Oppdatert plan for akuttberedskap og prehospitale tjenester i Telemark

Transkript

1 Oppdatert plan for akuttberedskap og prehospitale tjenester i Telemark Organisering og kompetanse For å understøtte en sømløs akuttkjede i hele Telemark - både prehospitalt og inhospitalt - etableres det en egen klinikk for akutt og beredskap. Gjennom felles ressursforvaltning og beredskapsplanlegging vil klinikken ha ansvar for å optimalisere beredskapen for alle deler av Telemark både for prehospitale tjenester og sykehusenes akuttfunksjoner. Prehospital klinikk er felles for Sykehuset Telemark og Sykehuset i Vestfold. Endring i organisering vil ikke gjennomføres før de nødvendige avklaringer med Sykehuset i Vestfold er gjort. Klinikkens organisering: Bemanningsmodellen for akuttmottakene i Skien og på Notodden vil ha fokus på styrket kompetanse og klinikkens vil settes i stand til å tilby tjenester av høy kvalitet og med et tydelig fokus på pasientsikkerhet. Kompetansekrav til og organisering av legebemanningen i akuttmottakene sikrer at tjenestene holder en høy faglig standard med god margin til grensen for forsvarlighet. Økt kompetanse i akuttmottaket forventes å gi riktigere initial vurdering og derved bedre pasientbehandling. Ressursene vil i større grad tilflyte aktiv behandling og i mindre grad til ren beredskap. Bemanningsmodellen vil være: Skien Akuttoverlege i tilstedevakt 07:30-23:00 Døgnkontinuerlig bemanning (24/7) Tilstedevakt overlege i anestesi Tilstedevakt overlege i gynekologi Vaktkompetent LIS lege + turnusleger Vaktkompetent LIS radiologi Tverrfaglig traumeteam Hjertestansteam

2 Akuttsykepleiere Overlege i bakvakt for hovedspesialitetene Notodden Vaktkompetent LIS lege i indremedisin 24/7 + turnusleger Overleger i bakvakt innen ortopedi, kirurgi, anestesi, radiologi og medisin Gjennom økt kompetanse i akuttmottakene, vil man også i større grad enn i dag kunne bidra til å understøtte legevaktstjenesten i hele fylket. Etablering av telefon-/ videokonferansemulighet fra kommunal legevakt til sykehusets spesialister i akuttmottak vil gi legevaktene støtte for gode initielle vurderinger av legevaktspasientene. Dette vil bidra til å stille tidlig korrekt diagnose og riktig videre behandlingsforløp. Prehospitale tjenester Ambulansetjenesten er en integrert del av den akuttmedisinske behandlingskjeden. Historisk var ambulansetjenesten først og fremst en transporttjeneste til nærmeste behandlingssted. Moderne prehospitale tjenester dekker både AMK s profesjonelle mottak og tolkning av melding, valg av transportmetode, igangsetting av diagnostikk og behandling og inntransport til riktig behandlingssted. Avansert akuttbehandling startes umiddelbart etter ambulansens ankomst. Utstyret og kompetansen i ambulansene har i de senere årene utviklet seg slik at det kan gjøres avansert diagnostikk og livreddende behandling, der det også er mulighet til å overføre pasientdata til sykehus. Ambulansepersonellets kompetanse er kraftig styrket, de fleste ambulanser er nå bemannet med faglært ambulansepersonell. Multimonitor og behandlingsenhet LP15 finnes i alle STHFs ambulanser. I tillegg til at man kan overvåke pasientens blodtrykk, hjerterytme og sirkulasjon, kan pasienten overvåkes med måling av pustefrekvens, utpustet CO2, og temperatur. Kullosforgiftning kan påvises på stedet. Enheten fungerer også som hjertestarter og midlertidig pacemaker. Brystkompresjonsbrett finnes i alle ambulanser. Dette innebærer at pasientene kan transporteres under pågående hjerte-lunge-redning. Felles standardisert vurderingsmetode (TRIAGE) inklusiv EKG, blodverdier, oksygenmetning benyttes av ambulansepersonell og akuttmottak på sykehuset. Dette gir ambulansepersonellet mulighet for konferanse med kompetent sykehuslege i akuttmottak for raskt å kunne bestemme både hvilke umiddelbare behandlingstiltak som skal iverksettes, og eventuell endring av bestemmelsessted for endelig behandling. Dette innebærer at behandlingstiltakene i ambulansen er basert på gode faglige vurderinger og både kan iverksettes raskt og videreføres ved ankomst til sykehus. Forbedringene i ambulansetjenesten og samling av behandlingen for eksempel hjertepasienter på færre steder, har bidratt til 40 % økt overlevelse ved hjerteinfarkt, selv om pasientene i hele Telemark nå transporteres mye lenger enn før enten til Oslo eller Arendal for sykehusbehandling ved hjerteinfarkt. Alvorlig akutt syke pasienter Akutt sykdom som hjertestans, hjerteinfarkt, alvorlig syke barn, gynekologi og alvorlige ulykker, transporteres allerede i dag av medisinske grunner til sentral-(skien/drammen) eller

