Rapport 2011 fra Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin. Alta kommunale legevakt

Transkript

1 Rapport 2011 fra Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin Alta kommunale legevakt Alta Tromsø Kvam Austevoll Solør Nes Arendal

2 Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin Uni helse, Institutt for samfunnsmedisinske fag Kalfarveien 31, 5020 Bergen Tlf faks

3 Innhold 1.0 Innledning s Vakttårn s Legevakthenvendelser i 2011 s Alta kommunale legevakt s Resultater fra registreringene s Hvite henvendelser s Oppsummering s. 19 Rapporten er skrevet av Ole-Johan Eikeland 3

4 1.0 Innledning Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin har som en hovedoppgave å etablere et register over legevaktaktiviteten i Norge. Senteret har i løpet av høsten 2006, og årene 2007 til 2011 gjennomført innsamling av epidemiologiske data fra et utvalg av legevakter. Registreringen gjelder all henvendelse til legevaktene som har medisinsk relevans, med eventuelle nødvendige tilleggsopplysninger. Datainnsamlingen foregår ved et representativt utvalg av sju legevakter i Norge. Legevaktene blir i prosjektet kalt vakttårn. Et eget verktøy er utviklet for å gi registreringsarbeidet den systematikk som kreves for at dataene skal kunne brukes i medisinsk forskning. 1.1 Vakttårn Alle sju vakttårna var med fra oppstarten høsten Disse er Alta kommunale legevakt, Legevakten i Arendal, Austevoll legevakt, Kvam legevakt, Nes legevakt, Solør legevakt og alarmsentral og Legevakta i Tromsø. Rapporter er skrevet på grunnlag av registreringene i alle årene det har blitt samlet inn data, både for hvert vakttårn og samlet for alle sju. Registreringsverktøyet ble testet gjennom en pilotstudie i fire uker, våren Erfaringer underveis har gitt grunnlag for nye tekniske versjoner av registreringsverktøyet, mens det som blir registrert er i prinsippet det samme. Registreringsverktøyet åpner likevel for at registreringer av en del ekstraforhold er mulig. Eksempelvis ble det i perioden august 2009 til og med januar 2010 registrert om henvendelsene til legevaktene var knyttet til influensapandemien. To av vakttårna (Nes legevakt og Alta kommunale legevakt) har siden 2009 også registrert det som kalles hvite henvendelser (i Alta ble det ikke registrert hvite i januar 2009). Dette er henvendelser til legevaktene som ikke har noe medisinsk relevans, men som ofte (i kraft av legevaktenes åpne profil til allmennheten) er noe som personalet ved legevaktene må hanskes med (svare på) og forholde seg til. Eksempel på denne typen henvendelser kan være spørsmål om hvem som er på vakt, om buss- eller togtider, åpningstider hos diverse institusjoner, butikker e.l., men det kan også være administrative henvendelser til legevakten fra eksempelvis sykehjem eller formidling av henvendelser fra hjemmebaserte tjenester. 4

5 1.2 Legevakthenvendelser i 2011 Ved utgangen av 2011 var det totalt registrert legevakthenvendelser med medisinsk relevans ved de sju vakttårna. I en hektisk legevakthverdag skjer det av og til at noen henvendelser blir glemt og ikke registrert. Slike usystematiske frafall er noe man må regne med. Heller ikke i 2011 er det blitt registrert systematiske tap av registreringer over en viss tidsperiode, noe som skjedde ved et par legevakter ved tidligere registreringer. I denne rapportens rateberegninger trenger vi derfor bare forholde oss til det som faktisk er blitt registrert i løpet av Rapporten presenterer i hovedsak resultater fra registreringene som er gjort i 2011 ved Alta kommunale legevakt, og det er skrevet tilsvarende rapporter for hvert vakttårn. Ettersom vi nå har data for fem hele år blir det i enda større grad vektlagt å få fram sammenlikninger mellom de aktuelle årene som registreringer er blitt foretatt. Vi søker etter hvilken faktorer som er stabile, hva som endrer seg og eventuelt hvilke trender eller tendenser i henvendelsene til legevaktene, som gjør seg gjeldende. Også denne gangen ser vi nærmere på hva som kjennetegner henvendelsene, både ved prosentandeler (fordelinger) og som jevnførte rater pr. tusen innbyggere. Tilbakemeldinger fra vakttårna om hva som for dem er spesielt aktuelle og ønskelige sammenstillinger av variabler blir tatt hensyn til. Disse blir presentert i de enkeltrapportene hvor det er aktuelt. For Alta kommunale legevakt og Nes legevakt sin del er det også denne gangen laget et eget kapittel som omhandler hvite henvendelser. Disse henvendelsene blir selvsagt ikke inkludert i rateberegninger og prosentutregninger som gjelder henvendelser av medisinsk relevans. I de enkelte vakttårnrapportene blir det ellers vektlagt å gjøre sammenligninger mellom det aktuelle vakttårnet (her Alta kommunale legevakt) og de seks andre deltakende vakttårna, eventuelt hva som kjennetegner alle vakttårna under ett. 5

