Flersidede kommunikasjonsbøker Prinsipper for planlegging og oppbygging av kommunikasjonsløsninger Papp-tech - low-tech løsninger Spesialpedagog Marit Langbach Ergoterapispesialist Tone Mjøen Habiliteringssenteret i Vestfold Forventninger til dagen? Nysgjerrighet Ønske om å finne mer ut av dette Finne fram til mer informasjon seinere, for eksempel; www.isaac.no Forstå alt? Ha klare løsninger til mitt barn? Kristiansand 2007 23. mars 2007; kl:9.00 15.00 Gayle Porter prinsipper for planlegging av kommunikasjonsløsninger/ Grafisk språkmiljø Planlegging av tematavler - praktisk J.Light; kommunikative funksjoner Video eksempler Auditiv/visuell partnerstøttet skanningbok Video eksempler Kompetanseutvikling på ASK feltet FNs 13 Rettigheter for funksjonshemmede For mennesker med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon er Draft Article 13 - Freedom of Expression and Opinion, and Access to Information spesielt viktig. Den plasserer en forpliktelse til hver stat om å sikre at mennesker med funksjonshemning kan utøve frihet til å uttrykke seg og egne meninger, og rettigheter til å kommunisere og til å motta informasjon i et utvalg av alternative formater.
FN konvensjonen vedtatt des-06 DRAFT CONVENTION ON THE RIGHTS OF PERSONS WITH DISABILITIES ARTICLE 2 DEFINITIONS Communication includes spoken and signed languages, display of text, and Braille, and tactile communication, large print, written, audio, accessible multimedia, plain language, human reader and augmentative and alternative modes, means and formats of communication, including accessible information and communication technology; Language includes spoken and signed languages and other forms of non-spoken languages; Even more basic than the freedom of speech, is the freedom to speak. Proffessor Stephen Hawking ACE Centre, Oxford Alternativ kommunikasjon (ASK) Uttrykksmiddelgruppen Personer som har gode muligheter til å lære å forstå tale, men ikke selv kan snakke. Støttespråkgruppen opplæringen i en alternativ kommunikasjonsform som en støtte på veien til en utviklet tale. Språkalternativ gruppen de har liten eller ingen forståelse eller bruk av tale. ASK som brukes, skal bli deres morsmål. Utforming og bruk av dynamiske kommunikasjonssystemer Hva skal barnet si? Til hvem? Når? Hvor? Hvordan?
Det er et mål at kommunikasjonen er: Forståelig Forstå andre og bli forstått Spesifikk (-nok, til åfåpresisert tema) Effektiv (tilgjengelig vokabular, tempo) Uavhengig (med minst mulig hjelp) Sosialt akseptabel Deltakelsesmål Kan formuleres på ulike nivå For dagen i dag og framtid Kan formuleres for alle situasjoner; Rutinesituasjoner Lek og samværssituasjoner I improviserte øyeblikkssituasjoner Inspirert av; Knut Slåtta, Torshov kompetansesenter, Norge Språkmiljø/ Tilgjengelig ordforråd For at andre skal bruke symbolene Impressivt; - hjulpet språk stimulering - støtte forståelse For at barnet skal bruke symbolene ekspressivt: -barnets aktive uttrykk
Kommunikasjon - muligheter Språket må være tilgjengelig dersom barnet skal kunne utvikle et språk. Når man skal benytte grafiske kommunikasjonsformer, stiller det store krav til omgivelsenes evne til å legge praktisk til rette for kommunikasjon. Barnet kan bare kommunisere grafisk når kommunikasjonsmateriell er gjort tilgjengelig. Gayle Porter, 2004 Hva barnet kan gjøre alene Den proksimale utviklingssone Vygotsky (1962, 1978) Den proksimale utviklingssone Strukturert støtte og hjelp (inkludert bruk av ASK strategier) Hva barnet kan gjøre i samarbeid med en kompetent annen person Den proksimale utviklingssone er gjensidig avhengig av barnets ferdigheter og formen på strukturert veiledning besørget av den kompetente partner Vi må bruke barnas grafiske tegn Viskal vise barnet at vi er interessert Viskal vise barnet at vi har respekt for barnets språk Viskal være modeller for barnet Viskal utgjøre barnets språkmiljø Viskal være kompetente samtalepartnere Avhengig og hjulpet kommunikasjon forutsetter kompetente samtalepartnere
Språkets betydning For meg er ikke språket et redskap, et middel, et ledd mellom meg og verden, nei, språket er virkelighet. Det er det jeg er i verden med, gjennom, i. Hanne Ørstavik (norsk forfatter, VG 10.09.06) Symboler tilgjengelig i huset Legge til rette for størst mulig ordforråd tilgjengelig i alle situasjoner Eksempler på tilrettelegging: Laminerte A3-ark med borrelås striper henges opp på veggene. Laminerte enkelt symboler festes til arkene med borrelås. A3- arkene plasseres i nærheten av der aktiviteten skal foregå slik at både barnet og den voksne lett kan se på tavla og hente ett og ett symbol. Symboler tilgjengelig i huset Pictogrammer (Bilder/ PCS ol) presenteres ett og ett i naturlige situasjoner. Pictogrammer gjøres tilgjengelig ved å henge opp tavler på veggene i de rommene barnet oppholder seg. Symboler tilgjengelig i huset Tavlene organiseres etter overbegreper og fargede ark brukes for å lette organiseringen og for å lett finne fram til symbolene på veggen. Utvalgte symboler er gjort tilgjengelig ved datamaskinen.
