FYLKESMANNEN I HEDMARK Kommunalavdelingen

FYLKESMANNEN I HEDMARK Kommunalavdelingen Vår dato Vår referanse 12.12.2013 2011/5559 (bes oppgitt ved svar) Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Grethe Sibbern, 62551081 421.4 «REF» Se adresseliste --- Behandling av klagesak - Dispensasjon fra reguleringsformål for etablering av asylmottak - Gnr 201 bnr 8 og 49 - Åkershagan - Stange kommune Det vises til kommunens behandling og oversendelse av klager på ovennevnte vedtak, mottatt her 04.09.2013, kommunens brev av 21.10.2013 vedrørende spørsmålet om oppsettende virkning av klage, Fylkesmannens behandling av begjæring om oppsettende virkning klage av 28.10.2013 samt brev av 22.11.2013 fra advokatfirmaet Johnsrud Skjærstad & Co AS med suppleringer til klagen. Konklusjon: Fylkesmannen stadfester Planutvalgets vedtak om midlertidig dispensasjon fra reguleringsplan fram til 01.08.16 for etablering av asylmottak på eiendommene gnr 210, bnr. 8 og 49 på Åkershagan i Ottestad. Kort om saken Hero Norge AS søkte 05.05.2013 om dispensasjon fra reguleringsformål for bruk av bygningene Åkertun, Vinkelbo og Drengestua på eiendommene på gnr. 210, bnr. 8 og 49 i Åkershagan som asylmottak med totalt 250 plasser. Søknaden ble behandlet av Planutvalget 06.06.2013, sak 15/13. Søknaden ble delvis innvilget ved at det ble gitt midlertidig dispensasjon for perioden frem til 01.08.16 for maksimalt 150 plasser. Det ble presisert i vedtaket at det endelige antallet plasser må fastsettes gjennom byggesaksbehandlingen for bruksendring av bygningene. Vedtaket ble påklaget av Barnas Rett Barnehage, Utsikten Barnehage og Bekkelaget Barnehage i brev av 23.07.2013 samt av Tove og Morten Sandvold, Ottestad, i brev av 17.06.2013. Klagene ble ikke tatt til følge og saken oversendt Fylkesmannen som klageinstans. Det har ikke vært avholdt befaring, men to representanter fra Fylkesmannen har besiktiget området. Historikk Hero Norge AS har tidligere drevet transittmottak på Åkershagan. Det ble i Planutvalget 29.10.09, sak 50/09, gitt midlertidig dispensasjon fram til 31.12.11 for bruk av bygningene Postadresse: Kontoradresse: Telefon: Telefaks: Org.nr.: 974 761 645 Postboks 4034 Statens hus 62 55 10 00 62 55 10 31 Banknr. 7694.05.01675 2306 HAMAR Parkgt. 36, HAMAR E-post: fmhepost@fylkesmannen.no C:\Users\fmhemdj.FYLKESMANNEN\Documents\Asylmottak.DOC Internett: www.fylkesmannen.no/hedmark 2350GSI Side 1 av 8

Vinkelbo, Åkertun, Midthagan og Velferdsbygget til asylmottak. Den 25.08.2011, sak 51/11, avslo Planutvalget søknad om etablering av retursenter. Dette var en ordning som ble opprettet i 2010 for personer som hadde fått endelig avslag på sin søknad om oppholdstillatelse i Norge. Ordningen med retursentre er ikke lenger i bruk. Planstatus Eiendommene omfattes av reguleringsplan for Åkershagan, vedtatt i 2001. Gnr 210, bnr. 8, Åkertun og Drengstua, er regulert til kombinert formål kontor/industri/bolig, mens gnr 210, bnr. 49, Vinkelbo, er regulert til friområde (park, turveg, lekeplass). I kommunedelplan for Ottestad, vedtatt 07.09.2011, fremgår det av bestemmelsene punkt 4 at eldre reguleringsplaner som er i overenstemmelse med kommunedelplanen, fortsatt skal gjelde, og legges til grunn for den detaljerte arealbruk. Åkershagan er vist som et omformingsområde på kartet (som en illustrasjon), med i hovedsak samme arealbruk som den eldre reguleringsplanen. Det fremgår av bestemmelse punkt 1.4 følgende: «Før videre utbygging i Åkershaganområdet skal hovedgrepet være fastlagt gjennom områdeplan.» Det opplyses i kommunen at arbeidet med en områdeplan er startet. Det forutsettes at sakens dokumenter er kjent for partene. Fylkesmannen ser slik på saken: Kommunen forlenget klagefristen