6 2.0 Alta kommunale legevakt Alta kommunale legevakt betjente i 2011 en kommune med innbyggere ( i 2010); kommunen har et areal på kvadratkilometer (Statistisk årbok, 1. januar 2011). Legevakten er lokalisert i Alta helsesenter. Kommunen er et skolesentrum og ca. to tusen studenter utgjør et vektig tillegg til innbyggertallet i store deler av året. I sommermånedene har kommunen tradisjonelt sett hatt et stort innrykk av turister, noe som også har vist seg i legevaktstatistikken. Hammerfest sykehus er lokalt akuttsykehus. Avstand dit er fjorten mil. Reisetid med ambulansebil er vanligvis to timer. En del pasienter henvises også til Universitetssykehuset i Nord Norge (UNN i Tromsø), som ligger 42 mil unna. Luftambulansen har base i Alta og denne koordineres fra AMK UNN (Universitetssykehuset i Nord-Norge). AMK-funksjonen ligger i Kirkenes (AMK Finnmark). Legevakten har organisert daglegevakt med sykepleiere tilstede fra kl. 7.30, tilstedevakt for en fast lege og en turnuslege fra kl. åtte om morgenen, og er ellers bemannet med sykepleiere og lege fram til kl. 23. Fra kl. 16 til kl. 8 om morgenen er det en lege i primærvakt og en lege i bakvakt. I tidsrommet kl. 23 til 7.30 er det sykepleier på sykestua (egen avdeling i samme bygning), som også har ansvar for legevaktstelefonen, mens lege da i utgangspunktet har hjemmevakt. I helgene er det lege på vakt fra kl. 8 til 19; ny lege går på vakt fra kl. 19 til 8. Nattevakten på sykepleiesiden betjenes da også av sykepleier ved sykestua. 2.1 Resultater fra registreringene Det ble registrert henvendelser av medisinsk relevans til Alta kommunal legevakt i løpet av 2011 ( i 2009; i 2010). I tillegg registrerte legevakten 603 hvite henvendelser i løpet av i 2011 (952 i 2009; 632 i 2010)). Tabell 2.1 viser prosentfordelingen i aldersgrupper for de medisinsk relevante henvendelsene som ble registrert, sammenstilt med de andre deltakende vakttårna. I tillegg vises her også aldersfordelingen av hele befolkningen i Alta kommune i 2011 (Statistisk årbok, 1. januar 2011). Igjen er det slik at legevakten i Alta, som tidligere, hadde en litt større prosentandel henvendelser i aldersgruppen 15 til 29 år enn hva som er tilfelle for de seks andre vakttårna. Prosentandelen henvendelser i gruppen 80 år eller over er fortsatt lavere ved i Alta legevakt 6

