Luftambulansetjenesten i Finnmark

Transkript

1 Luftambulansetjenesten i Finnmark Årsmelding 29 og 21

2 INNHOLD 1. Sammendrag Luftambulansebasen i Alta Luftambulansebasen i Kirkenes Redningshelikoptertjenesten på Banak, Lakselv Bemanning og organisering Prehospital klinikk Luftambulansebasen i Alta Luftambulansebasen i Kirkenes Redningshelikopteret på Banak Basene i Alta og på Banak Basen i Kirkenes Oppdrag i Oppdragstyper Luftambulansebasen i Alta Luftambulansebasen i Kirkenes Redningshelikopteret på Banak Fordeling av oppdrag på hastegrad Luftambulansebasen i Alta Luftambulansebasen i Kirkenes Redningshelikopteret på Banak Fordeling av oppdrag på alvorlighetsgrad Luftambulansebasen i Alta Luftambulansebasen i Kirkenes Redningshelikopteret på Banak Diagnoser Luftambulansebasen i Alta Ambulanseflybasen i Kirkenes Redningshelikopteret på Banak Rekvirentkommune Ambulanseflybasen i Alta Ambulanseflybasen i Kirkenes Redningshelikopteret på Banak Avvik Ambulanseflybasen i Alta Ambulanseflybasen i Kirkenes Redningshelikopteret på Banak Vurdering Ambulanseflybasen i Alta Ambulanseflybasen i Kirkenes Redningshelikopteret på Banak

3 1. Sammendrag 1.1 Luftambulansebasen i Alta Basen har eksistert siden 1988 med 2 ambulansefly på 24 timers beredskap. Fra 16 september 28 ble dette endret til et fly på 24 timer beredskap og et fly på 12 timers beredskap på dagtid. Den flyoperative virksomhet ivaretas av Lufttransport AS. Ambulansefly bestilles av rekvirent (lege) hos Flykoordineringssentralen (FKS) på AMK-sentralen, Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN), Tromsø. Der koordineres ambulanseflyene i Nord-Norge og alle enheter benyttes til oppdrag utfra en helhetsvurdering uavhengig av baselokalisasjon. Basen i Alta hadde i varslede oppdrag, av disse ble 123 oppdrag avbrutt eller avvist. I 21 var det 1814 varslede oppdrag, av disse ble 147 oppdrag avbrutt eller avvist. Økningen i oppdrag i 21 skyldes i hovedsak at flyene var utmeldt store deler av 29 grunnet opplæring i de nye flyene for piloter. Noe av dette skyldes koordinering og avbrudd pga primæroppdrag blir prioritert. I høst har en pga pilotmangel i realiteten bare hatt et fly på dagtid og et på natt i Alta det meste av høsten. Fordeling mellom primæroppdrag, sekundæroppdrag og tilbakeføringsoppdrag viser omtrent likt 29 i sekundær- og tilbakeføringsoppdrag, men noe økning av bestillingsturer. De sess også en økning av hasteturer. Ambulansen kjører fortsatt mange turer som i 29 tross god tilgang på fly. Det registreres også at ambulanse kjører mange akutt dårlige pasienter som burde være sendt med fly. 1.2 Luftambulansebasen i Kirkenes Basen har eksistert i sin nåværende form siden 199. Det er ett ambulansefly (Beech 2) i 24 timers beredskap. I likhet med Alta-basen er det Lufttransport A/S som ivaretar det flyoperative ansvaret. Rekvirering foregår på samme måte som for Altabasen. Kirkenes-basen fikk i oppdrag, noe som er en liten økning fra 28. (1 pasient = ett oppdrag.) 99 oppdrag ble gjennomført. I 21 fikk basen 1148 oppdrag og gjennomførte 142 oppdrag. I 21 byttet Lufttransport A/S ut samtlige ambulansefly med nye fly av samme type som tidligere (Beech 2), men med en oppgradert cockpit blant annet. Flyene har også fått en helt ny medisinsk innredning levert av sveitsiske Aerolite. Nytt er også at flyene nå er utstyrt med satellitt-telefon i stedet for helseradio som var i de gamle flyene. 1.3 Redningshelikoptertjenesten på Banak, Lakselv Basen ble opprettet i Anestesileger ble helsepersonellbemanning i kombinasjon med allmennpraktikere fra 199, og Norsk Luftambulanse AS har levert anestesilegetjeneste fra 1. januar Fra 1. juli 21 har Helse Finnmark overtatt den medisinske bemanningen på redningshelikopteret helt og fullt. Det medisinskfaglige ansvaret ligger under anestesiavdelingen i Hammerfest. 3

