PROSJEKTSØKNAD. - å få øynene opp for et steds estetiske kvaliteter i form, linje, farge, tekstur, stofflighet og rom i naturen.



Like dokumenter
Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu VÅR Klinkekule- maleri

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Nerskogen. Vår 2010

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER Gruppe Lillebjørn

! I Rosterud blir barna sett og hørt!

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE

Prosjektrapport for Hempa barnehage, Antall, rom og form og Engelsk

Månedsplan for Haukene november 2013

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Månedsbrev fra Revehiet Mars 2015

SOMMERPLAN REVEHIET 2015

MÅNEDSPLAN FOR SOLA SEPTEMBER 2014

Gulspurven Grønnfinken Mai 2015

MÅNEDSBREV FRA BLÅÆR - JUNI 2014

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu.

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4. Førskoletur Knøtteneklubb. Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute. Førskoletur Knøtteklubb

Periodeplan for Valseverket ved Valheim barnehage

Jesper Halvårsplan høsten 2009

Periodeplan for avdeling Lykke Januar juni 2014

Årsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage

PLAN FOR AUGUST LOPPA

Refleksjonsnotat Januar

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET

MÅNEDSBREV FOR JUNI 2014.

Virksomhetsplan

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Periodeplan gul, desember 2015 og januar Periodeplan Gul, desember 2015 og januar 2016.

Månedsplan for Haukene januar 2014

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

PLAN FOR SAMMENHENGEN BARNEHAGE SKOLE

PERIODEPLAN JANUAR-JUNI 2015 REVEHIET

Hva skjer på Varden september-november 2015

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE

lunsj. Helt til slutt fikk vi lov å komme inn i huset igjen og smake på brød som de spiste i Jernalderen.

Barnehager Fastland. Årsplan 2015/2016. «Trollvik barnehage» Godkjent av SU i Trollvik barnehage,

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, Avdeling Kjillarstuggu

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - August 2014

Maling er alltid moro og for de aller minste handler de ulike formingsaktivitetene mye om det å bli kjent med de ulike materialene vi bruker i

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu. Våren 2010

Informasjon til foreldre Tommeliten.

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Årsplan Årsplan 2008 Våren 2010 Arnatveit barnehage Arnatveit barnehage

ÅRSPLAN 2016 & vår 2017 LILLEFOT BARNEHAGE I GULSET KIRKE. en liten fot har begynt sin livsvandring og vi vil fylle på med gode opplevelser.

Ask barnehage Månedsbrev for avdeling Gnisten August/September måned 2015

styrke mestringsfølelsen og selvfølelsen.

PERIODEPLAN FOR MARS OG APRIL

HALVÅRSPLAN FOR MAURTUA VÅR 2014.

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu. Vår 2011

PERIODEPLAN FOR GUL OPAL

YTRE ENEBAKK BARNEHAGE

BARN OG FOTOGRAFERING

Årsplan for TUSSEBO 2015

PROSJEKTRAPPORT: NYBORG BARNEHAGE

MAURTUA NOVEMBER OG DESEMBER 2015

MÅNEDSBREV FOR JANUAR 2016

Før påske hadde vi besøk av kateketen i Onsøy kirke, hun hadde en. fin og barnevennlig gjennomgang av påskens budskap, barna på alle

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

uke mandag tirsdag onsdag torsdag fredag

Handlingsplan for. Revehi Handlingsplan Revehi

PEDAGOGISK MILJØPLAN

FJELLHAGEN BARNEHAGE

Gips gir planetene litt tekstur

Studieplan 2015/2016

2. EVALUERING AV FORRIGE PERIODE

AUGUST Årsplan for Hestehoven og Gåsongen Tema: Du og jeg. Bli kjent - med barn og voksne - med livet i barnehagen

TILBAKEBLIKK PÅ FEBRUAR 2015:

TITTEL PÅ PROSJEKTET : Ved å levendegjøre bøker gjennom dukker og lyd vil vi øke barnas leseglede.

Hei! Mvh Gry Engvik. Spørsmål 1: Side 1 av 5. Mener dere at de foreslåtte endringene gir en tilbudsstruktur som dekker behovet for SFO på en god måte?

