MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET

FOLLDAL KOMMUNE Møtested: Kommunehuset Nyberg Møtedato: Torsdag 05.03.2015 Tid: kl. 19.00 MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET Før behandlingen av de ordinære møtesakene vil det bli en presentasjon av forskningsprosjekt om villrein og ferdsel ved Vegard Gundersen fra NIVA. Det gjennomføres inntil 30 minutters offentlig spørretime før kommunestyret settes. Ordinært kommunestyremøte settes ca kl 20.00 SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 6/15 12/640 REGIONAL PLAN FOR DOVREFJELLOMRÅDET, HØRING/OFFENTLIG ETTERSYN 7/15 14/534 KJØP AV ABAKUS AS 8/15 15/173 ÅRSMELDING 2014 FRA KONTROLLUTVALGET I FOLLDAL 9/15 15/169 RAPPORT OM VEDTAK OG OPPFØLGING AV VEDTAK FATTET I KOMMUNESTYRET 2014 FOLLDAL, 26.02.2015 Egil Eide ordfører

Eventuelt forfall skal godkjennes av leder/ordfører. Representanter som mener de er inhabile i en sak varsler leder/ordfører om dette. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Møtet er åpent for publikum. Gruppemøte avholdes mandag før kommunestyremøte på kommunehuset Nyberg. AP kl 19.00. SP kl 19.30. SV kl 19.30.

Sak 6/15 Sak 6/15 REGIONAL PLAN FOR DOVREFJELLOMRÅDET, HØRING/OFFENTLIG ETTERSYN Arkiv: 121 Arkivsaksnr.: 12/640 Saksbehandler: Ole Håkon Flatøy Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 47/12 Forvaltningsstyret 10.09.2012 40/12 Kommunestyret 20.09.2012 8/15 Forvaltningsstyret 18.02.2015 6/15 Kommunestyret 05.03.2015 Melding om vedtak sendes til: Oppland Fylkeskommune Regionalenheten Postboks 988 2626 LILLEHAMMER Andre dokumenter i saken: 1. REGIONAL PLAN FOR DOVREFJELLOMRÅDET - HØRING/OFFENTLIG ETTERSYN, datert 28.11.2014 2. REGIONAL PLAN FOR DOVREFJELLOMRÅDET - PROTOKOLL FRÅ MØTE I STYRINGSGRUPPA 02.12.13, datert 02.01.2014 3. REGIONAL PLAN FOR DOVREFJELLOMRÅDET - UTKAST TIL PLANPROGRAM - KOMMUNENS UTTALELSE, datert 07.09.2012 4. REGIONAL PLAN FOR DOVREFJELLOMRÅDET - OPPSTART AV PLANARBEID OG OFFENTLIG ETTERSYN AV PLANPROGRAM - ANMODNING OM UTSATT HØRINGSFRIST, datert 03.08.2012 5. OPPSTART AV PLANARBEID OG OFFENTLIG ETTERSYN AV PLANPROGRAM FOR REGIONAL PLAN FOR DOVREFJELLOMRÅDET, datert 14.06.2012 6. MELDING OM POLITISK VEDTAK - OPPSTART AV PLANARBEID OG OFFENTLIG ETTERSYN AV PLANPROGRAM FOR REGIONAL PLA... DOVREFJELLOMRÅDET, datert 25.09.2012 7. REGIONAL PLAN FOR DOVREFJELLOMRÅDET - SNØHETTA OG KNUTSHØ VILLREINOMRÅDER - TILLEGG TIL UTTALELSE OM PLANPROGRAM - NYTT STANDPUNKT TIL PLANGRENSE, datert 29.10.2012 Saksopplysninger: Regional plan for Dovrefjellområdet er lagt ut til høring/offentlig ettersyn med uttalelsesfrist 01.03.15. Planområdet omfatter fire fylker og de ti kommunene Alvdal, Dovre, Folldal, Lesja, Nesset, Oppdal, Rauma, Rennebu, Sunndal og Tynset. For Folldal sin del omfatter planen alt areal nord for FV 29. Planen består av følgende dokument: 1. Kunnskapsgrunnlaget 2. Planomtale og konsekvensutredning 3. Mål og retningslinjer 4. Plankart 5. Handlingsprogram Folldal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 3 av 16

