Vakttårnrapport 201 6

Transkript

1 Vakttårnrapport Alta kommunale legevakt Ole Johan Eikeland Alta Tromsø Kvam Austevoll Solør Nes Arendal Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin

2 2

3 Innhold 1. Innle dning s Vakttårn s Legevakthenvendelser i 2016 s Alta kommunale legevakt s Resultat er fra registreringe ne s Hvite henvendelser s Alta s Nes s Tromsø s Oppsummering s

4 1. Innledning I Vakttå r nprosjektet har Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin som hovedo pgave å etablere et register over legevakt s aktiviteten i Norge. Dette har foregått siden oppstarten i Med et utvalg på sju legevakter i Norge har s enteret gjennomført innsamling av epidemiologiske data som gjelder all henvendelse til legevaktene med medisinsk relevans. Legevaktene blir kalt «vakttårn». Fra 2006 til 2012 ble et ege n utviklet verktøy brukt for å gi registreringsarbeidet den systematikk som kreves for at dataene skal kunne brukes i medisinsk forskning. I løpet av høsten 2012 ble registrer ingen hos noen av vakttårna flyttet over til et nettbasert database system (Zoho Creator), og fra og med 2013 tok resten av vakttårna også i bruk den nye måten å registrere på. Ett av vakttårna, Solør legevakt og alarmsentral, ble fra 2014 av nedlagt og inn byggerne har fått nye legevakter (se senere ). Benevnelsen Solør blir fortsatt brukt i rapporteringer som gjelder innbyggerne i de tre aktuelle kommunene i Hedmark. Fra og med 2014 ble vakttårnregistreringene utvidet med kontaktårsak (ICPC- 2 - koder). 1.1 V akttårn Til og med 2013 var de sju vakttårna Alta kommunale legevakt, Legevakten i Arendal, Austevoll legevakt, Kvam legevakt, Nes legevakt, Solør legevakt og alarmsentral og Legevakta i Tromsø. Solør legevakt og alarmsentral ble nedlagt ved inngangen til De tre kommunene som utgjorde den interkommunale legevakta ble da delt når det gjelder legevakthenvendelser. Innbygger n e i Grue benytter nå Glåmdal interkommunale legevakt; innbyggerne i Våler og Åsnes henvender seg til Elverum interkommunale legeva kt. Årlige rapporterer er skrevet på grunnlag av registreringene, både for hvert vakttårn og samlet for alle sju. De faste registreringen er kjønn, alder, kontaktmåte, bo - kommune (eventuelt land hvis personen er fra utlandet ), responsgrad, kontaktårsak og tiltak ved legevakta. Registreringsverktøyet tillater også registeringer av hendelser utover de faste. Eksempelvis ble det i perioden august i 2009 til og med januar i 2010 registrert om henvendelsene til legevaktene var knyttet til influensapandemien. To av vakttårna (Nes legevakt og Alta kommunale legevakt) har siden 2009 også registrert det som kalles hvite 4

5 henvendelser. Fra og mai måned i 2016 har også Legevakta i Tromsø registrert hvite henvendelser. Dette er henvendelser til legevaktene som ikke ha r medisinsk relevans, men som personalet ved legevaktene må svare på og forholde seg til, og som utgjør en del av ressursbruken ved legevaktene. Eksempel på denne typen henvendelser er spørsmål om hvem av personalet som er på vakt, om rutetider til transpo rtmidler, åpningstider hos institusjoner. Det kan også være administrative henvendelser til legevakta fra eksempelvis sykehjem, eller formidling av henvendelser fra hjemmebaserte tjenester, som noen legevakter har hatt ansvar for som ikke - medisinske tjenes ter. 1.2 Legevakthenvendelser i Ved utgangen av 2016 var det totalt registrert legevakthenvendelser med medisinsk relevans ved de sju vakttårna. Det er et mål for Vakttårnprosjektet at alle medisinske henvendelser til legevaktene blir registr ert, men travle situasjoner og perioder ved legevaktene gjør at noe blir glemt og ikke registrert. N oen ganger skaper registreringsverktøyet problemer. Totalt sett hadde vakttårna en nedgang i antal regi st rerte henvendelser sammenlignet med året før, også i Likevel viser rapporten at tre av vakttårna hadde en økning i antall registrerte henvendelser i 2016; i 2015 var det fire som hadde en økning fra året før ; i 2014 var det hele fem av de sju som hadde en reduksjon. Utover det hadde d e fleste vakttå rna en reduksjon både i 2013 og i Reduksjonen samsvarer ikke med utviklingen som en ser i antall regningskort fra legevakt. Vakttårna skal være et representativt utvalg av legevakter i Norge og tap te registreringereduserer kvaliteten på forskningsd ata. Denne rapporten viser i hovedsak resultater fra registreringene som er gjort i 2016 ved Alta kommunale legevakt. Med data for t i hele år fortsetter vi å vektlegge sammenlikninger mellom de aktuelle årene som registreringer er blitt foretatt. Vi søke r etter hvilke faktorer som er stabile, hva som endrer seg og eventuelt hvilke trender eller tendenser i henvendelsene til legevaktene som gjør seg gjeldende. I de grafiske fremstillingene vises jevnførte rater pr. tusen innbyggere. Bare de to siste årene fremstilles med egne søyler (2015 og 2016 ). For de foregående årene vises gjennomsnittet (denne gangen 2007 til 2014 ). Videre ser vi nærmere på prosentfordelinger av hva som kjennetegner henvendelsene. Hvis noen av vakttårna har spesielle ønsker når det gj elder sammenstillinger av variabler, så blir det tatt hensyn til og presentert. Disse blir bare tatt med i de enkeltrapportene hvor det er aktuelt. For Alta kommunale legevakt, Nes legevakt og Legevakta i Tromsø sin del er det et eget under kapittel 5

6 som omh andler hvite henvendelser. Disse henvendelsene blir selvsagt ikke inkludert i rateberegninger og prosentutregninger som gjelder henvendelser av medisinsk relevans. I de enkelte vakttårnrapportene blir det ellers vektlagt å gjøre sammenligninger mellom det aktuelle vakttårnet (her legevakta i Alta) og de andre deltakende vakttårna, eventuelt hva som kjennetegner alle vakttårna under ett. 6

