Ellers har jeg respekt for at det finnes flere veier til mål, og at det må være opp til en selv hvilke verktøy og metoder en velger å bruke.



Like dokumenter
ADHD og coaching Coaching - et effektivt virkemiddel for å styrke egne ressurser og bygge bærekraftige strukturer.

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Koordinator nøkkelen til suksess? Ergoterapeut for barn i Steinkjer kommune. Gunn Røkke

En kort presentasjon av utvalgte resultater og terapeutsitater av Stangehjelpas leder Birgit Valla

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as

MU-samtaler med mening en vitalisering

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Foreldremøte Velkommen «Å skape Vennskap»

innenfor energi og kommunikasjon w w w. i n n. n o / u t

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Hvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Trygghetspakken «Frivillighet» Fagutvalget

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning

Ungdomstrinn- satsing

Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp?

ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

Presentasjon av Barbro Thorvaldsen

To forslag til Kreativ meditasjon

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

sunn sterk frisk 24 timers livsstil

Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten

1. COACHMODELL: GROW PERSONLIG VERDIANALYSE EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)...

SAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober

Undring provoserer ikke til vold

Studentevaluering av undervisning

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

«Glød og go fot» Utviklingsstrategi. Orkdal kommune. Nyskapende. Effek v. Raus Våre strategier er:

Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger. ROP- kurs desember 2013

En veileder til Individuell Plan for Vadsø kommune

Verdier og mål for Barnehage

Del din omsorg for barn og unge! Informasjon om besøkshjem, støttekontakt, fosterhjem, beredskapshjem, tilsynsfører BARNEVERNTJENESTEN

EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet

Erfaringer med kompetanseutvikling. Jubileumskonferanse Narvik. Ved rådgiver Merete Saxrud Nordsveen

din kunnskapspartner

Bygging av mestringstillit

Lederskap og medarbeiderskap To sider av samme sak

Lesing av skjønnlitteratur. Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen

AGENDA FRA «ORAKEL» TIL VEILEDER BAKGRUNN METODE VEILEDNINGSPROSESSEN SAMLINGENE. Bakgrunn og målsetting Metode Resultater Oppsummering

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Mentor. - veien til inkludering

:50 QuestBack eksport - Spørreundersøkelse Avbrutt prosess

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Innføring i MI 21.okt 2014

ALLEMED. Hva gjør vi bra? Sko til besvær. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge

Brukerrepresentanter og kompetanse i Kunnskapsbasert praksis

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre.

La din stemme høres!

Motivasjon, mestring og muligheter. Thomas Nordahl

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

VELKOMMEN SOM FRITIDSKONTAKT FRITID FOR ALLE

STRATEGIPLAN

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER.

Preken 8. mai Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære?

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

INTRODUKSJON TIL STØTTEKONTAKTARBEID.

Unicare Fram AS Beskrivelse av delytelse R

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i Senere ble det laget film av Proof.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

PLAN OG TILTAK MOT MOBBING OG UTESTENGING HOMPETITTEN BARNEHAGE

Konferanse i Oslo «Rus uten innpakning» - enklere å forholde seg til

Gullet kom hem. Suksessfaktorer

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk

Elevene, læring og kompetanse. Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut.

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Tine Anette, Arbeidsinstituttet

En guide for samtaler med pårørende

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter

Fagetisk refleksjon -

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Å utløse ressurser i hverdagslivet godt for den enkelte, smart for kommunen

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere

Plan for arbeidsøkten:

Kognitiv terapi. Rop-lidelser Stavanger des av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal - Rogaland A-senter

Til deg som har opplevd krig

Kommer jeg videre i livet og blir jeg helhetlig behandlet? Toril Heggen Munk Norges Handikapforbund Innlandet

Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne

Hvordan forberede studenter på arbeidslivet noen perspektiver

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse

Associação desportiva de Itacaré

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune

Bolig for velferd. Sjumilssteget for god oppvekst i Rogaland Stavanger Inger Lise Skog Hansen

Utdanningsvalg i praksis

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Informasjonshefte om støttekontakttjenesten

Talenter for framtida

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.

Oppfølgingsseminar for Mentor 3. Oslo bispegård

LP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers

Oppstartsamling Utarbeidelse intensjonsavtale for en mulig sammenslåing av. Moss & Rygge. 21. Januar 2016

Metoden er et godt verktøy til å få kontroll over arbeidet i klassen og for å sikre at alle elevene både bidrar og får bidra.