Symboler tilgjengelig i lekekroken Benevne med barnets språklige uttrykk Aktivitet og bilde Enkle ordbøker Rim og regler med symboler Små bøker med ett og ett pictogram pr side kan lages enkelt. Bøkene brukes som støtte ved benevning av kroppsdeler, klær osv, men også som pekebok i samtale med barnet.
Laminerte tematavler kan tas med i sandkassa Tematavler Aktivitetstavler og tematavler med aktuelle symboler lages til forskjellige aktiviteter barnet deltar i jevnlig. En liten kontaktbok med borrelås kan brukes som en kontaktbok mellom barnehagen og hjemmet. Aktiviteter i løpet av dagen kan gjenfortelles ved hjelp av symboler. Kontaktbok Små bøker med bilde av barnet og andre kjente i en aktivitet kan illustreres med 2 ords setninger med digitalt foto og pictogrammer. Etter hvert økes setningslengden til 3 og 4 ordssetninger To ordssetninger
Temabok; snakke om opplevelser Temabok over temaer. Det kan være om man ønsker å forberede barnet på tur, besøk, avlasting eller om man ønsker å snakke om en hendelse Det er ikke èn løsning Det er behov for forskjellige løsninger Bruk av flere modaliteter; -blikk-peking -peking, gester -lyd -mimikk, kroppsspråk -forskjellige kommunikasjonssystemer Samle tematavler til enkle kommunikasjonsbøker For å holde orden i tematavler og annet grafisk kommunikasjonsmateriell kan man lage enkle bærbare løsninger; Symboltavler samles i en bok mappe ringperm Tematavler festes sammen med nøkkelringer Fargede ark kan brukes som støtte for å finne fram i boka. Kommunikativ intensjon i ett-to ords ytringer selv om dette ikke er forsket på formelt, har mange fagfolk observert vansker med å fastslå den kommunikative intensjon i ett-to ords ytringer hos barn som bruker grafisk kommunikasjon. Funksjonsfriske barn bruker ofte støtte i omgivelsene (holder opp en lekebil, peker på hunden etc) og intonasjonsmønstre for å foreslå hvilken intensjon ytringen skal ha. Denne type støtte er sjelden tilgjengelig for barn med fysiske funksjonshemninger. Konsekvensen er at disse tidlige ytringene kan bli misforstått av samtalepartneren. (Kraat,1987,s.90)
Kommunikative funksjoner Påkalle oppmerksomhet Be om ting, aktivitet, nærhet Delta i turtaking Spørre om noe Sette sammen informasjon Fortelle noe Late som Hilse Krangle Beskrive Kommentere Gi uttrykk for en mening Velge Diskutere Fortelle en historie Mase Ta sosial kontakt Fortelle en vits Delta i rollelek Protestere Uttrykke følelser Instruere andre Svare Kreve Prinsipper for oppbygging av grafisk kommunikasjonsbok 1. Taksonomi organisering etter kategorier (klær, steder, personer) 2. Skjematisk organisert etter hendelser / aktiviteter 3. Emne organisering etter emne f.eks hobby, spesiell interesse; hunden min, bilmotorer 4. Pragmatisk organisering etter kommunikative funksjoner 1.Taksonomi organisering etter kategorier Eks: Venner Personale i barnehagen Kropp Klær Aktiviteter - TEMATAVLE Sørge for et ordforråd for å kunne snakke sammen i aktiviteten Inkludert ordforråd for varierte kommunikative funksjoner Inkluderer ikke ordforråd til å snakke om andre tema under aktiviteten eller endre aktivitet