7 2. Alta kommunale legevakt Alta kommunale legevakt betjente i 2016 en kommune med innbyggere ( innbyggere i 2015 ); kommunen har et areal på kvadratkilometer ( SSB, Stat i stikkbanken, 2017 ). Legevakta er lokalisert i Alta helsesenter. Kommunen er et skolesentrum i Finnmark. Totalt utgjør omtrent tre tusen studenter og elever e t tillegg til innbyggertallet i store deler av året. I sommermånedene har kommunen tradisjonelt sett hatt et stort innrykk av turister, noe som har vist seg i legevaktstatistikken. Både vinterturisme og cruiseanløp om sommeren skaper økt aktivitet på legevakt a. Hammerfest sykehus er l okalt akuttsykehus. Avstand en dit er fjorten mil. Reisetid med ambulansebil er vanligvis to timer. En del pasienter henvises også til Universitetssykehuset i Nord Norge (UNN i Tromsø), som ligger 42 mil unna. Luftambulansen har base i Alta og koordineres f ra AMK UNN (Universitetssykehuset i Nord - Norge). AMK - funksjonen ligger i Kirkenes ( AMK Finnmark ). Legevakta har organisert daglegevakt med sykepleiere til stede fra kl. 7.30, tilstedevakt for en fast lege og en turnuslege fra kl. åtte om morgenen, og er el lers bemannet med sykepleiere og lege fr a m til kl. 23. Fra kl. 16 til kl. 8 om morgenen er det en lege i primærvakt og en lege i bakvakt. I tidsrommet kl. 23 til 7.30 er legevakta bemannet med en sykepleier i tilstedevakt, mens lege da har hjemmevakt. Syke pleier inngår i et natt - team og får ved behov støtte fra sykepleier(e) på sykestua. I helgene er det lege på vakt fra kl. 8 til 19; ny lege går på vakt fra kl. 19 til 8. Legevakta har ikke fasiliteter eller tilstrekkelig bemanning for å ta seg av pasienter over tid, noe som også nettopp avstanden til sykehus skaper av problemer, f.eks. ved transport. 2.1 Resultater fra registreringene Det ble registrert henvendelser av medisinsk relevans til Alta kommunal e legevakt i løpet av 2016 ( i 2009 ; i 2010 ; i 2011 ; i 2012 ; i 2013 ; 9220 i 2014 ; i 2015 ). I tilleg g registrerte legevakta 594 hvite henvendelser i løpet av i 2016 (952 i 2009 (bare 11 måneder) ; 632 i 2010 ; 603 i 2011 ; 463 i 2012 ; 713 i 2013 ; i 2014 ; 821 i 2015 ). Tabell 2.1 viser prosentfordelingen i aldersgrupper for de medisinsk e 7

8 henvendelsene, sammenstilt med de andre deltakende vakttårna. I tillegg vises her også aldersfordelingen av hele befolkningen i Alta kommune i 2016 ( SSB, Statistikkbanken 2017 ). Mer enn hver femte innbygger i Alta kommune er i alderen 15 til 29 år. I tillegg til at dette er alderen da de fleste er i utdanning, så sees dette også igjen i legevaktsaktiviteten. Legevakta i Alta har i årene med registreringer hatt en klart større p rosentandel henvendelser i aldersgruppen 15 til 29 år enn hva som gjelder de andre vakttårna. Den samme aldersgruppen utgjør derfor også en litt høyere andel av legevakthenvendelsene enn hva selve alders fordelingen av totalpopulasjonen i Alta kommune skull e tilsi. Dette skyldes trolig det relativt store innslaget av elever og studenter i kommunen, som ikke har fastlege. Prosentandelen henvendelser i gruppen 80 år eller over har tidligere vært klart lavere ved legevakta i Alta enn hos de andre deltakende leg evaktene. I 2015 endret dette seg noe ved at den andelen nå er omtrent identisk i Alta og hos de andre vakttårna. Det te var også tilfelle i Sammenstilt med fordelingen i totalpopulasjonen, ser ma n at den aller yngste aldersgruppen, som vanlig, er noe overrepresentert b lant henvendelsene til legevakta. Dette har vært et svært stabilt trekk i alle årene med vakttårnregistreringene. Tabell 2.1. Prosentfordeling av henvendelser til legevakta i aldersgrupper. * Aldersfordelingen i totalpopulasjonen i Alta kommune i Innbyggerne i Alta i år 5-14 år år år år 80+ år (N)=100% 6,5 13,5 22,8 38,7 15,6 3,0 (20 097) Alta 12, 8 9, 9 27, 3 29, 2 13, 8 7, 1 (9 905 ) De andre 14, 2 9, 4 22, 7 30, 3 15, 5 7, 9 ( ) Alle 14, 0 9, 5 23, 4 30, 2 15, 2 7, 7 ( ) * Det m angler aldersopplysning for totalt henvendelser ; det mangler 619 fra legevakta i Alta. Gjennomsnittsalderen til de som henvendte seg til Alta kommunale legevakt var 35,3 år i 2016 (standardavvik 25,4). Dette er akkurat et halvt år eldre enn de to årene før ( 34,8 år i 2015 og 2014; 33, 8 år i 2013 ; 33,4 år i 2012 ; 32,7 i 2011; 33,7 i 2010 ; 31,9 i 2009 ). G jennomsnittet blant de seks andre vakttårna va r 36, 9 år (standar davvik 26, 5 ) i Dette er også noe høyere enn hva s om gjaldt årene før. Uansett så er dette s tort sett tall som holder seg stabil e, men likevel med merkbare variasjoner og endringer innimellom. Noe av dette lar seg forklare, eksempelvis i 2009 med influensapandemien. Fortsatt er det slik at l egevakten e i 8