4 Den flyoperative virksomhet tilligger Luftforsvarets 33 skvadron. Redningshelikopter rekvireres gjennom Hovedredningssentralen for Nord-Norge i Bodø (HRS) og AMK-Finnmark. fra Redningshelikopteret på Banak hadde 364 henvendelser i 29 og 317 i 21. Etter luftforsvarets bestemmelser ble registreringsrutinene endret i 21 noe som vanskeliggjør sammenligning av tallene. 29 var spesielt pga. økning i SARoppdrag sammenlignet med tidligere år. 81 SAR oppdrag i 29 mot 55 i 28. Økningen kunne forklares med søk over land med sparsom etterretning og representerer ikke en økning i oppdrag til havs. Sea-King legen avviste 22,7% av henvendelsene i 21 mot 12,9% i 29. Dette er en nesten dobling og kan muligens forklares med at legene er inneforstått med Sea-Kingens utfordringer mtp. flytid i årene framover og har anbefalt alternativ transport der det var mulig. Det kan også skyldes endrede registreringsrutiner. Redningshelikopterets pasienter er fortsatt unge med høy NACA score. En del pasienter er uskadde og udiagnostiserte i forbindelse med søk og redningsoppdrag. 2. Bemanning og organisering 2.1 Prehospital klinikk Det ble egen klinikk 1.juli 29, den består av avdeling bil-båtambulansen, AMK Finnmark, luftambulansen i Alta og luftambulansen i Kirkenes. Vi er 24 faste stillinger, de fleste i bilambulansen. I 21 hadde vi stort fokus på å klare å få igjennom 75% med fagbrev, det klarte vi ikke, men vi er godt i mål i dag. De øvrige ambulansearbeidere har NOU 76-2, noe som kreves for alle som skal jobbe i ambulansetjenesten fra 1.april 21. Vi har undervisningsansvarlig som sammen med medisinsk leder i klinikken har jobbet svært godt med det faglige nivået i tjenesten, det er krav til ambulansearbeidere med farmakologitest årlig og årlig sertifisering innen ulike akuttmedisinske prosedyrer. AMK har og årlig sertifisering på sin avdeling. 2.2 Luftambulansebasen i Alta Totalt har basen 8,4 spesialsykepleierstillinger, fordelt på 14 personer. Prosent fordelingen blant flysykepleiere er slik: Avdelingssykepleier 7 % stilling og 3% som flysykepleier 3 sykepleiere har 8 % som flysykepleier 1 sykepleier har 7 % som flysykepleier 7 sykepleiere har 5 % som flysykepleier 2 sykepleiere har 4 % som flysykepleier Alle sykepleierne jobber 1% stilling og jobber den resterende % på intensiv/anestesi avdeling, de fleste på Hammerfest sykehus Medisinsk faglig ansvarlig lege 1 % stilling (i tillegg til de øvrige stillinger). Øverste sjef er klinikksjef for prehospitale tjenester i Helse Finnmark. Alle flysykepleiere bør minimum ha 5 % stilling på Anestesi eller Intensiv avdeling, på Hammerfest Sykehus, eller tilsvarende. Ordningen er et kvalitetssikringstiltak fra Helse Finnmark. Vakt fordelingen i uken er slik: 2 sykepleiere på dag vakt hele uken 1 sykepleier på nattevakt hele uken. 4