Årsplan Hjelteryggen sfo

Transkript:

AD/HD og coaching Coaching - et effektivt virkemiddel for å styrke egne ressurser og bygge bærekraftige strukturer. Av Hågen Haugrønningen Medlem: NKf - Norsk konstellatørforening og ISCA (*ISCA International Systemic Constellator Association) Jeg ønsker dele denne artikkelen fordi jeg vet av erfaring at denne informasjonen er nyttig for mange i arbeid med seg selv, eller i møte med brukere, kunder, klienter, pasienter og andre. Det er mange mennesker med AD/HD og andre hinder for egenutvikling, fri livsutfoldelse og arbeidsliv som sliter med å realisere sitt potensial. Mange blir diagnostisert i voksen alder, noen har ikke fullført utdanning, står uten arbeid, er uten nettverk, har behov for sysselsetting, eller er på andre måter utenfor samfunnet. Coaching kan da være ett av flere tiltak, eller den ekstra støtten som skal til for å komme videre. Ellers har jeg respekt for at det finnes flere veier til mål, og at det må være opp til en selv hvilke verktøy og metoder en velger å bruke. Hva er coaching? Coaching handler om å danne et samarbeid mellom en coach og en klient for at klienten skal nå de mål han eller hun ønsker å realisere. Det kan være mål som å fullføre utdannelse, å ha et ryddig hjem hvor man finner tingene sine, eller å lære seg hvordan å innarbeide rutiner og strukturer for bedre å organisere dagen. Man trenger ikke være direktør eller folkevalgt for å ha behov for en coach. En coach kan bli som kanskje den ene læreren du husker fra skolen som bidro til en forskjell for nettopp deg. Han som så deg og hørte hva akkurat du trengte for å komme videre. Coaching handler om å gi støtte i det å tre ut i handling. En coach kan være en katalysator for å frigjøre egne ressurser. Mange med AD/HD kan ha en lang historie med mange manglende mestringsopplevelser. Dette skyldes ofte vaner som man kan trenge veiledning utenfra for å komme ut av. Coachen bør være et menneske som har spesifikk kompetanse på den type problematikk og utfordringer som preger klientens hverdag, i denne sammenhengen er det AD/HD-problematikk og andre hinder for egenutvikling, samfunnsdeltagelse og arbeidsliv. Hvorfor bruke coaching og AD/HD-coaching som virkemiddel? Det er behov for spesialkompetanse om AD/HD for å få til gode og varige resultater med mennesker i denne diagnosegruppen. Med kompetanse øker forståelsen for den type problematikk den enkelte har. Coachen kan mye om hva slags type utfordringer den enkelte kan slite med og har innsikt i strategier og begrensninger som ofte kommer i veien for å komme ut i arbeid. Dette kan for eksempel være hjelp til strukturering og iverksette arbeidsplaner. Sammen vil klient og coach kunne få bedre resultater enn hva klienten makter alene. Mennesker med AD/HD opplever ofte at det er behov for spesialkompetanse slik at utfordringene med AD/HD blir møtt på en konstruktiv måte, og at man får hjelp til å presentere seg på en ordentlig måte. En AD/HD-coach jobber ikke kun med temaer som arbeid, men også mer helhetlig med personlige temaer som vil ha betydning for at personen vil kunne ha nok fokus på å greie å komme ut i arbeidslivet, ha et sosialt liv, hobbyer, samvær med familie og opprettholde livskvalitet og bygge et bærekraftig liv.