3 regionsykehus(oslo/arendal). Tilførsel av flere ambulanseressurser øker kapasiteten til å ta hånd om slike tilfeller. Enkelte mer sjeldne, alvorlige sykdomstilstander bør også av medisinske årsaker bringes til sykehus med tilstrekkelige vaktfunksjoner, tverrfaglig kompetanse, infrastruktur og mengdetrening for den enkelte behandler. Behandling av hjerneslag er endret vesentlig de senere år. Større bevissthet rundt tid til pasienten får behandling gir bedret overlevelse og styrket rehabiliteringspotensial. Her er tid fra skaden inntreffer til rett diagnose er satt og påfølgende blodproppoppløsende (trombolyse) behandling viktig. CT-undersøkelse for å utelukke at pasienten har en hjerneblødning er avgjørende før slik behandling kan gis. Desto lengre tid som går, desto dårligere blir prognosen. Det settes en maksimal grense på 4,5 time fra hjerneslag inntreffer til trombolytisk behandling kan gis. Den viktigste perioden er fra hendelsen inntreffer og til AMK kontaktes. Befolkningens kunnskaper om symptomene er svært viktig for rask varsling. En gjennomgang av de 25 mest alvorlig syke pasientene innlagt ved Rjukan sykehus i 2013 viser at endringene som planlegges ved Rjukan sykehus ikke medfører økt fare for liv og helse. Samtidig vil det også medføre noen fordeler ved at det er enklere å bestemme destinasjon samtidig som det er større forutsigbarhet mht. faglighet som er tilstede i akuttmottaket pasienten kommer til. For pasienter som hittil har fått sin trombolysebehandling på Rjukan sykehus (3 pasienter i 2013) vil økt reisetid kunne medføre marginalt økt risiko. Dette vil kun gjelde pasienter i området som har lenger kjøretid til Rjukan enn Notodden. Som motvekt til dette vil de aktuelle pasientene motta behandling av personell som utfører de aktuelle behandlingstiltakene oftere og dermed er godt trent i behandlingsprosedyren. Prehospital kapasitet ved avvikling av akuttmottak på Rjukan og i Kragerø Ved avvikling av akuttmottaket ved Rjukan sykehus og ved Kragerø sykehus styrkes ambulansetjenesten for å sikre beredskap og kapasitet til å transportere pasienter til riktig mottak. Basert på historiske data for 2012 og 2013, er det gjort en vurdering av konsekvensene av anbefalt løsning for å sikre befolkningen et godt og forsvarlig helsetilbud. De sentrale problemstillingene er økt kjøretid for å bringe pasientene til akuttmottak samt å sikre at det er tilgjengelig bil i beredskap når én bil er ute av sitt geografiske område. Når disse problemstillingene håndteres godt, vil også responstidene være tilfredsstillende. I det nedenstående er konsekvenser og løsninger for befolkningen i de berørte kommunene beskrevet. Tinn, Tokke og Vinje

4 Responstid og beredskap Ambulansene er lokalisert slik at de kan nå størst mulig del av befolkningen innen akseptabel tid. Med ekstra bil på Rjukan og utvidet bil i Vinje, vil responstiden bli kortere enn i dag uten at dette kan tallfestes eksakt i forkant av endring. Responstid siste 10 år (minutter) Kommune Median* 90 persentil** Tinn Tokke Vinje * Tid for å nå 50 % av pasientene ** Tid for å nå 90 % av pasientene En sentral oppgave for ambulansene er også å være i beredskap i påvente av mulige, alvorlige hendelser. Fra 1. april 2014 overtok STHF ansvaret for ambulansestasjonene på Rjukan og Notodden. Dette har gitt en vesentlig bedre beredskapsstyring i Telemark der bilene kan brukes mer effektivt, og de kan tre støttende til i nabodistrikter ved behov. Aktivitetsnivå og kapasitetsbehov Når akuttmottaket på Rjukan avvikles, vil akutt syke pasienter fra Tinn, Vinje og Tokke få lenger reisevei da de må bringes til Notodden og i noen grad til Skien. I tillegg dekker ambulansetjenesten store geografiske områder i disse kommunene, og bilene er lenge ute av eget område når de frakter pasienter til sykehus. Antall pasienter fraktet med ambulanse Ambulanse Ankomststed Nåværende struktur Fremtidig struktur (anslag) Rjukan ST Rjukan Legevakt ST Notodden ST Skien Vinje ST Rjukan ST Notodden ST Skien Tokke ST Rjukan 90 0 ST Notodden ST Skien Med dette som utgangspunkt er det planlagt å styrke kapasiteten i ambulansetjenesten Styrking av ambulansekapasitet Vinje: Dagens kapasitet; en døgnbil og en dagbil Ny kapasitet; en døgnbil og en utvidet dagbil Tinn: Dagens kapasitet; en døgnbil Ny kapasitet; en døgnbil og en ny utvidet dagbil Ved avvikling av akuttmottaket på Rjukan er det, basert på pasientgrunnlaget, beregnet at ambulansenes kjøretid vil øke med timeverk for de tre kommunene Tinn, Tokke og