Sak 6/15 Rettslig bindende arealbruk blir fastlagt i den kommunale arealplanlegginga etter plan- og bygningslova. Tidligere godkjente kommuneplaner, kommunedelplaner og reguleringsplaner innenfor planområdet gjelder uavhengig av den regionale planen. Dokumentene i sin helhet finnes på http://www.oppland.no/rpvillrein/dovrefjellomradet/offentleg_ettersyn/ Kort beskrivelse av dokumentene: Kunnskapsgrunnlaget omfatter div. statistikk og beskrivelser om folketall og folketallsutvikling, sysselsetting, landbruk inkl. beitebruk, fritidsboliger, lokaldemokrati/forvaltning, forsvarets aktivitet, friluftslivsaktiviteter og kulturminner/kulturmiljøer. Videre omhandles biologisk mangfold, villrein, verna vassdrag, landskap, kraftproduksjon, mineral/løsmasser, samferdsel og samfunnssikkerhet. Planomtalen beskriver mål og bakgrunn for planarbeidet, forholdet til plan- og bygningsloven og føringer gitt av Miljøverndepartementet og andre statlige og regionale organ. Videre er det omtale av planområde og plangrense, planens hovedinnhold, beskrivelse av verneområder og verneplan for Hjerkinn skytefelt. I konsekvensutredningen er det gjort vurderinger som omfatter status, konsekvenser av «0- alternativet», konsekvenser av planen og eventuelle avbøtende tiltak. Utdrag fra KU: Landbruk Ingen restriksjoner på landbruksdrift eller tiltak. Tilleggsnæringer kan bli underlagt strengere vurdering ift. konsekvens for villrein i NVO og buffersoner Næringsutvikling, Restriksjoner på arealbruken vil i noen grad redusere lokalsamfunnet sitt lokal økonomi, økonomiske handlingsrom og for eksempel valg av alternative utbygging utbyggingsområder. Dette kan gi mindre negative konsekvenser ved at trendene i planområdet blir forsterka. Avbøtende tiltak: utnytte og forsterke innsatsen for samfunns- og næringsutvikling. Utarbeide målretta og fleksible arealplaner i de bygdenære områda Friluftsliv Tilrettelegging av friluftsaktiviteter i buffersonene skal kanalisere ferdsel bort fra NVO. Dette kan i enkelte tilfelle gi reduserte valgmuligheter for ulike aktører innen friluftslivet, men er likevel i hovedsak basert på frivillige ordninger Kulturminner Den regionale planen vil foreslå tiltak i handlingsprogrammet for skjøtsel, tilrettelegging og informasjon Naturmangfold Forvalting av villreinen vil skje med grunnlag i oppdatert kunnskap om arealbruk og bestandssituasjon. Verneområda forvaltes etter gjeldende verneforskrifter Landskap Den regionale planen foreslår ikke tiltak som vil endre landskapet. Gjengroing av natur- og kulturlandskapet vil fortsette Uttak av mineraler og Planen legger ikke opp til restriksjoner i eksisterende uttak eller godkjente løsmasser planar om uttak Samferdsel Bruk av vegnettet vil skje i tråd med gjeldende fylkesdelplan, og forvaltingsregime for verneområder og Hjerkinn skytefelt. Side 4 av 16

Sak 6/15 Konsekvensutredningen avsluttes med en samla vurdering av konsekvensene der det konkluderes med at den regionale planen samlet sett gir svakt positive konsekvenser for miljø og samfunn. Videre at det er positivt at kommunene får mer forutsigelige rammer for sin arealplanlegging. For andre samfunnsinteresser mener en at den regionale planen i liten grad har verken negative eller positive konsekvenser. Mål og retningslinjer tar for seg mål og delmål for arbeidet og retningslinjer for hvordan forvaltningen skal følge opp planen. Overordna mål: Målet med den regionale planen for Dovrefjellområdet er å sikre ei bærekraftig og langsiktig areal- og ressursforvalting i planområdet. Dette innebærer å ivareta fjelløkosystemet med villreinen som nykkjelart, sikre inngrepsfrie natur område, sikre kulturminne og kulturlandskap og legge til rette for eit aktivt friluftsliv. Det skal kunne leggast til rette for bærekraftig næringsutvikling i planområdet som bidrag til å sikre livskraftige bygdesamfunn. Dette skal skje på ein slik måte at det ikkje reduserer verneverdiane. Delmål: A. Lokal forståing, auka kompetanse og forankring av vern og ressursforvalting. B. Sikre ei bærekraftig og langsiktig areal- og ressursforvaltning. C. Legge til rette for bærekraftig næringsutvikling. D. Sikre lokal forvaltning av verneområda Retningslinjene er inndelt i fellesdel, samordning av forvaltninga, kommunene sin arealplanlegging (herunder om dispensasjonsbehandling, veger og ferdsel) samt konkret for de forskjellige regionale sonene Nasjonalt villreinområde (Snøhetta NVO1, Knutshø NVO2), Buffersoner (BS1-BS14) og Bygdenære områder (BO). Noen viktige punkter fra de generelle retningslinjene: o Kommunene tilrås å vedta retningslinjer for estetiske utforming av bygg i seterdalene samt utforme felles regler for camping/caravan og bobiler o Ved dispensasjonssaker skal retningslinjer i regional ligge til grunn o Alle byggesaker på fritidseiendommer utenom regulerte felt skal behandles som dispensasjon o Vegutbedring og nye veger inn i villreinens leveområder skal som hovedregel ikke tillates o Eksisterende veger inn i villreinens leveområder bør ikke åpnes for trafikk før 1. juni, jf. forvaltningsplanen for verneområdene o Brøyting av veger inn i villreinens leveområder bør som hovedregel ikke tillates o Kommunene bør utarbeide planer for motorferdsel i utmark, skiløyper og stier, og knytte disse til forvaltingen etter naturmangfoldlova og lov om motorferdsel i utmark. Planene bør samordnes over kommune- og fylkesgrensene o Kommunene bør føre en restriktiv praksis mht. motorferdsel i utmark. Løypetraseer som er en ulempe i forhold til villreinen sine leveområder bør bli lagt om, videre bør organiserte turer legges utenom sentrale villreinområder i perioder av året når konflikt kan oppstå Side 5 av 16

