Strategi- og handlingsplan for næringsutvikling i landbruket i Lillehammer-regionen

LANDBRUKSKONTORET I LILLEHAMMER-REGIONEN Strategi- og handlingsplan for næringsutvikling i landbruket i Lillehammer-regionen 1. BAKGRUNN Kommunestyrene i Lillehammer, Gausdal og Øyer vedtok høsten 2007 Handlings- og økonomiplan for landbrukskontoret i Lillehammer-regionen. I den planen ble det lagt langsiktige rammer for bemanning, arbeidsoppgaver og ressurstilgang for kontoret. Ved behandling av planen ba kommunestyrene om at det skulle utarbeides mer konkrete strategier for løsing av utviklingsoppgavene ved kontoret i forlengelsen av prosjektet Ny GLØd. Lokalt er det store forventninger til at landbrukskontoret fortsatt skal bidra til å sette fart på landbruksrelatert næringsutvikling. Dette kommer også til uttrykk ved at landbruk er valgt ut som ett av tre satsingsområder i Handlingsplanen for Lillehammer-regionen også for 2008. Ny GLØd-prosjektet er nå avsluttet og det er oppnådd en rekke gode resultater. Det vises i denne sammenheng til egen prosjektrapport datert mars 2008. I rapporten kommer styringsgruppa med noen anbefalinger om hvordan arbeidet bør videreføres, og disse anbefalingene ligger til grunn for de strategiene som velges. I tillegg til de konkrete tiltak som er gjennomført, har Ny GLØd prosjektet bidratt til generell oppmerksomhet rundt landbruket og landbrukets betydning i Lillehammer-regionen. Dette fører til økt optimisme og framtidstro i næringa, og det er viktig at man tar vare på denne positive trenden i det videre arbeidet. 2. STATUS OG UTVIKLINGSTREKK I LANDBRUKET Landbruket i Lillehammer-regionen er viktig både for sysselsetting og som produsent av mat, skog og kulturlandskap. Som sysselsettingsfaktor er landbruket viktigst i utkantene av regionen, mens produksjonsarealene er mest verdifulle i sentrale områder. Gausdal er den av de tre kommunene der landbruket betyr mest. De viktigste produksjonene er kjøtt og mjølk av storfe, men det er også en betydelig produksjon av sau, gris og korn og skog. Samlet sett utføres det årlig ca1000 årsverk og omsettes for 400 millioner kroner i landbruket i regionen. I tillegg kommer ringvirkninger av foredling, transport og leveranser av varer og tjenester med minst like stort volum, slik at samlet verdiskaping fra landbrukets ressurser er i størrelsesorden 1 milliard kroner årlig (estimert ut fra ringvirkningsfaktor 2,5). 1

I regionen er det i alt 1600 landbrukseiendommer, og av disse var det 706 som søkte produksjonstilskudd i 2007. De øvrige eiendommene er dels rene skogeiendommer, eller gardsbruk der jorda leies ut til andre gardbrukere. Noen har også så små ressurser eller så begrenset drift at jordbruket har karakter av hobby og derfor ikke er berettiget til støtte over jordbruksavtalen. Alle er imidlertid viktige elementer i det rike kulturlandskapet i regionen. Antall aktive foretak synker gradvis, mens produksjonsvolum og areal i drift holder seg mer stabilt. Det betyr at det foregår en jevn strukturrasjonalisering også i denne næringa. Høyt innenlands kostnadsnivå og økende krav om internasjonal konkurranse fører til at det er forventninger om en fortsatt strukturrasjonalisering og omstilling i norsk landbruk. Det legges stadig mer vekt på landbrukets produksjon av fellesgoder (landskap, miljø og opplevelser), og over hele landet letes det etter alternativ produksjon og ny næringsutvikling for å erstatte det som går tapt i de tradisjonelle produksjonene. I Lillehammer-regionen er disse utfordringene tatt på alvor, og landbrukskontoret har tatt en aktiv rolle som pådriver for omstilling og nyskaping. Samtidig er det viktig å beholde et sterkt produksjonsmiljø på de områdene der vår region har spesielle fortrinn framfor konkurrenter innen- og utenlands, og det forventes at kommunene har kompetanse og kapasitet til å yte nødvendig bistand også til disse brukerne. Den siste tida, og særlig det siste året, har det er oppstått underskudd på en rekke matvarer på verdensmarkedet. Dette har ført til økende priser og forventning om økt innenlands produksjon av de fleste produkter, og dette gir grunnlag for økt optimisme også innenfor de tradisjonelle produksjonene i vår region. For skog- og tresektoren er det utarbeidet en egen handlingsplan der status og utviklingstrekk for denne sektoren er beskrevet. Det vises derfor til denne. 