for Barnas Rett Barnehage m.fl. til 25.07.2013 og Fylkesmannen konstaterer derfor at klagene er innkommet til rett tid. Når det gjelder retten til å klage, er vi enig med kommunen i at barnehagene må anses å ha rettslig klageinteresse, i og med at de ligger i og i nær tilknytning til Åkershagan. I likhet med kommunen er vi mer i tvil om Tove og Morten Sandvold kan anses å ha rettslig klageinteresse. De har barn i en av barnehagene som har påklaget vedtaket, og må dermed sies å være mer indirekte berørt av vedtaket. Kommunen har likevel valgt å behandle klagen og Fylkesmannen ser heller ingen grunn til å avvise klagen, da vi har valgt å behandle begge klagene under ett. Vi har derfor kommet til at det foreligger rett til å fremsette klage i henhold til forvaltningsloven (fvl) 28, 29 og 30, jfr. plan- og bygningsloven (pbl) 1-9. Fylkesmannen kan prøve alle sider av saken, men skal legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyret ved prøvingen av det frie skjønn, jf. fvl 34, andre ledd. Det presiseres at det planlagte tiltaket krever både en dispensasjon fra reguleringsplan og en bruksendringstillatelse for de enkelte bygningene som er planlagt benyttet. Denne saken gjelder kun klage på kommunens vedtak om dispensasjon. Klagene omfatter både saksbehandling og vedtakets materielle innhold. Saksbehandling Barnehagene anfører at den korte klagefristen i ferien vanskeliggjorde deres muligheter til å få advokatbistand i saken. Det stilles spørsmål ved om så korte tidsfrister ivaretar lovens formålsparagraf om å sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser. Kommunen viser til at det i henhold til forvaltningsloven er en klagefrist på 3 uker på alle enkeltvedtak og at det i denne saken ble gitt utsatt frist til 25.07.13, dvs at det ble gitt ca 6 ukers klagefrist. Kommunen finner derfor at det er blitt gitt tilstrekkelige frister i forbindelse med saksbehandlingen. Side 2 av 8

Fylkesmannen har forståelse for at det kan være vanskelig å få advokatbistand når det nærmer seg ferietid og at det i en sak med såpass mange protester til søknad om dispensasjon, anføres at det burde vært gitt en lengre klagefrist. Hovedregelen i forvaltningsloven er likevel 3 uker og i denne saken ble fristen forlenget ytterligere 3 uker. Av hensyn til søker, ønsket ikke kommunen å forlenge fristen ytterligere. Fylkesmannen er enig med klager i at det ut fra sakens karakter kunne vært gitt romsligere frister, men vi kan ikke se at det er noe å bebreide kommunen i dette spørsmålet så lenge forvaltningslovens regler om frister er overholdt. Vi konkluderer derfor med at det ikke foreligger en saksbehandlingsfeil når det gjelder klagefristen. Når det gjelder klagernes anførsel om manglende åpenhet og medvirkning i henhold til lovens formålsparagraf, viser Fylkesmannen til at det er avholdt et informasjonsmøte om Hero sine planer i forbindelse med dispensasjonssøknaden. I tillegg ble søknaden sendt på høring ihht pbl 19-1 til berørte naboer og regionale og statlige myndigheter, med adgang til å komme med merknader. Vi kan derfor ikke se at den generelle bestemmelsen i 1-1 Lovens formål, er tilsidesatt. Søknad i 2009/2011/2013 er det forskjeller? Tove og Morten Sandvold stiller spørsmål om hva som er annerledes ved denne søknaden, enn den tidligere søknaden om returmottak, som ble avslått i 2011, da kommunen anså at en dispensasjon ville være i strid med intensjonen i reguleringsplanen. Klagerne anfører at det ikke er vesentlig forskjell på omfang og grad av voldsproblematikk og psykisk helse hos asylanter på et vanlig mottak kontra returmottak, og viser til en rapport fra St Olavs hospital i Trondheim om vold, trusler og ustabil adferd i norske asylmottak. Hero Norge