Sak 6/15 Viktige punkter, retningslinjer for nasjonalt villreinområde NVO: o Det tillates ikke med ny eller vesentlig utvidelse for hytter, turistvirksomheter eller andre virksomheter o Godkjente arealplaner som ikke er gjennomført vurderes i forhold til intensjonene i regional plan og verneplan ved neste revisjon av kommuneplanen o Landbruk kan utøves iht. jordlova og anna gjeldende lovverk og kommunale planar. Ved behandling av søknader/meldinger om landbruksbygg og anlegg skal det vektlegges plassering og utforming som gir minst mulig konflikt med villrein og andre verneinteresser o Gjennom retningslinjer til kommuneplanen bør kommunen konkretisere forventinger til utforming av bygg og anlegg, inkludert landbruksbygg Viktige punkter, retningslinjer for buffersone BS (her BS2 og 3): o Arealbruken skal fastsettes gjennom kommuneplanen o Fortetting og utviding av eksisterende byggeområder blir prioritert. Ved fortetting og utbygging innenfor BS bør det bli lagt særlig vekt på å tilrettelegge for ferdsel bort fra villreinområdet o Ved vurdering av kommuneplanen skal det legges stor vekt på i hvilken grad utbygging i buffersonene vil gi økt ferdsel i villreinområda. Tilrettelegging for friluftsliv og aktiviteter blir prioritert innenfor BS for å redusere ferdsel inn i NVO o Byggeområder, stier/løyper og annen infrastruktur skal planlegges/bygges slik at ferdsel og aktiviteter blir kanalisert til områder utenfor NVO o Kanalisering av ferdsel og aktivitet skal vurderes i forhold til villreinen sin arealbruk gjennom året o Ved behandling av søknad om landbruksveger inn mot nasjonalt villreinområde skal det vurderes om det er behov for å sette vilkår om stenging av vegen med bom for allmenn ferdsel i hele eller deler av året Retningslinjer, bygdenære områder BO: o I disse områdene legger den regionale planen ingen føringer på arealbruken Plankartet viser inndelingen av sonene der Nasjonalt villreinområde i store trekk følger biologisk fundert leveområdegrense (BFL) fra NINA-rapport 800 (NINA 2012). Buffersoner er lagt ut der det er avvik fra BFL eller andre område der topografien ikke er til hinder for utbygging inntil eller ferdsel inn i NVO. Bygdenære område (BO) er område uten betydning for villreinen sin bruk av NVO. For Folldal sitt vedkommende er grense for nasjonalt villreinområde NVO lagt ned til eller noe lenger opp mot fjellet enn kommunens grense for LNF-A områder med hensynssone H_500. Unntatt er en del arealer fra Dovre grense i Kvitdalen til Meddepla, der det i stedet for NVO er gitt formål buffersone BS. Dette begrunnes med at villreinen i liten grad benytter området samtidig som området har verdi for landbruk og organisert ferdsel. Områda rundt Savalen og ned mot Moskardet har også fått sone BS med begrunnelse at området ikke har stor betydning for reinen. Se kartet for detaljer om sonenes avgrensning. Handlingsprogrammet skal inneholde konkrete forslag til tiltak for gjennomføring av planen. Rullering skal skje årlig. Tiltakene er av forvaltningsmessig karakter og knytta til dokumentasjon, overvåkning og formidling: Side 6 av 16