9 A lta (35, 3 år) og Tromsø (35, 1 år) er vakttårna med det yngste klientellet, som i tidligere år med slike registreringer. Av alle henvendelsene til vakttårna var 53, 6 prosent fra kvinner i 2016 (tabell 2.2), litt lavere andel enn i 2015 (54, 1 prosent). Kvinn eandelen va r noe lavere i Alta i 2016, 52, 0 prosent. En kvinneandel som har vært i overkant av femti prosent er også noe som har holdt seg svært stabilt i løpet av Vakttårnprosjektet. Med noen unntak før 2013 har gutter vært i flertall blant legevakthenven delsene i de to yngste aldersgruppene. I 2013 fant det sted endringer i dette ved at bare legevaktene i Austevoll, Kvam og Solør hadde gutteflertall i begge de yngste aldersgruppene ; i 2014 var det bare Austevoll og Tromsø som hadde det. Legevakta i Alta h adde jenteflertall både i 2012, 2013, 2014 og 2015 i den yngste gruppa (respektivt 50,4, 50,7, 51,3 og 51,0 prosent ). I 2016 endret dette seg igjen i Alta. Jenteandelen i den yngste aldersgrupp a falt da til 45,0 prosent, noe som ikke er så langt fra hva so m gjelder alle vakttårna un d er ett, 46,5 pr osent. Størst kvinneandel i 2016 hadde legevakta i Alta i den eldste aldersgruppen, 60,4 prosent. Det avviker heller ikke særlig fra de andre vakttårna (61,3 prosent). Vi registrerer ellers at kvinneandelen i alde rsgruppa 15 til 29 falt noe i 2016, fra 58,8 i 2015 til 55,4 prosent. Tabell Prosent an del kvinner i nnen aldersgruppene, 2007 til Alta 0-4 år 5-14 år år år år 80 + år Alle ,5 47,4 57,1 54,7 49,0 69,7 53, ,7 45,9 57,5 53,2 52,2 67,6 52, ,5 46,3 60,4 54,1 51,8 69,5 54, ,8 44,7 60,5 55,0 49,9 70,4 54, ,7 45,4 57,2 53,3 52,1 67,3 53, ,4 49,3 56,0 54,3 52,1 65,5 54, ,7 47,0 58,4 52,7 51,6 65,1 54, ,3 46,1 59,6 50,9 53,6 62,5 53, ,0 48,4 58,8 51,5 51,7 59,7 53,6 Vakttårna 2016 Alta 45, 0 47, 5 55, 4 50, 3 51, 9 60, 4 52,0 De andre 46, 7 49, 0 58, 4 53, 7 53, 4 61, 3 53,8 Alle 46, 5 48, 8 57, 9 53, 2 53, 2 61, 2 53, 6 I figur 2.1 presenteres henvendelser i rater pr. tusen innbyggere i de sju aktuelle legevaktdistriktene, i detalj for de to siste årene og som gjennomsnitt i de foregående. 9

10 Alta kommunale legevakt hadde før 2015 den helt klart høyeste henvendelsesraten blant de sju vakttårna, som figur 2.1 viser. I gj ennomsnittstallene skjuler det seg at den årlige raten gikk ned i 2011, fortsatte ned både i 2012, i 2013, og i 2014 var raten 465,1 henvendelser pr. tusen innbyggere, den laveste raten ved legevakta i Alta i løpet av Vakttårnprosjektet. I 2015 steg så rat en noe, til 489,8 henvendelser pr. tusen inn byggere, o g den fortsatte å stige igjen i 2016 til 523,7 henvendelser pr. tusen innbyggere. Kvam legevakt var det eneste vakttårnet som opplevde en økt henvendelsesrate i 2013 (ikke vist i grafikk her), raten gik k noe ned i 2014, men steg både i 2015 og i Austevoll og Tromsø legevakt er s rater økte både i 2014 og i 2015, men ble redusert i Kvam legevakt hadde den høyeste raten blant vakttårna både i 2014 og i 2015, og hadde det også i Legevakten i Arendal har stort sett hatt svært stabile rater i Vakttårnprosjektet, men der også har vi sett en nedgang de siste t re årene. Gjennomsnittet for alle vakttårna i 2016 var 317, 0 henvendelser pr. tusen innbyggere. Året før var raten 329,2 henvendelser ; i ,5 henv en delser, i ,4 henvendelser; i 2012 var raten 388,4 legevakthenvendelser pr. tusen innbyggere Gj.sn Alta Arendal Austevoll Kvam Nes Solør Tromsø Figur 2.1. Gjennomsnittlig antall kontakter pr innbyggere i legevaktdistriktene fra 2007 til An tall kontakter pr. tusen innbyggere i 2015 og

11 Bortsett fra Kvam legevakt hadde vakttårna en lavere rate i 2016 enn hva som er gjennomsnittet for de åtte åra før Raten økte etter 2007 (401 pr. tusen innbyggere), i 2008 (til 410 pr. tusen), i 2009 (til 412 pr. tusen) og i 2010 (til 415 pr. tusen), men gikk altså ned i åra etter. Måten vakttårna er organisert e på avgjør når i uken og når på døgnet de opplever størst pågang. En stor del av l egevakthenvendelsene faller da på lørdager og søndage r, og på ettermiddag og kveld ellers i uken, dvs. når fastlegene har stengt. Dette har også vært et stabilt trekk ved vakttårnregistreringen e i alle år, men nettopp legevakta i Alta har vært og er et unntak. Noen vakttårn har større variasjon enn andre, som o gså kommer av måten de er organiserte på. Tabell 2.3 viser til en viss grad hvordan Alta kommunale legevakt har skilt seg ut, men også der har det funnet sted noen forandring er. Tabell Prosentfordeling av henvendelser etter ukedag i 2007 til Alta Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag ,7 14,5 13,5 13,2 13,3 15,9 13, ,1 14,3 13,0 13,0 13,5 15,2 13, ,7 15,2 13,1 13,9 13,4 14,5 14, ,0 14,6 12,1 12,4 14,7 15,5 14, ,4 14,1 12,8 13,4 13,5 15,5 15, ,7 13,4 13,5 13,1 13,7 15,3 15, ,7 14,1 13,3 14,1 14,3 14,3 14, ,9 13,5 13,5 13,3 13,2 16,4 14, ,4 13,7 13,8 13,7 14,3 15,9 14,2 Vakttårna 2016 Alta 14, 2 14, 2 12, 6 13, 8 14, 1 16, 0 15, 1 De andre 12, 9 12, 3 11, 9 11, 9 12, 8 19, 8 18, 6 Alle 13, 0 12, 6 12, 0 12, 1 12, 9 19, 2 18, 1 Variasjonen mellom de syv ukedagen er noe mindre i Alta enn hos de seks andre. Til og med 2010 var mandag den travleste av ukedagene der. Etter det har dagfrekvensen jevnet seg noe ut og blitt litt mer like de andre vakttårna. Ons dag var den roligste dage n hos vakttårna i 2016, så også i Alta. Fortsatt var det slik i 2016 at lørdags - og søndagsprosenten i Alta var noe lavere enn hos de andre vakttårna, men lørdagen var likevel den travleste av de sju ukedagene i 2016 i Alta, slik som har vært i de to foregående årene. I helgen (lørdager og søndager) kom 31,1 prosent av henvendelsene ved Alta kommunale legevakt. Tilsvarende prosent for de andre vakttårnhenvendelsene var 38,4 prosent. Dette er en nedgang fra året før, 39,1 prosent. 11

