HS2 SYN 1 SYN 2 Avkomsprøving Interntest Offisiell Verdiprøving Reinplukk/SYN 3 Foredlerfrø/SYN 4 Frøtest Kvalitetsanalyser Frøanalyser Frysetester Prebasisproduksjon 13

14

15

16

17

18

19

20

År 1 År 2 År 3 År 4 År 5 År 6 År 7 År 8 År 9 År 10 År 11 År 12 År 13 År 14 År 15 År 16 År 17 År 18 År 19 År 20 Klonfelt FS1/HS1 FS2/HS2 SYN 1 SYN 2 Avkomsprøving Interntest Offisiell Verdiprøving Reinplukk/SYN 3 Foredlerfrø/SYN 4 Frøtest Kvalitetsanalyser Frøanalyser Frysetester Prebasisproduksjon 21

Sammensetning av sorter År 1 År 2 SYN 1 År 3 År 4 SYN 2 22

23

År 1 År 2 År 3 År 4 År 5 År 6 År 7 År 8 År 9 År 10 År 11 År 12 År 13 År 14 År 15 År 16 År 17 År 18 År 19 År 20 Klonfelt FS1/HS1 FS2/HS2 SYN 1 SYN 2 Avkomsprøving Interntest Offisiell Verdiprøving Reinplukk/SYN 3 Foredlerfrø/SYN 4 Frøtest Kvalitetsanalyser Frøanalyser Frysetester Prebasisproduksjon 24

25

År 1 År 2 År 3 År 4 År 5 År 6 År 7 År 8 År 9 År 10 År 11 År 12 År 13 År 14 År 15 År 16 År 17 År 18 År 19 År 20 Klonfelt FS1/HS1 FS2/HS2 SYN 1 SYN 2 Avkomsprøving Interntest Offisiell Verdiprøving Reinplukk/SYN 3 Foredlerfrø/SYN 4 Frøtest Kvalitetsanalyser Frøanalyser Frysetester Prebasisproduksjon Produksjon av foredlerfrø 26

Sortsutvikling i engbelgvekster Rødkløver Kvitkløver Luserne 27

Rødkløver Vår viktigste engbelgvekst Viktig i økologisk landbruk N fiksering God kvalitet Proteininnhold Fôropptak Ca og Mg 28

Generelt om Rødkløver Rødkløver er vår viktigste engbelgvekst Det omsettes om lag 120 tonn frø i året Størst omsetting av diploid rødkløver Positive egenskaper til rødkløver. Viktig nitrogenkilde i enga Lever i symbiose med Rhizobium bakterier. Gir er verdifullt fôr med god kvalitet. Høyt proteininnhold Protein av god kvalitet med lav nedbrytingsgrad i vomma Polyphenol oxidase Høyt fôropptak Lavt fiberinnhold (NDF) Lavere fylleffekt Fordøyes fortere Viktige mineraler Kalsium Magnesium 29

Positive egenskaper til rødkløver II. God sammensetning av fettsyrer Høyere konsentrasjon av umetta og flerumetta fettsyrer en i gras og kvitkløver Rødkløver problemer Vinterherdighet h t / varighet iht Frost Kløverråte ( Sclerotinia trifoliorum) Rotråte (Fusarium spp) Nematoder Frøavling i tetraploider. 30

Sorter på offisiell liste Rødkløver Nordi 2x (1989) Lone 4x (2001) Reipo 4x (2002) Lea 2x (2002) Lasse 4x (2004) Lavine 4x (2007) PM Sorter i DUS test Sortsnummer Navn Slutt Merkand LøRk9628-2x Lanse 2007 Nei 31

Sorter i Offisiell prøving Sortsnummer Navn Slutt Merkand LøRk9735-4x Lars 2004 2009 LøRk0498-2x Libretto 2004 2009 LøRk0499-2x Legende 2004 2009 LøRk0397-4x Lasang 2006 2011 LøRk9742-4x Legato 2006 2011 LøRk0285-4x Lerke 2008? LøRk0389-2x Lanse 2008? Offisiell verdiprøving i rødkløver Ferdig testet 32