Sak 6/15 o Program for å følge med på villreinen sin arealbruk og bestandsutvikling o Program for å følge med utvikling i ferdsel og annen bruk av planområdet o Skjøtsel og tilrettelegging av kulturminne Videre står det at når det gjelder målet om «bærekraftig næringsutvikling» kan planregimet i noen grad gi rammevilkår, men det er i stor grad opp til andre aktører å etablere nye og videreutvikle eksisterende virksomheter. Mål og virkemidler i det regionale arbeidet med næringsutvikling er både omfattende og sammensatt. For å oppfylle målet om å legge til rett for bærekraftig næringsutvikling mener en det vil være hensiktsmessig å konkretisere dette i en besøksstrategi for Dovrefjellområdet. Rådmannens saksvurdering: Generelt: For Folldal kommune har det både i denne saka og i tidligere regionale planprosesser vært påpekt at det er viktig for kommunen å kunne beholde et reelt handlingsrom innenfor egne områder. At verneområder og nasjonale villreinområder setter strenge begrensninger for hva som kan tillates er naturlig og nødvendig, men desto viktigere er det å kunne legge til rette for aktivitet som ikke er konfliktfylt og aktivitet i områder som ikke er spesielt sårbare. I forhold til villrein er det som nevnt forskjeller gjennom året som både må hensyntas men også kunne utnyttes. En stor del av planområdet omfatter fjellområdene der det allerede er sterke begrensninger på hva som kan tillates. Foreslåtte retningslinjer i regional plan avviker ikke vesentlig fra det kommunen har i egen kommuneplan. Mange av retningslinjene og anbefalingene overfor kommunene har vi allerede tatt inn i våre egne planer. Regional plan vil uansett legge føringer for kommunens planlegging framover, slik som rullering av kommuneplanen og utarbeiding av andre planer. Dette gjelder eksempelvis kommunedelplan for seterområder som er under utarbeiding. Hovedmålsettinga der er at kulturlandskapsverdiene i seterområdene i Folldal kommune skal bevares gjennom aktiv bruk tilpassa nye tiders krav og rammebetingelser. Ett av delmålene i plana er at det skal stimuleres til utvikling av seterturisme og utvikling av reiseliv i seterområdene, så lenge dette ikke går på bekostning av seterlandskapenes kulturlandskap eller naturverdier. Etter foreslåtte retningslinjer i regional plan vil det bl.a. bli lagt restriksjoner på aktivitet som kan skape økt ferdsel inn i NVO, for eksempel organiserte turer med hund eller hest. Det foreslås også restriksjoner på brøyting av veger inn villreinområda. Brøyting av aktuelle veger i Folldal har ikke noe stort omfang i dag, men enkelte veger brøytes «opp lia» deler av vinteren. For mange, spesielt barnefamilier, betyr det vesentlig lettere tilgang til både oppkjørte løyper og skiturer i fjellet, men det betyr sannsynligvis likevel ikke mengder av skiløpere langt inn i fjellet. Slik vinterbrøyting er forhold som ikke har hatt noe stort fokus så langt, men som vil bli gjenstand for kritisk vurdering etter regional plan. Det samme gjelder sti- og løypeplan dersom foreslåtte traséer går inn i eller kan generere økt ferdsel inn i NVO. Regional plan vil dermed gi noe mer begrensninger enn tilfellet er i dag. En annen side ved restriksjoner på eventuell brøyting er hva det kan medføre for landbruket. Ift. våronn, forberedelser for beiteslepp, vegvedlikehold m.v. er viktig at en kan komme inn i fjellet på våren. Brøyting kan da være nødvendig. Eventuelt kan det legges begrensninger på om vegen skal være åpen for allmenn ferdsel eller ikke. Side 7 av 16