7 enn hos de andre, og forklares naturlig med at Alta kommune har en lav andel i denne delen av befolkningen. Sammenstilt med fordelingen i totalpopulasjonen, ser en at den yngste aldersgruppen, som vanlig, er overrepresentert blant henvendelsene til legevakten. I noen grad gjelder det også den eldste aldersgruppen. Dette har vært et stabilt trekk i alle vakttårnregistreringene. Aldersgruppen 15 til 29 år har en litt høyere henvendelsesfrekvens enn hva fordelingen i totalpopulasjonen skulle tilsi, noe som trolig skyldes det relativt store innslaget av elever og studenter i kommunen. Tabell 2.1. Prosentfordeling av henvendelser til legevakten i aldersgrupper.* Aldersfordelingen i totalpopulasjonen i Alta kommune i Innbyggerne i Alta i år 5-14 år år år år 80+ år (N)=100% 7,1 15,0 21,6 39,7 13,9 2,7 (19 071) Alta 14,5 10,4 27,5 31,1 11,5 4,9 (11 584) Resten 14,3 10,3 22,5 31,0 13,7 8,2 (79 303) Alle 14,3 10,3 23,2 31,0 13,4 7,8 (90 887) * Det mangler aldersopplysning for totalt henvendelser; det mangler 257 fra Alta legevakt. Gjennomsnittsalderen til de som henvendte seg til Alta kommunale legevakt i 2011 var 32,7 år (standardavvik 24,0), ett år lavere enn i 2010 (33,7 år), men fortsatt noe høyere enn i 2009 da gjennomsnittet var 31,9 år. Gjennomsnittet blant de seks andre vakttårna var 36,1 år (standardavvik 26,3) i Stort sett er dette et tall som holder seg svært stabilt, og den lave gjennomsnittsalderen i 2009 ved legevakten i Alta i 2010 skyldes trolig influensapandemien som hadde en stor del henvendelser fra de yngste. Fortsatt er det slik at legevaktene i Alta og Tromsø er vakttårnene med det yngste klientellet, som i tidligere år med slike registreringer. Tabell 2.2. Prosentandel kvinner innen aldersgruppene, 2007 til år 5-14 år år år år 80+ år Alle Alta 07 45,5 47,4 57,1 54,7 49,0 69,7 53,4 Alta 08 43,7 45,9 57,5 53,2 52,2 67,6 52,6 Alta 09 47,5 46,3 60,4 54,1 51,8 69,5 54,4 Alta 10 48,8 44,7 60,5 55,0 49,9 70,4 54,8 Alta ,7 45,4 57,2 53,3 52,1 67,3 53,3 Resten 11 47,3 49,1 57,6 54,2 52,9 62,8 54,0 Alle 11 47,3 48,6 57,5 54,1 52,8 63,2 53,9 7

8 Av alle henvendelsene til vakttårna var 53,9 prosent fra kvinner i 2011 (tabell 2.2). Kvinneandelen er omtrent den samme i Alta. Dette er også noe som har holdt seg svært stabilt i løpet av Vakttårnprosjektet. I de to yngste aldersgruppene utgjorde gutter en majoritet hos alle vakttårna i 2011 med unntak av Legevakta i Tromsø og aldersgruppen 5-14 år Alta Arendal Austevoll Kvam Nes Solør Tromsø Figur 2.1. Antall henvendelser pr innbyggere i legevaktdistriktene i 2007 til I figur 2.1 presenteres henvendelser i rater pr. tusen innbyggere i legevaktdistriktene for alle fem årene det har blitt gjort registreringer. Alta kommunale legevakt har siden registreringene startet hatt den helt klart høyeste henvendelsesraten blant de sju vakttårna. I 2011 gikk den likevel kraftig ned og var i 2011 den laveste siden Vakttårnprosjektet startet. Raten er nå 621 pr. tusen innbyggere (i 2010 var raten 716 pr. tusen innbyggere). Tre andre vakttårn har også redusert raten i 2011 sammenlignet med 2010; det gjelder legevaktene i Kvam, Solør og Tromsø. Austevoll legevakt hadde i 2011 en rate som var høyere enn noen gang i løpet av Vakttårnprosjektet. De store legevaktene i Arendal og i Tromsø hadde i underkant av halvparten så mange henvendelser pr. tusen innbyggere som det Alta legevakt hadde i Gjennomsnittet for alle vakttårna i 2011 var 407 legevakthenvendelser pr. tusen innbyggere. Raten økte etter 2007 (401 pr. tusen innbyggere), i 2008 (410 pr. tusen), i 2009 (412 pr. tusen) og i 2010 (415 pr. tusen), men har altså i 2011 gått noe ned. 8