5 Det er 12 timers vakt på alle vakter Dette vil si et fly på 24 timers beredskap 6:-6:, og et fly fra 8:-2: Har derved en overlapping på to timer på kveld, men ingen på morgenen, dette pga mer flygninger mellom 18-2 enn det er mellom 6-8. Pilotene har arbeidstid 8-19, men sykepleiene har arbeidstid Luftambulansebasen i Kirkenes Basen har 5,86 spesialsykepleierstillinger fordelt på 7 personer. Avdelingsleder har 4% lederstilling og 4% flysykepleier. 4 sykepleiere har 1% stilling som flysykepleier 1 sykepleier har 6% stilling som flysykepleier 1 sykepleier har 46% stilling som flysykepleier For de som har 1% stilling som flysykepleier inngår 1% hospitering. Alle sykepleiere jobber i 1% stillinger, de som har 46 og 6% stillinger jobber resterende stillingsbrøk ved intensiv avdeling, Kirkenes sykehus. Det er avsatt tid til faglig oppdatering i turnusen. Flygere og flysykepleiere har tilstedevakt på basen hele døgnet med dagvakt 8-2 og nattevakt 2-8. Det er ingen overlapping mellom vaktene. Som medisinsk leder på basen fungerer en anestesilege som er stasjonert i Hammerfest/ Banak. Han har også denne rollen ved AMK Finnmark og bil- og båtambulanse. 2.4 Redningshelikopteret på Banak Helse Finnmark har overtatt den medisinske bemanningen på redningshelikopteret fra 1. juli 21. Det er totalt 12 leger som drifter tjenesten året rundt. En lege er ansatt i luftforsvaret og flyr på alle basene i Norge, også på Banak, og representerer en unik kontinuitet og erfaring. 5 leger er ansatt i Helse Finnmark, 3 har Hammerfest Sykehus som hovedarbeidsplass, en er hovedsakelig ansatt Tromsø, men arbeider både på redningshelikopteret og noen uker i året i Hammerfest. Sistemann holder på å avslutte sin gruppe 1 tjeneste i Tromsø og vil ha Hammerfest som hovedarbeidsplass fra høsten 211. De to legene som tidligere arbeidet for NLA arbeider nå på kontrakt for Helse Finnmark, dette var en god løsning mtp. kontinuitet. Videre benytter vi oss av vikarer fra Bodø. Noe som fungerer utmerket da de kjenner forholdene i landsdelen og er oppdatert på prosesser som eks. traumebehandling og intensivnivå i Helse Nord. I løpet av våren 211 har vi sjekket ut en assistentlege som jobber i Hammerfest, han vil ha selvstendige vakter fra høsten 21 / våren 211. Det kan synes som at tjenesten på redningshelikopteret virker rekrutterende for anestesilegedekningen. 2.5 Basene i Alta og på Banak benytter personalavdelingen, økonomiavdelingen, administrasjon tillagt avdeling for prehospitale tjenester. IT avdelingen, driftsavdelingen og forsyningstjenesten er på Hammerfest Sykehus. Apotekvarer blir nå bestilt via Intensivavdelingen på Hammerfest Sykehus. Forbruksvarer blir bestilt fra hovedlager på sykehuset. 5

6 2.6 Basen i Kirkenes benytter personalavdelingen, økonomiavdelingen, administrasjon tillagt klinikk for prehospitale tjenester. IT avdelingen er felles for helseforetaket. Apotekvarer bestilles via Intensivavdelingen på Klinikk Kirkenes, forbruksvarer blir bestilt fra hovedlager på sykehuset. 3. Oppdrag i Oppdragstyper Primæroppdrag er oppdrag til sykehus, sekundæroppdrag er oppdrag fra sykehus på lavere nivå til sykehus på høyere nivå og tilbakeføringsoppdrag er oppdrag fra høyere til lavere sykehusnivå, men kan også være tilbakeføring til pasientens hjemkommune. 3.1 Luftambulansebasen i Alta Totalt Primær Sekundær Tilbakeføring Leilighetsoppdr Primær Sekundær Tilbakeføring Leilighetsoppdr Fig 1. Oppdragstyper, Altabasen Tabellen viser en nedgang i oppdrag i Alta. Noe som har med flykapasiteten å gjøre. På fra 98 til 21 har primær oppdragene gått ned med ca 25 oppdrag på 6

7 bekostning av sekundær og tilbakeføring. Brukes helseresursene riktig ved denne nedgangen? Får primærpasienten det beste tilbudet? Figuren viser at det er stabilt med tilbakeføringer og sekundær transporter små variasjoner, men primæroppdrag er nedgang i 29. Som tidligere nevnt har beredskaps flyet stått på bakken det meste av høsten 29 pga pilotmangel, og da er det primæroppdragene dette har gått utover. 3.2 Luftambulansebasen i Kirkenes Total Primær Sekundær Tilbakeføring Antall leilighetstransporter utgjør et så lite antall at de er lagt inn der det er naturlig i de andre gruppene Primær Sekundær Tilbakeføring Fig 2. Oppdragstyper, Kirkenesbasen I 28 var det en reduksjon i primæroppdrag og økning i sekundær og tilbakeføringsoppdrag. 3.3 Redningshelikopteret på Banak Primær Sekundær Annet SAR

