Helse- og omsorgsdepartementet - Møte vedr prehospitale tjenester

Transkript

1 Helse- og omsorgsdepartementet - Møte vedr prehospitale tjenester 14. april 2015 Utviklingstrekk for tjenesten: Økt press på ambulansetjenestene terskelen for «å bestille» ambulanse er lavere enn før. Antall turer stiger dramatisk. Mye transportoppdrag dette tar ressurser fra totalberedskapen. Mer behandling gjøres i bilen for eksempel kommer nå ultralyd, EKG, starter behandling i bilen krever kompetanse/sertifisering. Blir mer og mer av dette. Noe av behandlingen krever at bilen er i ro og to personer. Lårhalsbrudd ambulansepersonell vurderer nå behov for legevakt/sykehus. Flere oppgaver kanaliseres til ambulansetjenesten politireformen klarere ansvarsdeling: frakte flere overstadig berusede personer. Ambulansen skal ikke kjøre folk i fyllearresten. Psykisk syke Vil i større grad måtte gjøre førstehåndsvurdering. Krever mer ressurser og mer kompetanse Akuttfunksjoner fjernes fra sykehusene lengre avstand utfordrende for lokalberedskap når en bil er på langt oppdrag Legevaktområdene blir større sentralisering Flere eldre og flere eldre som bor hjemme gir sannsynligvis økt antall oppdrag Utviklingen hos personellet også her blir det flere eldre. Lokalberedskapen under press Utviklingen med flere oppdrag kombinert med at man flere steder har foreslått å ta biler ut av drift, eller å la være å sette inn vikarer ved sykdom, er svært bekymringsfull og skaper mye uro. Det skaper også stor usikkerhet lokalt om beredskapen er god nok. Når avstandene er lange til mottaket og bare en bil er i drift er blir situasjonen uholdbar når denne får en lang tur. Flertallet av AMPYs medlemmer viser også i en undersøkelse vi har gjort blant våre medlemmer mener også at beredskapen er svekket som følge av flere oppdrag. Hele 75 prosent er enig eller sterkt ening i dette. (Questback sendt til 1519 respondenter. 441 har svart (29 prosent). Februar 2015 Pb. 9202, Grønland 0134 Oslo E-POST post@delta.no WEB FAKS BANKGIRO ORG.NR SAKSBEHANDLER E-POST emb@delta.no

2 Utviklingen med færre akuttmottak og sentralisering av legevakter utfordrer i seg selv den daglige beredskapen over hele landet. Dersom en bil må får oppdrag som krever langkjøring, svekkes beredskapen kraftig i perioden. Dersom det skulle oppstå større hendelser er det i enkelte områder ikke beredskap til å håndtere dette. - Delta og AMPYs mener at det viktigste svaret på er å innføre formelle responstider. Responstid vil være et mer forpliktende styringsverktøy når helseforetakene skal organisere og dimensjonere sine prehospitale tjenester Responstid er også et signal til innbyggere og pasienter om garanti for hjelp. AMPY mener at utviklingen med flere oppdrag, endringen i sykehusstruktur og den medisinske og teknologiske utviklingen gir flere aktuelle både muligheter og fordrer flere tiltak AMPY erkjenner at utviklingen framover medfører færre akuttmottak og lengre avstand til legevakt. Vi ser nødvendigheten av tilstrekkelig spesialistkompetanse til en viss grad må legge premissene for denne strukturen. Samtidig vil likevel nærheten til en lokal ambulansestasjon viktigere. Jo lenger avstand til sykehus, jo viktigere er nærheten til ambulansen. Av hensyn til å opprettholde befolkningens trygghet for rask og kompetent behandling er det viktig at antall ambulansestasjoner ikke nedskaleres. Side 2 av 5