5 Vinje samlet. Det reelle behovet for transport, vil til en viss grad avhenge av hvilken løsning som velges for kommunal legevakt i Tinn. Imidlertid vil styrkingen av ambulansekapasitet i Tinn og Vinje, samt eventuell utnyttelse av kapasiteten på Notodden gi svært god kapasitet for prehospitale tjenester gjennom hele døgnet. Kapasiteten økes med timer ved de planlagte tiltakene, og med denne styrkingen vil ambulansene være i beredskap i ca. 80 % av tiden. Dette innebærer at tilgjengelighet og beredskap for ambulanse vil styrkes vesentlig ved økt kapasitet. Beredskap ved stengt Tinnsjøvei I samarbeid med Tinn kommune er det utarbeidet en beredskapsplan i tilfelle stengte veier i Tinn kommune. Hensikten med planen er å angi de oppgaver som skal iverksettes dersom en eller flere hovedveger i Tinn kommune blir stengt og transport til akuttsykehus blir hindret. Innsatsen ved slike hendelser vil være situasjonsbestemt og omfatter styrking med ekstra ambulanse og mulig forflytning av øvrige ambulanser til avstengte områder fra nærliggende ambulansestasjoner. Utover dette har AMK ordinære prosedyrer som ivaretar storulykker og forhøyet beredskap. Kragerø Aktivitetsnivå og kapasitetsbehov Det er få øyeblikkelig hjelp pasienter som tas i mot i Kragerø i dag. I 2013 gjennomførte ambulansen i Kragerø 308 oppdrag i perioden fra kl. 21 til kl. 08, hvorav 22 av disse ble fraktet til Kragerø sykehus. Styrking av ambulansekapasitet Kragerø: Dagens kapasitet; en døgnbil og en dagbil Ny kapasitet; en døgnbil og en utvidet dagbil I sommerukene videreføres beredskap som sikrer kapasitet også på kveld og natt. Dette vil sikre både kapasitet og beredskap på ettermiddag og kveld. Alvorlig akutt syke pasienter Det transporteres i dag ikke alvorlig syke pasienter til Kragerø sykehus. En stengning av akuttfunksjonen vil derfor ikke påvirke det medisinskfaglige akuttilbudet. Luftambulanse Luftambulansene, som har lege ombord, brukes ved alvorlige hendelser når det er behov og de er tilgjengelige. Både værforhold og samtidighetskonflikter samt nødvendig hviletid setter begrensninger i bruken, og det sendes uten unntak ordinær ambulanse til alle hendelsessteder. Ambulansebil er normalt først på stedet og kan starte førstehjelp samt starte transport mot sykehus. Luftambulansen kan overta pasient på egnet sted, for eksempel der det er plass

6 og værforhold til å lande. Ved å legge ned akuttmottaket på Rjukan og i Kragerø, vil behovet for bruk av luftambulanse ikke endres. Luftambulanse brukes for alvorlige sykdomstilfeller, og hverken Rjukan eller Kragerø mottar, eller skal motta, pasienter med luftambulanse. Bruk av luftambulanse kan derfor sees som en frittstående problemstilling for STHF og Telemark som fylke. Det er i dag ingen base for luftambulanse i Telemark, og AMK rekvirerer fra basene i henholdsvis Lørenskog, Arendal og Ål. I løpet av 2014, innføres felles styring av luftambulansene, og dette vil styrke tilgjengeligheten. Luftambulansebehov og tilgjengelighet forutsettes å være på samme nivå som i dag. I Utviklingsplanen tas denne kapasiteten ikke med i vurderingen, når anbefalt utvidelse av ambulansebilkapasitet er estimert. En luftambulansebase i Telemark på et senere tidspunkt vil komme som et tillegg og derved styrke beredskapen ved de alvorlige hendelsene. STHF mener Telemark trenger en luftambulansebase i fylket. Dette støttes av svært mange høringssvar. Det er derfor igangsatt konkrete samtaler med ledelsen i Norsk Luftambulanse for å starte et prosjekt for etablering av luftambulansebase i Telemark. Administrerende direktør vil presentere en prosjektplan for styret innen