8 Tabellen viser at antall oppdrag viser et lite fall når det gjelder ambulanseoppdrag (primæroppdrag), mens søk- og redningsoppdrag (SAR) holder seg konstant, med unntak av 29 hvor SAR oppdragene økte betydelig sammenlignet med tidligere år. Tallet representerte ikke reelle søk til havs, men søk over land med, til tider, utilstrekkelig etterretning. Tallene er så små at det er vanskelig å si noe om årsaken og om det er et signifikant fall i primæroppdrag Primær 12 Sekundær 1 Annet 8 SAR Fig 3. Oppdragstyper, Sea King Banak Figuren viser at redningshelikopteret fløy litt færre primæroppdrag ambulanse, men søk- og redningsoppdrag (SAR) holdt seg noenlunde stabilt med unntak av 29. 8

9 4. Fordeling av oppdrag på hastegrad 4.1 Luftambulansebasen i Alta Akutt Haster Vanlig Bestilt Fig 4. Hastegrad, Altabasen Figuren viser at andelen av akuttoppdrag med høyest hastegrad har en liten økning fra 27, haster en del reduksjon, denne høsten har nok mange her gått med bil. Mange hjertepasienter som har startet behandling på Helsesenteret har blitt sendt med bil pga fly ikke er tilgjengelig i Alta. Bestilte oppdrag litt økning fra Luftambulansebasen i Kirkenes Akutt Haster Vanlig Bestilt Fig 5. Hastegrad, Kirkenesbasen 9

10 Tabellen på forrige side viser at antallet bestillingsoppdrag økte kraftig fra 1999 til 23 for så å stabilisere seg noen år. Vi ser nå igjen en økning i bestillingsoppdrag mens akutt og hasteoppdrag går litt ned. 4.3 Redningshelikopteret på Banak Akutt Haster Vanlig Bestilt Fig 6. Hastegrad, Sea King Banak Figuren viser at fordelingen på hastegrad har holdt seg relativt konstant de siste årene. I 28 var det enkelte bestilte og leilighetsoppdrag i forbindelse med nattestengt flyplass i Hammerfest, dette sees ikke i 29 og 21. Hastegraden er så å si uforandret fra 29 (42 % akutt) til 21 (47% akutt). 5. Fordeling av oppdrag på alvorlighetsgrad Denne klassifiseringen gjøres av flysykepleier/anestesilege under oppdrag. NACAscore er alvorlighetsscore, men den er foreløpig ikke validert. Skalaen sier kanskje likevel noe om belastningen av tjenesten. Enkelte har regnet gjennomsnitt, noe som virker urimelig på en skala som ikke er kontinuerlig, dvs. har samme avstand mellom de enkelte verdier. Alvorlighetsgraden øker med økende tallverdi: Alvorlighetsgr. 1 - Leilighetstransport Alvorlighetsgr. 2 - Mindre alvorlig sykdom Alvorlighetsgr. 3 - Sykdom/skade som trenger sykehusbehandling Alvorlighetsgr. 4 - Sykdom/skade som er mulig livstruende Alvorlighetsgr. 5 - Livstruende sykdom/skade Alvorlighetsgr. 6 - Livstruende, svikt i vitale organer Alvorlighetsgr. 7 - Dødsfall under oppdraget 1

11 5.1 Luftambulansebasen i Alta Fig 7. Alvorlighetsgrad, Altabasen Det store flertal ligger på alvorlighets grad 3, her kommer nok mange hjerteopererte fra UNN tilbake til lavere omsorgs nivå inn. Nedgang i alvorlighetsgrad 4, er det sammenheng her mellom hasteoppdrag og alvorlighetsgrad? Figuren viser altså at alvorlighetsgraden ikke har gått ned. Det ser altså ikke ut til at tjenesten brukes til unødvendige oppdrag vurdert ut fra alvorlighetsgrad. Litt av cabinen i nye ambulansefly. 11

12 5.2 Luftambulansebasen i Kirkenes Fig 8. Alvorlighetsgrad, Kirkenesbasen Alvorlighetsgraden ser ut til å holde seg relativt stabil. Hastegrad 4 er økende over 1 år, med variasjoner fra år til år. Hastegrad 5 synker over en periode på 1 år. 5.3 Redningshelikopteret på Banak Fig 9. Alvorlighetsgrad, Sea King Banak Figuren viser at alvorlighetsgraden stort sett er uforandret fra 28 til 21. Redningshelikopteret synes fortsatt å fly pasienter med høy score. I 29 var det en 12