3. PRIORITERTE OMRÅDER FOR LANDBRUKSBASERT NÆRINGSUTVIKLING Det er nylig avgitt sluttrapport fra Ny GLØd-prosjektet, og styringsgruppas anbefalinger for det videre arbeidet med landbruksbasert næringsutvikling refereres her. Arbeidet med landbruksbasert næringsutvikling må fortsette. Resultater og erfaringer oppnådd gjennom Ny GLØd må ligge til grunn. Arbeidet bør fortsatt organiseres som et ansvarsområde for landbrukskontoret i Lillehammer-regionen. Navnet Ny GLØd er bra innarbeidet og gir positive assosiasjoner til landbruk og utvikling. Navnet bør derfor beholdes også i en ny fase av dette arbeidet. Det må fortsatt være god forankringen faglig og politisk, men styringsgruppa kan erstattes med en referansegruppe eller et råd med tilsvarende representasjon som styringsgruppa har i dag. Dette kan for eksempel hete Ny GLØd - rådet, og fungere som et permanent organ for utveksling av ideer og erfaringer. Næringsutvikling betones enda sterkere som et prioritert arbeidsområde på landbrukskontoret gjennom at en medarbeider får dette som hovedoppgave. En handlingsplan bør ligge til grunn for retning og hovedinnhold i satsingen. Denne bør samordnes med landbrukskontorets øvrige styringsdokumenter, og rulleres årlig. Handlingsplanen skal gi grunnlag for prosjektbeskrivelse og søknad om for finansiering av prioriterte tiltak og prosjektaktiviteter gjennom en rammesøknad til regionrådet. Tradisjonelt landbruk må få økt fokus i det videre arbeidet. For øvrig bør det satses spesielt på områder som støtter opp under andre sentrale næringer og prioriterte satsingsområder i regionen. 2

Helt siden landbrukskontoret ble opprettet har det vært nær kontakt med faglaga i landbruket i regionen, og det er kontinuerlig innhentet synspunkter på blant annet hva som bør være prioriterte innsatsområder. I februar 2008 ble det så gjennomført et erfarings- og idé-seminar med deltakere fra landbrukets organisasjoner, styringsgruppa og prosjektledelsen i Ny GLØd og andre ressurspersoner fra i regionen. På seminaret ble resultater og erfaringer fra Ny GLØd presentert, og det ble bedt om innspill og ideer til hva som bør prioriteres i fortsettelse. Resultatet av alle disse prosessene er at følgende tema/områder blir foreslått prioritert i det videre arbeidet: 1. Tiltak for styrking og utvikling av tradisjonelt landbruk i regionen 2. Opplevelsestilbud, serverings- og overnattingstilbud som utfyller og kompletterer den profesjonelle reiselivsnæringa i regionen. 3. Småskala matproduksjon, med vekt på markedssamarbeid, distribusjon og logistikk. 4. Tjenesteproduksjon, slik som bygdeservice og hytteservice. 5. Inn på tunet, utvikle tilbud over et bredt spekter av tjenester. 6. Økt aktivitet i skogbruket, særlig innenfor investering i ny skog * 7. Økt bruk av tre og økt verdiskaping basert på tre og skogressurser * *) de to siste punktene er forankret i en egen strategi for skog- og trebruk i regionen. 3.1 Styrking av tradisjonelt landbruk Produksjon av mjølk og storfekjøtt er de viktigste bærebjelkene i landbruket i regionen. I tillegg kommer en betydelig produksjon av sau og gris. I alle disse produksjonene foregår det en kontinuerlig effektivisering og strukturrasjonalisering, men allikevel er det urovekkende mange som legger ned eller vurderer å legge ned produksjonen. Selv om produksjonsvolumet holdes oppe gjennom samdriftsavtaler og bortleie av jord, vil en ytterligere avskalling over tid medføre at produksjonsmiljøet utarmes og blir mer sårbart. Dette vil i sin tur føre til at grunnlaget for annen næringsutvikling blir svekket, og at kulturlandskapet gradvis forringes. Lillehammer-regionen har også betydelige beiteressurser i fjell og utmark, og det er en viktig oppgave å legge forholdene slik til rette at disse kan utnyttes optimalt. Disse problemstillingene har vært kjent lenge, men fordi de viktigste