Emne vente på å få ri Stille spørsmål Protestere Uttrykke følelser Svare Valg Sette sammen informasjon Ta sosial kontakt Be om 4. Pragmatisk organisering etter kommunikative funksjoner Stille spørsmål Uttrykke følelser Svare Valg Sette sammen informasjon Ta sosial kontakt Be om Pragmatiske (setnings-) startere Beskrive noe er galt Jeg liker Jeg liker ikke Noe er galt Jeg vil dra et sted Jeg forteller deg noe Jeg forteller en historie Vil du høre en vits Jeg vil vise deg noe Jeg tror det er Jeg vil ha noe La oss gjøre noe Jeg spør et spørsmål Jeg har en idè Jeg later som Jeg forteller deg hvordan du skal
Sentrale faktorer for overordnet planlegging Antall symboler på åpningssiden -syn - kognitive ferdigheter - fysiske ferdigheter Betjenings metode (peke, øyepeke, bryter mm) High tech/ low tech Utviklingsmessige behov Plassering av ordforråd Spørsmålet; Hva skal barnet si? Til hvem?, Når? Hvor? Hvordan? fører til mange avveininger med hensyn til plassering av ordforråd Hvor vil barnet trolig bruke ordforrådet? Pekebok Spesielle kommunikasjonspartneres behov? (barn, ukjente mm) Praktiske vurderinger relatert til dette miljøet (utgangsstilling, plass mm) Hva slags display (side) passer til aktiviteten? (størrelse, betjeningsmetode, organisering, type tavler, bok mm)
Enkel øyepekebok Pragmatisk bok 7 symboler
Pragmatiske 16 symboler Pragmatiske 40 symboler Dynamiske funksjoner Samtalepartnernes kompetanse Hva må man kunne for å snakke med barnet? Kroppslige uttrykk, mimikk, gester Lyder Minnespenn ASK løsningens oppbygging Fysisk tilrettelegging Lingvistisk, operasjonell, sosial og strategiske kompetanse (J. Light 1989) Kommunikative funksjoner osv
Kunnskap om bokas oppbygging og innhold Viktig for samtalepartnere å bli kjent med bokas innhold, for å kunne bruke den. Det er nesten vanskeligere å si noe ved hjelp av boka selv, enn å forstå barnets utsagn fordi man ikke vet hvor symbolene er i boka. (Samtalepartneren må ha operasjonell kompetanse for å kunne bruke boka) Respekt Hvis jeg sier ja til en annen persons språk, har jeg sagt ja til personen. Hvis jeg sier nei til et språk, har jeg sagt nei til personen, fordi språket er en del av oss selv. Terje Basilier Alternativ kommunikasjon (ASK) J. Lights (1989) modell for kommunikative ferdigheter. Kommunikativ kompetanse består av; Sosial kompetanse Operasjonell kompetanse Strategisk kompetanse Lingvistisk kompetanse Alternativ kommunikasjon (ASK) Sosial kompetanse innebærer evnen til kontakt og samhandling med andre mennesker. Dette er ferdigheter knyttet til øyekontakt, turtaking, signalisering av ja og nei, svare på henvendelser, spørre etter objekter eller handlinger og evne til å småprate med andre.