3 Den medisinske og teknologiske utviklingen gir i dag likevel langt flere muligheter til å starte behandlingen allerede når ambulansepersonellet er på plass på skadestedet. Nærhet til god kompetanse i ambulansen kan i noen grad kompensere for dette. I dag. EKG og ultralyd gjøres i bilen. Ved hjelp av kamera kan pasienten vurderes tidligere også av lege. Personellet vurderer i større grad om pasienten sendes legevakt eller sykehus. Vi mener det er et stort potensiale i å utvikle dette videre. Her er påfyll av kompetanse viktig. Vi mener det også er nødvendig med enkelte nasjonale sertifiseringsordninger, slik at personell kan utføre oppgaver uavhengig av tilknytning til helseforetak. AMPY støtter etablering av hvite ambulanser der dette er hensiktsmessig. Vi understreker likevel nødvendigheten av kompetansekrav også på disse bilene selv om denne kan være differensiert fra vanlig ambulanse. Mange leger bruker i dag ambulanse framfor hvite biler fordi de frykter manglende kompetansen i disse bilene. Den samme tendensen har vi sett for pasientbussene før det ble hentet inn tilstrekkelig helsefaglig kompetanse til bemanning av bussene. Et minimumskrav til kompetanse på hvite ambulanser vil også høyne den faktiske beredskapen, fordi bilene i større grad kan settes inn på mer en grønne turer dersom nødvendig. Samtidig er det nødvendig med bevisstgjøring av leger som bestiller «transport» til pasienter. AMPY ser positivt på etableringen av såkalte first responder i enkelte områder og tider. Slik etablering stiller ekstra krav til kompetanse og må ikke bli erstatning for godt utrustede ambulanser med kompetanse- og bemanningskrav som nå er forskriftsfestet. Trengs mer personell for å sikre 24-timers beredskap. Drammen som eksempel. Hvilende vakt blir mer og mer sjelden. Økt antall oppdrag gjennom arbeidsdagen øker behovet for kortere arbeidsdager. Vi mener det er nødvendig med en gjennomgang og vurdering av behov for økning i antall ambulanser og personell knyttet opp mot forventet utvikling. En slik vurdering må ta hensyn til at det blir flere oppdrag men og differensierte kompetansebehov og at flere oppgaver kan løses enten hjemme hos pasienten, på skadested eller i ambulansen Kompetanse og personellbehov Nye oppgaver og forventninger til ambulansetjenesten og klarere ansvarsdeling mellom nødetatene som en konsekvens av f.eks. ny politireform stiller både krav til ny kompetanse og behov for mer personell. I tillegg vil utrykningssertifikatet som snart innføres også utfordre bemanningen, særlig i ferietider. Mangel på ambulansepersonell gjør at flere helseforetak gir leger og Side 3 av 5