12 I løpet av de tidligere årene med vakttårnregistreringene har prosentandelen henvendelser i helgen vært synkende ved legevakta i Alta, men den steg noe i 2011, til 30,8 prosent og var omtrent det samme i 2012, 30,5 pros ent. I 2013 sank henvendelsesprosenten i helgen til 29,2 på tross av at søndag da var den travleste dagen; i 2014 steg så helgeprosenten igjen til 30,7 og i 2015 var prosentandelen som kom i helgen 30,1. Tabell 2.4 viser hvordan henvendelsene fordeler seg på tre tidspunkt på døgnet, som var måten det forrige registreringsprogrammet noterte dette på, dvs. dag tid (kl til 15.29), om ettermiddag og kveld (kl til 22.59), og om natt en (kl til 7.59). Vi benytter fortsatt denne inndeling av døgn et for sammenligningenskyld, selv om dette kunne har vært langt mer detaljert. F orskjeller mellom legevaktene i døgnfordelingen skyldes også måten de er organiser te på. Fra juni 2015 fant det sted en del endringer ved Alta kommunale legevakt ved at egen sykepleier fra da av er tilstede og inngår i natt - teamet. Dette ser ut til å ha hatt konsekvenser for døgnfordelingen av henvendelsene. Omtrent en av åtte henvendelser til legevakta i Alta kom om natten i 2016, n oe mer enn i Da var d en prosentandelen 7,9 før 1. juni; fra juni av var han 12,1 prosent. Tabell 2.4. Prosentfordeling av henvendelser etter tid på døgnet, 2007 til Ettermiddag og Dag Alta kveld Natt ,7 35,3 10, ,5 33,9 10, ,8 36,1 9, ,1 36,9 12, ,5 37,8 10, ,1 36,9 10, ,5 35,8 11, ,4 37,2 8, ,5 37,9 10,5 Vakttårna 2016 Alta 52,3 35,3 12,4 De andre 36,5 49,3 14,2 Alle 38,7 47,3 13,9 Alta kommunale legevakt har ell e rs i hele prosjektperioden hatt e n klar overvekt av henvendelser på dagtid, selv om denne andelen sank noe i 2010 og I 2012 gikk den opp igjen, i 2013 litt tilbake, for så å øke igjen i I 2015 sank så andelen på dagtid igjen til nivået i 2011, men i 2016 kunne vi igjen se en l iten økning. Uansett så har d agprosenten ved legevakta i Alta vært over femti prosent i hele vakttårnperioden. De andre vakttårna har 12

13 derimot overvekten av henvendelser på ettermiddag og kveld, men den falt til under femti i 2014 (49,8 prosent), var noe la vere enn det i 2015 (49,1 prosent) og var omtrent den samme i 2016 (49,3 prosent). Prosentandelen henvendelser om natten har totalt sett vært nokså lik blant vakttårna. Denne andelen økte noe i Alta i 2013, falt relativt mye i 2014 (til 8,5 prosent), men s teg igjen i 2015 og økte end a mer i Ø kningen kan nok forklares med d en nevnte omorganisering en som fant sted fra 1. juni i 2015 da legevakta ble bemannet med sykepleier i tilstedevakt om natten. I 2016 kom 13, 9 prosent av henvendelsene til vakttårna om natten, totalt sett, nesten identisk med andelen (13,8 prosent) Gj.sn Dag 15 Dag 16 Gj.sn Etterm 15 Etterm 16 Gj.sn Natt 15 Natt Alta Arendal Austevoll Kvam Nes Solør* Tromsø Figur 2.2. Gjennomsnittlig antall kontakter pr innbyggere etter tidspunkt på døgnet i årene 2007 til 2014 (første søyle til venstre i hver tidsp eriode). Antall kontakter pr innbyggere i 2015 og I figur 2.2 vises tidspunktet for henvendelsene i rater pr. tusen innbyggere i legevaktdistriktet der vi sammenstiller de to siste årene med gjennomsnittet for de åtte forgående. Målt slik så har Alta legevakt fortsatt den høyeste dagsraten: Raten var i 2016 høyere enn åre t før, men klart lavere enn gjennomsnittet for de åtte årene. Fra 2007 til 2014 var den årlige gjennomsnittlige dagsraten ved legevakta i Alta 327 henvendelser pr. tusen innby ggere. Ettermiddags - og kveldsraten er ellers den høyeste hos alle de andre vakttårna. Gjennomsnittsraten (e ttermiddag og kveld ) for årene 2007 til 2014 var 222 pr. tusen 13

14 innbyggere i Alta, etter å ha falt en del i I 2015 steg raten igjen til å gjeld e 186 pr. tusen innbyggere og i 2016 var denne raten 185, altså nesten identisk med året før. Bak gjennomsnittstallene skjuler det seg at i 2010 var nattraten ved legevakta i Alta den høyeste blant vakttårna. Nattraten gikk noe ned i 2011, men var likevel blant de høyeste. I 2012 sank den så til den laveste til da, holdt seg omtrent på samme nivået i 2013, men sank ytterligere til det laveste i hele prosjektperioden i Figur 2.2 viser at i 2016 steg nattraten igjen, til å gjelde 64,9 henvendelser pr. tusen innbyggere, klart mer enn i 2015 (51,6). Gjennomsnittet for de åtte første åra var 63,5 pr. tusen. Måten Kvam legevakt er organisert på gjør at de fort satt har den laveste nattraten. I oktober 2012 fikk legevakta nye rutiner med å etterspørre regist eringer gjort av annen legevakt om natten (Voss legevakt). Nattraten har etter det vært svært jevn. Ettermiddagsratener fortsatt klart høyest hos legevaktene i Austevoll, Kvam og Nes, der Kvam og Nes hadde en økning i Legevakta i Tromsø var det ene ste vakttårnet som hadde en økning i raten henvendelser i 2014 ( ikke vist i figur), og var e tt av de fire vakttårna som hadde rateøkning i I 2016 fant det sted en liten nedgang. Likevel var dagsraten i Tromsø i 2016 høyere enn gjennomsnittet for de f ørste åtte årene i vakttårnprosjektet. Tabell Prosentfordeling av henvendelser etter hvem som kontakter legevakta, 2007 til Tlf. fra pas., Direkte Helse - AMK - tlf pårør ende, oppmøte av personell eller alarm Alta omsorgspers. pasient Andre ,1 11,1 5,9 2,5 1, ,0 10,8 6,4 3,6 1, ,4 9,9 7,8 3,8 1, ,2 10,7 8,9 4,4 1, ,1 10,2 8,1 4,2 1, ,1 13,3 8,0 4,2 1, ,4 9,9 10,3 5,9 1, ,8 10,2 8,9 5,7 1, ,9 10,1 10,0 5,3 1,7 Vaktt årna 2016 Alta 73,6 9,3 10,1 5,4 1,7 De andre 72,6 15,2 7,0 4,0 1,2 Alle 72,7 14,4 7,4 4,2 1,3 Hvordan blir det så tatt kontakt med legevakta og hvem er det som gjør det (tabell 2.5)? Ett av vakttårna, Legevakta i Tromsø er den som har skilt seg ut fra de andre, og gjør det delvis 14