AS kommenterer den ovennevnte anførselen i brev 13.08.2013. De påpeker at den nevnte undersøkelsen som klagerne viser til, ikke omhandler forskjeller mellom ordinære mottak og returmottak. Videre heter det bl.a.: «Når det ble planlagt retursenter i Stange ble det imidlertid pekt på vesentlige forskjeller mellom ordinære mottak og ventemottak. Erfaringene med å samle beboere med endelig avslag på et eget mottak for å motivere til retur var ikke udelt positive. Både Lier og Fagerli ventemottak hadde store utfordringer med enkelte beboere. NTNU-rapporten «Avviste asylsøkere og ventemottaksordningen» fra 2010 pekte på at redusert kvalitet på botilbud, færre aktiviteter og en homogen beboersammensetting medførte uønsket passivitet og konflikter. Begge ventemottakene ble også nedlagt på bakgrunn av erfaringene og det ble besluttet ikke å opprette retursentre. Det er derfor etter vår mening en vesentlig forskjell i situasjonen rundt dispensasjonssøknadene.» Kommunen viser til at konklusjonen i avslaget som ble gitt i 2011, var knyttet til typen mottak, men at kommunen ved godkjenning av søknaden i 2009 (midlertidig dispensasjon for etablering av transittmottak for enslige mindreårige) la vekt på de samfunnsmessige interesser og Norges forpliktelser til å ta i mot og innlosjere asylsøkere, i likhet med begrunnelsen i denne saken. Kommunen mener derfor at de vurderinger man nå har foretatt ikke strider mot det kommunen har kommet til tidligere. Fylkesmannen viser til redegjørelsen fra Hero Norge AS om forskjellen på et returmottak/ventemottak og et ordinært mottak og har ingen merknader til at kommunen kom til en annen konklusjon i denne saken enn i saken fra 2011, da søknaden om returmottak ble avslått. Hvorvidt lovens vilkår for å innvilge dispensasjon kan anses oppfylt, vil avhenge av hvilke tiltak det søkes dispensasjon for. Som det fremgår av ovennevnte redegjørelse, gjaldt søknaden i 2011 mottak for en annen type beboere, hvor sannsynligheten for konflikter og uro var vesentlig større. Etter Fylkesmannens vurdering Side 3 av 8

hefter det dermed ingen feil ved kommunens begrunnelse i denne saken, og klagers anførsel kan ikke føre fram. Materielle forhold Hva omfattes av vedtaket? Kommunen har kun delvis innvilget søknaden om dispensasjon, som gjaldt 250 plasser. Det er gitt midlertidig dispensasjon for 2 + 1 år for maksimalt 150 plasser. Det fremgår av sakens dokumenter at Hero Norge AS ikke ble tildelt anbudet om ordinært mottak fra UDI, mens det er startet ordinært mottak for mindreårige med inntil 30 beboere med mulig utvidelse til 10 ekstra plasser som beredskap ved høye ankomster. På forespørsel fra Fylkesmannen, opplyses det at mottaket foreløpig (per 10.12.2013) har 22 beboere og at 10 av disse allerede har fått opphold i Norge og venter på å bli bosatt i kommuner. De mindreårige beboerne bor midlertidig i Åkertun, som tidligere er opprustet brannteknisk. Planen er at disse skal flyttes til Vinkelbo, etter at denne bygningen er opprustet etter gjeldende branntekniske krav og fått bruksendringstillatelse. Fylkesmannen viser til brev 22.11.2013 fra barnehagenes advokat Knut Westrum, der det hevdes at Hero Norge AS allerede før oppstart, har utvidet til 210 plasser, hvorav 120 faste, 30 variable og 60 opsjonsplasser, med henvisning til oppslag i HA. Det anføres at virksomheten dermed får en helt annen karakter enn det som ble beskrevet i søknaden. Hero Norge AS har på telefonhenvendelse fra Fylkesmannen 04.12.2013, orientert om at selskapet forholder seg til de maksimalt 150 plassene som vedtaket omfatter, og uttaler at dersom de eventuelt skal ta i mot flere enn disse, må Hero leie egnede bygninger andre steder. Dette vil i sin tur kreve ny søknad