13 økning i NACA-score 7, vi kan se den holder seg på et noe høyere nivå også i 21 sammenlignet med tidligere år. Men tallene er for små til at vi kan si noe om årsakssammenhengen. 6. Diagnoser 6.1 Luftambulansebasen i Alta Hjernesirkulasjon Svulster Nevrologi Muskel/skjelett Gastro Psykiatri Infeksjon/luftvei Skader Fødsel/obstetrikk Hjerte/kar Fig 1. Diagnosegrupper, Altabasen Denne tabellen er ny fra tidligere år, pga bedre registrering, derfor tatt bort sammenligning. Men største gruppe er likevel hjertepasienter. I denne tabellen skiller en ikke mellom primær og sekundær/tilbakeføringer. Derved er hjerteopr. som er tilbakeført til primærsykehus med i antall hjerte/kar pasienter. Det nye er en stor andel hjernesirkulasjon, mulig denne gruppen vil øke i forhold til nye behandlings tiltak. 13

14 6.2 Ambulanseflybasen i Kirkenes Operert Nevrologi Muskel/skjelett Gastro Psykiatri Infeksjon/luftvei Skader Fødsel/obstetrikk Hjerte/kar Svulster Fig 11. Diagnosegrupper, Kirkenesbasen Den markant største gruppen pasienter som transporterer er gjennom alle år er pasienter med hjerte/kar sykdom. Tabellen over viser at det med unntak av gruppen hjerte/kar sykdommer" har vært små variasjoner i diagnosegruppene de siste årene. Gruppen operert (tilbakeføringer av pasienter som har gjenomgått et operativt inngrep) viser et jevnt fall. 14

15 6.3 Redningshelikopteret på Banak Nevrologi Muskel/skjelett Gastro Annet Psykiatri Infeksjon/luftvei Skader Fødsel/obstetrikk Hjerte/kar Fig 12. Diagnosegrupper, Sea King Banak Figuren viser at skader fortsatt er den dominerende pasientkategori på Banak, mens det ikke er store avvik fra tidligere år. I 21 fløy vi 14 udiagnostiserte pasienter, dette henger sammen med søk og redningsoppdrag. 7. Rekvirentkommune 7.1 Ambulanseflybasen i Alta Kommune pasienten hentes fra: Vardø Vadsø Berlevåg Båtsfjord Kirkenes Alta Lakselv Hammerfest Hasvik Honningsvåg Kautokeino Mehamn Sørkjosen Svalbard Tromsø

16 Tabellen på forrige side gjelder flyene fra Alta. Vi ser at antall transporter fra Tromsø er omtrent som i fjor, noe som viser at det er primæroppdragene det har gått utover med reduksjon i flykapasiteten i høst, spesielt har Hasvik hatt nedgang i fly og stor økning i båtambulanse. Sør-Norge Alta Øvrige Nordland Harstad Bodø Kirkenes Hammerfest Tromsø Fig 14. Kommune levert pasient, Altabasen 7.2 Ambulanseflybasen i Kirkenes Kommune pasienten hentes fra: Vardø Vadsø Berlevåg Båtsfjord Kirkenes Alta Hammerfest Honningsvåg Gamvik/Lebesby Øvr.Finnmark Tromsø Øvr. Troms Nordland Svalbard Andre Utland Tabellen over viser at det i perioden 1999 til 21 har vært til dels store endinger i antall pasienter som hentes i enkelte kommuner. Se f.eks. Vardø, Hammerfest, 16

17 Kirkenes og Tromsø. Vi vet ikke hvor mange oppdrag fra f.eks. Vardø som er blitt avvist av AMK UNN og som i stedet er blitt kjørt med ambulansebil. Det har vært en bevisst politikk å få flere transporter fra Vardø/Vadsø til Kirkenes over til bilambulansen. Dette ser en ikke i statistikken i forhold til antall oppdrag pr. år, men må taes med i betraktning i forhold til økning av oppdragmengden på flyet. Dette fremgår av statistikk for Alta at de har hatt færre oppdrag Vadsø- Kirkenes. Dette Kirkenes Tromsø Hammerfest Øvr.Finnmark Bodø Narvik Harstad Øvr.Nordland Sør-Norge Utland Fig 14. Kommune levert pasient, Kirkenesbasen Stadig flere pasienter transporteres til Tromsø. I 28 var det for første gang flere pasienter som ble transportert til UNN/Åsgård enn til Kirkenes Sykehus. I 29 endrer det seg til at vi igjen får flere turer til Kirkenes. 17