JEG KAN! " PERIODE: Januar, februar, mars, april, mai og juni 2012 for REODOR

ÅRSPLAN YTTERØY BARNEHAGE 2011 /2012

Årsplan Klara`s familiebarnehage 2016

HALVÅRSPLAN FOR AVDELING: BJØRKA. Høsten 2015 ROGNBUDALEN BARNEHAGER. Bygg: Rognbudalen

Refleksjonsnotat for oktober 2013

Månedsbrev. Oktober 2014

Årsplan for Hol barnehage 2013

Halvårsplan. Elvland naturbarnehage. Høsten Holtålen Kommune

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag. 2. Førskolegruppe. Påskeaktiviteter. 9. Påskefrokost 8:30 9:30

SANGSKATTEKISTA 2013 Valgfri aktivitet KJÆRE 1. KLASSELÆRERE OG EVENTUELLE ANDRE

Månedsbrev til foreldrene på Sydvesten juni 2014

Sommer på Sirkelen. Vi lager hytte

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

MAKS 2.trinn. Tilbudskatalog. Høst Marienlyst Aktivitetsskole

Floristen januar 2014

Arbeidsplan for Askeladden mars 2014.

Gullstjerna. Refleksjoner og noen tanker videre. Mars 2014

Informasjon fra Olsvik menighet

HANDLINGSPLAN JEGERSBORG BARNEHAGE AVD. TUSSI

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU.

Hvis dere vil bli profesjonelle matematikklærere

Det er også tid og rom til lek i uglekjelleren. LITT OM KVITREKLUBB:

SOLHEIM - BARNEHAGEN DER SOLA ALLTID SKINNER UKE 45 TEMA: EVENTYR DAG SAMLING/AKTIVITET ANNET VAKTER MANDAG 04/11

Desember-brev fra Tigergutt

Transkript:

SKJOLDTUN BARNEHAGE Skjoldstølen 20 5236 RÅDAL e-postadresse : bssbarne@broadpark.no Styrer : Berit Skeie PROSJEKTSØKNAD BAKGRUNN : Hva kan alle barna være med på? Dette har vært avgjørende for vårt valg av emne også i år. I tillegg er det avgjørende at 1 pedagogisk leder i barnehagen er deltidsstudent ved Høgskolen i Bergen : PUB = pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen med vekt på fagområdet kunst, kultur og kreativitet. Hennes prosjektoppgave vil derfor gå inn i barnehagens kunstprosjekt. Dette prosjektet blir derfor et prosjekt vi skal jobbe med gjennom hele barnehageåret 2011-12. Vi vil jobbe med kunstuttrykket LAND ART - naturkunst, og prosjektets tittel blir LEVENDE SPOR MÅL : Hovedmål : Gleden ved å skape noe Rammeplanen sier Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Dette er vårt mål også. Delmål med Land Art : - å få øynene opp for et steds estetiske kvaliteter i form, linje, farge, tekstur, stofflighet og rom i naturen. - det kan lages mønstre og formasjoner blant annet ved å sortere materialer - naturens og dens materialer gir direkte sanseerfaringer, skjerper persepsjonsevnen og utfordrer evnen til konstruksjon og komposisjon med tilgjengelige materialer. - naturen gir oss muligheter til å arbeide i store formater - det er viktig å lære barn å bli begeistret for estetikken i naturen. Ved å bruke den i lek kan vi utvikle barns evner til estetiske opplevelser.

