Revidert hausten 2018 Side 1

Transkript

1 Tid Kompetansemål Elevane skal kunne: Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med: Arbeidsmåtar Aktuelle arbeidsmåtar i faget: Korleis vurderar vi: Kjenneteikn på kompetanse: Tal beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal, brøkar og prosent og plassere dei ulike storleikane på tallina finne samnemnar (bm.: fellesnevner) og utføre addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av brøkar utvikle, bruke og diskutere metodar for hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning og bruke digitale verktøy i berekningar beskrive referansesystemet og notasjonen som blir nytta for formlar i eit rekneark, og bruke rekneark til å utføre og presentere berekningar finne informasjon i tekstar eller praktiske samanhengar, stille opp og forklare berekningar og framgangsmåtar, vurdere resultatet og presentere og diskutere løysinga utforske og beskrive strukturar og forandringar i geometriske mønster og talmønster med figurar, ord og formlar Kap. 1 Tal store og små tal plassverdi negative tal desimaltal addisjon og subtraksjon I alle kapittel:samtale/lese nye ord og begrep pg samtale om løysingsmetodar. Arbeida med tekststykkjer, lesing av desse og korleis ein skal gå fram for å løysa tekststykkjer. Elevane får vekenøtter kvar veke, og me brukar god til på å gå gjennom desse. dei kan lite/noko/mykje til av Statistikk og sannsyn planleggje og samle inn data i samband med observasjonar, spørjeundersøkingar og eksperiment representere data i tabellar og diagram som er framstilte med og utan digitale verktøy, lese og tolke framstillingane og vurdere kor nyttige dei er Kap. 2 Gjennomføring av statistiske undersøkingar Søylediagram, linjediagram og sektordiagram Sentralmål som typetal, median og gjennomsnitt Sannsyn i daglegliv, spel og eksperiment Revidert hausten 2018 Side 1

2 finne median, typetal og gjennomsnitt i enkle datasett og vurdere dei ulike sentralmåla i forhold til kvarandre vurdere og samtale om sjansar i daglegdagse samanhengar, spel og eksperiment og berekne sannsyn i enkle situasjonar Utrekning av enkle sannsyn dei kan lite/noko/mykje til av Multiplikasjon og divisjon + repetisjon før halvårsprøve beskrive og bruke desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal, brøkar og prosent Kap. 3 Multiplikasjon og divisjon, også med desimaltal Forholdsrekning Kombinatorikk Primtal og samansette tal Å rekne med parentesar til av 1-5 Geometri velje høvelege målereiskapar og gjere praktiske målingar i samband med daglegliv og teknologi og vurdere resultata ut frå presisjon og måleusikkerheit analysere eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og beskrive fysiske gjenstandar innanfor daglegliv og teknologi ved hjelp av geometriske omgrep Kap. 4 Måling og utrekning av vinklar, setje namn på vinklar og rekne ut nabovinklar og toppvinklar Namn på delar av ein sirkel, som sentrum, radius, diameter, omkrins og sektor Enkel konstruksjon av vinklar og trekantar Eigenskapar ved mangekantar, parallelle linjer, vinklar og lengder av sider til Revidert hausten 2018 Side 2

3 byggje tredimensjonale modellar, teikne perspektiv med eitt forsvinningspunkt og diskutere prosessane og produkta Kongruens, formlikskap og målestokk 6-11 Måling gjere overslag over og måle storleikar for lengd, areal, masse, volum, vinkel og tid og bruke tidspunkt og tidsintervall i enkle berekningar, diskutere resultata og vurdere kor rimelege dei er velje høvelege måleiningar og rekne om mellom ulike måleiningar forklare oppbygginga av mål for lengd, areal og volum og berekne omkrins, areal, overflate og volum av to- og tredimensjonale figurar bruke målestokk til å berekne avstandar og lage og samtale om kart og arbeidsteikningar, med og utan digitale verktøy bruke forhold i praktiske samanhengar, rekne med fart og rekne om mellom valutaer Kap. 5 Omkrins og areal Overflate og volum Tid og tidsrekning Samanhengen mellom veg, fart og tid til Brøk og prosent beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal, brøkar og prosent og plassere dei ulike storleikane på tallina finne samnemnar (bm.: fellesnevner) og utføre addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av brøkar. Kap. 6 Brøk som ein del av ein heil og ein del av ei mengd Addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av brøkar Prosent som ein del av ein heil og ein del av ei mengd Samanhengen mellom brøk, desimaltal og prosent Rekning med prosent Revidert hausten 2018 Side 3

4 Rekne med positive og negative heile tal, desimaltal, brøkar og prosent. til Regning rekne med positive og negative heile tal, desimaltal, brøkar og prosent beskrive referansesystemet og notasjonen som blir nytta for formlar i eit rekneark, og bruke rekneark til å utføre og presentere berekningar Kap. 7 Prosentrekning Avrunding og overslag Rekning i dei fire rekneartane Negative tal Parentesrekning Formlar i rekneark til Mønster og algebra generaliserer tal rekning ved at bokstavar eller andre symbol representerer tal. Det gjev høve til å beskrive og analysere mønster og samanhengar. beskrive og gjennomføre spegling, rotasjon og parallellforskyving beskrive plassering og flytting i rutenett, på kart og i koordinatsystem, med og utan digitale hjelpemiddel, og bruke koordinatar til å berekne avstandar parallelt med aksane i eit koordinatsystem Kap. 8 Geometriske mønster; kongruensavbilding som forskyving, spegling og rotasjon Figurtal og talmønster Å skrive reglar med bokstavar, algebra Likningar til Revidert hausten 2018 Side 4

5 Årsplan i Matematikk, Klasse: 7. klasse Revidert hausten 2018 Side 5