q656.2.004.5 JBV Sik BanePartner Sikkerhetsvurdering av vedlikeholdsintervaller -..

q656.2.004.5 JBV Sik BanePartner Sikkerhetsvurdering av vedikehodsintervaer.. -..

Rapport RAdgiver: Prosjektnr.: Saksref.: Prosjektnavn: Prosje ktansvarig: Prosje kteder: Ra pport tine : Rapport nr.: Oppdragsgiver: Koststed: Kontaktperson: HanePartner 292427 0317652 SBP 145 Vurdering av vedikehodsintervaer Thorki Johan Aschehoug Guri Mijeteig Sikkerhetsvurdering av vedikehodsintervaer O Bane Energi 48110 Terje Stemer BanePartner- Sammendrag Jessheim og Liestrøm omformersta sjoner har per i dag et vedikehodsprogram som be utformet da der fort satt å under drift av Gardermobanen AS. Vedikehodet på disse er i mange tifeer mer omfattende enn for øvrige omformere i Jern baneverket. Bane Energi har derfor foreat en gjennomgang av vedikehodsprogrammet for å identifisere vedikehodsoppgaver som kan utføres med engre tids interva. I den anedning ønskes det en gjennomgang av de si kkerhetsmessige effe ktene dette kan ha. Den utarbeidete i sten av endringer som foresås er derfor b itt vurdert av Ba nepartner fo r å få en tredje partsvurdering av endringene. Under vurderingen av endringene be det ideh ifisen e t få ta områder som hadde sikkerhetsmessig effekt. Det er ved noen av funksjonene og utstyret identifisert at det kan virke inn på sikkerhetsnivået om man endrer vedikehodsintervaet. I tiegg er det e nkete punkter der man ser at endringene kun under gitte spesiee forutsetninger vi gi et uendret risikonivå. Ingen av de punktene som per i dag omfattes av ukeskontroen vu rderes som å gi et høyere risikonivå ved den foresåtte endringen. Dato: Prosjekteder (PL) sign.: -'--'- r ' -;- ' -'_1-'- J Rapport utarbe idet av sign.:_---_--_--i _" - " -'-_--/"-'-7 /.. Da 10;_----' '--_-'-_ " I Dato:' -'-_' I.. -. Sikkerhetsvurdering av vedikehotd5intervaer Side 1 avs

Innhod 1. INNLEDNING OG KONKLUSJON... 4 1. / Bakgrunn........ 4 /.2 Hensikt...4 1.3 Forutsetninger og avgrensninger for anaysen... 4 1.4 Konkusjon... 4 2. AKSEPTKRITERIE... 6 3. ANALysEMETODIKK OG GJENNOMFØRING... 7 4. SYSTEMBESKRIVELSE... 8 4.1 Omformerstasjoner og matestasjoner......... 8 4.2 Vedikehod for omformerstasjonene Liestrøm og Jessheim... 8 4.2.1 Vedikehodsfiosofi...... 8 4.2.2 Vedikehodsprogrammet... 8 5. GENERELL EVALUERING AV ENDRINGEN... 9 5. 1 Punkter i vedikehodsprogrammet med vurdert høyere risiko etter endring... 9 5.1.1 Kontro rømningsveier skiter dører åser og vinduer branntettinger (pkt.1s s 6)... 9 5.1.2 Funksjonstest av brannspjed (pkt 3.2 s 7)... 9 5.1.3 Kontro av tistedeværese og ading av nødykt (pkt 4.1 s 7)... 10 5.1.4 Visue kontro av utgående injeutrustning stiverksskap 16 kv (s 22)... O 5.2 Punkter med endringer vurdert som med uendret risikonivå med forutsetninger... 10 5.2.1 Avskriving av teeverk for utgående injer 16 kv (pkt 1.2 s 2)... 10 5.2.2 Avskriving av teeverk for effektbryter 66/47 kv (pkt 1.3 s 2)... O 5.2.3 Visue kontro og kontro av batteri kapasitet av nødbeysningsanegget (pkt 3.1 s 6)... 10 5.2.4 Kontro av forbruksmaterie i førstehjepsskrin (pkt 4.1 s 7)... 10 5.2.5 Funksjonstest av totastoppen (pkt 4.1 s 8)... 10 5.2.6 Funksjonstest av omformeren (pkt 4.1 s 8)... 10 6. REFERANSEDOKUMENTER... 11 7. VEDLEGG......... 11 Sikkerhetwurdering dv vedikehodin t ervder side3 av 11