15 fortsatt. Denne legevakta har nemlig en svært høy andel direkte oppmøte, n oe som de andre ikke har. Denne andelen er stort sett lik hos de andre vakttårna med unntak av Austevoll legevakt, som har en svært lav andel direkte oppmøte. De fire siste årene har vært stabile i Alta når det gjelder andelen telefoniske henvendelser. Direkte oppmøte i 2015 (10,1 prosent) var omtr e nt ide n tisk med året før, men gikk noe ned i 2016 (9,3 prosent). Andelen telefonisk henvendelse økte noe hos de seks andre vakttårna i 2015, fra 66,6 prosent til 69,7 prosent i De nne andelen har vært økende fra og med 2013 (ikke vist i tabell her). Den ø kningen skyldes at Legevakta i Tromsø satt e i gang tiltak for å få folk til å ringe til legevakta fø rst i stedet for å møte direkte opp og vente der. L egevakta i Tromsø er stor, og dette har hatt innvirkning på totaltallene. Følgelig falt andelen som møter direkte opp hos de andre vakttårna fra 27,1 prosent i 2013, til 22,2 prosent i 2014 og til 18,3 pro sent i 2015, og nå 15,2 prosent i A ndelen henvendelser fra helsepersonell til legevakta i Alta steg jevnlig fra 2007 til 2010, og virket både i 2011 (8,1) og i 2012 (8,0) til å skulle stabilisere seg, men steg i 2013 til 10,3 prosent, den høyeste i v akttårnperioden, for så å falle noe igjen i 2014, men utgjorde så en av ti både i 2015 og i Andelen her er klart høyere enn hos de andre vakttårna (7,0 prosent) Tabell 2.6. Prosentfordeling av henvendelser etter hastegrad i 2007 til Alta Grøn n Gul Rød ,2 21,0 2, ,9 29,9 3, ,6 25,2 4, ,8 25,8 3, ,9 28,4 3, ,3 26,3 3, ,9 30,5 3, ,9 28,4 3, ,1 17,6 3,3 Vakttårna 2016 Alta 80,9 15,6 3,4 De andre 70,6 26,0 3,5 All e 72,0 24,5 3,5 I 2008 hadde Alta kommunale legevakt et relativt kraftig fall i andelen henvendelser som fikk grønn hastegrad (tabell 2.6), fra tre av fire i 2007 til ca. to av tre i 2008, og en tilsvarende økning i gul hastegrad. I 2009 økte andelen gr ønn hastegrad noe, til sju av ti, og tilsvarende gikk andelen gul hastegrad noe ned, til en av fire. Registreringen i 2010 viste at andelen 15

16 hastegrader holdt seg stabil sammenlignet med 2009, men i 2011 falt andelen igjen, til 67,9 prosent av henvendelsene. I 2012 steg den til 70,3 prosent for så å falle til sitt laveste i 2013 (65,9 prosent). I 2014 gikk andelen grønn hastegrad så opp igjen, til å være 67,9 prosent av henvendelsene. Andelen gul respons sank da tilsvarende (til 28,4 prosent). I 2015 fant de t sted svært stor endringer i dette bildet hos legevakta i Alta. Andelen grønne utgjorde nesten fire av fem i 2015, og tilsvarende falt andelen gule responser, til å gjelde 17,6 prosent av henvendelsene. Andelen grønne henvendelser steg noe igjen i 2016, t il å gjelde i overkant av fire av fem, med et tilsvarende fall for gul hastegrad. Andelen røde er som vanlig nokså stabil. Årsaken til siste års endring er i hastegradsfordeling kan finnes i legedekningen i Alta kommune og problem som kommunen har hatt med å rekruttere leger til ledige stillinger. I 2014 var de fleste fastlegestillinger besatt, og vikarer var på plass der dette var et behov. I 2015 endret dette seg mye. Kommunen opplevde da langt større utfordringer med å få folk til ledige legestillinger en n året før. Konsekvensen i både 2015 og 2016, om ikke hele tiden, så periodevis, har vært at legevakta i større grad har måttet ta seg av det som er grønne henvendelser, henvendelser som ellers hadde gått til legesentrene Gj.sn Grønn 2015 Grønn 2016 Gj.sn Gul 2015 Gul 2016 Gj.sn Rød 2015 Rød Alta Arendal Austevoll Kvam Nes Solør* Tromsø Alle F igur 2.3. Gjennomsnittlig antall responstyper pr innbyggere i legevaktdistriktet fra 2007 til 2014 (første søyle til venstre i hver responstype). Antall hastegrader pr. tusen innbyggere i 2015 og