Sort Rødkløver Sør Norge (27 feltår) 1. Slått Siste Slått Sum % dkn % % Tid- %Blad % Kg/da 3. vår 1.Sl Sådd lighet sykdm Sådd Varte 4x 759 43 53 81 2 87 Reipo 4x 756 58 58 87 6 89 Ilte 4x 746 61 58 87 7 89 Lone 4x 746 58 58 88 6 88 Nordi 2x 729 60 59 87 6 89 Betty 4x 706 58 61 87 4 87 Bjursele 2x 671 50 61 84 5 85 LSD 10% 42 7 2 4 1 3 P 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Sort Rødkløver Nord Norge + Fjellbygdene (16 feltår) 1. Slått Siste Slått Sum % dkn % % Tid- %Blad % Kg/da 3. Vår 1.Sl Sådd lighet sykdm Sådd Betty 4x 752 56 69 88 4 86 Lone 4x 735 43 67 84 6 84 Reipo 4x 720 35 65 82 6 84 Ilte 4x 715 45 65 88 6 86 Varte 4x 708 24 61 74 3 78 Nordi 2x 678 40 68 78 6 79 Bjursele 2x 658 50 68 78 5 78 LSD 10% 70 14 3 11 1 10 P 0,00 0,02 0,00 0,00 0,00 0,01 33

Offisiell verdiprøving i rødkløver Ikke ferdig testet Rødkløver 4x Sør Norge ( fjell). 2. Engår ikke ferdig (5) 1. Slått Siste Slått Sort Sum % dkn % % Tid- % Blad % Kg/da vår 1.Sl Sådd lighet sykdm Sådd LøRk9735 807 91 60 93 5 90 Lone 799 88 58 93 6 90 Reipo 774 89 56 94 6 93 Betty 759 88 64 92 4 87 Amos 736 76 43 87 1 93 LSD 10% 4 1 4 P 0,16 0,26 0,00 0,00 0,00 0,02 34

Rødkløver 4x Sør Norge ( fjell). 3. Engår ikke ferdig (5) 1. Slått Siste Slått Sort Sum % dkn % % Tid- % Blad % Kg/da vår 1.Sl Sådd lighet sykdm Sådd LøRk9735 558 53 42 73 6 77 Reipo 524 54 40 75 5 79 Betty 514 54 45 70 5 73 Lone 503 57 42 74 5 78 Amos 444 33 32 46 1 72 LSD 10% 54 9 4 10 1 6 P 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Rødkløver 2x Sør Norge ( fjell). 2. Engår ikke ferdig (5) 1. Slått Siste Slått Sort Sum % dkn % % Tid- % Blad % Kg/da vår 1.Sl Sådd lighet sykdm Sådd Nordi 822 90 61 95 6 90 LøRk0499 820 87 58 86 5 86 Lea 776 89 59 94 6 90 Liv Siri 775 91 61 94 5 88 LøRk0498 764 90 61 87 5 85 Bjursele 731 87 62 92 5 89 LSD 10% 3 4 1 4 P 0,16 0,26 0,00 0,00 0,00 0.02 35

Rødkløver 2x Sør Norge ( fjell). 3. Engår ikke ferdig (5) 1. Slått Siste Slått Sort Sum % dkn % % Tid- % Blad % Kg/da vår 1.Sl Sådd lighet sykdm Sådd LøRk0499 571 51 48 73 5 71 Liv Siri 542 54 46 78 5 75 Nordi 537 55 45 80 6 81 Lea 507 55 46 71 5 78 LøRk0498 498 50 49 65 5 69 Bjursele 458 48 45 65 4 67 LSD 10% 54 9 4 10 1 6 P 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Nordi/Bjursele (1990 2001) Antall felt 1.engår 2.engår 3.engår Østlandet 11 9 6 Vestlandet 16 16 13 Fjellbygdene 12 10 6 Trøndelag-Helgeland 14 13 10 Nor-Tro-Fin 9 6 3 36