Sak 6/15 Vedrørende bakgrunnsmaterialet som omhandler villrein, vil rådmannen ellers bemerke at det synes å være ensidig fokusert på menneskers aktivitet og ferdsel. Forholdet til rovdyr er for eksempel lite berørt. Statistisk materiale viser at nedgang i antall reinskalv pr. simle er sammenfallende i tid med økninger i rovdyrtap av beitedyr. Nasjonalt villreinområde NVO: Dette vil som nevnt i stor grad være sammenfallende med kategori LNF-A m/hensynssone H500 i kommuneplanens arealdel dvs. der det skal tas særlig hensyn til landbruk, kulturlandskap, friluftsliv og naturmiljø herunder villrein. I kommuneplanens retningslinjer for denne kategorien står det blant annet at evt. dispensasjonssaker skal behandles meget strengt og at villreinens arealbruk sammen med bevaring av natur- og kulturlandskap og friluftsliv skal være styrende. Det er også gitt konkrete retningslinjer i forhold tilpassing av bygg og maks. størrelser på fritidseiendommer. Buffersone: Dette omfatter også områder som for en stor del ligger inne som LNF-A m/hensynssone H500 i kommuneplanen. Det betyr at regional plan i utgangspunktet er noe mindre streng enn kommuneplanen og at kommunen selv står noe friere i forhold til egenplanlegging. Likevel skal det i kommunens planlegging vektlegges i hvilken grad aktuelle tiltak gir økt ferdsel inn i NVO. Villreinens skiftende arealbruk gjennom året skal tas hensyn til i forhold til kanalisering av ferdsel og aktivitet. Dette kan bl.a. medføre restriksjoner for organisert ferdsel for eksempel med hund eller hest. Oppsummering og konklusjon: foreslåtte retningslinjer for NVO og BS avviker ikke vesentlig fra det kommunen har i egen kommuneplan. Videre er det slik også i dag at alle søknader skal sendes på høring til regionale parter, herunder villreinnemnd, der disse anses som berørt. Rådmannen tilrår at kommunen kan gi sin tilslutning til planforslaget slik det foreligger, men at det noen forhold bør presiseres i forhold til mulighetene til å drive lokal forvaltning og lokal utvikling tilsvarende det som ble gjort i høring av regional plan for Rondane og Sølnkletten. Rådmannens innstilling: Rådmannen tilrår forvaltningsstyret å fremme følgende innstilling overfor kommunestyret: Folldal kommune gir sin tilslutning til forslag til regional plan for Dovrefjellområdet med følgende merknader: Folldal kommune har tidligere påpekt viktigheten av at kommunene skal beholde sitt handlingsrom gjennom fortsatt å kunne drive detaljplanlegging på kommunenivå. Det forventes at også statlige og regionale myndigheter følger opp dette i praksis. Tiltak i landbruket er i tråd med LNF formålet og det forutsettes at slike tiltak ikke krever noen særskilt dispensasjon i framtida. Som eksempler nevnes nyanlegg av sanketrøer, nydyrking og etablering av mindre master for radiobjelle -utstyr. Planen må videre ikke være til hinder for utvikling av setrene så lenge dette skjer innenfor LNF formålets rammer. Videre må eventuelle restriksjoner på brøyting av veger ikke være til hinder for landbrukets behov for ferdsel til setre m.v.. Side 8 av 16

Sak 6/15 Handlingsprogrammet i planen må følges opp med midler i forhold til nødvendig tilrettelegging og kanalisering utenom sårbare områder, herunder etter geografi og årstider. Blant annet Folldal kommune har særskilt store utfordringer i forhold til samfunns- og folketallsutvikling. Det er dermed svært viktig at det gis mulighet for og legges til rette for næringsutvikling, herunder småskala turistvirksomhet og utvikling av utmarksnæring som ikke kommer i konflikt med intensjonene med nasjonalt villreinområde. Dette må følges opp med muligheter for tildeling av midler. Kommunen vil spesielt påpeke det positive som er gjort allerede gjennom blant annet Nasjonal Turistveg Rondane og inasjonalparker og viktigheten av å bygge videre på dette. Kommunen tar til etterretning at det er behov for regulering av ferdsel og innarbeiding av dette i kommunale planer. En vil imidlertid presisere at eventuelle ferdselsrestriksjoner må skje med fornuft og etter konkrete vurderinger i forhold til konflikter med blant annet villrein. Dette for å skape forståelse og respekt for restriksjonene, samtidig som en må ta vare på områdets unike muligheter for å kunne drive et aktivt og allsidig friluftsliv. Behandling i Forvaltningsstyret 18.02.2015: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak i Forvaltningsstyret 18.02.2015: Forvaltningsstyret tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak: Folldal kommune gir sin tilslutning til forslag til regional plan for Dovrefjellområdet med følgende merknader: Folldal kommune har tidligere påpekt viktigheten av at kommunene skal beholde sitt handlingsrom gjennom fortsatt å kunne drive detaljplanlegging på kommunenivå. Det forventes at også statlige og regionale myndigheter følger opp dette i praksis. Tiltak i landbruket er i tråd med LNF formålet og det forutsettes at slike tiltak ikke krever noen særskilt dispensasjon i framtida. Som eksempler nevnes nyanlegg av sanketrøer, nydyrking og etablering av mindre master for radiobjelle -utstyr. Planen må videre ikke være til hinder for utvikling av setrene så lenge dette skjer innenfor LNF formålets rammer. Videre må eventuelle restriksjoner på brøyting av veger ikke være til hinder for landbrukets behov for ferdsel til setre m.v.. Handlingsprogrammet i planen må følges opp med midler i forhold til nødvendig tilrettelegging og kanalisering utenom sårbare områder, herunder etter geografi og årstider. Blant annet Folldal kommune har særskilt store utfordringer i forhold til samfunns- og folketallsutvikling. Det er dermed svært viktig at det gis mulighet for og legges til rette for næringsutvikling, herunder småskala turistvirksomhet og utvikling av utmarksnæring som ikke kommer i konflikt med intensjonene med nasjonalt villreinområde. Dette må følges opp med muligheter for tildeling av midler. Kommunen vil spesielt påpeke det positive som er gjort allerede gjennom blant annet Side 9 av 16