17 I figur 2.3 ser vi nærmere på hvordan hastegr adsbruken ser ut i rater av folketallet i legevaktdistriktet. Fra 2007 til 2014 fikk i gjennomsnitt 417 henvendelser pr. tusen innbyggere grønn respons hos legevakta i Alta. Økningen i prosentandelen i 2016 (tabell 2.6) vises også igjen i raten. Raten gul respons er klart lavere både i og i 2016 sammenlignet med gjennomsnittet for de åtte første årene. Bare legevaktene i Arendal og Tromsø hadde en liten økning i gul responsgrad i 2016 med sammenlignet med året før, og bare Legevakten i Arendal har hatt høyere gul rate de to siste årene enn gjennomsnittet av de foregående åtte årene. Gule henvendelser til Austevoll legevakt har vært stabil de to siste årene. Kvam legevakt er vakttårnet som de to siste årene har hatt den høyeste raten gule. Det at raten e har falt i de tre solørkommunene gjenspeiler omorganiseringen som fant sted i forbindelse med avvikling av legevakta i Solør, og et generelt fall i totalraten. Som i tidligere rapporteringer er det aktuelt å se hvordan hastegradene fordeler seg etter når på døgnet henvendelsene finner sted. I tabell 2.7 vises dette her bare for Alta kommunale legevakt, o g vi sammenligner med hvordan dette var i Tendensen er at andelen grønne henvendelser faller dess lenger ut på dagen man kommer. Tilsvarende øker an delen gul og rød respons. Legevakta i Alta skiller seg således ikke fra de andre vakttårna på det punktet. Det skal bemerkes at i 2015 var andelen røde om natta omtrent fire ganger så høy som ellers på døgnet. Dette var ikke like markant i 2016 da andelen røde om natta bare var omtrent dobbelt så stor. På dette punktet har altså legevakta i Alta blitt lik ere de andre vakttårna. Tabell 2.7. Respons grad og når på døgnet henvendelsen e til Alta kommunale legevakt fant sted i 2015 og Prosenttall. Ettermiddag og Dag 2015 kveld Natt Grønn 82,3 78,3 65,9 Gul 15,5 18,7 24,2 Rød 2,3 2,9 9, Grønn 84, 0 79, 3 72, 5 Gul 13, 2 17, 4 20, 7 Rød 2, 8 3, 3 6, 7 S esongvariasjonene i legevaktsaktiviteten er relativt stor e og langt fra like mellom vak t tårna. De tte viser vi ved henvendelsesrater i figur 2.4, som dagsgjennomsnittet pr. tusen innbyggere 17

18 månedsvis. Figuren er spesifisert bare for Alta legevakt sammenstilt med hva som gjaldt alle vakttårna samle t i De sju vakttårna under ett hadde i 2016 en gj ennomsnittlig dagsrate på 0, 866 hen vendelser pr. tusen innbyggere. Nok en gang er dette lavere enn året før ( 0,902 i 2015; 0,927 i 2014; 0967 i 2013; 1,061 i 2012; 1,115 i 2011; 1,137 i 2010). Ved legevakta i Alta var den gjennomsnittlige dagsraten i 2016 på 1, 431 henvendelser pr. tusen innbyggere ( 1,342 i 2015; 1,274 i 2014; 1,445 i 2013; 1,602 i 2012; 1,70 i 2011; 1,96 i 2010; 1,84 i 2009; 1,72 i 2008). Mai var den mest hektiske måneden ved alle vakttårna under ett i 2016 (0,968 pr. tusen i dagsgjennomsni tt). I Alta var det september måned som var den mest hektiske i følge registrering e ne, med 1,766 henvendelser pr. dag pr. tusen innbyggere. Det vanlige er at den måneden som påskeferien faller i er den mest hektiske ved vakttårna ; i 2016 falt hele påskefer ien i mars måned med en relativt høy legevaktsaktivitet, noe som figur 2.4 viser. Til vanlig har sommeren vært en særdeles travel tid ved legevakta i Alta, men dette vises ikke i registreringene for Alta Alle 1,5 1 0, Figur 2.4. Gjennomsn it t lig antall henvendelser pr. dag pr innbyggere månedsvis ved Alta kommunale legevakt og hos alle sju vakttårna i

19 Figur 2.4 viser at aktiviteten ved legevakta i Alta økte etter januar og holdt seg relativt stabilt fram til mai. Sommeren fre mstår som roligere. Først i september igjen steg aktiviteten mye. Som vanlig er desember måned travel ved legevaktene. Hvilken fordeling hadde tiltakene som legevaktene iverksatte i 2016? Sju kategorier er spesifisert i registreringsskjemaet (tabell 2.8). Et par avvik sammenlignet med de andre vakttårna gjør seg fremdeles gjeldende. Sammenlignet med året før var mønsteret det samme ved legevakta i Alta. Tabell Prosentfordeling av henvendelser etter tilt ak, 2007 til T e l e f on kon - sultasjon m ed Tlf.kon - sultasjon Konsulta - sjon med Konsulta - sjon andre Utrykning med lege Syke - besøk Annet Alta sykepleier med lege lege enn lege og amb. ved lege ,1 3,3 57,4 3,3 1,4 0,1 11, ,6 2,8 58,6 3,1 1,9 0,3 10, ,0 4,3 49,9 3,4 2,6 0,1 10, ,4 4,5 48,1 3,1 2,0 0,2 14, ,6 3,6 51,1 2,9 2,6 0,4 10, ,8 3,5 55,8 3,4 2,9 0,4 9, ,7 3,9 58,9 3,7 3,1 0,5 7, ,0 3,0 62,7 3,6 2,9 0,3 3, ,8 2,8 58,3 3,3 2,6 0,3 3,0 Vakttårna 2016 Alta 30,4 2,3 58,5 3,1 2,8 0,4 2,5 De andre 25,1 8,1 59,0 1,5 1,8 1,3 3,1 Alle 25,9 7,3 58,9 1,7 2,0 1,2 3,1 Andelen telefonkonsultasjon med sykepleier steg både i 2014 og 2015, og gjorde det også i Denne andelen tiltak er klart høyere enn hos de andre vakttårna og for Alta sin del er den igjen den høyeste i løpet av hele Vakttårnprosjektet (30, 4 prosent mot 25, 1 hos de seks andre). Telefonkonsultasjon med lege forekommer fortsatt klart sjeldnere ved Alta kommunale legevakt, og den tiltaksandelen sank også i 2016 (2,3 prosent). Dette er klart mindre enn hos de seks andre (8,1 prosent). Konsultasjon med lege økte relativt mye i 2014, men andelen gikk noe tilbake igjen i 2015, og virker til å ha stabilisert seg i 2016 ( 58, 5 prosent). Andelen er nå nær identisk med de seks andre vakttårna (62,8 prosent). Dette er en andel som totalt sett har gått noe ned de siste årene. Hvor stor andel av de som henvender seg til legevakten er fra det området legevakta primært skal betjene og hvor mange er fra andre deler av landet, eventuelt utlandet (tabell 19