9 Siden Vakttårnprosjektet startet har vi sett en tendens til at en uforholdsmessig stor del av legevakthenvendelsene faller på lørdager og søndager. Dette er fortsatt slik, men med unntak av nettopp legevakten i Alta. Det er også fortsatt slik at noen vakttårn har større variasjon enn andre. Forklaringen er i noen tilfeller relatert til måten legevaktene er organiserte på. Tabell 2.3 viser hvordan Alta kommunale legevakt fortsatt skiller seg litt ut. Tabell 2.3. Prosentfordeling av henvendelser etter ukedag i 2007 til Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Alta 07 15,7 14,5 13,5 13,2 13,3 15,9 13,9 Alta 08 17,1 14,3 13,0 13,0 13,5 15,2 13,9 Alta 09 15,7 15,2 13,1 13,9 13,4 14,5 14,2 Alta 10 16,0 14,6 12,1 12,4 14,7 15,5 14,7 Alta ,4 14,1 12,8 13,4 13,5 15,5 15,3 Resten 11 12,7 11,8 11,5 11,6 11,8 20,8 19,9 Alle 11 13,0 12,1 11,6 11,8 12,0 20,1 19,3 For det første er variasjonen mellom de syv ukedagene klart mindre i Alta enn hos de seks andre. Det som gjør at Alta kommunale legevakt skiller seg særlig ut er den høye andelen henvendelser på mandager. Andelen på mandager har hittil vært høyere enn de andre dagene i Alta, men i 2011 var faktisk andelen på lørdager litt høyere enn andelen på mandager. Likevel var det fortsatt slik i 2011 at lørdags- og søndagsprosenten i Alta var klart lavere enn hos de andre vakttårna. Alta kommunale legevakt er fortsatt ikke en like helgetung legevakt som de seks andre er. I løpet av de tidligere årene vakttårnregistreringene har blitt foretatt har prosentandelen henvendelser i helgen vært synkende ved legevakten i Alta, men den steg noe i 2011, til 30,8 prosent (i 2010 var den 30,2 prosent); hos de andre vakttårna var den 40,7 prosent i Tabell 2.4 viser hvordan henvendelsene fordeler seg på de tre aktuelle tidspunktene på døgnet, slik de blir registrert, dvs. dagtid (kl til 15.29), om ettermiddag og kveld (kl til 22.59) og om natten (kl til 7.59). Forskjeller mellom legevaktene kan også her skyldes måten de er organisert på. Alta kommunale legevakt har i hele vakttårnprosjektperioden hatt en klar overvekt av henvendelser på dagtid, selv om denne andelen både i 2010 og 2011 var noe lavere enn årene før (54,9 prosent i 2011). De andre vakttårna har overvekten av henvendelser på ettermiddag og kveld (55,0 prosent i 2011). Prosentandelen henvendelser om natten er derimot nokså lik blant alle vakttårna, men den 9

10 gikk noe ned i Alta i Fortsatt er det slik at omtrent en av åtte henvendelser kommer om natten, totalt sett. Tabell 2.4. Prosentfordeling av henvendelser etter tid på døgnet i 2007 til Dag Ettermiddag og kveld Natt Alta ,7 35,3 10,0 Alta ,5 33,9 10,6 Alta ,8 36,1 9,1 Alta ,1 36,9 12,1 Alta ,5 37,8 10,7 Resten ,1 54,9 13,0 Alle ,6 52,7 12,7 I figur 2.2 vises tidspunktet for henvendelsene i rater pr. tusen innbyggere i legevaktdistriktet. Også målt i rater er det slik at Alta legevakt har den høyeste dagsraten. I 2010 hadde legevakten i underkant av 366 henvendelser pr. tusen innbyggere på dagtid; i 2011 ble raten redusert til 320, den laveste i løpet av vakttårnperioden i Alta Dag 07 Dag 08 Dag 09 Dag 10 Dag 11 Etterm 07 Etterm 08 Etterm 09 Etterm 10 Etterm 11 Natt 07 Natt 08 Natt 09 Natt 10 Natt 11 0 Alta Arendal Austevoll Kvam Nes Solør Tromsø Figur 2.2. Antall henvendelser etter tidspunkt på døgnet pr innbyggere i legevaktdistriktet i 2007 til