Nordi/Bjursele (1990 2001) Relativ avling 1.engår 2.engår 3.engår Østlandet 107 107 111 Vestlandet 110 111 112 Fjellbygdene 100 103 102 Trøndelag-Helgeland 104 103 104 Nor-Tro-Fin 100 102 84 Generelle egenskaper til tetraploid rødkløver i forhold til diploid rødkløver Kraftigere plante Lengre kronrør Mer motstandsdyktig mot kløverråte (Sclerotinia l ii trifoliorum). Mer varig Høyre fôravling Lavere frøavling 37

FÔRAVLING 38

Relativ avling tetraploid / diploid 1.engår 2.engår 3.engår Snitt Østlandet 1,01 1,09 0,98 1,03 Vestlandet 1,05 1,07 1,07 1,06 Fjellbygdene 1,11 1,17 1,13 1,13 Trøn-Helgeland 1,07 1,05 1,07 1,06 Nor-Tro-Fin 1,18 1,58 1,00 1,25 Bjursele (2x) Kromosom dobling Betty (4x) 39

Relativ avling Betty / Bjursele 1.engår 2.engår 3.engår Snitt Østlandet 1,01 1,06 1,15 1,07 Vestlandet 1,04 1,09 1,15 1,09 Fjellbygdene 1,11 1,28 1,22 1,20 Trøn-Helgeland 1,10 1,13 1,21 1,15 Nor-Tro-Fin 1,12 1,22 1,13 1,20 FRØAVLING 40

Avlingsstatistikk 1995 2005 Art Sorter Kg frø / daa Diploid Tetraploid Nordi Bjursele (Lea) Kolpo Betty (Reipo) 36,7 21,8 Frøvalingen av tetraploid rødkløver har fra 1995 vært 59% av frøavlingen til diploid rødkløver i snitt 41

ØKONOMI Frøoppgjør pr. daa 2006 Art Kg frø / daa i snitt Kr / kg frø Tilskudd Kr / daa Sum Kr / daa Diploid 36,7 36,10 0 1325 Tetraploid 21,8 52,25 300 1439 42

Merkostnad ved bruk av tetraploid rødkløver pr dekar og engår Merkostnad = (Mer pris/kg x Såmengde/daa x % kløver)/antall engår Kr 1,61 = (16,15 kr/kg x 3kg/daa x 10%)/3engår 10% 15% 2 kg / daa 1,07 1,61 3 kg / daa 1,61 2,41 Merverdi pr kg tørrstoff Merverdi pr. kg tørrstoff = (0,83 FEm/kg x 2,00 kr/fem) = 1,66 kr/kg + Bedre fôropptak 43

Tetraploid rødkløver gir mye igjen til fôrdyrkeren for en liten merkostnad til såfrø I områder med gode klimaforhold kan frødyrkeren få en god inntekt av tetraploid rødkløver Graminor har gode sorter 44

Viktig i beite Kvitkløver Vinterherdigheten i utenlandske sorter er ikke god nok Gjelder særlig indre og høgereliggende strøk. Snowy og Norstar har meget god overvintringsevne, men avlingspotensialet kunne vært bedre i Sør Norge Kvitkløver Kombinere høg avling med god vinterherdighet God frøsettingsevne Lavt HCN innhold Intensive slåttetyper Vinterherdige og storvokste 45

Sorter på offisiell liste Kvitkløver Norstar (2000) Snowy (2000) Hilde (2007) Litago (2007) Stine (2008) Offisiell verdiprøving i kvitkløver Ferdig testet 2006 46