20 2.9)? Her fant det sted relativt store endringer i 2010 ved legevakta i Alta, endringer som stabil i sert e seg i Andelen fra primærområdet gikk noe ned i 2013 (til 90,8 prosent) og har holdt seg omtrent på det nivået i årene etter ( 90, 6 prosent i 2016). Dette var i 2016 noe høyere enn hos de andre vakttårna ( 88,9 prosent). Andelen fra utlandet sank veldig mye i Alta i 2010, til 1,2 prosent av henv e ndelsene. Fortsatt ligg andelen på omtrent samme niv å (1,7 prosent i 2016). Vi h ar tidligere sett at Alta kommunale legevakt har hatt en kraftig økning av henvendelser fra det som trolig er turister, om sommeren, dvs. henvendelser fra folk som ikke er hjemmehørende i kommunen, enten fra utlandet eller Norge ellers. Totalt i 2016 hadde legevakta i Alta 988 henvendelser fra utlendinger eller personer som ikke hadde bosted i kommunen. Omtrent tredjeparten av disse ( 31,3 prosent ) var konsentrertil de tre sommermånedene i Tilsvarende tall for 2015 var 49,4 prosent ( 38,3 i 2014; 43,3 i 2013 ; 36,6 i 2012 ; 39,0 i 2011 ). Tabell 2.9. Prosentfordeling av henvendelser etter bostedskommune/ - land, 2007 til Alta Legevaktområdet Resten av Norge Utlandet ,0 5,3 5, ,1 4,7 7, ,2 4,4 7, ,8 5,9 1, ,2 5,5 1, ,7 7,1 1, ,8 7,7 1, ,4 8,1 1, ,0 8,2 1,8 Vakttårna 2016 Alta 90,6 7,7 1,7 De andre 88,9 9,6 1,5 Alle 89,1 9,3 1,6 A ndelen fra andre deler av landet har tidligere vært relativt høy ved legevakta i Alt a, og skyldes da trolig, som tidligere nevnt, det høye innslaget av skoleelever og studenter i kommunen som ikke har fastlege der. Denne andelen var litt lavere enn hos de seks andre vakttårna i 2016 (7,7 prosent i Alta mot 9,6 prosent). Siden 2014 har vak ttårna registrert kontaktårsak til legevakta. Meda rbeiderne setter da ICPC koder for pasienten e ved første kontakt i henhold til manual for kontaktårsak. Tabell 2.10 viser hvordan kontaktårsakene fordeler seg for de grupper av diagnoser som sorterer 20

21 unde r hvert kapittel (A til Z) for organkodingen i kodekortet for ICPC - 2 i I tillegg vises fordelingen for hva som er definert som symptom eller plager, og hva som er definert som sykdomsdiagnoser. T abell Prosentfordeling av kontaktårsaker, Kontaktårsaker, ICPC - 2 etter kapittel Alta De andre Alle A. Allment og uspesifisert 16, 3 17, 8 17, 6 B. Blod, bloddannende organ og immunsystemet 0, 4 0, 2 0, 3 D. Fordøyelsessystemet 9, 1 9, 9 9, 8 F. Øye 3, 3 3, 8 3, 7 H. Øre 2, 1 2, 3 2, 3 K. Hjerte - karsyst emet 3, 1 2, 7 2, 7 L. Muskel - og skjelettsystemet 16, 5 16, 1 16, 2 N. Nervesystemet 3, 8 4, 3 4, 3 P. Psykisk 4, 2 4, 1 4, 1 R. Luftveier 12, 0 12, 7 12, 6 S. Hud 8, 1 9, 6 9, 4 T. Endokrine, metabolske og ernæringsmessige problem 0, 7 0, 5 0, 5 U. Urinveier 5, 1 5, 1 5, 1 W. Svangerskap, fødsel og familieplanlegging 1, 2 1, 1 1, 1 X. Kvinnelige kjønnsorgan 1, 0 0, 7 0, 8 Y. Mannlige kjønnsorgan 0, 6 0, 5 0, 5 Z. Sosiale problem 0, 4 0, 4 0, 4 Ukjent kontaktårsak 12,1 8,2 8,7 (N)=100% (10 524) (65 077) (75 601) Symptomer el ler plager (nummer 1 til 29) 65,5 76,7 75,2 Sykdomsdiagnoser (nummer 30 til 99) 34,5 23,3 24,8 (N*)=100 % (9 252) (59 766) (69 018) * Bare prosentuert utfra de med kjent kontaktårsak I noen få tilfeller finner man forskjeller i andelen registrerte ko ntaktårsaker ved legevakta i Alta og hva som er andelen registrerte hos de andre vakttårna. Andelen allment og uspesifiserte (A) var i 2015 klart lavere ved legevakta i Alta enn hos de andre (tall for 2015 er ikke vist i tabell her), men i 2016 var den and elen omtrent som hos de andre vakttårna (1 6, 3 prosent av henvendelsene mot 17, 8 ). Andelen ukjent kontaktårsak ved legevakta i Alta er blitt redusert siden 2015 (17,1 prosent) til 12,1 prosent i Utover det er det knapt forskjell å spore i hvordan kont aktårsakene fordeler seg i Alta og hos de andre vakttårna. 21

22 Tabell 2.10 viser at i 2016 var andelen k jente kontaktårsaker som var sykdomsdiagnos tis er t klart høyere i Alta ( 34,5 prosent ) enn hos de andre vakttårna ( 23, 3 prosent ). Den andelen steg også fra 2015 (28,3 prosent) til 2016 i Alta. 2.2 Hvite henvendelser Legevaktene i Norge erfarer at ikke alle henvendelser er medisinsk relatert. Disse blir kalt hvite. Noen av disse er relevante administrative henvendelser, andre har karakter av å være feilbruk o g misbruk. Siden legevaktene skal fremstå som åpne og tilgjengelige for publikum når det gjelder helse - og medisinske tjenester av kritisk art, er dette noe personalet ved legevaktene må ta seg av. Feil og misbruk kan strekke seg fra at noen benytter legev akta som en opplysningstjeneste for både telefonnummer, åpningstider og oppskrifter, til noen som benytter personalet (og legevaktinstitusjonen) til samtalepartner for forhold som ikke skal håndteres av legevaktene. Om fanget av dette har vært registrert si den 2009 av Alta kommunale legevakt og Nes legevakt ; f ra og med mai 2016 er dette også registrert ved Legevakta i Tromsø. Det blir ikke foretatt komplette registreringer av disse henvendelsene, dvs. det konstateres bare at de er «hvite» og ikke noe om hva som kjennetegner henvendelsene ut over det, dvs. ikke annet enn det som automatisk blir registrert, dag og tidspunkt. Legevaktene i Alta og Nes dekker begge to distrikt som er omtrent like store. I det følgende er både hvite og medisinske henvendelser inkl u dert i prosentueringsgrunnlaget. I tabell 2.11 presenteres oversikten over andelen hvite henvendelser til d e tre aktuelle legevaktene i de årene dette har blitt registrert Alta I 2016 registrerte legevakta i Alta 594 hvite henvendelser. Disse u tgjorde 5,3 prosent av alle henvendelsene, en klar nedgang fra året før. Året 2012 var året med laveste andel hvite henvendelser til legevakta i Alta. Omregnetil månedsgjennomsnitt og rater så hadde Alta kommunale legevakt 2, 5 hvite henvendelser pr. tuse n innbyggere pr. måned i 2016 ( 3,4 i 2015; 4,5 i 2014; 3,0 i 2013; 2,0 i 2012; 2,6 i 2011; 2,8 i 2010; 4,7 pr. tusen pr. måned i 2009). 22