PROSJEKTTEAMETS SAMMENSETNING : Barnehagen har gjennom de 4 foregående årene hatt en prosjektgruppe. Denne fungerer fortsatt, men er utvidet med 1 pedagog fra småbarnsavdeling. Gruppa består av Trine Simensen Løvold ( pedagog 2 på avd. Abelone), Morten Bakken (pedagog 2 på avd. Lurvelegg) Lill-Iren N.Brandshaug (ped.leder på Olle Bolle og studenten som driver dette prosjektet) og Berit Skeie (styrer). Det er veldig viktig å få med 1 ansatt fra småbarnsavdelingene. Det er viktig å ha deres kunnskap om barn fra 1-3år, og deres perspektiv på hvordan de skal få best mulig utbytte av prosjektet. Hele barnehagen er med på prosjektet, alle 4 avdelingene, - til sammen 55 barn. Hele personalgruppa er også, selvfølgelig, involvert i prosjektet. RAMMEFAKTORER OG FORUTSETNINGER: Økonomi : Å hente inn kunstnere, krever penger. Da er det flott at vi har mulighet til å søke om midler fra kommunen, vi som er en kompetansebarnehage. Omprioritere egne midler : 1 konsert koster kanskje det samme som et brett limstift!! Kompetanse/ personal : Det er viktig å bruke personalets interesser og kompetanse. Det er også viktig å benytte seg av alles bekjentskapskrets. Husk at foreldrene til barna i barnehagen kan være behjelpelige her. TEORIFORANKRING : Kunst er viktig for alle mennesker fordi den rommer store muligheter for opplevelser, kunnskap og ny erkjennelse. Derfor legger vi til rette for at barna våre skal få den kunnskap og forståelse som skal til for at de gjennom hele livet vil oppsøke den uuttømmelige skatt som finnes i vårt kunst- og kulturliv. Vi mener og tror at barn lærer og forstår bedre dersom de selv deltar i kunstneriske prosesser. Rammeplanen sier Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Forfatter Jan-Erik Sørenstuen sier : Vår tid er sterkt preget av medienes fokusering på vår klodes fremtid. Det blir derfor spesielt viktig å unngå at barn og unge opplever å bli apatiske og handlingslammet, pga negativ fokusering. Han mener at vi må mer enn noen gang sette et konstruktivt og kreativt fokus på naturen, og vise barn og unge at vi alle har muligheter til å styrke vår tilhørighet og identitet til denne. Et arbeid som dette kan best foregå ved at mennesker stimuleres til å oppdage og se vår natur, og til å utvikle et positivt forhold til ulike naturmiljøer, for slik å bli mer oppmerksomme på hvordan vi som mennesker kan spille på lag med naturen. Dette er en prosess som må starte tidlig i et menneskes liv, og helst så tidlig som i barnehagealder.

METODER / ARBEIDSMÅTER OG INNHOLD: Eksempler på tema for Land Art er : finne linjer og former f eks legge blader langs vannkanten finne en trekantet form og eks legge blader som viser formen fargelære: prate om fargene, sterke og svake, ulike nyanser tall og mengde stor og liten lage bokstaver med naturmateriale, finne bokstaver i naturen. de eldste barna kan ta bildene selv og bli kjent med et digitalt verktøy. Ved å bruke Land Art er man innom de fleste fagområder i Rammeplanen. Dokumentasjon er viktig i et Land Art-prosjekt, og selve fotograferingen er en estetisk utfordring. Ved å dokumentere kan vi ta med oss det vi gjør, bruke det videre, reflektere over det, analysere, skape videre, og ikke minst synliggjøre deler av fagets innhold og arbeidsmåter for andre. Estetisk dokumentasjon betyr «å gjøre noe synlig», med det formål å ville dele det med andre, dvs å gjøre opplevelsen kollektiv på en visuell og estetisk måte. Alt som gjøres er som regel forgjengelig, og øyeblikket må tas vare på. Naturen tar kunstverkene tilbake! FRAMDRIFTSPLAN: Land Art-prosjektet vårt skal gjennomføres i 3 ulike årstider, - høst, vinter og vår. I høst skal vi dele barna inn i 4 grupper : Uke 39 : Prosjektuke for 5-åringene. 3 dager denne uka skal de gå til Skjoldabukta. Naturmaterialer som finnes på stranda skal benyttes til deres Land Art-prosjekt. Det settes av mange timer den første dagen. Da skal det formes og lages. De andre dagene, blir det spennende å se hva som er igjen, hva som er blitt forandret, Det lages noe mer, videre på det samme. Uke 40 : Prosjektuke for 4-åringene. 3 dager denne uka skal de gå til naturområdet i Mårdalen, og bruke naturmateriell som de finner der. Uke 42 : Prosjekt-uke for 3-åringene og for småbarnsavdelingene. 3 ettermiddager skal 3- åringene gå til den spennende benken, ikke langt fra barnehagen, og jobbe med naturmateriellet de finner der. Småbarnsavdelingene (1- og 2-åringene) skal holde seg oppe ved de store trærne, rett utenfor lekeplass-grensa. De skal besøke dette stedet 3 formiddager. Høst- og vinterprosjektet skal Lill-Iren, som er student, lede. Personalet har jobbet med stoffet på forhånd. Barna skal få se noen eksempler på Land Art-produkter, via storskjerm, på en samling i forkant. Høstens prosjekt må evalueres, før vi planlegger vinterens prosjekt. Vi tenker nå at gruppeinndelingene skal være den samme. Tidspunktet for prosjektet må vi bestemme