1. Innedning og konkusjon 1. 1 Bakgrunn Stort ingsproposisjonen 52 (1999 20001 "Om NSB Gardermobanen AS og oppføging av NOU 1999: 28 Ga rdermoprosjektct. Evauering av paneggi ng og gjennomføring" be agt ti grunn da Jernbaneverket tok over ansva ret for omformerstasjonene Liestrøm og Jessheim fra Ga rdermobanen AS i 1999. Denne proposisjonen omhander ba nt annet en beskrivese av Sa mfe rd sesdepartementets fors ag om forpiktende avtae om god kva it et på drift og vedike hod på Ga rdermobanen. Det sår bant annet nevnt i ka piu e16.5: "De er "idere viktig at den/e høyhastighetsbanen ikke kom mer j en situasjon der hastigheten md senkes pi gru " m ma/gcnde innsti[s ri drift og vedikehod av bae_ Samtidig md det eiter Sam[erdsesdeparremees vurdering egges stor vekt pd ar de ord"ingen som veges er konsistem og ryddig iforhod ti! ]ernbaneerkets øvrige virksomiei dvs. a de må foreigge sakig grun" agfor å særbeorde Gardermoba"e" p.g.a. F)'wge" Den første deen av dette utdraget egger het k are fø ringer på at det bør utføres et reativt strengt vedikehodsprogram for Jesshei m og Liestrøm omformerstasjoner. Samtidig står dette ikke i samsva r med det vedikehod som utfør es på andre omfo rmerstasjone r. Vedikehodet på Jessheim og Liestrøm oppeves per i dag som å væ re svært krevende å utføre for den staben som er tisatt. I tiegg ti dette oppeves noen av oppgavene som å virke mot sin hensikt ved at noe av vedikehodet i større grad introduserer fe i i anegget enn å avhjepe dem. Bane Energi har derfor foretatt en gjen no mgang av vedikehodsprogrammet fo r å fje rn e deer som de ikke oppever som hensiktsmessig å ha med i vedikehodsprogrammet e er som ka n/ bør utføres med engre tids meomrom. I den anedning ønsker de en gjennomgang av de sikkerhetsmessige effektene dete kan ha. Den utarbeidcte isten av endringer som foresås har derfor bitt vu rdert av BanePan ner fo r å få en tredjeparisvurdering av endringene. 1.2 Hensikt Hensikten med vurderingen er å undersøke om de nye ved ikehod sinr ervaene fører ti et høyere risikon ivå. 1.3 Forutsetninger og avgrensninger for anaysen Avgrensningene for det tekniske systemet som ska anayseres er omformersasjonene på Jessheim og Liestrøm og den si kkerhetsmessige innvirkning det ka n ha for togt rafikken. Jessheim og Liestrøm omformerstasjoner er i stor grad i kt utstyrt med unntak av størresen på stasjonene. Sik kerhetsvurderi ngene av vedikehodsi nterva ene er derfor utfør sa mmen for de 10. Der det er vu rden å være fo rskje meom omformerstasjonenc er dette nevn t spesifi kt. Det fo rutsettes at utever! materiae om hva man ønsker å endre er korrckt både som utga ngspunkt og med hensyn ti de a kt ivitctene man ønsker å endre på. Grunnet ferie kunne det ikke gjennomfø res et anayse møte i va nig forsta nd. Derimot be det avhodt et høringsmøte der uike impisen e fik k uttae seg om resu tatene av anaysene. I gjennomgangen har det ikke bitt sjekket opp mot everandørens krav ti vedi kehod. Denne anaysen vurderer ikke økonomiske eer reguaritetsmessige aspe kter ved end ringe n. 1.4 Konkusjon Under vurderinge n av endringene be det kun identifi sert et fåta områder so m vurderes som å ha si kkerh etsmessig effekt. Føgende av de foresåtte endringene på vedi kehodsinrervaene har bi tt vurdert å ha en effekt på sikkerhetsnivået (se vedegg 1): Komro av rømningsveier skiter dører åser og vinduer branntettinger (ref pkt 1.5 s 6 i vedegg ) Funksjonstcst av brannspjed (ref pkt 3.2 s 7 i vedegg ) Kontro av tistedeværese og ading av nødykt (ref pkt 4.1 s 7 i vedegg 1) Visue ko ntro av utgående i njeutr stning stiverksskap 16 kv (ref s35 i vedegg 1) Sikkerhetsvurdering av vedikehodsintervaer side 4av 11

