KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINN MATEMATIKK Tal Hovudområdet tal og algebra handlar om å utvikle talforståing og innsikt i korleis tal og talbehandling inngår i system og mønster. Med tal kan ein kvantifisere mengder og storleikar. Området tal omfattar både heile tal, brøk, desimaltal og prosent. Algebra i skolen generaliserer talrekning ved at bokstavar eller andre symbol representerer tal. Det gjev høve til å beskrive og analysere mønster og samanhengar. Algebra blir òg nytta i samband med hovudområda geometri og funksjonar. telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper opp til 100 og dele tosifra tal i tiarar og einarar bruke tallinja til berekningar og til å vise talstorleikar gjere overslag over mengder, telje opp, samanlikne tal og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar utvikle, bruke og reknestrategiar for vurdere kor rimelege svara er doble og halvere kjenne att, samtale om og vidareføre strukturar i enkle talmønster Geometri Geometri i skolen handlar mellom anna om å analysere eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og gjere konstruksjonar og berekningar. Ein studerer dynamiske prosessar som spegling, rotasjon og forskyving. Hovudområdet omfattar òg å beskrive plassering og forflytting i rutenett, kart og koordinatsystem. kjenne att og beskrive trekk ved enkle to- og tredimensjonale figurar i samband med hjørne, kantar og flater og sortere og setje namn på figurane etter desse trekka kjenne att, bruke og samtale om spegelsymmetri i praktiske situasjonar lage og utforske geometriske mønster, både med og utan digitale verktøy, og beskrive dei munnleg
Måling Måling vil si å sammenlikne og oftest knytte en tallstørrelse til et objekt eller en mengde. Denne prosessen krever at en bruker målenheter og høvelige teknikker, måleredskaper og formler. Viktige deler av måleprosessen er å vurdere resultatet og drøfte hvor usikre målingene er. måle og sammenlikne størrelser som gjelder lengde og areal, ved hjelp av ikke-standardiserte og standardiserte målenheter, beskrive hvordan og samtale om resultata nevne dager, måneder og enkle klokkeslett kjenne igjen norske mynter og sedler opp til 100 og bruke de i kjøp og salg Statistikk Statistikk omfatter å planlegge, samle inn, organisere, analysere og presentere data. I analysen av data hører det med å beskrive generelle trekk ved datamaterialet. Å vurdere og sjå kritisk på konklusjoner og framstilling av data er en sentral del av denne prosessen. I sannsynlighetsregning tallfester en hvor stor sjanse det er for at ei hendelse skal skje. I kombinatorikk arbeider en med systematiske måter for å telle opp mulige utfall for å kunne beregne sannsynlighet. samle, sortere, notere og illustrere data med tellestreker, tabeller og søylediagram og samtale om prosessen og hva illustrasjonene forteller om datamaterialet
ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. TRINN Bøker: Tusen Millioner og tallboka Uke Kompetansemål Læringsmål Hva Vurdering 34-38 Telle til 100, dele opp og bygge mengder opp til 10, sette sammen og dele opp tiergrupper opp til 100 og dele tosifra tal i tiere og enere bruke tallinja til berekningar og til å vise tallstørrelser. tallvennene fra 6-10. -Jeg vet hva enerog tierplass er. tallene fra 11-15. opp til 15. Kp. 1 2A Side 4-37. side 37.. 39-42 Utvikle, bruke og reknestrategier for subtraksjon opp til 15. -Jeg vet hva partall og oddetall er. -Jeg forstår større enn og mindre enn. Kp.2 Side 38-61 side 61. 43-45 Utvikle, bruke og reknestrategier for rimelige svara er tallene fra 14-20. opp til 20. Kp.3 Side 62- Prøv deg selv side 81 46-48 Utvikle, bruke og subtraksjon opp til Kp.4 Side 82-97 side 97
regnestrategier for 20. 49-50 Måle og sammenlikne størrelser som gjelder lengder og areal, ved hjelp av ikke-standardiserte og standardiserte målenheter, beskrive hvordan og samtale om resultata. Kjenne igjen norske mynter og sedler opp til 100 og bruke de i kjøp og salg. -Jeg vet hva søylediagram er. kanter og hjørner. -Jeg vet om ulike geometriske figurer. -Jeg klarer å kopiere/fortsette mønster. -Jeg klarer å måle i cm. å telle og veksle kroner. Kp.5 og 6 Side 98-115 side 110. 2-5 Utvikle, bruke og regnestrategier for rimelige svara er Kjenne igjen norske mynter og sedler opp til 100 og bruke de i kjøp og salg. enere og tiere. og subtraksjon med hele tiere. - Jeg kan addisjon og subtraksjon med motsatte regnearter. å kjøpe og selge med hele tiere. -Jeg forstår dobbelt og halvparten. Kp.1 2B Side 5-28 side 29. 6-9 Utvikle, bruke og 0-50 uten Kp. 2 Side 30-47 side 47.
regnestrategier for rimelige svara er subtraksjon uten motsatte regnearter. 10-13 Nevne dager, måneder og enkle klokkeslett. Samle, sortere, notere og illustrere data med tellestreker, tabeller og søylediagram og samtale om prosessen og hva illustrasjonene forteller om datamaterialet. Kjenne igjen og beskrive trekk ved enkle to- og tredimensjonale figurer i sammenheng med hjørne, kanter og flater og sortere og sette navn på figurene etter disse trekka. måned, uke og dag. klokka med hel og halv time. måle i meter. måle ulike flater. -Jeg vet hva romfigurer og planfigurer er. å tegne og lese et søylediagram. med penger opp til 100. Kp. 3 Side 41-69 side 69. 15-18 Utvikle, bruke og 0-100 uten Kp.4 Side 70-95 side 95.
regnestrategier for subtraksjon 0-100 uten 19-21 Utvikle, bruke og regnestrategier for og subtraksjon med tosifrete tall. 0-100 med subtraksjon med Kp. 5 Side 96-115 side 115. 22-25 -Jeg husker det vi har lært på 2.trinn Kp.6 Side 116-120 -Vårprøve