rammebetingelsene for jordbruksproduksjon fastsettes på et overordnet nivå har ikke lokale tiltak fått prioritet. Markedet etterspør i stadig større grad økologiske produkter, og regjeringen har satt som mål at 10 % av jordbruksproduksjonen skal være økologisk innen 2010. I Lillehammer-regionen er vi langt unna dette målet, men det er en økende interesse for å legge om. Dette er viktig også av hensyn til å opprettholde regionens konkurransekraft i markedet. Økende omlegging til økologisk drift vil stille nye krav også til landbruket i regionen, blant annet når det gjelder å bygge opp kompetanse. Økologisk produksjon gir også økt arealbehov ved samme volum, og det er fortsatt usikkerhet knyttet til det økonomiske resultatet. Det vil fortsatt bli krav om effektivisering i husdyrbruket, og et stort behov for modernisering og ombygging av eksisterende driftsbygninger, blant annet som følge av offentlige krav. Behovet for rådgivning, planlegging og hjelp til investering er stort. Dette gjelder også for hus til ammeku, sau og gris. Innenfor disse produksjonene er markedet for tiden gunstig, og produksjonen kan økes uten de kvotebegrensningene som finnes i mjølkeproduksjonen. 3

For landbrukskontoret er det viktig å opprettholde tilstrekkelig kompetanse innenfor husdyrsektoren, styrke rådgivningen knyttet til regelverk, bidra til hjelp ved omstillingstiltak, bidra til god finansiering av nødvendige investeringer og bidra til nødvendig styrking av produksjonsenhetene gjennom bruksrasjonalisering og samarbeidstiltak. For å ta tak i utfordringene innefor tradisjonelt landbruk foreslås følgende tiltak: Prosjekt for å finne enklere måter å modernisere eksisterende driftsbygninger, herunder vurdere muligheter for lokalt tilskudd. Skape arenaer for å utvikle entusiasme og framtidstro, herunder generelt fokus på problematikken lokalt både innad i næringa og ut mot allmennheten, kompetansetiltak, åpen gård, besøksordning og andre møteplasser. Undersøkelse blant gardbrukere for å kartlegge planer, framtidstro og forventninger til offentlig medvirkning og tilrettelegging. I tillegg kan det være aktuelt bidra til å tilrettelegge områder for produksjonsanlegg i større skala, og å stimulere til etablering av nye produksjoner, slik som hvitt kjøtt. 3.2 Opplevelsestilbud, serverings- og overnattingstilbud Reiselivsnæringa betyr mye i Lillehammer-regionen, og det er en økende bevissthet i denne næringa omkring betydningen av et levende landbruk og et velstelt kulturlandskap. Gjennom arbeidet i Ny GLØd er det i tillegg skapt nye kontakter og etablert samarbeid mellom landbruk og reiseliv når det gjelder utvikling av opplevelsestilbud, småskala matproduksjon og tilrettelegging for markedssamarbeid. Reiselivsnæringen uttrykker ønske om et utvidet samarbeid med landbruket om etablering og markedsføring av flere opplevelsestilbud, aktiviteter og besøksmål i regionen. Det er ønskelig med et mangfold av tilbud, slik at det samlede reiselivsproduktet blir mest mulig komplett og attraktivt sommer som vinter. Eksempler på dette er guidede turer, tilrettelagte besøksmål, sykkelturisme, sledekjøring med hunder, jakt- og fiskeopplevelser, villmarksopplevelser, matopplevelser og andre aktiviteter. Av prosjekter som ble initiert under Ny GLØd nevnes spesielt interesse for å realisere planene om Barnas seter på Skei (gjerne med gardsbutikk), samt gjennomføring av planene om seterturisme i Øyerfjellet. Det er også mangel på enkle overnattingstilbud i regionen, og hele reiselivsbransjen vil være tjent at slike etableres (rom til leie, bed and breakfast ). I deler av regionen er det også for få serveringssteder tilpasset bilturister og andre tilfeldige gjester. Den gode kontakten og samarbeidet med reiselivsnæringa må opprettholdes og utvikles. Det er viktig at tilbud som etableres og tiltak som settes i verk er i tråd med ønsker og behov som både reiselivet og landbruket har. Det må utvikles holdninger og rutiner for felles markedsføring av alle tilbud som kan styrke regionen som reiselivsdestinasjon. Innenfor dette området vil det bli arbeidet med følgende tiltak: Opprette kontaktforum mellom landbruk og reiseliv, med tanke på utveksling av informasjon og felles markedsføring av ulike tilbud. Bidra til gjennomføring av prosjekter som er initiert, slik som Barnas seter på Skei og seterturisme i Øyerfjellet. Kartlegge behov for nye opplevelsestilbud, bidra til videreutvikling av eksisterende. Kartlegge interesse for å etablere enkle overnattingstilbud (rom til leie) 4