seinere. Nå vil vi ha snø, is og kulde, for da kan Land Art-jobbinga bli helt annerledes enn i høst. I vårens prosjekt ønsker vi å knytte til oss en KUNSTNER. Greta Evjen er i ferd med å finne noen til oss, så dette er ikke klart enda. Prosjektet blir til mens vi går. Vi vil skaffe oss nyttig erfaring gjennom høst- og vinterprosjektene, så innholdet i vår-prosjektet vil vi diskutere med kunstneren når den tid nærmer seg. Vi håper at dette arbeidet med naturmateriell vil inspirere oss til å jobbe med naturmateriell i andre sammenhenger også. Hva slags produkter / aktiviteter ønsker vi å ha sammen med barna i de tradisjonelle jule- og påskeverkstedene? Dette blir en spennende utfordring for oss. Andre kultur-aktiviteter i barnehagen : Det er viktig å få musikere på besøk til barnehagen. Å ha konserter i barnehagen, et trygt og kjent sted for barna, er verdifullt og viktig. Folkemusikk-klubben i Bergen har konserter annenhver mandag kveld. Hvis det er musikere/grupper som passer til å ha konsert i en barnehage, er det ønskelig å invitere disse den etterfølgende tirsdag, 1 konsert om høsten og 1 om våren. Tirsdag 20.09.11 var gruppa TINDRA hos oss. Skjoldtun barnehage kjennetegnes ved sitt arbeid, både med lokal og global vinkling. Kunst-og kulturarbeidet vårt skal vises gjennom hele året, og følge årshjulet vårt. I årets Land Art-prosjekt jobber vi virkelig i lokalmiljøet til barnehagen. Den globale vinklingen blir i år, som de siste 2 årene, fokusert på Brasil. Dette landet og dets kultur må vi bare bli bedre kjent med, for hvert år som går. I år skal vi fortsette med å gjøre barna kjent med den brasilianske kampsport-dansen CAPOEIRA. I Bergen er det 2 grupper som driver med capoeira. Den ene klubben driver nært samarbeid med Kolibri CARF. Deres mester heter POCA, og han kommer til Bergen flere ganger i året. Ellers er han ansvarlig for capoeira-treningen på kolibrisenteret i Brasil. Vi har engasjert Poca + 1 norsk gutt til å danse capoeira med barna i barnehagen. Fana folkehøgskole har i år startet en Brasil-linje. Kolibri CARF samarbeider med skolen, og vi i barnehagen kan gjerne få knytte til oss noen kontakter. Lærer Roseane Dos Reis er utdannet dramalærer og klovn, og er allerede tilknyttet DKB sin kunstnerbank. Kan vi gjøre noe sammen med henne og evt noen av hennes elever?

VURDERINGSKRITERIER : Hvordan evaluere prosjektet: - Konkrete produkt, dvs foto av det vi lager. - Bruke barna som drivkraft - Lyst/glede hos barna - Samtale med barna - Bruk av kamera og video - Samtale med barna BUDSJETT : Honorar til kunstner : kr.10.000,--15.000,- Honorar til Poca, capoeira-instruktør : kr. 2.000,- Honorar til musikere/konsert : kr. 6.000,- Innkjøp av materiell til utstilling : kr. 5.000,- TIL SAMMEN : KR.23.000 28.000,- (avhengig av hva vi får i støtte.) Skjoldtun, 22.09.11 Trine Simensen Løvold Morten Bakken Lill-Iren N.Brandshaug Berit Skeie