EI titak for å behod e det sikkerhetsnivået man har i dag er å ikke gjennomføre endringene på disse punktene. Ingen av de punktene som per i dag omfattes av ukeskontroen vurderes som å gi et høyere risiko nivå ved den foresåtte endringen. Itiegg er det enkete punkter der Ian ser at endringene gin spesiee forutsetninger vi gi et uendret ri siko nivå. Dete gjeder: Avskriving av teeverk for ut gående injer 16 kv (pkt 1.2 s 2 i vedegg ) Avskriving av teeverk for effektbryter 66/47 kv {p kt 1.3 s 2 i vedegg } Visue kontro og kontro av baerikapasitet av nødbeysningsanegget (pkt 3. 1. s 6 i vedegg I) Kontro av fo rbruksmaterie i f0rstehjepsskrin (pkt 4.1 s 7 i vedegg ) Funksjonstes av OtasOppen (pkt 4.1 s 8 i vedegg ) Fu nksjonstest av omformeren (pk 4.1 s 8 i ved egg ) Det anbefaes at man vu rderer videre hvike effekter det kan ha for punktighet og øko nomi hvis man gjennomfører endringen av vedikehodsintcrvaene. Sikkerhefsvurdering av vedikehodsinervaer side5av I1

2. Akseptkrterie Jernbaneverket sit overordnede må for jernbanesikkerhct er jf. Jernbaneverkets sikkerhetshåndbok B-S i ref. I: "Det etaberte sikkerietsnivt'j for jernbanetransport i Norge ska opprettwdes. Aeendringer ska sikre utviking j e positiv reining. " Der sikkerhetsnivå i den ne sammenhengen er gin ved: "Statistisk forventer anta døde per dr (PL L-uerdiJ [o r hee. eer deer aude Iasjofa e jernbanenettet. I tråd med de overordnede sikkerhetsmået er akseptkriteriet fo r denne anaysen fo rm uert si k: "Ti/taker ska ihe medføre e økt risiko for reisende. asacte eer 3. perso/ iforhod i dagens sicuasjon. " Sikkerhetsvurdering av vedtikehodsintervo1er side 6 av 11

3. Anaysemetodikk og gjennomføring Gjennomføringen avanaysen bestod av: Gjennomgang av iste av endringer fra Bane Energi Fareidcnifikasjon av endringene Konsekvensvurdering av endringene (HUL-vurdering) Risikovurdering av endringene Utfra forsag ti endringer av vedikehodsintervaer fra Bane Energi be det utformet en iste med ae de inrervaene som man ønsket å endre. for uike komponcmcr i systemet. De uike komponentene i systemet be dereter beskrevet av ved ikehodsansvarige på Liest røm omformerstasjon. På disse møtene be også muige fa rer og konsekvenser. dersom vedikehodet ikke be utført be idcnifisert. Ved ikehod sprogrammets utformer be også intervjuet med hensyn ti farer og konsekvenser i fo rbindese med end ri ngene. DereIer be di sse utsagnene vurdert av uike fagperso ner i BanePart ner i forhod ti akseptkriteriet om at sik kerhetsnivået ikke ska føre ti økt risiko for reisende ansatte eer 3. person i forhod ti dagens situasjon. De uike vedikehodsaktivitetene be vu rdert ett er om risikonivået be regnet som høyere (H uendret (U eer avere (L) eer endringen av intervaer. Grunnet fe rie kunne de ikke gjennomføres et anaysemøte i va nig forstand. Derimot be det avhodt et høri ngsmøte der uike impiserte fikk utae seg om resutatene av anaysene. Sikkerhetsvurdering av vedikehodsintervaer side 7 av 11