Kvitkløver Sør Norge ( fjellbygdene) (31 årsfelt) 1. Slått Siste Slått Litago 622 72 50 67 5 77 Milkanova (m) 620 71 48 70 5 82 LSD 10% 42 7 2 8 1 7 P 0,01 0,00 0,00 0,00 0,07 0,00 Kvitkløver Nord Norge +fjellbygdene (13 årsfelt) 1. Slått Siste Slått Sum % % % Tidlighet %Blad % Kg/da dkn 1.Sl Sådd sykdm Sådd vår Sonja (m) 637 71 49 70 4 81 Sum % % % Tidlighet %Blad % Kg/da dkn 1.Sl Sådd sykdm Sådd vår Litago 567 71 52 68 6 71 Milkanova 509 36 50 46 5 49 Sonja 497 34 49 39 5 48 LSD 10% 61 17 20 21 P 0,03 0,00 0,95 0,05 0,75 0,02 47

Kvitkløver Kvalitet 1. slått. 1. Slått (15 felt) Prot Fordøy NDF Karbo FEM % % % % Sonja 17,4 76,5 39,9 15,9 0,94 Milkanova 18,1 76,4 39,2 14,6 0,94 Litago 19,4 76,2 38,1 13,5 0,94 LSD 10% 1,2 1,21 P 0,03 0,72 0,81 0,03 0,48 Kvitkløver Kvalitet 2. slått. 2. Slått (17 felt) Prot Fordøy NDF Karbo FEM % % % % Litago 21,6 75,1 36,6 11,3 0,93 Milkanova 19,4 73,7 38,9 11,5 0,91 Sonja 19,5 73,3 39,1 10,8 0,90 LSD 10% 0,8 0,8 1,1 0,7 0,01 P 0,00 0,00 0,00 0,24 0,00 48

Kvitkløver Kvalitet 3. slått. 3. Slått (9 felt) Prot Fordøy NDF Karbo FEM % % % % Litago 24,8 76,2 32,0 9,7 0,95 Sonja 23,6 75,1 32,7 9,3 0,93 Milkanova 23,7 74,0 33,1 9,1 0,92 LSD 10% 002 0,02 P 0,16 0,12 0,93 0,89 0,06 Interne sortsforsøk i kvitkløver 49

Sortsforsøk, Løken 2. engår Blanding kvitkløver og engrapp, 2001 Avling, kg tørrstoff / daa Sort 1. slått 2.slått 3.slått 4.slått Sum LøKv9601 356 300 206 34 886 Norstar 350 254 153 31 788 Sonja 296 244 157 35 732 Sortsforsøk, Løken 2. engår Blanding kvitkløver og engrapp, 2001 % kvitkløver Sort 1. slått 2.slått 3.slått 4.slått LøKv9601 50 70 65 52 Norstar 33 45 30 30 Sonja 25 45 50 50 50

God avling og kvalitet Luserne Tørkesterk Liten betydning i dag, har et potensial på Østlandet. Forbedring av vinterherdigheten er et viktig mål 51

Sorter på offisiell liste Luserne Live (1993) Sorter i DUS test Sortsnummer Navn Slutt Merkand LøLu8711 Lisa 2011 LøLu9821 Lage 2011 LøLu9822 Lucia 2011 LøLu9823 Ludvig 2011 52

Luserne Staur 2004 2007 Sort Snitt/år Kg/da LøLu9823 1320 SW-LU2097 1314 SW-LU2007 1297 SW-LU2098 1284 LøLu9713 1278 SW-LU2089 1277 Pondus 1274 Live 1268 LSD 10% P 0,12 0 Nitrogen 1. engår 3 slåtter 2. engår 4 slåtter 3. engår 4 slåtter Luserne Staur 2007 (3. engår) Sort Sum Kg/da LøLu9824 1177 LøLu9823 1156 LøLu9820 1122 LøLu8713 1121 LøLu9317 1121 LøLu9719L 1119 SW-LU2089 1102 SW-LU2098 1096 LSD 5% 59 P 0,01 0 Nitrogen 1. engår 3 slåtter 2. engår 4 slåtter 3. engår 4 slåtter 53

Lølu9823 LøLu9821 Sw-LU2007 SW-Nexus LøLu9822 LøLu9711 Pondus LøLu9824 LøLu9820 Pondus Live 54

55

56

57