11 Ettermiddags- og kveldsraten er høyest hos alle de andre vakttårna. I 2009 steg ettermiddagsog kveldsraten noe ved legevakten i Alta sammenlignet med 2008, og i 2010 steg den ytterligere; i 2011 sank den til 234 pr. tusen innbyggere. I 2010 var Alta legevakts nattrate den høyeste blant vakttårna. Selv om den gikk noe ned i 2011 er den blant de høyeste. Solør legevakt og alarmsentral er nå igjen vakttårnet med den høyeste nattraten. Legevakten i Alta har i alle fem årene dette har blitt registrert likevel hatt den fjerde laveste ettermiddags- og kveldsraten. Måten Kvam legevakt er organisert på gjør at den legevakten fortsatt har den laveste nattraten. Hvordan blir det så tatt kontakt med legevakten og hvem er det som gjør det (tabell 2.5)? Forskjellene som vi tidligere har sett mellom Alta kommunale legevakt og de seks andre vakttårna, var også til stede i 2011, som i tidligere år. Tabell 2.5. Prosentfordeling av henvendelser etter hvem som kontakter legevakten i 2007 til Tlf. fra pas., pårørende, omsorgspers. Direkte oppmøte av pasient Helsepersonell AMK-tlf eller alarm Andre Alta ,1 11,1 5,9 2,5 1,3 Alta ,0 10,8 6,4 3,6 1,2 Alta ,4 9,9 7,8 3,8 1,2 Alta ,2 10,7 8,9 4,4 1,8 Alta ,1 10,2 8,1 4,2 1,5 Resten ,3 30,1 7,3 3,2 1,2 Alle ,6 27,5 7,4 3,3 1,2 I overkant av tre firedeler (76,1) er telefonhenvendelser fra pasient, pårørende eller omsorgsperson i Alta; hos de andre var denne prosenten 58,3. Denne andelen blant de andre har vært synkende siden i 2009, da den var 64,2. (Økningen i 2009 skyldes trolig innslaget av henvendelser om influensapandemien, som i de fleste tilfeller var telefoniske.) Direkte oppmøte har stabilisert seg i Alta og var 10,2 prosent i Dette er fortsatt klart lavere enn hos de seks andre vakttårna (30,1 prosent). Andelen henvendelser fra helsepersonell til Alta legevakt steg jevnlig fra 2007 til 2010, men virker i 2011 til å ha stabilisert seg med å gå litt ned sammenlignet med 2010 (8,1 i 2011 mot 8,9 prosent). I 2008 hadde Alta kommunale legevakt et relativt kraftig fall i andelen henvendelser som fikk grønn hastegrad (tabell 2.6), fra tre av fire i 2007 til ca. to av tre i 2008, og en tilsvarende økning i gul hastegrad. I 2009 økte andelen grønn hastegrad noe, til sju av ti, og 11

12 tilsvarende gikk andelen gul hastegrad noe ned til en av fire registreringene viste at andelen hastegrader holdt seg stabil sammenlignet med 2009, men i 2011 falt andelen igjen, til 67,9 prosent av henvendelsene. Alta legevakt har således fjernet seg noe fra de seks andre vakttårna. Tabell 2.6. Prosentfordeling av henvendelser etter hastegrad i 2007 til Grønn Gul Rød Alta ,2 21,0 2,8 Alta ,9 29,9 3,3 Alta ,6 25,2 4,2 Alta ,8 25,8 3,4 Alta ,9 28,4 3,7 Resten ,5 23,1 2,4 Alle ,7 23,8 2,5 I figur 2.3 ser vi nærmere på hvordan hastegradsbruken ser ut i rater av folketallet i legevaktdistriktet Alta Arendal Austevoll Kvam Nes Solør Tromsø Figur 2.3. Antall hastegrader pr innbyggere i legevaktdistriktet i 2007 til I 2011 hadde Alta 418 grønne pr. tusen innbyggere. Austevoll legevakt har nå den klart høyeste raten grønn hastegrad av de sju vakttårna, 487 pr. tusen innbyggere. Legevaktene i 12