3.3 Småskala matproduksjon, markedsarbeid og distribusjon Ny GLØd prosjektet har medvirket til etablering av flere småskala matprodusenter, hvorav Hafjell Mat og Holen Gardsysteri er de viktigste. Fra før finnes det også flere produsenter av spekemat og andre matprodukter i regionen. Det er fortsatt plass for flere nye bedrifter, men de største utfordringene knytter seg mer til markedsarbeid og distribusjon enn til etablering og produksjon. Det anbefales derfor at innsatsen i fortsettelsen retter seg mest mot å få etablert levedyktige distribusjonssystem og markedskanaler. Det er viktig at det som markedsføres har et slik volum og mangfold at disse produktene blir synlige og attraktive for kunder i både privat- og bedriftsmarkedet. Gjennom Ny GLØd har Lillehammer-regionen allerede sluttet seg til de samarbeidstiltakene som er etablert, slik som Bondens Marked på Lillehammer og Gudbrandsdalsmat BA. Dette samarbeidet må styrkes og helst utvides. Bidra til styrking av Bondens marked på Lillehammer Bidra til felles markedsføring og distribusjon gjennom etablerte markedssamarbeid, slik som Gudbrandsdalsmat BA. Støtte opp under etablering av et permanent utsalgs- og serveringstilbud for stuttreist mat i Lillehammer og andre steder i regionen. Stimulere til og støtte opp under etablering av nye produsenter av lokale matvarer. 3.4 Tjenesteproduksjon I Ny GLØd ble det arbeidet for å etablere et bygdeserviceselskap i Lillehammer-regionen, men dette prosjektet ble ikke fullført. Det er imidlertid stor enighet om at det er et marked for slike tjenester i regionen, og arbeidet med å etablere et selskap bør prioriteres i fortsettelsen. Tilbudet bør omfatte et bredt spekter av tjenester rettet både mot regionens egne innbyggere, fritidsbebyggelsen, bedrifter og offentlige etater. Gardbrukere i regionen sitter med betydelige ressurser både når det gjelder kompetanse og praktiske ferdigheter, og det finnes maskiner og utstyr som kan utnyttes til en rekke praktiske gjøremål. Mange gardbrukere utfører allerede slike tjenester innenfor transport, graving, snøbrøyting og vedlikehold, særlig rettet mot hyttemarkedet. Flere kan gjøre seg nytte av denne muligheten dersom det hele organiseres på en hensiktsmessig måte med felles markedsføring, fakturering og utlønning. Det er i denne sammenheng innledet et samarbeid med avløserlaget i Gausdal og Øyer (Landbrukstjenester Sør-Gudbrandsdal) med tanke på en etablering av et slik felles tilbud. I tillegg vil det være plass for aktører som ønsker å tilby tjenester i dette markedet på selvstendig grunnlag. Organisere et prosjekt for etablering av bygdeserviceselskap i Lillehammer-regionen Veilede og stimulere gardbrukere som ønsker å etablere egne tjenestetilbud 3.5 Inn på tunet grønn omsorg Inn på tunet ble skilt ut fra Ny GLØd høsten 2007, men arbeidet fortsetter i samarbeid med et tilsvarende prosjekt på fylkesnivå. Samarbeidet innebærer blant annet at de to prosjektene har felles prosjektleder og felles styringsgruppe. Arbeidet på dette området til nå viser at det 5

er stort potensial for å utvide eksisterende og etablere nye tilbud. Flere gardbrukere i regionen satser allerede på å etablere slike tilbud som hovednæring på gardsbruket. Prosjektet har også potensielle kjøpere av slike tjenester som primær målgruppe. Det nåværende prosjektet skal i henhold til prosjektplanen avsluttes ved årsskiftet 2008/09, men det er sannsynlig at dette vil være et prioritert innsatsområde også etter den tid. Følge opp og støtte det igangværende prosjektet Legge til rette for oppfølging og videreføring av prosjektet etter 2008. 