4. Systembeskrivese 4.1 Omformerstasjoner og matestasjoner En omformerstasjon omformer eer konverterer eektrisk energi ti riktig fascta spenning og frekvens for Iogframføring. I Norge er spenningen i kontaktedningsanegget enfase mcd5 kv og 162/3 Hz mens c-verk everer med {rerase 11-132 kv og 50 Hz. 4.2 Vedikehod for omformerstasjonene Liestrøm og Jessheim 4.2.1 Vedikehodsfiosofi Vedikehodsprogrammet er utarbeidet sik at tistandskontro i stor grad ska initiere preventivt vedikehod. På denne måten ønsker man å unngå drifsstopp ved at man utfører vedikehodsoppgaver før komponenten eer systemet har kommet i en ti stand som kan fø re ti uykker eer driftsforstyrreser. Dete arbeidet ønsker man i fortsette men Bane Energi har oppevd at noen av tistandskontroene ha r vært krevd utført for ofte i forhod ti hvordan tistanden endres over tid. 4.2.2 Vedikehodsprogrammet Ved ikehodsprogrammc for Jessheim og Liestrøm omformerstasjoner er sik at det er enkete aktiviteter man ska utføre ukentig enkete månedig enkete hver 3. måned enkehe hver 6. måned cnkehe aktiviteter hvert år og enkete aktiviteter etter behov. Den nye forsaget inne:tærer at man fjerner det ukentige vedikehodet og overfører dette ti det månedige vedikehode!. En de avde aktivitetene man nå gjøre månedi g foresår man nå å gjøre hvert år. I tiegg ønsker man at ae aktivitetene man gjør med 3 og 6 månedersintervaer ska endres ti å bi utført hvert år. Dete mener Bane Ene rgi er mer i takt med det nivået vedikehodet de utfører ved de andre omformerstasjonene i Jernbaneverket og som mføres i energibransjen generet.. Sikkerhetsvurdering av vedikehodsintervaer side8av 11