13 Nes har jevnlig økt den gule raten siden 2007, mens Kvam legevakt har hatt en relativt stabil gul rate siden I figur 2.3 fremkommer også at legevaktene i Tromsø og Arendal har hatt endringer i gul og grønn rate siden Ved legevaktene finner de det interessant om det har noe å si for hastegraden hvem det er som henvender seg til legevakten. Dette studerer vi også denne gangen på to måter, dvs. ved å prosentuere begge veier: hvordan fordeler de tre hastegradene seg etter hvem som henvender seg til legevakten, og hvor stor andel med utgangspunkt i hvem som henvender seg til legevakten ender i grønn, gul eller rød hastegrad. Fordelingen av dette ser vi nærmere på i tabell 2.7 der begge prosentueringsretningene blir vist. Noe av dette har forandret seg sammenlignet med hvordan det har sett ut i de to foregående årene. Tabell 2.7. Hastegrad og hvem som henvender seg til Alta kommunale legevakt i Prosenttall. Tlf. fra pas., pårørende, omsorgspers. Direkte oppmøte av pasient Helsepersonell AMK-tlf eller alarm Andre Vannrett prosentuering: Grønn 79,4 9,6 7,5 2,0 1,6 Gul 73,1 12,0 8,8 4,7 1,4 Rød 41,6 7,9 10,2 39,7 0,7 Loddrett prosentuering: Grønn 70,7 63,7 63,9 32,4 71,3 Gul 27,3 33,4 31,4 32,2 27,0 Rød 2,0 2,8 4,7 35,5 1,7 Vanligvis øker henvendelse fra helsepersonell eller AMK-telefon hastegraden (loddrett prosentuering), men dette har endret seg noe ved legevakten i Alta. I 2009 var det mer enn halvparten av AMK-telefonene eller alarm (52,0 prosent) som fikk rød hastegrad ved Alta kommunale legevakt (ikke vist i tabell her). I 2010 sank den andelen til 36,9 prosent og i 2011 sank den enda noe, til 35,5 prosent (tabell 2.7). Prosentuert andre veien fant vi i 2010 at 32,5 prosent av henvendelser med rød hastegrad var etter telefon fra pasient, pårørende eller omsorgsperson (ikke vist i tabell her). Denne prosentandelen har nå steget til hele 41,6 (tabell 2.7). Tilsvarende har andelen av røde som kommer fra AMK sunket til 39,7 prosent (fra 46,9 i 2010: tall hentet fra 2010-rapporten). 13

14 Videre er det aktuelt å se hvordan hastegradene fordeler seg etter når på døgnet henvendelsene finner sted. I tabell 2.7a vises dette bare for Alta kommunale legevakt. Tabell 2.7a. Hastegrad og når på døgnet henvendelsen til Alta kommunale legevakt fant sted i Prosenttall. Dag Ettermiddag og kveld Natt Vannrett prosentuering: Grønn 53,8 35,9 10,4 Gul 47,5 41,8 10,7 Rød 38,3 43,4 18,2 Loddrett prosentuering: Grønn 71,0 64,3 65,5 Gul 26,3 31,4 28,3 Rød 2,7 4,2 6,3 I 2010 kom hver fjerde rød hastegrad om natten, som var likt 2009-andelen. I 2011 var det bare 18,2 prosent av de røde som kom om natten i Alta. Det er så andelen røde som kommer om ettermiddagen og kveld som har steget i 2011, til 43,4 prosent. I 2009 fikk hver åttende henvendelse om natten rød hastegrad (12,3 prosent); det sank til 7,1 prosent i 2010 og har ytterligere sunket i 2011, til 6,3 prosent. Likevel er dette fortsatt noe høyere enn alle vakttårna under ett (4,6 prosent, ikke vist i tabell her). I 2011 hadde Alta legevakt 53,8 prosent av de grønne hastegradene på dagtid; dette tallet har vært stabilt siden Tallet er fortsatt klart høyere enn hva som gjelder for alle vakttårna (36,3 prosent - ikke vist i tabell her), og som selvsagt forklares av den generelt høye dagaktiviteten ved Alta kommunale legevakt. Loddrett prosentuering viser at knapt tre av fire henvendelser på dagtid (71,0 prosent) får grønn hastegrad, noe som i 2011 er snudd til å være klart lavere enn hva som er gjennomsnittet for alle (77,3 prosent, ikke vist i tabell her). I 2009 var igjen dette siste også omvendt av tallene. Sesongvariasjoner i legevaktsaktiviteten kan være relativt store. Dette var også tilfelle i Variasjon viser vi ved henvendelsesrater i figur 2.4 som dagsgjennomsnittet pr. tusen innbyggere månedsvis. Figuren er spesifisert for Alta legevakt sammenstilt med hva som gjaldt alle vakttårna i De sju vakttårna under ett hadde en gjennomsnittlig dagsrate på 1,115 henvendelser pr. tusen innbyggere i 2011; dette er lavere enn i 2010 (1,137 pr. tusen), noe som den gang var en 14