Alternativ kommunikasjon (ASK) Lingvistisk kompetanse som representerer språkutvikling og symbolforståelse. Språkutviklingen knyttes til brukerens vokabular og grammatikalske ferdigheter. Hvilket utviklingsnivå er barnet på Hva forstår barnet Hva kan barnet uttrykke Alternativ kommunikasjon (ASK) Strategisk kompetanse representerer ferdigheter til å bruke ulike dialogfunksjoner overfor andre mennesker. Ta initiativ påkalle andres oppmerksomhet markere egen vilje (f.eks protestere) gi utfyllende kommentarer si fra når man blir misforstått etc Alternativ kommunikasjon (ASK) Operasjonell kompetanse innebærer motoriske/kognitive ferdigheter som er nødvendige for å formidle et budskap. Peke Betjene en bryter Finne fram og navigere i en kommunikasjonsbok/ talemaskin Tilrettelegging av en Auditiv og visuell partnerstøttet skanningbok
Auditiv og visuell skanning bok Kommunikasjonsbok som støtte for å uttrykke seg Hjulpet kommunikasjon Avhengig kommunikasjon Begrunnelse for valg av løsning Raskeste tilgangen til varierte kommunikative funksjoner og beskjeder Vellykket kommunikasjon (reduserer muligheter for kommunikasjonsbrudd) OPPNÅS ved: Smalne ned valgmulighetene til det mest tenkelige vokabularet. Louise Dunne 2001 Auditive skanningbøker
Tidlig auditiv skanning bok Partner instruksjoner Valg av type symboler, farger, størrelse etc CVI usikkerhet om tolkning av synsinntrykk: muligheter for å lære visuelt Muligheter til å lære Felles fokuspunkt (partner / barn) Tidlige kommunikative funksjoner på egne sider Introduksjon til lister innen for funksjonen Low tech Samtalepartner er støttende (scaffolding) Samtalepartner observerer bevegelser og kan tilpasse timing Redusert oppmerksomhet / ferdigheter for å bruke en kommunikasjonsbok alene. Plassering av ordforråd Spørsmålet; Hva skal barnet si? Til hvem? hvor mange? Når? Hvor? flere steder? Hvordan? fører til mange avveininger med hensyn til plassering av ordforråd Vurdering ang. plassering av ordforråd Pragmatisk organisering Hvilke funksjoner skal kommunikasjonen ha? Ordforrådet / beskjeden barnet trenger å kommunisere Mest effektive måte (modalitet) å kommunisere denne beskjeden (kan variere i forskjellige situasjoner) Hilse Informasjon Stille spørsmål Protestere Uttrykke følelser Instruere andre Svare Kreve Diskutere Gi uttrykk for en mening Beskrive Kommentere Fortelle vitser, gåter og historier Valg Sette sammen informasjon Dele informasjon Ta sosial kontakt Be om Forhandle Oppmerksomhet
Innhold tidlig skanningbok Direkte utsagn Mer Ferdig Uh oh Jeg vil gjøre (m/liste) Noe er galt Jeg liker ikke Jeg liker Jeg vil ha (m lister) Aktivitet Mat Drikke Musikk Hvile etc Gå/dra (et sted) Spørsmål Personer 8 siders bok -4 sider med utsagn -4 sider med lister Sider med lister Bruk av lister Også her begynner vi å bruke denne siden av boka for å benevne det vi har bestemt at vi skal gjøre.
Auditiv skanning Samtalepartner må lære å bruke kommunikasjonsboka effektivt Man må skille mellom sosial tale (snakke med barnet) og operasjonell tale (der man loser barnet gjennom boka- er hjelper) Opplæring Videoveiledning Drøfte erfaringer Samkjøre praksis Skriftlige instruksjoner Begrensede valgmuligheter presentert på en gang stiller krav til auditivt minne Kurs som arbeidsform nettverksarbeid ASK Vi velger å kalle mange ulike former for systemrettede kompetansetiltak for; Kurs som arbeidsform Vi vil vise noen eksempler fra kurskatalogene Presentere noen av arbeidsformene nærmere Habiliteringstjenestens målgrupper Habiliteringstjenesten, Barneseksjonen har ansvar for å jobbe med tre målgrupper ; barn med funksjonshemming, deres pårørende og kommunenes fagfolk.