Sak 6/15 Nasjonal Turistveg Rondane og inasjonalparker og viktigheten av å bygge videre på dette. Kommunen tar til etterretning at det er behov for regulering av ferdsel og innarbeiding av dette i kommunale planer. En vil imidlertid presisere at eventuelle ferdselsrestriksjoner må skje med fornuft og etter konkrete vurderinger i forhold til konflikter med blant annet villrein. Dette for å skape forståelse og respekt for restriksjonene, samtidig som en må ta vare på områdets unike muligheter for å kunne drive et aktivt og allsidig friluftsliv. Side 10 av 16

Sak 7/15 Sak 7/15 KJØP AV ABAKUS AS Arkiv: 601 Arkivsaksnr.: 14/534 Saksbehandler: Torill Tjeldnes Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 43/14 Formannskapet 04.09.2014 42/14 Kommunestyret 18.09.2014 7/15 Formannskapet 19.02.2015 7/15 Kommunestyret 05.03.2015 Vedlegg: Aksjonæravtale vedr. Abakus AS Avtale om overdragelse av aksjer i Abakus AS Melding om vedtak sendes til: Engerdal kommune, Engerdalsveien 1794, 2440 ENGERDAL Andre dokumenter i saken: 1. KOMMUNENS INNKJØPSORDNING - GODKJENNING AV INTENSJONSAVTALE, datert 27.08.2014 2. MELDING OM VEDTAK I KOMMUNESTYRET- GODKJENNING INTENSJONSAVTALE ABAKUS AS, datert 08.09.2014 3. MELDING OM POLITISK VEDTAK - KOMMUNENS INNKJØPSORDNING - INTENSJONSAVTALER, datert 22.09.2014 4. INNKJØPSTJENESTER - KJØP AV ABAKUS VEDTAK I VÅGÅ KOMMUNESTYRE, datert 01.10.2014 5. GODKJENNING AV INTENSJONSAVTALE OM KJØP AV ABAKUS AS, datert 02.10.2014 6. GODKJENNING AV INTENSJONSAVTALER OM KJØP AV ABAKUS AS, datert 13.10.2014 7. INFORMASJON OM VIDERE PROSESS KJØP AV ABAKUS A/S, datert 05.12.2014 8. Verdivurdering av Abakus AS 9. Vedlegg til avtale om overtakelse av aksjer i Abakus AS (vedlegg 8 og 10 er unntatt offentlighet) Saksopplysninger: Det vises til saken om mulig kjøp av Abakus AS og godkjenning av intensjonsavtale (K-sak 42/14, 18.09.) om kjøp av selskapet. Hensikten med kjøp av Abakus AS er å sikre kommunene kompetanse og kapasitet til å gjennomføre offentlige anskaffelser i henhold til gjeldene regelverk. Folldal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 11 av 16