18 7.3 Redningshelikopteret på Banak Kommune pasienten hentes fra: Vardø Vadsø Berlevåg Båtsfjord Kirkenes Alta Lakselv Hammerfest Hasvik Honningsvåg Karasjok Kautokeino Kvalsund Mehamn Sørkjosen Tromsø Barentshavet Tabellen viser at redningshelikopteret fortsatt benyttes mye i Porsanger kommune, men antallet pasienter transportert med helikopter har gått ned i 21. I tabellen inngår også de oppdrag som startes/gjennomføres med legebil. I 29 var det 17 gjennomførte oppdrag med legebil og 18 i 21. De fleste biloppdragene ender som HKP. oppdrag eller overføres LV-lege. Enkelte hjertepasienter transporteres med FW. Anestesilegen benyttes som en ekstra ressurs i lokalsamfunnet. Andre Porsanger Kirkenes Tromsø Hammerfest Fig 15. Kommune levert pasient, Sea King Banak 18

19 8. Avvik 8.1 Ambulanseflybasen i Alta Værforhold Samtidighetskonflikt Koordinering Fartøyteknisk Ikke transportdyktig pas Ikke behov Annet Tjenestetid Dette er avviste og avbrutte oppdrag pga avviks årsak. Samtidig er 68 oppdrag blitt forsinket og 19 oppdrag endret bestemmelses sted grunnet vær, fartøyteknisk, samtidighetskonflikt og koordinering. Det har i alle år vært en mangelfull registrering av oppdrag der rekvirerende primærlege velger ambulansebil fordi ventetiden på et ambulansefly vurderes å bli for lang. Rekvisisjonen vil da bli annullert av primærlegen. 8.2 Ambulanseflybasen i Kirkenes Værforhold Samtidighetskonflikt Koordinering Fartøyteknisk Ikke transportdyktig pas Ikke behov Annet Tjenestetid ble året med minst avvik på grunn av være og fartøyteknisk i 1 års perioden, ellers er det små avvik. Avvik som følge av koordinering har vært økende fra

20 8.3 Redningshelikopteret på Banak Værforhold Samtidighetskonflikt Koordinering Fartøyteknisk Ikke transportdyktig pas. 1 Ikke behov Annet Tjenestetid Ovenstående avvik er registrert av anestesilegene i kontakt med AMK-Finnmark og HRS. Avvikene gjelder både avviste, forsinkede og avbrutte oppdrag, og oppdrag med endret bestemmelsessted. Sea-King legen benyttes til rådgiving av både AMKoperatører, hovedredningssentralen og kommuneleger. Det er derfor ikke overraskende at det hvert år er en gruppe pasienter som ender med klassifikasjonen ikke behov. Mors registreres separat og ikke under ikke behov dette gjenspeiler bruken av ressursen. I 28 kunne man se liten økning i avvik pga. fartøyteknisk sammenlignet med 27, men på samme nivå som 26. Denne økningen sees ikke fra 29 til 21. Det er uansett hevet over enhver tvil at maskinen er gammel og det krever mye teknisk vedlikehold for hver flytime. At Sea-King lege avviste nesten dobbelt så mange forespørsler i 21 som i 29 ( 22,7% kontra 12,9%) kan være et utslag av erkjennelsen om begrenset flytid for dagens redningshelikopter. Det kan også sees som at legene har fått mer erfaring og er bedre på operativ tenkning og alternative løsninger. Endrede registreringsrutiner kan også forklare disse tallene. 9. Vurdering 9.1 Ambulanseflybasen i Alta Årsmeldingen for 21 viser at luftambulanseflyene har potensial i forhold til primærbruk av et fly, når en har aktiv tjenestetid på to fly på dagtid. Tilbakemelding fra primærhelsetjenesten er ønske om bedre tilgang på fly i forhold til akutt og hasteturer. Bil og båt fra Hasvik benyttes i stor grad hvor fly var ønskelig, men pga ventetiden overskrider reisetiden er bil/båt valgt. Tall fra ambulansetjenesten har vist en stor økning i antall akutt turer siste år. Mye tid og energi brukes ofte til diskusjoner med AMK/koordinator i forkant av transport er tilbakemelding fra legevakt og kommuneleger, en vil ha kapasitet til flere oppdrag på dagtid når crew kapasiteten bedrer seg. Flysykepleierne er en aktiv resurs i samarbeid med lokal helsetjeneste ved utrykning med ambulanse og på Alta Helsesenter. I 21 deltok de i 53 oppdrag. Gjennomsnitt tidsbruk for turene 8 min. Rekvirent: AMK Finnmark 22 oppdrag, AMK UNN 21 oppdrag, lokal legevakt 15 oppdrag. 2