15 svært liten økning fra I Alta var den gjennomsnittlige dagsraten i 2011 på 1,70 pr tusen innbyggere (i 2010 var den 1,96; i 2009 var den 1,84 og i 2008 var den 1,72). I 2011 var april den mest hektiske måneden ved legevaktene, alle sett under ett; det gjaldt også Alta legevakt. Hele påskeferien falt nemlig i april måned i Aktiviteten ved legevakten i Alta sank noe i mai, steg i juni for så å synke igjen i juli, men økte så noe utover resten av året (med litt månedsvariasjon), og holdt seg nær halvannen henvendelser pr. tusen innbyggere pr. dag. 2,5 Alta Alle 2 1,5 1 0, Figur 2.4. Gjennomsnittlig antall henvendelser pr. dag pr innbyggere månedsvis ved Alta kommunale legevakt og hos alle sju vakttårna i Hvilken fordeling hadde tiltakene som legevaktene iverksatte i 2011? Sju kategorier er spesifisert i registreringsskjemaet (tabell 2.8). Avviket som vi tidligere har sett mellom Alta legevakt og de seks andre er fortsatt til stede. Andelen telefonkonsultasjon med sykepleier er fortsatt klart høyere i Alta enn hos de andre (28,6 prosent mot 17,5), og dette har steget noe igjen siden 2010 i Alta. Telefonkonsultasjon med lege forekom enda sjeldnere ved Alta legevakt (3,6 prosent) i 2011 enn i 2010, og også sammenlignet med seks andre (9,6 prosent). Dette gjaldt også konsultasjon med lege, som var en fallende andel i tiltakene ved Alta legevakt frem til 2010, 15

16 men som steg noe i 2011 (51,1 prosent), men dette er likevel klart lavere enn hos de seks andre (65,0 prosent). Tabell 2.8. Prosentfordeling av henvendelser etter tiltak i 2007 til Alta 2007 Alta 2008 Alta 2009 Alta 2010 Alta 2011 Resten 2011 Alle 2011 Tiltak Tlf.konsultasjon med sykepleier 23,1 23,6 29,0 27,4 28,6 17,5 18,9 Telefonkonsultasjon med lege 3,3 2,8 4,3 4,5 3,6 9,6 8,8 Konsultasjon med lege 57,4 58,6 49,9 48,1 51,1 65,0 63,2 Konsultasjon med andre enn lege 3,3 3,1 3,4 3,1 2,9 0,9 1,2 Utrykning med lege og ambulanse 1,4 1,9 2,6 2,0 2,6 1,7 1,8 Sykebesøk ved lege 0,1 0,3 0,1 0,2 0,4 1,6 1,4 Annet 11,5 10,1 10,5 14,5 10,9 3,7 4,6 Hvor stor andel av de som henvender seg til legevaktene er fra det området legevakten primært skal betjene og hvor mange er fra andre deler av landet, eventuelt utlandet (tabell 2.9)? Her fant det sted relativt store endringer i 2010 ved legevakten i Alta, men dette har stabilisert seg i Andelen fra primærområdet er fortsatt omtrent identisk med det som gjelder de andre vakttårna. Andelen fra utlandet sank veldig mye i Alta i 2010, til 1,2 prosent av henvendelsene, en andel som også gjelder i 2011 og som også er likt de andre vakttårna. Tabell 2.9. Prosentfordeling av henvendelser etter bostedskommune/-land i 2007 til LV-området Resten av Norge Utlandet Alta ,0 5,3 5,7 Alta ,1 4,7 7,3 Alta ,2 4,4 7,5 Alta ,8 5,9 1,2 Alta ,2 5,5 1,2 Resten ,5 6,2 1,3 Alle ,6 6,1 1,3 I 2008-registreringene så vi at Alta legevakt hadde en kraftig økning av henvendelser fra turister om sommeren. Dette skjedde også sommeren Selv om totalandelen fra utlandet i 16