Habiliteringstjenestens oppgaver Tjenesten har mange oppgaver knyttet til dette; Flere er individrettet; klientkonsultasjon, utredning, observasjon, tiltaksutprøving etc. Arbeidsformer som samtaler, møter og kompetansetiltak som veiledning er rettet mot privat- og profesjonelt nettverk. Systemrettede kompetansetiltak ASK Habiliteringssenteret jobber også med systemrettede kompetansetiltak; Barneseksjonen arrangerer mange kurs for foreldre og fagfolk. Bakgrunnen for å velge å arrangere kurs/ seminar/work-shop er forskjellig. Kurs/ work-shop etc inngår i stedet for/ i tillegg til individuelle/individrettede arbeidsformer. Systemrettede kompetansetiltak averteres i Barneseksjonens kurskatalog + hjemmesida vår ASK relaterte kurs Kurs 2000: barn med multifunksjonshemning, tidlig samspill Taktil kommunikasjon IKT-dagene i Vestfold; bryterstyrt lek, enkle talebokser, presentasjon av programvare, Fra handlingen trykke til velge i menyer, høy-teknologiske ASK løsninger mm Alternativ og støttende kommunikasjon Når barnet har behov for alternativ kommunikasjon Lek og enkel kommunikasjon Innføringskurs; Klikker Oppfølgingskurs; Klikker Grunnleggende alternativ og støttende kommunikasjon ASK relaterte kurs Kurs 2002: Skrive med bilder, innføringskurs x3 Skrive med bilder, oppfølgingskurs x3 Å skape kommunikasjon IKT-forum, vår og 2x høst Tegn til tale, 3 kvelder Klikker innføringskurs Grafisk kommunikasjon work-shop Rolltalk work-shop Programsnekker innføringskurs Visuell støtte til kommunikasjon, 3 kvelder Å skape kommunikasjon work-shop Klikker 4 innføringskurs Bruk av digitale bilder work-shop x2
Ulike arbeidsformer kompetansetiltak ASK Barneseksjonen har definert noen kompetanseoverførende tiltak; Fagforum; arrangeres for en faggruppe ad gangen Tema spesifikke-forum, for eksempel; IKT-forum Kurs, åpen påmelding Undervisning, nettverksarbeid Kurs/work-shop for spesielt inviterte Veiledningsgrupper Nettverksgrupper, brukersamlinger Kurs som arbeidsform ASK Kurs - generelle; Hab.tj arrangerer åpne kurs om alternativ kommunikasjon i ulike former; Å skape kommunikasjon Uvanlige barns språk Visuell støtte til kommunikasjon Tegn til tale Hab.tj og Hj.m.sentralen samarbeider om kurs der høyteknologiske hjelpemidler inngår; Skrive med bilder Programsnekker Klikker Kurs som arbeidsform - ASK Kurs/work-shop for spesielt inviterte; Samle nettverk rundt flere barn som trenger grafisk kommunikasjon Hvordan komme i gang med grafisk kommunikasjon Praktiske løsninger på symboler i bøker, symboler til sanger, tematavler, veggtavler, temabøker, kontaktbøker mm Teori om kommunikativ kompetanse, kommunikative funksjoner, J. Lights modell mm Oppbygging av enkle pragmatiske kommunikasjonsbøker Bruk av enkle talemaskiner Kurs som arbeidsform, ASK Nettverksgrupper, brukersamlinger; Samlinger for voksne rundt barn som bruker; Rolltalk Klikker El-rullestol Holmestrandskurset årlig, samling for foreldre (maks 50 pers) til førskolebarn med funksjonshemming, helg på hotell med faglig innlegg, gruppearbeid og uformelle samtaler. Samlinger for barn/ unge brukere av ASK løsninger El-rullestol brukere
Kurs som arbeidsform - ASK I habilitering inngår ansvar for kompetanseoppbygging mellom nivåene. Alle nivåer har plikt til å informere om og overføre kompetanse til barn og foresatte Viktig prinsipp; gratis info./opplæring til pårørende. Det er viktig å nå nettverket rundt alle barn med behov for ASK Det er viktig å nå alle rundt barnet Det er viktig med tverrfaglig forståelse Det er felles forståelse hos foreldre og fagfolk Prinsipp; at målrettede kurs/ work-shop holdes til selvkost. Dvs at ved kurs med interne forelesere, betales lunsj At kurs med eksterne forelesere betales foredragsholders honorar Åpne kurs kan man ha mål om inntjening Referanser: Mjøen, Kristiansen, van Dijk og Linnom (2004) Alternativ og supplerende kommunikasjon. Hvilke elementer inngår i oppbygging og bruk av pragmatiske og dynamiske kommunikasjonsbøker? http://www.habbarn.com/ask/prosjekt%20pragmatisk.pdf Haglund, (2004) Vi har laget et enkelt kommunikasjonshjelpemiddel, så har du litt tid, så kan du kommunisere med Per. http://www-lu.hive.no/videreutdanning/ask Informasjon om blant annet tilrettelegging for grafisk kommunikasjon er tilgjengelig på www.isaac.no Videreutdanning i ASK I og ASK II v/ Høgskolen i Vestfold, http://wwwlu.hive.no/videreutdanning/ask/ Tetzchner & Martinsen,( 2002) Alternativ og supplerende kommunikasjon En innføring i tegnspråkopplæring og bruk av kommunikasjonshjelpemidler for mennesker med språk- og kommunikasjonsvansker J.Østvik, M.Aagård og A. Myklebust (2002) Taleteknologi en bro til samhandling? Rapport fra prosjektet Kunnskapsutvikling om bruk av databaserte kommunikasjonshjelpemidler http://www2.skolenettet.no/skolenettet/data/f/1/39/66/1_802_0/prosjektrappnett.pdf