Sammenslåing FIN UNN De prehospitale tjenestene
UNN Organisering bilambulansen FIN 29 ambulansestasjoner og 46 bilambulanser 2 ambulansebåter og 1 samfunnsbåt 1 helsetransportbil (fra 1.9.19) 310 ansatte og 30 lærlinger 17 ambulansestasjoner og 31 ambulanser 1 ambulansebåt og 1 transportavtale 3 helsetransportbiler 190 ansatte og 20 lærlinger 8 seksjoner med egen leder (7 med geografiske områder + Fag- og opplæringsseksjonen) 3 avdelinger med egen leder
UNN Organisering luftambulanse FIN 1 ambulansefly (Tromsø) Medisinsk, personal og administrativt ansvar for sykepleiere Anestesilegeberedskap (16 leger i delstillinger) 2 ambulansehelikopter (Evenes og Tromsø) + Sysselmannens redningshelikopter på Svalbard Medisinsk, personal og administrativt ansvar for legetjenesten (20+ leger i delstillinger) 3 ambulansefly (2 Alta og 1 Kirkenes) Medisinsk, personal og administrativt ansvar for sykepleiere Anestesilege i Kirkenes i løpet av høsten 2019 1 Sea King redningshelikopter Medisinsk, personal og administrativt ansvar for legetjenesten Sykepleiere ved LA Alta bistår som lokal ressurs ved behov
UNN AMK FIN Lokal AMK Regional AMK funksjon LA-AMK for regionen Koordinerer fly og helikopter FKS flykoordineringsentralen AMK-lege funksjon tett på ansatte i sentralen God kjennskap til totalbildet i regionen (HN) Lokal AMK God kjennskap til lokale forhold Driver LVS 116 117 for 11 kommuner i Finnmark Samlokaliseres med Politi og Brann i 1. kvartal 2020
UNN Akuttmottakene i Tromsø, Harstad og Narvik + Longyearbyen sykehus er organisert under akuttmedisinsk klinikk En klinikkrådgiver for klinikkledelsen. En klinikkrådgiver med ansvar for UNN HF sin beredskap Liten lederkapasitet og allerede stort kontrollspenn prehospitalt Ulikheter i organisering FIN Akuttmottakene er organisert i hhv klinikk Kirkenes og klinikk Hammerfest En klinikkrådgiver for klinikkledelsen Liten lederkapasitet i klinikken der alle enhetsledere jobber 100% operativt Stort kontrollspenn
Fagutvikling UNN UNN har egen fagseksjon med ansatte i hel og delstillinger/ instruktører lokalt Prosedyreverk Elektronisk tiltaksbok i Bliksund Utsjekk av personell Innfasing for nye ansatte og etter lengre tids sykdom Årlig sertifiseringsprøve for medikamenthåndtering FIN FIN har fagråd/ instruktører med frivillige ambulansepersonell - funksjonstillegg Prosedyreverk Elektronisk tiltaksbok i Bliksund Utsjekk av personell: Fagcamp i FIN arrangeres midt i fylket (Lakselv) Sertifisering av nye og vikarer
Utstyr MTU Stasjonsfasiliteter Bilpark nasjonale avtaler, men ulikt behov Medikamenter ulike oppsett Utsjekk på nytt utstyr Lokalt vedlikehold og ettersyn
UNN Personell og rekruttering FIN 20 % av ambulansepersonell er i tillegg til å være fagarbeidere sykepleiere eller har nasjonal paramedic. 4 ansatte med bachelor paramedisin. Flere ansatte i gang med utdannelse til nasjonal paramedic eller bachelor paramedic Rekruttering til tjenesten gjennom lærlingeordning, bachelor paramedisin og vikarkurs Samtlige fast ansatte er fagarbeidere Liten andel paramedisinere Rekruttering (spes. vikarer) til ambulansetjenesten gjennom lærlingordning Noen fagarbeidere blir i Finnmark, men flere flytter Intern rekruttering av spl/ leger til LA
Samhandling med kommuner 18 nye kommuner å forholde seg til for ledelsen i den nye klinikken Lokale tilpasninger krever lokal kunnskap tar tid å bygge opp Lang avstander reising økonomi Administrering av avtaler jmf. Akuttmedisinforskriften 4 og 5
Hva vil en sammenslåing bety? Bilambulanse Blir Norges største ambulansetjeneste! Faktorer som må bearbeides og hensyntas Lokale tilpasninger er ulike i HFene Kompetanse på personellet Mulighet for oppfølging av personell Utstyr vedlikehold - opplæring Utdanning Forskjeller i arbeidstidsordninger og lønnsforhold
Hva vil en sammenslåing bety? Luftambulanse Blir Norges største luftambulanseavdeling! RW (4 helikopter) Marginal leder og administrativ støtte i dag Bemanning og rekruttering (Evenesmodellen?) Prosedyrer Ansvar FW (4 ambulansefly) Bemanning og rekruttering Vikarbehov Får et stort kontrollspenn med forskjellig profil og rutiner på hver base. Lar seg løse men krever mye ressurser for å harmonisere
Hva vil en sammenslåing bety? AMK Nedleggelse av lokal AMK i Finnmark? Behov for en styrking av R-AMK (lokaler og personell) Styring av ambulansetjenesten fra AMK- UNN Lokalkunnskap Logistikk og prioritering Kultur i bruk av ressurser Samtidig ivaretakelse av R-AMK funksjon
Hva vil en sammenslåing bety? Fagutvikling Endring og harmonisering av fagutviklingsstruktur (og kultur) Økt reisevirksomhet «Super-instruktører» Økt press på fagutviklere i UNN Behov for flere fagutviklere og instruktører? Standardisering får vi dette til?
Hva vil en sammenslåing bety? Utstyr Ulikt utstyr i de ulike foretakene Utfordringer ift implementering av nytt utstyr, prosedyrer etc. Prioriteringer internt i det nye «store foretaket» Kostnader med en større avdeling Få eller ingen stordriftsfordeler Vedlikehold og oppfølging av utstyr Ansvar Kostnad
Hva vil en sammenslåing bety? Ledelse og økonomi Distanseledelse Økt avstand til beslutningstakere Dyrere å drive ledelse Ulike organisasjonskulturer Lokalt engasjement kan bli lavere Prioriteringer (storvolumstjeneste vs «bygdetjeneste») Lønnsharmonisering Personalpolitikk
Hva vil en sammenslåing bety? Resulterer i en helt ny og stor organisasjon som rendyrker det prehospitale (bil-,båt-, luftambulanse og AMK) for hele foretaket (divisjon) UNN sitt fokus på å knytte sammen det inhospitale og prehospitale gjennom akuttmottakene må ofres Akuttmottakene må sannsynligvis organiseres i inhospitale miljøer En organisasjon som vokser i toppen trekker med seg ressurser nedenfra Store geografiske avstander gjør det krevende å utøve ledelse. Det meste må skje på distanse, men en god del må fortsatt skje gjennom fysiske møter og reisekostnader øker Få eller ingen stordriftsfordeler. Økt «bås»- tankegang UNN arbeider fortsatt med å jevne ut ulikheter i struktur og kultur etter sammenslåingen med Hålogalandsforetaket Vil denne utfordringen bli mindre mellom UNN og Finnmark?
Betydning for pasienter Vil en sammenslåing gi et bedre tilbud til pasientene og en bedre ressursutnyttelse? Pasientforløp Destinasjon for pasienten Totalberedskap Samarbeidet kan bedres uten sammenslåing Et bedret og strukturert samarbeid vil nok gi mer nytte enn en sammenslåing