17 2011 var svært liten ved Alta kommunale legevakt, kunne en også da se en viss økning i juni, juli og august, og 39 prosent av henvendelsene som kommer fra andre deler av verden enn Norge kom i de tre sommermånedene i Alta. Det skal da påpekes at andelen fra andre deler av Norge steg i juli og i august (17,6 av henvendelser fra andre deler av Norge enn Alta kom da). Andelen fra andre deler av landet holder seg også høy i andre måneder og skyldes da trolig innslaget av skoleelever og studenter i kommunen. 2.2 Hvite henvendelser Legevaktene i Norge erfarer at ikke alle henvendelser er medisinsk relatert. Disse blir kalt hvite. Noen av disse er relevante administrative henvendelser, andre har karakter av å være feilbruk og misbruk. Siden legevaktene skal fremstå som åpne og tilgjengelige for publikum når det gjelder helse- og medisinske tjenester av kritisk art, er dette noe personalet ved legevaktene må ta seg av. Dette kan strekke seg fra at noen benytter legevakten som en opplysningstjeneste for både telefonnummer, åpningstider og middagsoppskrifter, til noen som benytter personalet (og legevaktinstitusjonen) til samtalepartner for forhold som ikke skal håndteres av legevaktene. Hvor stort dette omfanget er har vakttårnprosjektet søkt å avdekke ved å la to av vakttårnene registrere slike henvendelser siden 2009, i tillegg til de som er av medisinsk relevans, nemlig Alta kommunale legevakt og Nes legevakt. Det blir ikke foretatt komplette registreringer av disse henvendelsene, dvs. det konstateres bare at de er hvite og ikke noe om hva som kjennetegner henvendelsene ut over det, dvs. ikke annet enn det som automatisk blir registrert, dag og tidspunkt. Det skal her nevnes at Nes legevakt i 2010 og 2011 har registrert hvilke av de hvite henvendelsene som gjaldt hjemmebaserte tjenester i kommunen. Begge de aktuelle legevaktene dekker distrikt som er omtrent like store. I det følgende er både hvite og medisinske henvendelser inkludert i prosentueringsgrunnlagene. I 2011 var 4,8 prosent av alle henvendelsene til legevakten i Alta hvite (603 stk.) I 2010 var det 4,5 prosent av alle henvendelsene var hvite; i 2009 var andelen 7,6 prosent. Ved Nes legevakt var prosenten i 2010 hele 20,4, identisk med 2009-registreringen. Det vil si at hver femte henvendelse som Nes legevakt faktisk fikk i de to årene ikke var av medisinsk relevans. I 2011 var de hvite henvendelsene her redusert til 12,1 prosent, dvs. omtrent hver åttende. Omregnet til månedsgjennomsnitt og rater så hadde Alta kommunale legevakt i ,6 henvendelser pr. tusen innbyggere pr. måned som var hvite (2,8 pr. tusen pr. måned i 17

18 2010; 4,7 pr. tusen pr. måned i 2009). Raten ved Nes legevakt var 5,9 pr. tusen pr. måned i 2011 (10,4 pr. tusen pr. måned i 2010; 10,6 pr. tusen pr. måned i 2009). Forklaringen på den store forskjellen mellom de to legevaktene er at Nes legevakt er formidlingssentral for hjemmebaserte tjenester, ikke-medisinsk henvendelser som kommer i tillegg til andre hvite henvendelser. De to legevaktene var derimot like i forandringen av hvilken dag i uken i 2010 som var den mest hektiske når det gjelder hvite henvendelser, nemlig tirsdager (Alta 6,6 prosent; Nes 28,5 prosent). I 2009 var det onsdag som var den mest hektiske dagen i så måte, ved begge legevaktene registreringen viser at tirsdag fremdeles er den mest hektiske dagen når det gjelder hvite henvendelser i Alta (7,0 prosent er hvite den dagen), mens fredagen er blitt den mest travle dagen i så måte ved Nes legevakt (16,6 prosent av henvendelsene på fredagene var hvite). 18

19 3.0 Oppsummering Henvendelsesraten har i 2011 sunket noe ved Alta kommunale legevakt, til 621 pr. tusen innbyggere (figur 2.1). Totalt ble det registret henvendelser av medisinsk relevans i Det tilsvarer i gjennomsnitt til 1,7 henvendelser pr. tusen innbyggere pr. dag (figur 2.4). Endringer i hastegradsbruken har i 2011 gitt en reduksjon i bruken av grønn hastegrad og en tilsvarende økning i gul hastegrad (tabell 2.6). Fordelingen når det gjeld når på døgnet henvendelsen finner sted og hastegradsbruken har også endret seg noe (tabell 2.7a). Alta kommunale legevakt er ellers stabil når det gjelder aldersfordelingen på de som henvender seg (tabell 2.1). Andelen kvinner i aldersgruppen har i de to foregående årene vært klart høyere enn hos de andre legevaktene som er med i dette prosjektet, men andelen sank i Alta i 2011 og er nå (igjen) identisk med de seks andre vakttårna (tabell 2.2). Legevakten i Alta er fortsatt en tung daglegevakt, ved ha over halvparten av henvendelsene på dagtid (tabell 2.4). Måten det blir tatt kontakt med legevakten på viser en viss økning når det gjelder telefonbruk (tabell 2.5). På tiltakssiden viser legevakten stabile trekk stilt opp mot de foregående årene (tabell 2.8). 19