The International ADHD in Substance use disorders Prevalence (IASP) study Samarbeid med: ICASA (Nederland, Frankrike, Sveits, Spania, Ungarn, Norge, Sverige, Belgia, Australia og USA) Norsk bidrag finansiert av: Regionalt Kompetansesenter for Rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR)
Hovedintensjoner Å dokumentere forekomst av ADHD hos rusmiddelavhengige pasienter Å validere screeninginstrumentet ASRS-v1.1
Attention Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) Hyppig tilleggslidelse for personer med rusmiddelavhengighet (Okie, 2006) Kriterier for ADHD (DSM-IV) konsentrasjonsvansker hyperaktivitet/impulsivitet Symptomene har fått konsekvenser for hjem, skole og fritidsaktiviteter, og må ha vært tilstede før 7-årsalderen. I Norge regner vi med at 3-5% av barn har forstyrrelser i tråd med kriteriene, og fire ganger så mange gutter som jenter får diagnosen på barnetrinnet.
Attention Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) forts. Internasjonal enighet om at forstyrrelsen vedvarer inn i voksen alder for to av tre ADHD-diagnostiserte barn. Aldersmessig modning gjør at enkelte opplever at hyperaktivitet og impulsivitet reduseres med alderen, mens konsentrasjonsvanskene vedvarer.
Forekomst av ADHD hos voksne (tidligere forskning) Amerikanske undersøkelser basert på DSM-IV kriteriene for ADHD, viste at 4,4% i aldersgruppen 18-44 år får diagnosen, og da flere menn enn kvinner (Kessler et al., 2005a; 2005b) Blant rusmiddelavhengige - varierer andelen fra 15 til 46%, og like mange kvinner som menn får diagnosen (Kessler et al., 2006; Van Emmerik-van Oortmerssen et al., 2012). Variasjonen forklares med ulik diagnostisk metode.
Underdiagnostisert og ubehandlet ADHD - konsekvenser Større risiko for etablering av rusmiddelavhengighet som konsekvens av selvmedisinering for ADHD. Dårligere behandlingsprognose p.g.a. større risiko for drop out i behandling. Større risiko for tilbakefall til rusmiddelbruk.
Screening for ADHD ASRS-v1.1 symptomsjekkliste basert på DSM-IV-TR-kriterier for ADHD (Kessler, et al., 2005). Selvrapporteringsskala for voksne utviklet i samarbeid med WHO. Består av 18 spørsmål, 9 om hyperaktivitet/impulsivitet og 9 om konsentrasjonsvansker.
Full utredning for ADHD 1) CAADID Connors Adult ADHD Diagnostic Interview for DSM-IV (Epstein, Johnson & Conners,2001). Strukturert intervju bestående av to deler: anamnestiske opplysninger diagnostiske opplysninger 2) MINI Plus - Mini Internasjonalt Nevropsykiatrisk intervju, norsk versjon, samt del av SCID-II strukturert klinisk intervju for personlighetsforstyrrelser.
Rekruttering og utvalg IASP Alle nye pasienter ved Stiftelsen Bergensklinikkene ble forespurt om deltakelse. Totalt 266 takket ja til deltakelse, hvorav 197 fullførte utredningen. Representativt utvalg for norsk pasientpopulasjon i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (Iversen, Lauritzen, Skretting & Skutle, 2009).
Resultater CAADID og ASRSv1.1 Omtrent halvparten ( 48,2%) av de som fullførte utredningen ved bruk av CAADID var ADHDpositive, basert på ADHD både barne- og voksendiagnose. Systematisk utvalg? Resultater fra screening ved bruk av ASRS-v1.1 i et større multisenterstudie (se artikkel i TNPF, 2011) tyder imidlertid på at hver tredje rusmiddelavhengige pasient sliter med ADHD.
Resultater validering ASRS-v1.1 Sensitivitet, dvs. testens evne til korrekt å identifisere rusmiddelavhengige med ADHD, var på 93,7%. Spesifisitet, dvs. testens evne til korrekt å identifisere personer uten ADHD, var på 58,8%. Oppsummert: Ni av ti pasienter med ADHD kan identifiseres ved hjelp av ASRS-v1.1, mens seks av ti pasienter uten ADHD identifiseres korrekt.
Resultater validering ASRS-v1.1 Positiv prediktiv verdi, dvs. andelen sanne positive i forhold til summen av sanne og falske positive, var 68%. Negativ prediktiv verdi, dvs. andelen sanne negative i forhold til summen av sanne og falske negative, var på 91%. Oppsummert: Syv av ti positive på screening var reelt ADHD-positive, mens ni av ti med negativ screening var reelt ADHD-negative.
Falske positive og psykiske lidelser I gruppen med positiv skåre på screening var antallet som ikke fikk diagnosen ved full utredning på (n=42), dvs. falske positive. Kan dette forklares ved diagnoser med overlappende symptomatologi til ADHD (dyssosial personlighetsforstyrrelse, bipolar lidelse, eller emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, typen Boarderline)? Andelen tilleggsdiagnoser i denne gruppen var ikke forskjellig fra de øvrige pasientene. Oppsummert Høyt antall falske positive kan ikke forklares med psykiske lidelser med overlappende symptomatologi utredet for i denne studien. Fremtidig forskning bør fokusere på hva som forklarer falske positive skårer på screening.
Modifisert grenseverdi ASRS-v1.1 Ved modifisert grenseverdi ble sensitiviteten redusert fra 94% til 77%, mens spesifisiteten økte fra 59% til 74%. Oppsummert: Modifisering av grenseverdien bedrer ikke testens evne til å identifisere pasienter med ADHD, men bedrer mulighten til å identifisere pasienter uten ADHD.
Konklusjon Hver tredje rusmiddelavhengige pasient sliter med ADHD. Screening instrumentet ASRS-v1.1 med vanlig grenseverdi har en solid og robust sensitivitet, og lar seg i mindre grad påvirke av kjønn, alder og rusmiddeldiagnose.
Kliniske implikasjoner Dokumentasjon av høy forekomst av ADHD blant rusmiddelavhengige vil fremtvinge nødvendigheten av å fokusere mer på denne diagnosen ved utredning av pasienter med rusmiddelproblemer. Screeninginstrumentet ASRS-v1.1, som tar ca 5 minutter å fylle ut, vil da være en kostnadseffektiv måte å fange opp personer med mulig ADHD både innen rusfeltet og psykisk helsevern.