dersom det blir aktuelt. Selskapet er helt klare på at det ikke er aktuelt med flere asylsøkere på Åkershagan enn det antallet som vedtaket omfatter. Hero Norge AS informerer også om at UDI har trukket tilbake anbudskonkurransen om ordinære asylmottak for voksne, slik at det pr i dag ikke vil komme andre beboere til Åkershagan enn det antallet mindreårige som vedtaket omfatter. Hvorvidt de resterende 110 plassene som omfattes av dispensasjonsvedtaket, vil bli oppfylt senere, vil være avhengig av om det blir lagt ut en anbudskonkurranse fra UDI og at Hero Norge AS blir tildelt et slikt anbud på disse plassene. Klagernes advokat uttaler også i sitt brev av 22.11.2013 at kommunens vedtak er generelt beskrevet som «asylmottak» og at Hero Norge AS etter eget forgodtbefinnende kan foreta en omlegging til f.eks. transittmottak. Til dette vil Fylkesmannen bemerke at en dispensasjon knytter seg direkte til søknaden og at det fremgår tydelig av søknaden hvilken type mottak det søkes om, jf. søknaden fra Hero Norge AS datert 05.05.2013. På forespørsel til Hero Norge AS er selskapet også klare på at det kun er ordinært mottak det er tale om på Åkershagan. Påstanden fra advokaten må derfor avvises som grunnløs. Krav om dispensasjon Kommunen har kommet til at den omsøkte typen asylmottak i Åkershagan ikke faller inn under gjeldende reguleringsformål for eiendommene,- friområde og byggeområde for kontor/industri/bolig. Når det gjelder grensen mellom institusjon og bolig, har dette vært tema i flere uttalelser fra Miljøverndepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet (KRD). KRD uttaler i sitt brev til kommuner og fylkesmenn 26.02.04 at de fleste asylmottak er å anse som Side 4 av 8

institusjoner, men at noen asylmottak med desentraliserte plasser kan ligge mer opp til ordinære boforhold, og dermed falle innenfor reguleringsformålet «bolig». Miljøverndepartementet definerer rene institusjoner slik: «(R)ene institusjoner er gjerne bygninger for flere pasienter/beboere der disse har et eget rom, men det er felles spiserom/oppholdsrom. Bygningen vil gjerne også inneholde kjøkken, rom for vask, arbeidsrom, treningsrom etc. Til institusjon er det også knyttet fast personale med egne kontorer.» jf. Planjuss 1/2007 Vedrørende begrepene «bolig» og institusjon» i relasjon til plan- og bygningsloven. Ut fra det som fremgår av sakens dokumenter, anser Fylkesmannen at omsøkte tiltak må betraktes som en institusjon og har derfor ikke merknader til kommunens konklusjon om at de omsøkte tiltakene må anses å være i strid med både reguleringsformålet «kontor/industri/bolig» og «friområde», slik at det er nødvendig med dispensasjon (og bruksendrings-tillatelse) for å kunne godkjennes. Dispensasjonsvurderingen Barnehagene anfører at dispensasjonsvedtaket er i strid med vilkårene i plan- og bygningsloven. Det vises til at dispensasjonsvedtaket innskrenker bruken av området, som i dag brukes til friluftsliv og rekreasjon for beboere, barnehager mv i nærmiljøet. Videre pekes det bl.a. på at Ottestadstien er plassert direkte i det som nå kan bli 150 beboeres private utendørs oppholdsrom. Barnehagene anfører også at dispensasjonen bryter med vilkårene i plan- og bygningsloven 19-2, der det i tredje ledd heter at «(V)ed dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet.» De har etterlyst en uavhengig risiko- og sårbarhetsanalyse som ikke er blitt imøtekommet fra Hero Norge AS eller fra Stange kommune. Vurderingen av om lovens vilkår for å kunne dispensere er oppfylt, er et rettsanvendelsesskjønn som kan overprøves av domstolene og klageinstansen. Forvaltningslovens regel om å vektlegge det kommunale selvstyret kommer således i betraktning kun ved interesseavveiningen om dispensasjon skal gis når lovens formelle vilkår for å gi dispensasjon er oppfylt, jf. Ot.prp. nr. 32 (2007-2008) kap. 6.19 side 242. Det følger av forarbeidene til ny plan- og bygningslov at dispensasjonsbestemmelsen i pbl 19-2 andre ledd er ment å klargjøre og stramme inn dispensasjonsadgangen. Bestemmelsen inneholder to kriterier som er kumulative, dvs at begge kriteriene må være tilstede for at lovens vilkår skal være oppfylt. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. Kommunen kan ikke gi dispensasjon for et tiltak som undergraver planen eller vesentlig tilsidesetter hensyn som skal ivaretas gjennom denne. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Ordvalget innebærer at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra, fortsatt gjør seg gjeldende med styrke, jf. Ot.prp. nr. 32 (2007-2008) kap. 6.19 side 242. Dette forutsetter at en foretar en konkret avveining av de momenter som taler for dispensasjon mot de hensyn som taler i mot. Om vilkåret er oppfylt, vil derfor i stor grad bero på om de hensyn eller interesser som planen skal ivareta, blir berørt av tiltaket. Side 5 av 8

Kommunen viser til at hensikten med friområdet er at de store sammenhengende grøntområdene skaper en buffersone mellom utbyggingsområder og verneområde. Ifølge kommunen blir det regulerte friområdet ikke fysisk berørt av dispensasjonen, da omsøkte tiltak ikke vil medføre utvidelser av bygninger eller innskrenking av friområdet ved at deler av området blir avgrenset til privat bruk. Kommunen kan derfor ikke se at hensynet bak planens arealformål blir vesentlig tilsidesatt ved denne dispensasjonen. Fylkesmannen vil bemerke at det kun er bygningen Vinkelbo som ligger i det regulerte friområdet, mens de to øvrige bygningene som er planlagt benyttet, er plassert i områder som er regulert til kombinert formål kontor/industri/bolig. Fylkesmannen oppfatter klagerne slik at de er bekymret for at dispensasjonen vil føre til at brukerne av friområdet vil føle seg utrygge på grunn av beboerne på asylmottaket. Fylkesmannen vil bemerke at det kun er en av barnehagene som ligger relativt nær de to omsøkte bygningene Åkertun og Drengestua, mens de to andre barnehagene ligger et godt stykke unna. Vi har en viss forståelse for klagernes bekymring basert på tidligere hendelser ved tidligere mottak i området og andre mottak. Enkelte uheldige hendelser knyttet til tidligere mottak er imidlertid ikke ensbetydende med at det samme vil skje igjen. Slik Fylkesmannen ser det kan det virke som enkelte uttalelser fra klagerne er basert på en generell frykt for beboere på asylmottak. Når det gjelder vakthold, bemanning, ordensregler osv, er det annet regelverk/retningslinjer som gjelder, og Hero Norge AS uttaler i sin kommentar til klagene at de har et godt apparat for å forebygge og håndtere ulike konflikter eller avvik innad i mottaket. Asylsøkernes oppførsel/bevegelser utenfor/i nærheten av asylmottaket m.v. kan naturlig nok ikke kontrolleres av Hero, men dersom det skulle oppstå situasjoner med uakseptabel adferd fra enkelte asylsøkere, må dette håndteres etter relevant regelverk på lik linje med om det hadde vært en gjerningsperson som ikke hører til på mottaket. Fylkesmannen vil påpeke at arealformålene i plan- og bygningsloven retter seg mot funksjonen, f.eks. institusjon bolig asylmottak, og ikke mot menneskelig adferd/egenskaper ved beboerne/asylsøkerne. Med «hensynene bak bestemmelsen» (i dette tilfellet arealformål), jf. pbl 19-2 andre ledd, siktes det mer til de planfaglige spørsmålene som skal vurderes. Fylkesmannen mener derfor at frykt for eventuell uakseptabel adferd hos de fremtidige beboerne ved asylmottaket ikke kan tillegges vesentlig vekt i