Sak 7/15 13 kommuner har sluttet seg til intensjonsavtalen om kjøp av Abakus AS. Det er kommunene; Dovre, Våga, Engerdal, Stor-Elvdal, Trysil, Åmot, Alvdal, Folldal, Os, Rendalen, Tolga, Tynset og Røros. De andre kommunene som har kjøpt tjenester fra Abakus AS Lesja, Lom Skjåk og Sel har ikke sluttet seg til avtalene. Verdivurdering av aksjene i Abakus AS. I intensjonsavtalen med selger av aksjene i Abakus AS står det at utgangspunkt for pris pr aksje settes med bakgrunn av en selskapsgjennomgang/verdivurdering foretatt av en ekstern tredjepart. Det ble enighet om å benytte KPMG for å gjennomføre en selskapsgjennomgang. KPMG har kommet med følgende konklusjon: «Vi mener at Abakus AS bør verdsettes etter en substansverdi med en forutsetning om fortsatt drift. Bokført egenkapital vil utgjøre en tilnærming til substansverdi. Basert på siste tilgjengelige årsregnskap anslås verdien til ca. 1,5 millioner for verdien av aksjene. Verdien bør justeres for opptjente resultater frem til eventuell inngåelse av avtalen. Vi anbefaler da at et periodisert og revidert regnskap legges til grunn for vurderingen.» Valg av metode for verdivurdering og pris pr aksje vil hver for seg være et tema for diskusjon, men etter en god dialog med selger er det enighet om å forhold seg til summen på selskapet slik KPMG har kommet frem til, dvs kr 1 500 000. Ettersom KPMG har forhold seg til regnskapet pr 31.12.0213 er det gjort følgende formulering i kjøpsavtalen med selger (pkt 3): «Kjøpesummen for Aksjene utgjør NOK 1 500 000 (Kjøpesummen). I tillegg gis selger anledning til å ta ut et ordinært utbytte fra selskapet i 2014 på samme nivå som 2013 maksimalt kr 300.000,-. Regnskapet pr 1. 10.2014 viser at selskapet vil kunne få et driftsresultat på samme nivå som i 2013, intensjonen med et utbytte fra selskapet i 2014 er at det ikke skal endre selskapets bokførte egenkapital pr 31.12.2014 sammenlignet med 31.12.2013. Når prisen på selskapet fastsettes med utgangspunkt i selskapets egenkapital er det teknisk mulig å reduseres prisen ved at dagens eier tar ut mer i utbytte før aksjene overdras. Dette er vurdert men anbefales ikke. Dette fordi det det er ønskelig at selskapet har handlingsrom til å drive utviklingsarbeid. Utviklingsarbeid kan i perioder påvirke selskapets egenkapital og med for lav egenkapital i selskapet kan det oppstå en situasjon hvor styret og daglig leder må ha mer fokus på likviditetsstyring enn utvikling og i ytterste konsekvens etablere kassekreditt og/eller be eiere om kapitaltilførsel. Vedlagte utkast til kjøpsavtale er ferdig forhandlet og legges frem for godkjenning. Aksjonæravtale og drift av selskapet videre Med nye eiere i selskapet vil det være behov for å sørge for at driften av selskapet videreføres til det beste for eierne. Vedlagt er utkast til aksjonæravtale som har til hensikt å sikre et godt samarbeid, forutsigbarhet og sikkerhet for de verdier som kommunen går inn med ved kjøp av aksjer. Selskapet skal fortsette å drive sin kjernevirksomhet som er tjenesterådgivning innen innkjøp og anbudsprosesser. Videre står det i aksjonæravtalen at det er ønskelig å videreutvikle selskapet slik at det kan tilby eierne andre tjenester hvor kommunene finner det hensiktsmessig (f.eks. tjenester som krever spesialkompetanse som f.eks juridisk rådgivning, Side 12 av 16

Sak 7/15 HMS og andre tekniske tjenester). For å lykkes med dette er det viktig at selskapet har egenkapital og ressurser til å drive utviklingsarbeid i samarbeid med sine eiere. Styremedlemmer til Selskapets styre skal, jfr forslag til aksjonæravtalen og vedtektene, velges ut fra kompetanse og settes sammen på en slik måte at styret kan bistå daglig leder i en profesjonell drift av selskapet. Vesentlige endringer i driften av selskapet avgjøres av generalforsamlingen. Inntil det avholdes en generalforsamling vil det være behov for å etablere et interimsstyre. Dette vil fungere som styre og skal bistå daglig leder i driften av selskapet frem til nytt styre er valgt av generalforsamlingen. Videre skal selskapet ikke ha til formål å gi utbytte til sine eiere, og det skal fakturere sine tjenester slik at disse dekker selskapets driftskostnader. Prisen den enkelte kommune må betale for tjenestene vil variere med den enkelte kommunes del av omsetningen i selskapet, slik at det relativt sett blir rimeligere desto større del av omsetningen en kommune representerer. Inntil videre forlenges eksisterende avtaler inntil nye avtaler er utarbeidet og akseptert av eierne. Det å forlenge dagens avtaler sikrer alle kommuner å videreføre det samme kostnadsnivået som i dag, men på sikt vil det være et mål å få ned kostnadene for alle kommuner. Antall aksjer i selskapet må justeres i forhold til antall eiere. Bakgrunn for dette ligger ønsket om likebehandling, og at antall aksjer skal til enhver tid være fordelt likt mellom aksjonærene. Dette er en jobb som daglig leder og interimsstyre må forberede og gjennomføre frem til første generalforsamling med nye eiere. Oppsummering/konklusjon: Det er 13 kommuner som har godkjent intensjonsavtalen om kjøp av aksjene i Abakus AS. Gitt at alle kommuner aksepterer vedlagte kjøpsavtale vil prisen for aksjene pr kommune være kr 115 385 kroner. I forhold til bevilgningen for aksjekjøp bør det tas høyde for at en eller flere kommuner ikke ønsker å være med videre. Dersom tre kommuner trekker seg vil prisen øke til kr 150 000. Finansiering av aksjekjøpet gjøres ved bruk av disposisjonsfond. Inntil første generalforsamling med nye eiere innstiller rådmann på at følgende personer velges som medlemmer i et interimsstyre: Ola Næsheim, Håvard Haug, rådmann i Engerdal En person som velges av kommunene i Nord-Østerdal. Videre gis ordfører fullmakt til å representere Folldal kommune når det avvikles generalforsamlinger i selskapet Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner vedlagte avtale om overdragelse av aksjer i Abakus AS. Rådmann i Engerdal gis fullmakt til å signere avtalen på vegne av Folldal kommune. 2. Det bevilges inntil kr 150 000,- for kjøp av aksjer i Abakus AS. Kjøpet finansieres med bruk av disposisjonsfond. 3. Aksjonæravtalen mellom kjøpere av aksjer i Abakus AS godkjennes. 4. Ordfører representerer Folldal kommune når det avvikles generalforsamlinger i Abakus AS. Ordfører gis også fullmakt i til å velge personer til et interimsstyre. Side 13 av 16