4 sykepleierstudenter kjøreopplæring. Delta mener at dette er en kortsiktig og lite kostnadseffektiv løsning. Løsningen på nye kompetanseutfordringer og personellbehov må være å utdanne nok ambulansepersonell. AMPY og Delta er også bekymret for at en betydelig andel av ambulansepersonellet om få år går av med pensjon. Om lag 900 av våre nåværende 2400 medlemmer vil være pensjonert i Det må tas høyde for at det i perioden fra 2025 til 2035 vil pensjoneres rundt 1/3 av ambulansepersonellet. En slik utvikling fordrer i seg selv tiltak for å utdanne mer ambulansepersonell. Vi mener det er behov for en systematisk kartlegging av kompetansebehovene i den prehospitale akuttmedisinske tjenesten. Vi vil oppfordre akuttutvalget å kartlegge behovet for ambulansearbeidere med fagbrev, læreplasser i helseforetakene, paramedic og ambulansebachelor? Antall skoleplasser innenfor videregående opplæring og studieplasser ved høyskolene må dimensjoneres i forhold til kompetansebehovet. Vi erfarer at det er høy søkning til ambulansefaget. Utdanningen er svært populær, men det etableres for få skoleplasser i forhold til det fremtidige behovet i ambulansetjenesten. Samtidig må helseforetakene stimuleres til å ta inn nok lærlinger til at det utdannes nok ambulansearbeidere. Det vil også bli større behov for mer spesialisert kompetanse. Dagens ambulansebachelor, som i dag tilbys ved HiOA må bli nasjonal og tilbys ved flere av landets høyskoler slik at flere helseforetak får tilgang til nok spesialisert kompetanse. Nye oppgaver og kompetansekrav i ambulansetjenesten gjør at kompetanseutvikling for ambulansepersonellet blir stadig viktigere. Sertifiseringer er et viktig kompetansehevende tiltak som kvalitetssikrer den enkeltes kompetanse til å utføre oppgaver. Sertifiseringen henger sammen med utstyr i bilen, men det bør være ensartete krav til selve sertifiseringen. Det er viktig med lokale tilpasninger i utviklingen av kompetansehevende tiltak, likevel etterlyser AMPY en sterkere samordning av sertifiseringer slik at personell som er sertifisert til å utføre enkelte arbeidsoppgaver i ett helseforetak ikke må sertifiseres på nytt for å utføre de samme arbeidsoppgavene i et annet helseforetak. Nyutdannde fagarbeideres mulighet til gå rett inn i ambulanseyrket I akuttforskriftens 11. Bemanning og helsefaglig kompetanse i ambulansetjenesten (Kap. 3: Om ambulansetjenesten) stilles det krav til at ambulansebilen skal være bemannet med to personer med autorisasjon eller lisens som helsepersonell i tillegg til at begge skal ha kompetansebevis for førere av utrykningskjøretøy. Delta og AMPY er i utgangspunktet positive til at det stilles strenge kompetansekrav til ambulansepersonell i Side 4 av 5

5 bilen. Utrykningssertifikatet stiller krav til modenhet, derfor mener vi det er riktig med krav til å ha fylt 20 år for utstedelse av utrykningssertifikat og kompetansebevis. Vi er imidlertid usikre på hvordan krav til utrykningssertifikat for to personer vil slå ut i dagens utdanningssystem. En nyutdannet ambulansearbeider som er fulgt ordinært opplæringsløp med to år i skole etterfulgt av to år i lære kan være ferdig utdannet ambulansearbeider i en alder av år. Vil nye krav i forskriften innebære at en nyutdannet ambulansearbeider må vente i opptil to år før de kan bemanne en ambulanse? Hvordan vil ordningen slå ut i forhold til dagens lærlingordning? For lærlingen er praksis på ambulansen en viktig del av opplæringen og vi erfarer at flere av helseforetakene har positive erfaringer med å bemanne ambulansen med en lærling og en autorisert ambulansearbeider. Deler av læretiden skal være verdiskapning hvor lærlingen skal ta del i selvstendig arbeid. Tiden lærlingen får i ambulansen utgjør en viktig del av utdanningen. Vi erfarer lærlingene utgjør en viktig del av bemanningen i flere helseforetak. Vi frykter at konsekvensen av nye krav kan bli at færre helseforetak tar inn lærlinger og at rekrutteringen til utdanningen svekkes. Nye autorisasjonskrav er også en utfordring i forhold til ny ambulansebachelorutdanning som foreløpig ikke fører frem til autorisasjon. Ambulansepersonellets Yrkesorganisasjon (AMPY) organiserer ambulansearbeidere, paramedicutdannede og annet ambulansepersonell, både i helseforetakene og i private virksomheter. AMPY er tilsluttet den partipolitisk uavhengige arbeidstakerorganisasjonen Delta og hovedorganisasjonen YS. AMPY har om lag 3000 medlemmer hvorav om lag 2600 yrkesaktive. Delta er største arbeidstakerorganisasjon i YS medlemmer innen offentlig tjenesteyting. AMPY er en av 19 tilsluttede yrkesorganisasjoner. Kontaktpersoner Leder i AMPY: Ola Yttre, yttre@online.no telefon: Spesialrådgiver i Delta Else Marie Brodshaug. emb@delta.no, telefon: Spesialrådgiver i Delta Kristin Vik: kristin.vik@delta.no telefon: Side 5 av 5