dispensasjonsvurderingen. Det offentlige friområdet begrenses ikke arealmessig ved at eksisterende bygning tas i bruk til asylmottak og området kan fortsatt benyttes av alle som ønsker det. Kommunen har redegjort for de trafikale forhold, inkludert gang- og sykkelvegnett, som anses som tilfredsstillende. Likeledes anses ikke tiltaket å medføre økt støy for omgivelsene, og det er tilgang på offentlig vann- og avløp og ingen forurensningsfare. Tiltaket anses heller ikke å ha negative konsekvenser for naturreservatet i Åkersvika, jf. kommunens vurderinger ihht naturmangfoldloven. Fylkesmannen legger dette til grunn og har kommet til at hensynet bak reguleringsplanens arealformål i denne saken ikke kan anses å bli vesentlig tilsidesatt. Vi legger særlig vekt på at det kun gjelder en midlertidig dispensasjon for inntil 3 år, for en mindre gruppe asylsøkere enn omsøkt, at deler av mottaket skal etableres i en eksisterende bygning som er plassert i friområdet uten at deler av området innskrenkes ved å avsettes til privat bruk. De to øvrige bygningene er plassert i et byggeområde hvor arealformålet ligger nærmere opp til det omsøkte. Kommunen har også vurdert dispensasjonen i forhold til lovens formålsparagraf, jf. ordlyden i pbl 19-2, andre ledd. Formålsparagrafen retter seg både mot byggesaksbehandlingen og arealplanleggingen og er svært generelt formulert. Noe av det som er nevnt, vil bli ivaretatt gjennom behandlingen av søknad om bruksendring av Side 6 av 8

bygningene, jf. bl.a. tekniske krav i lov og forskrift og universell utforming. Når det gjelder kravet om å vektlegge konsekvenser for miljø og samfunn, er dette spesielt rettet mot planlegging, jf. den mer spesifikke bestemmelsen i 4-2. Fylkesmannen viser til ovennevnte og kan ikke se at omsøkte dispensasjon setter hensynene i lovens formålsbestemmelse vesentlig til side. Det andre dispensasjonsvilkåret i 19-2 andre ledd om at fordelene ved å gi dispensasjon må være klart større enn ulempene, må også være oppfylt for at dispensasjon skal kunne gis. Kommunen har i sin avveining av fordeler og ulemper lagt vesentlig vekt på nasjonale samfunnsmessige interesser. Det er vist til brev til Kommunal- og regionaldepartementet av 26.02.04 til alle kommuner og fylkesmenn. I punkt 5 i brevet, som gjelder «Vektlegging av samfunnsmessige interesser ved søknad om bruksendring og dispensasjon» heter det bl.a.: «De samfunnsmessige interessene vil etter departementets vurdering kunne være avgjørende. Det bør kunne påvises omfattende negative konsekvenser for lokalmiljøet, eventuelt omfattende tekniske hindringer, for at kommunen skal vektlegge slike konsekvenser sterkere enn de samfunnsmessige interesser som ligger i at Norge kan følge sine forpliktelser til å ta imot og innkvartere asylsøkere.» Klagerne anfører at loven legger opp til at det skal legges vekt på helse, miljø og sikkerhet og viser til at de allerede i 2011 ba kommunen om å gjennomføre en uavhengig risiko- og sårbarhetsanalyse, men som i følge klagerne verken er imøtekommet av Stange kommune eller Hero Norge AS. Fylkesmannen vil bemerke at det følger av pbl 19-2 tredje ledd at det ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet og tilgjengelighet. Dette knytter seg særlig til lovens og forskriftenes materielle krav til byggverk i form av tekniske løsninger osv. Dette er forhold som i denne saken vil bli/er vurdert i forbindelse med behandlingen av søknad om bruksendring av bygningene. Så langt Fylkesmannen kjenner til, har det ikke vært aktuelt for kommunen å fravike tekniske krav til f. eks. brannsikring, universell utforming etc. Klagerne viser til negative erfaringer og kjennskap til kriminell virksomhet ved tidligere mottak i området og knytter