Dette kan gå på praktiske forhold som hvordan huske avtaler, hvordan ordne opp i kaos hjemme slik at man greier å komme seg ut av døren, eller struktur generelt. Sammen skal coach og klient finne ut hvilke mestringsstrategier som passer best for klienten og hva som bør vektlegges. Å bli sett, møtt og forstått med sine AD/HD-utfordringer er ofte en viktig forutsetning for å komme seg videre. Å oppleve støtte og få anerkjennelse for sine framskritt gir motivasjon til å handle og endre. Det er ofte ikke mer som skal til for å komme i gang med endringsprosesser. Det er viktig å presisere at ved samhandling vil en klient og en coach bygge opp mestringsstrategier som klienten integrerer og gjør til sine egne. Det er hele tiden klienten som gjør selve jobben, coachen følger med fra sidelinja og heier og veileder. Dette er viktig, da AD/HD ofte er forbundet med manglende evne til gjennomføring. En coach vil jobbe i partnerskap for å få personen ut i handling. Coachen er da støttende i prosessen. Endringsprosesser I en coaching-prosess er alt fokus rettet mot deg som klient og ditt beste, du har en ansatt hvis eneste fokus er å fremme ditt potensial. Coachen blir da en viktig støtte i en endringsprosess, hvor mestring og bygging av bærekraftige strukturer er essensielt for framgang. Mestringsopplevelser skapes og støttes ved at klienten blir bevisst på sine ressurser og motivasjon og bygger på dette. Det handler om at klienten lærer om sin AD/HD-utfordring og får økt forståelse for hva dette innebærer, og samtidig får hjelp med å finne virkningsfulle strategier til framdrift. Samtidig som forståelse bygges, vil motivasjon for systemer, strategier og struktur komme naturlig. Det er viktig å styrke de strukturene som allerede virker og komme videre med hjelp og støtte fra coachen. Noen coacher nøyer seg med å veilede, andre legger opp enda tydeligere løp, og da ligger coachingen tettere opp mot undervisning. Hva som er det ideelle, blir en sak mellom klient og coach. Uansett er målet å veilede klienten inn i en endringsprosess gjennom å tilby verktøy og hjelpemidler som klienten gjør til sine egne. Å prate om hva man skal gjøre, er lite effektivt. Coaching hjelper klienten ut i handling, gjennom tett oppfølging per sms/tlf/skype og/eller i hyppige møter. Det er klienten som har svarene og som er den som bestemmer hva som er riktig for seg. Coachen er en co-pilot som har kompetanse på AD/HD og coachingferdigheter samt strategier og prosesser. Coaching-prosessen En coach er en trenet person som kombinerer coachingferdigheter med kunnskap, erfaring og innsikt om de temaer som klienten vil coaches. Coachen kan f eks hjelpe klientene med å: Igangsette endringsprosesser og holde disse gående. Lage strukturer og verktøy for å bli bedre til å organisere i det daglige. Øke motivasjon, energi og tilfredshet i livet. Planlegge og strukturere oppgaver og tid. Øke selvinnsikt og mestringsevne. Styrke evne til å prioritere og ta beslutninger. Sette seg mål og nå dem, samt få fokus på det som er viktig. Forbedre viktige livsstilsvaner slik som kosthold, søvn og trening/mosjon. Forbedre kommunikasjonsferdigheter, relasjoner og temaarbeid. Evaluere når målene er nådd og minne klienten om viktigheten av å feire disse!

Klarering Hvor er du? Hva ønsker du å oppnå? Først må man avklare hva klienten ønsker å oppnå et mål eller ønsket situasjon, få forståelse av behov og muligheter, skjerpe fokuset ved å forenkle og komme fram til essensielle fakta om klienten og klientens system. Det er i denne fasen man lager en kontrakt for coachingen og legge premissene for prosessen. Ressurskartlegging Hva har du og hvor vil du? Hvordan forbereder jeg meg selv og klienten ved å bli sentrert, såkalt matching. Det er her viktig at klienten kjenner på sine ressurser. Skaper en forståelse av sine indre ressurser og ytre ressurser og finner støtte fra systemet team/organisasjon, familie og miljø. Dette er magefølelse eller intuisjon. Dette er hva vi føler og er en sterkere drivkraft enn hva vi tenker. Hvorfor er dette viktig? På denne måten jobber coach og klient med hva som faktisk er, ikke med hva man tror, dette sikrer et trygt fundament forankret i klientens verdier. Dette gir en ekstra driv. Utforsking Hvordan kan du komme dit? Hva er viktig å fokusere på? Klienten får nå støtte av coachen til å se seg selv i situasjonen i denne konteksten uten støy fra hva man tror man har å forholde seg til, ut fra denne konteksten skaper de i fellesskap et felles mål ved å øke bevisstheten rundt og av situasjonen. Her er punktet for å se nærmere på utfordringer i å nå målene. Hvordan man kan løse opp blokkeringer mot forandring og holde fokus på hva som styrker endringsprosessen. Det er også her man må konkretisere hva som er viktig for framdriften og følge dette. Evaluering Kom du dit du ville? Hvordan vet du det? Hva kunne vært gjort annerledes? Hvordan og hvorfor? Her i evalueringsfasen egner hvorfor seg mye bedre enn tidligere da det her vil virke styrkende å gå gjennom prosessen retrospektivt, både for å feire sin suksess og for å lære av sine eventuelle feil. Hvorfor er det behov for spesifikk coaching ved AD/HD? For personer med AD/HD er det å få support ofte helt avgjørende for å greie å nå sine mål. Man er ofte veldig lett distraherbar og har også behov for umiddelbar behovstilfredsstillelse. Noen følger umiddelbart i den retningen man opplever å bli stimulert. Dette kommer ofte i veien for det å holde stø kurs mot de mer langsiktige målene og minsker muligheten for noensinne å komme dit. Det å utvikle og iverksette hensiktsmessige strategier og øke bevisstheten om hva problemene handler om, er mye av det arbeidet går ut på. Formålet er å hjelpe klienten å oppnå mestring og framgang. Typiske måter å jobbe på er å ha fokus på struktur, planlegging og organisering for å nå mål man setter seg. Målene må være realistiske og ikke tuftet på ønsketenking. Fagfeltet innen coaching har vokst fram utenfor de tradisjonelle profesjonene innenfor helseog sosialfeltet. Utdanningen gis bl.a. ved private institutter og ved Høgskolen i Oslo. Det er blitt en rekke sertifiseringer, kvalifiseringer og godkjenninger. Tittelen coach er ikke beskyttet, og kvaliteten kan variere fra utøver til utøver. En coach arbeider både med enkeltpersoner og med grupper. Vi snakker gjerne om personlig coaching eller livscoaching for å skille ut den virksomheten som skjer individuelt. Gjennom samarbeidet med sin klient ønsker coachen å strukturere og effektivisere vedkommendes innsats for å nå sine ma l. Tradisjonelt har klientgruppen vært dominert av velfungerende og ambisiøse mennesker som har søkt personlig vekst og utvikling. Trenden har de siste årene