23 I 2015 kom det mest hvite henvendelser mandager og onsdager. Tirsdag var også i 2016 den roligste ukedagen når det gjal d hvite henvendelser i Alta, utenom lørdager og søndager. Tabell Prosent andel hvite henvendelser til År Alta Nes T romsø ,6 * 20, ,5 20, ,8 12, ,9 12, ,4 10, ,4 9, ,8 9, ,3 8,9 3, 6 # * Gjelder henvendelsene fra og med februar og ut året. # Gjelder henvendelsene fra og med mai og ut året. Hvis telefonsentralkontaktene også inkluderes i prosentueringen så var andelen hvite henvendelser i Tromsø 3, 7 prosent i Nes Ved Nes legevakt utgjorde hvite henvendelser 8, 9 prosent (935 stk. ) i Årene 2010 og 2009 ( se tabell 2.11 ) var andelen hvite henvendelser hele 20,4 prosent, noe som skyldes at legevakta var formidlingssentral for hjemmebaserte tjenester. An delen har nå stabilisert seg til å utgjøre ca. en av ti. Den gjennomsnittlige månedsraten ved Nes legevakt i 2016 var 3,8 hvite pr. tusen innbyggere, noe lavere enn i 2015 ( 4,0 i 2015; 3,9 i 2014 ; 4,4 i 2013 ; 6,04 i 2012; 5,9 i 2011; 10,4 i 2010; 10,6 pr. tusen pr. måned i 2009). Ved Nes legevakt va r fredag fortsatt den mest travle dagen når det gjaldt hvite henvendelser, torsdag var den roligste i så måte i 2016, bortsett fra i helgen Tromsø Legevakta i Tromsø tok til med å registrere hvite i mai i I disse åtte månedene ble det registrert 498 hvite henvendelser. Omgjort - og estimert - til hele 2016 blir tallet hvite 747. Legevakta er også telefonsentral for innbyggerne i de seks kommunene Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord og Kvæ nangen. D isse henvendelsene blir ikke regnet for å være ordinære vakttår n registreringer, men utgjør likevel en del av arbeidsbyrden ved legevakta. I 2016 utgjorde hvite henvendelser 3,6 prosent av henvendelsene fra det som er 23

24 vakttårnprosjektets legevakt di strikt (mai til desember), altså Tromsø kommune. Av absolutt alle henvendelse r til Legevakta i Tromsø i perioden mai til desember i 2016 var 3,7 prosent hvite. Den gjennomsnittlige månedsraten ved Leg evakta i Tromsø i 2016 var 0, 85 hvite henvendelser pr. tusen innbyggere. Dette er klart lavere enn hos de to andre vakttårna som registrerer hvite henvendelser. Fredager var dagen med flest hvite henvendelser; søndager hadde færrest. 24

25 3. Oppsummering Henvendelsesraten steg ve d Alta kommunale legevakt i 2016 s ammenliknet med året før, til 524 henvendelser pr. tusen innbyggere (figur 2.1). Oppgangen gjaldt først og fremst tidspunktene for middag og natt (figur 2.2). Registrering av hvite (ikke- medisinske) henvendelser gikk derimot ned til å gjelde 5,3 prosent av henvendelsene i 2016, fra 7,8 prosent i 2015 (tabell 2.11). Dette er fortsatt litt mindre enn hva som gjel der Nes legevakt ( 8, 9 prosent hvite i 2016 ). Totalraten for alle deltakende vakttårn gikk ned i 2016, til 317 henvendelser pr. tusen innbyggere. De s om henvender seg til legevakt ene i Alta (35,3 år) og Tromsø (35,1 år) er fortsatt de yngste. I Alta var de i 2016 et halvt år eldre enn året før. Andelen av henvendelsene som kom i helgen var noe høyere i 2016 enn året før, 31,1 prosent (t abell 2.3). Natta ndelen steg nok en gang, til å gjelde 12, 4 prosent av legevakthenvendelsene i Alta (tabell 2.4). Fordelingen av responsgrad har variert en del mellom vakttårna i løpet av Vakttårnprosjektet. Ved Alta kommunale legevakt gikk andelen grønn respons kraftig o pp i 2015, fra å gjelde ca. to av tre henvendelser i 2014 til å nesten fire av fem. Dette stabiliserte seg med 80,9 prosent i 2016 (tabell 2.6). Henvendelser fra helsepersonell er fortsatt noe høyere i Alta enn hos de andre vakttårna 10, 1 prosent (tabell 2.5). Sesongvariasjonene i henvendelsesmønsteret ved legevakta i Alta, målt som månedsgjennomsnitt, er relativt store, fra å gjelde 1,766 pr. tusen innbyggere pr. dag i september, til 1,106 pr. tusen pr. dag i januar må ned (figur 2.4). På tiltakssida økte andelen som fikk telefonkonsultasjon med sykepleier igjen (30,4 prosent), men andelen som fikk legekonsultasjon var relativt stabil sammenlignet med året før (58,5 prosent). Kontaktårsak med bruk av ICPC koder har blitt registrert siden 2014 av alle va kttårna. Her skiller legevakta i Alta seg fortsatt lite ut fra de andre (tabell 2.10). Av kjente kontaktårsaker utgjorde mer enn en av tre sykdomsdiagnoser i Alta, til forskjell fra knappe en av f ire hos de seks andre vakttårna, en økning siden Borts ett fra allment og uspesifiserte årsaker var muskel og skjelettsystemet (16,5 prosent) og luftveier (12,0 prosent) de hyppigste kontaktårsakene. 25