kravet om en egen risiko- og sårbarhetsanalyse bl.a. til at de mener bemanningsnormen på mottaket er lite betryggende og til at det ikke er lagt frem dokumentasjon som viser at sikkerhetsspørsmålet er vurdert tilstrekkelig eller at spesielle sikringstiltak vil bli gjort. Fylkesmannen vil bemerke at bemanningssituasjonen på omsøkte mottak og eventuelle sikringstiltak for å forebygge uønsket menneskelig adferd/kriminelle handlinger i forbindelse med asylmottak, må følge av annet regelverk/retningslinjer fra UDI og faller utenfor det som behandles her. Krav om risiko- og sårbarhetsanalyse i plan- og bygningsloven er kun obligatorisk i forbindelse med utarbeidelse av planer for utbygging, jf. pbl. 4-3. Risiko knyttet til uønsket menneskelig adferd ligger uansett utenfor kjerneområdet for slike analyser. Fylkesmannen vil bemerke at de ulempene som er påberopt av klagerne, i liten grad er knyttet til fysiske forhold, men fremstår i stor grad som frykt for eventuelle hendelser/uønsket adferd som kan oppstå. Selv om vi til en viss grad har forståelse for denne frykten, basert på tidligere hendelser, mener vi at denne «ulempen» omsøkte tiltak eventuelt påfører klagerne, har liten relevans og vekt i interesseavveiningen, og kan etter Fylkesmannens vurdering dermed heller ikke få avgjørende betydning i denne saken. Fylkesmannen mener at retningslinjene fra Kommunal- og regionaldepartementet vedrørende avveining av interesser, fortsatt må legges til grunn. Som en følge av dette Side 7 av 8

mener vi at de samfunnsmessige interesser som ligger i at Norge kan følge sine forpliktelser til å ta imot og innkvartere asylsøkere, må veie tyngre enn de anførte konsekvensene for lokalmiljøet, i dette tilfellet de ulempene klagerne har påberopt seg. Vi kan ikke se at omsøkte tiltak vil innskrenke muligheten for å benytte friområdet verken for barnehagenes barn og ansatte eller andre brukere av friområdet. Vi slutter oss dermed til kommunens konklusjon i dispensasjonsvurderingen. Klagene har dermed ikke ført fram. Fylkesmannen vil avslutningsvis påpeke at vi er enige med klagerne i at gjentatte midlertidige dispensasjoner etter hvert vil undergrave lovens bestemmelser om at arealbruken skal styres gjennom planer. En planprosess vil sikre på en bedre måte enn ved en dispensasjon at alle relevante hensyn blir vurdert, med en større grad av medvirkning fra alle berørte, og hvor også en ROS-analyse er obligatorisk. Fylkesmannen minner også om vår høringsuttalelse til dispensasjonen, jf. vårt brev av 15.05.2013, der vi uttalte at vi «forutsetter at en eventuell dispensasjon blir tidsavgrenset/midlertidig og at arbeidet med reguleringsplanen går videre». Kommunen bør derfor vurdere om noe av området i Åkershagan skal reguleres til institusjon e.l. i den planlagte områdeplanen, dersom videre drift av asylmottak er ønskelig. Fylkesmannen har truffet følgende vedtak: Planutvalgets vedtak av 06.06. 2013, sak. nr. 15/13, om midlertidig dispensasjon fram til 01.08.16 fra reguleringsformål friområde og kontor/industri/bolig til asylmottak for bygningene Vinkelbo, Åkertun og Drengestua på eiendommen Åkershagan, gnr 210, bnr. 8 og 49, stadfestes. Vedtaket er fattet i medhold av plan- og bygningsloven 1-9 og gjeldende delegasjon. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages, jfr. forvaltningsloven 28 tredje avsnitt. Med hilsen Bernhard A Caspari e.f. direktør Grethe Sibbern seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes ut uten signatur. Adresseliste: Advokatfirmaet Johnsrud Skjærstad & Co AS, Postboks 194, 2302 Hamar Tove og Morten Sandvold, Nordvivegen 24, 2312 Ottestad Stange kommune, Postboks 214, 2336 Stange Hero Norge AS, Postboks 459, 4002 Stavanger Side 8 av 8