vært at flere fra alle lag av samfunnet tar i bruk coaching. Blant annet utdannes det nå coacher som bruker dette komplementært i sine yrker i det offentlige For noen kan de økonomiske utgiftene ved å hyre en coach på privat basis virke hindrende for å etablere kontakt. Det er her viktig å merke seg at coaching er tidsavgrenset, er åpent for individuelle tilpasninger og at det finnes støtteordninger for coaching og veiledning. NAV gir i noen tilfeller støtte til fadder/veileder/coach i forbindelse med flere av sine arbeidsavklaringsløp. Men her må tilføyes at NAV har pr 2013 et rigid lovverk som låser muligheten for ekstern coaching. Dette reiser en rekke problemstillinger i forhold til effektivitet, og spesielt etikk. Men det er det ikke rom for å favne i denne artikkelen. Uansett trenger ikke kostnadene nødvendigvis å bli store, spesielt ikke i forhold til hva man kan få ut av coaching. Det dreier seg om å lære verktøy en tar med seg og bruker resten av livet. Avslutningsvis vil jeg tilføye at det er et stort tilbud av coacher og at dette ikke er et regulert marked. Derfor vil jeg anbefale den enkelte å lytte til andres anbefalinger, erfaringer og gjerne bestille et par prøvetimer før man binder seg til lengre avtaler. Har ikke coachen tid til å høre på deg og møte deg i en time før en eventuell lengre avtale, er det tvilsomt om dette mennesket har tid til deg og dine behov senere. Lykke til! Jeg har et ønske om at tipsene i denne artikkelen kan være med på å lette situasjonen for den som har utfordringene, samtidig som pårørende, helsepersonell, terapeuter, tjenesteytere i NAV, kommune og bydel og andre får innspill på hva som kan lette deres arbeidssituasjon. Om forfatter: Hågen Haugrønningen, er utdannet agrotekniker fra Jønsberg Landbruksskole og adjunkt ved Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Hedmark. Han er sertifisert konstellatør innenfor familie og organisasjonskonstellasjoner fra Hellinger Instituttet i Norge. Han har spesialisert seg på å hjelpe mennesker ut av krise med bærekraftige endringsprosesser. Haugrønningen har erfaringskompetanse innen gode løsninger fra psykisk helsetjeneste og NAV. Hågen har kontor på Briskebyklinikken i Oslo hvor han arbeider med personlig veiledning og konstellasjonsarbeide. Han tilbyr også sin kompetanse til grupper og tilpasser etter behov, i tillegg til forelesninger, kurs, foredrag og undervisning. Han tilbyr og personlig veiledning på Skype. Hågen Haugrønningen Medlem: NKf - Norsk konstellatørforening og ISCA (*ISCA International Systemic Constellator Association)

tlf: 948 93 812 haagen2@me.com www.hågenhaugrønningen.com Motto: Når alle gjør så godt de kan for seg selv, og for sine samarbeidspartnere, oppnår alle et best mulig resultat.