3.6 Skog- og trebruk Det er nylig utarbeidet forslag til felles skog- og trestrategi for Hedmark og Oppland, og i høringsuttalelse til dette forslaget gikk regionrådet for Lillehammer-regionen enstemmig inn for at strategien følges opp og konkretiseres gjennom utarbeiding av en lokal handlingsplan for økt satsing på skog og tre i Lillehammer-regionen. Forslag til en slik handlingsplan foreligger nå og vedlegges i eget dokument. De viktigste målene i denne handlingsplanen er: Øke plantetallet til minst 1,1 mill planter. Øke ungskogpleien til minst 4000 daa. Øke marberedningen til minst 2000 daa. Øke hogsten til 160 000 m3/år. Øke bruk av tre og treprodukter i regionen Økt bruk av bioenergi som varmekilde isteden for fossile energikilder til stasjonær oppvarming, der kommunene tar særskilt ansvar for offentlig bygningsmasse. Ivareta det biologiske mangfoldet og generelle flerbrukshensyn i skogbruket Bedre tilretteleggingen for bruk av skog til friluftsformål. Målene skal oppnås ved blant annet: Iverksetting av eget skogkulturprosjekt i samarbeid med Mjøsen Skog BA. Iverksette aktivitetsfremmende tiltak overfor skogeiere. Foreta en mangelanalyse og stimulere til nødvendig opprusting av skogsbilvegene. Arbeide for et bedre tilbud om drift i vanskelig terreng. Få kommunene til å vurdere økt bruk av tre som byggemateriale og bruk av vannbåren varme til oppvarming ved bygging og ombygging av offentlige bygg. Økt bruk av bioenergi som varmekilde isteden for fossile energikilder til stasjonær oppvarming, der kommunene tar særskilt ansvar for offentlig bygningsmasse. Iverksette tiltak i nærmiljøområder som fremmer friluftslivet i skogen 6

4 LANDBRUKSKONTORETS ARBEID MED NÆRINGSUTVIKLING Helt fra felles landbrukskontor ble opprettet i 2004, har det vært store forventninger til at arbeidet med næringsutvikling skal ha høy prioritet. Fram til nå er dette arbeidet organisert gjennom prosjektet Ny GLØd. Det har også vært en forventning om at prosjektperioden skal brukes til å integrere utviklingsarbeid sterkere i kontorets ordinære drift og faste bemanning. Ny GLØd har en rekke gode resultater, og viser at landbrukskontoret må gi så høy prioritet som mulig til arbeidet med næringsutvikling også i framtida. Flere av medarbeiderne er allerede involvert i næringsutvikling direkte eller i tilknytning til øvrig oppgaveløsning. Kontoret er derfor godt i gang med å opparbeide en kultur for næringsutvikling, men arbeidsfeltet kan tydeliggjøres ytterligere ved at en stilling ved kontoret får utviklingsarbeid som et hovedarbeidsområde. Landbrukskontoret må uansett ha ressurser til å arbeide fram prosjektideer og søknader, og til å støtte opp om de prosjektene som til enhver tid er lagt til kontoret. Til dette er det nødvendig med en ressursinnsats i driftsorganisasjonen i samme størrelsesorden som det har vært lagt in i Ny GLØd (1/2 1 årsverk). Ekstra ressurser til gjennomføring av enkeltprosjekter må dimensjoneres i hvert enkelt tilfelle. På bakgrunn av de erfaringene som er høstet i arbeidet med Ny GLØd og signaler fra næringa foreslås følgende strategier for arbeidet med næringsutvikling ved landbrukskontoret: Frigjøre ressurser fra driftsorganisasjonen slik at en stilling får næringsutvikling som primært arbeidsområde. Mål: Stilling skal være etablert i løpet av 2008. Øke innstasen for å få tildelt eksterne prosjektmidler som erfaringsmessig lyses ut og tildeles gode prosjekter og ideer. Mål: En søknad om eksterne midler årlig. Trekke med kontorets øvrige medarbeidere på prosjekter og tiltak som ligger inntil den enkeltes kompetanse- og interesseområde. Mål: Alle rådgiverstillinger skal løpende ha oppgaver knyttet til næringsutvikling. Etterstrebe en slik fleksibilitet i bemanning og budsjett at det er mulig å engasjere prosjektmedarbeidere på tidsavgrensede oppdrag med spesielle kompetansekrav. Mål: minimum 20 % av et årsverk avsettes til ekstern prosjektbistand. Etablere en referansegruppe eller et råd bestående av sentrale politikere og representanter fra landbruket i regionen. Mål: Gruppen etableres i løpet av 1. halvår 2008 og får navnet Ny GLØd rådet. Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen, april 2008 Sjur Haanshus, enhetsleder 7