21 Flysykepleier har deltatt/assistert i behandlingen av følgende: Luftveisproblemer 3 pasienter Intubasjon 1 pasient Kramper 3 pasienter Uspesifisert skade 9 pasienter Hjertestans 7 pasienter Akutt sykdom 16 pasienter Scooterulykke 1 pasienter Trafikkulykke 9 pasienter Suisidalforsøk 1 pasienter Venekanyle 8 pasienter Utrykningene er på basis av etablert prosedyre utarbeidet i samarbeid med AMK UNN, Hammerfest sykehus og Alta legevakt. Flysykepleierne i Alta har i løpet av året deltatt på interne og eksterne kurs og øvelser i nær området for å videreutvikle og vedlikeholde sin kompetanse innen prehospital medisin. 9.2 Ambulanseflybasen i Kirkenes Relativt mange oppdrag foregår på kveld og natt sammenlignet med de fleste andre ambulanseflybaser. I perioden er det en markant stigning i sekundære oppdrag, noe som skyldes endringen i sykehusstrukturen. Dette fremgår også i statistikk for kommuner pasienter hentes fra at flere hentes fra Kirkenes og at denne økningen har vært større i 29 og 21. Hammerfest som hentested har en svakere økning for ambulanseflyet i Kirkenes. Dette medfører også en viss stigning på tilbakeføringsoppdragene. Primæroppdrag er synkende fra 24. En av basens flysykepleiere var med i en arbeidsgruppe som arbeidet med den medisinske innredningen i nye ambulansefly som ble tatt i bruk i 21. Nytt fly ble innfaset i Kirkenes sommeren 21, noe som ga utfordringer i forhold til opplæring av ansatte. Videre måtte det bygges ny hangar som følge av at nye fly hadde større vingespenn, noe som gjorde at basen fikk større areal til medisinsk lager og eget kontor for avdelingssykepleier. Videre har det vært utfordringer i forhold til å få alle detaljene på plass i forhold til innredningen i de nye flyene. Det er utfordringer ved basen i forhold til kapasitet på datalinjer og en prøver å få fiber til basen. Flysykepleierne ved basen er svært stabile og avdelingen bruker 5 vikarer. I 29 og 21 den største del av hospiteringen gjennomført ved klinikk Kirkenes. Flysykepleierne deltok interne og eksterne kurs. Alle fast ansatte har gått på kurs ved flymedisinsk institutt. Alle flysykepleiere( fast ansatte og vikarer) gjennomførte i desember 21 og januar 211 AMLS kurs. 21

22 9.3 Redningshelikopteret på Banak Redningshelikopteret flyr omtrent uendret, men et lite fall i primæroppdrag i 21, Vi kan ikke si noe om årsakssammenhengen. Trolig representerer ikke tallet et reelt fall i sykdomspanoramaet og behovet for helikoptertransport i befolkningen, men mer tilfeldighet. Det er fortsatt krav om rask transport til sykehus både i befolkningen og de bedrede behandlingstilbud for enkelte pasientgrupper eks. hjerneslag hvor tidsfaktoren er avgjørende. Cockpit Beech 2 ambulansefly, fartøysjef Tor Ivar Dahl Pettersen, Kirkenes. Årsrapporten er satt sammen av Svein Harald Enge i samarbeide med baselederne ved luftambulansebasene i Alta, Banak og Kirkenes og klikksjef Prehospital Klinikk, Helse Finnmark. Hver enkelt baseleder er ansvarlig for kommentarene vedrørende sin base. Bildene på sidene 8,14 og 22 øverst er tatt av 33 skvadronen. Bilde på side 19 er tatt av Kirsten Skov, Alta. De øvrige bildene er tatt av Svein Harald Enge, Kirkenes. 22