5. Genere evauering av endringen Generet vi endringen ikke fø re ti store endringer for personsikkerheten. Imidertid kan man oppeve at man i større grad går over ti korrektivt ved i kehod fra det som tidigere var tistandsbasert. Dene kan ha føger for everingskvaiteten og for tistanden ti aneggene. men reguari teten bir ikke nødvendigvis påvirket i første omgang. Det kan derfor være formå stjenig å foreta en nyne-kost vu rdering for hvordan man kan utføre vedikehodet/tisynet på en mest mu ig økonomisk optima måte. På den ene siden er det ikke form åstjenig å utføre vedikehod /tisyn som ikke har noen umiddebar virkning. Samtidig kan det føre ti større og mer avo r ige (kostbare) fei hvis man går vekk fra enkete sjekkpunkter i det tista ndsbaserte vedikeho det. Konsekvense ne av dette er de t ikke sikkert man ser i første omgang. siden fe iene kan komme angt frem i tid. Noen kombinasjoner av de vedikehodsa ktivirctene man ønsker å endre kan i synergi med andre av dem man fjerner føre ti en ekstra uhedig konsekvens. Dete kan for eksempe være tifee der man ønsker å redusere renhodet sa mtidig som fitre. for same opp støv og skitt i anegget ikke ska byttes så ofte som tifeet var før. Fere punkter ønskes fjernet fra vedikehodsprogrammet siden de anses som e n sevføge. Det er knyttet en de iemper ti dette: Oppæring av nytt vedikehodspersone kan forringes da nytt persone ka n ha a ndre preferanser ti hvordan ting ska se ut og utføres. Nå r fere personer vedikehoder de samme aneggene. kan det ett bi ukart hvem som har ansvaret. Dette gjeder også internt i arbeidsaget. Ved e n signatur på en kvitteringsiste er det het kart hvem som har ansvaret Etter en tid kan sike "sevføgeige" arbeid soppgaver bi gemt. Ikke nødvendigvis på grunn av surv fra personaet. men heer på gru nn av andre a rbeidsoppgaver og foku seringer. Hensikten med kviering på at ting e r I ikke er i orden e r at ma n ved uregemessigheter genererer en avviksrapport sik at uregemessighe ten rettes opp. Imidertid er det verdt å nevne at noen av de punkt ene som ønskes endre t bir fanget opp av Bane Energis in ternkontro. Noen av de punktene som foresås e ndret kan synes som om de e nd res ford i man enda ikke har oppdaget fei ved dem. Sev om man har vært hedige trenger ikke det å bety at det ikke er hensiktsmessig å sjekke det fremdees siden aneggene fremdees er reativt nye. Mange fe i oppstår ikke med noen sags regemessighet i de hee tatt. To av punktene som het ønskes fjernet fra vedikehodinstruksen har begrunneser som vi mener er direkte fei. Vedikehodet av viki ngsomkoberen på trefasetransformatoren begrunnes med at om kobe r ikke finnes men de n finnes. Viser ti tegning 2445 42 -A for Liestrøm. Vedikehod av hjepetransformatoren (ryggse kken) på trefasctransformatoren begrunnes med at dette er Region øst sitt ansvar mens det i reaitete n e r Bane Energi sitt a nsva r. Hjepe transformatoren har som funksjon å forsyne omformerstasjonen med styrestrøm dersom bygdenenct (Region ØSt 22 kv) faer ut. 5_1 Punkter i vedikehodsprogrammet med vurdert høyere risiko eter endring Det e r noen punkter der det er vurdert at man har e t høyere (H risikonivå for pe rsoner i forbindesen med endrin g i vedike hodsprogrammet. Dete gjeder røgende deer av programmet: 5.1.1 Kontro rømningsveier skiter dører is8 og vinduer branntettinger (pkt1. 15 s 6) Dette innbefatter en sjekk av rømningsveier ski ter dører å ser og vinduer branntettinger er i en sik tistand at de er i en tifredst iende tistand ved e n nødssituasjon. Ved å endre dete intervaet kan det gå engre tid før man oppdager at for eksempe rømningsveier kan være bokkerte (snø om vinteren). Dette kan ha en sikkerhetsmessig effekt på personeet i omformeren. Im idertid anses det ikke å sikkerhetsmessig effekt å endre intervaer på kontro av skiter dører åser og vinduer og brannteninger. 5.1.2 Funksjonstest in br.nnspd (pkt 3.2 s 7) Brann kan spres ettere i bygningen om spjedene ikke fungerer. Dette kan ha ko nsekvenser for spredning av brann i omformeren. Snarere enn å e ndre vedikehodsin tervaet bør man få fik set det at spjedene ikke fungerer skikkeig. Sikkerhetsvurdering av vedikehodintervater side 9 av 11

5.1.3 Kontro av tistedeværese og ading av nødykt (pkt 4.1 s 7) Dette innebærer en kontro av tistedeværese og ading. Det vi etter denne endringen være en større sannsynighet for at nødykten kan mange eer er ikke adet når den trengs noe som kan være sikkerhetsmessig ugunsig i en nødsituasjon. Hvis dcte i reaiteten ikke er en nød ykt men en snarere en arbeidsampe bør man endre benevningen. Dette må kargjøres. 5.1.4 Visue kontro av utgaende injeutrustning stiverksskap 16 kv (s 22) Hvis man ikke foretar denne sjekken kan det føre ti en økt sannsynighet for at man ikke oppdager varmgang e er titakende oversag tidig nok. Dette kan igjen føre ti brann og 10tastopp. [ytterste ko nsekvens kan dette føre ti at man ikke får benyttetorastopp i en kritisk situasjon. 5.2 Punkter med endringer vurdert som med uendret risikonivå med forutsetninger 5.2.1 Avskriving av teeverk for utgaende injer 16 kv (pkt 1.2 s 2) Dette punktct forutsettes ikke fører ti et endret risikonivå så sant aktiviteten bare innebærer å skrive av teeverk og at denne aktiviteten aerede bare utføres en gang i året. 5.2.2 Avskriving av teeverk for effektbryter 66/47 kv (pkt 1.3 s 2) Samme som pkt 5.2. 1. 5.2.3 Visue kontro og kontro av batterikapasitet av nødbeysningsanegget (pkt 3.1 s 6) Uendret risikonivå på dette punktet fonhsetter kontro på signa på dyplitadning og kapasitet hvert år. 5.2.4 Kontro av forbruksmaterie i førstehjepsskrin (pkt 4.1 s 7) Et uendret risikonivå på dette punktet forutsetter at man har et hovedskrin som er pomben og kompett. Det fo rutsettes også at denne sjekken er en de av Bane Energis internkontro. 5.2.5 Funksjonstest \I totastoppen (pkt 4.1 s 8) End ringen av vedikehodsinterva føre r ikke ti et høyere risikonivå forutsatt skarp test en gang i året. 5.2.6 FunksjonstMt \I omformeren (pkt 4.1 s 8) Endringen av vedikehodsintervat! fører ikke ti et høyere risikonivå fo ru tsatt skarp test en gang i måneden. Sikkerhetsvurdering av vedikehodsinte"aer side10av 11