Sak 7/15 Behandling i Formannskapet 19.02.2015: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet 19.02.2015: Formannskapet tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak: 1. Kommunestyret godkjenner vedlagte avtale om overdragelse av aksjer i Abakus AS. Rådmann i Engerdal gis fullmakt til å signere avtalen på vegne av Folldal kommune. 2. Det bevilges inntil kr 150 000,- for kjøp av aksjer i Abakus AS. Kjøpet finansieres med bruk av disposisjonsfond. 3. Aksjonæravtalen mellom kjøpere av aksjer i Abakus AS godkjennes. 4. Ordfører representerer Folldal kommune når det avvikles generalforsamlinger i Abakus AS. Ordfører gis også fullmakt i til å velge personer til et interimsstyre. Side 14 av 16

Sak 8/15 Sak 8/15 ÅRSMELDING 2014 FRA KONTROLLUTVALGET I FOLLDAL Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 15/173 Saksbehandler: Torill Tjeldnes Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 8/15 Kommunestyret 05.03.2015 Vedlegg: Årsmelding 2014 for kontrollutvalgets virksomhet Folldal. Melding om vedtak sendes til: Kontrollutvalg Fjell IKS, v/stein Dølmo, Kommunehuset, 2540 Tolga Saksopplysninger: Folldal kommune har mottatt årsmelding fra kontrollutvalget vedtatt 24.02.14. I forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner (FOR 2004-06-15 nr. 905) er det gitt nærmere bestemmelser om kontrollutvalgets oppgaver og ansvar. Sakvurdering: I Folldal kommune er det praksis at årsmeldingen fra kontrollutvalget legges frem direkte for kommunestyret hvert år, så snart meldingen kommer kommunen i hende. På denne måten legges årsmeldingen fra kontrollutvalget frem før årsmeldingen fra kommunens andre virksomhet behandles. Kontrollutvalget forestår det løpende tilsynet med forvaltingen på vegne av kommunestyret. Kontrollutvalget redegjør i sin årsmelding for hvordan de rapporterer til kommunestyret. Rådmannens innstilling: Kontrollutvalget anmoder kommunestyret om å fatte følgende vedtak: Årsmeldingen fra kontrollutvalget 2014 tas til orientering. Folldal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 15 av 16

Sak 9/15 Sak 9/15 RAPPORT OM VEDTAK OG OPPFØLGING AV VEDTAK FATTET I KOMMUNESTYRET 2014 Arkiv: 109 Arkivsaksnr.: 15/169 Saksbehandler: Torill Tjeldnes Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 9/15 Kommunestyret 05.03.2015 Vedlegg: Rapport om vedtak og oppfølging av vedtak i kommunestyret 2014. Saksopplysninger: Formannskapet har i oppfølgingsmøtet med rådmannen ytret ønske om at det skal innføres en mer systematisk rapportering av oppfølging av vedtatte saker. Etter avtale med ordfører legges det nå fram oversikt over saker og oppfølging av vedtak fattet i kommunestyret i 2014. For øvrig legges alle saksutredninger og vedtak på kommunens hjemmeside fortløpende etter at saker og protokoller er klare. Rådmannens saksvurdering: I henhold til kommunelovens bestemmelser i 23 skal administrasjonssjefen påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet, og at vedtak blir iverksatt. Politikerne fatter mange vedtak i løpet av et år. Administrasjonen har ansvar for å følge opp alle vedtakene. For at de politiske vedtakene skal bli fulgt opp på en god måte er man avhengig av å finne gode rutiner for rapportering av oppfølgingen av vedtakene. Det kan være hensiktsmessig å legge fram halvårlige rapporter for oppfølging av vedtak gjort i kommunestyret. Dokumentene følger ordinær saksbehandling og gjøres tilgjengelig på kommunens hjemmeside. Rådmannens innstilling: Rådmannen tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak: Rådmannens oversikt over oppfølging av vedtak fattet i kommunestyret i 2014 tas til orientering. Folldal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 16 av 16