6. Referansedokumenter I I I Jernbaneverket Sikkerhetshåndbok B-Si rev 3 16.06.02. 7. Vedegg Vedegg Vu rdering av ved ikehodsi ntervaer SikkerhetW\Jrdering av vedikehodsintervaer side 11 av 11

" - i i i i i'! ' 1 I! i i a. {ip u ii - ti I - H! o i 'i _. I " - ".

! i!! J i 1 I i! 1! i! ;! i j i 1! n.. ".. 81! o n a. - i g- ih. _ 11: ' t 'h. i-a 'H n fi i. Hf t. 'I o 'gi.! o! =!! i i i. <! j i p.. ih.. '. i æ. j!;f! H < <. T --.t. ø i I t i!; - -! a. 18. :I - 'P. it :I ti' o i it i! J f I OO[H"i t i. I.. '" it o- U'i'Pi: t rt!;! ho: '.!...!.-. 'H!. h" - I ; "' 'I I/. I 2!!!.!ii: i H i '!" "1 -... L '.1 H ' pi!! 3. i i!! _.! \81" PiH!H....!I! ig-i' i;i

! :!! j i i! n : ; ; n I j F i- -1. i- o ''I ii- ni'ff O :.'.-.. "--. I ih 'U ;'3! i".- -... f '[SO " if"!i!! P:H I!. i I!. i" 1! i - } ii"i i" _ g c. a{h..!!. I.iii [. m <Is ;;'.Lii i' i

!i ; ; ; ; i : i 1 J I ". tu! i i. i.. i f 8 i :!! f - r! f--c i I.; i;.. 1!! j ;!! i. HI11 i! t' i t i 1 I 1 I<. i H!! -;! I! f![. Hi' 1 'itt :3 ] -. 5 t o '.. i I i.!. <

< < /fæ.1 " i "i < " i. i " ;; 'i i! " i I

H H Z< " J. i J J J I! HIH ei' P' i Iq ir;5!it ; t- I. I t < i". I' I.!"it t..! I f' P I c ;... '"!!;! i33 ""!!!.

'"- V.. ng... Wd jk6hodsin\eto" 5!t1ng RHI<\orer IIIOIØOIW er _o Rengj.. re... b".. ni"'>n IjMOmfering Omfcrmøntopp.. roing; Røucr_ bfudd>i tiier noen sbd_ fibei" i... _sig ae tidig _iagv T. Sammens:. Dg-IDg """ HB 17 HS 30. MIIik... Re I"" og """'III"' '" -... w -

; T < I r!.!.! n ; : ; ; ; n. J!.. I '!

BanePartner BanePartner Teefon: E-post: Reg.nr.: BanePartner er en Stortorvet 7 Avdeing Trondheim 22456100 banepartner@jbv.no NO 982 954 932 MVA forretningsenhet i P.b. 1162 Sentrum Pinenteret Teefaks: Web: Bankgiro: Jernbaneverket 0107 Oso 7462 Trondheim 22456110 www.banepartner.com 7694.05.01971