Anbefaling om opplæringsmodell for ambulansefaget etter høring

Transkript

1 Saksbehandler: Aina Helen Bredesen Epost: Tlf.: Til Kunnskapsdepartementet Vår dato: Deres dato: Vår referanse: 2018/11219 Deres referanse: 16/5687 Anbefaling om opplæringsmodell for ambulansefaget etter høring 1. Bakgrunn for saken Utdanningsdirektoratet mottok 15. april 2016 søknad fra Faglig råd for helse- og oppvekstfag (FRHO) om å endre opplæringsmodell for ambulansefaget. Saken har vært diskutert i flere møter med Kunnskapsdepartementet (KD). Utdanningsdirektoratet sendte 12. desember 2017 forslag til ny opplæringsmodell for ambulansefaget på offentlig høring med frist 14. mars Kort oppsummering av endringsforslaget To forhold lå til grunn for forslaget: Sertifiseringskrav: Endringer i akuttmedisinforskriften og krav i utrykningsforskriften. Kompetansebehov: For å møte nåværende og fremtidige utfordringer i ambulansefaget Endringer i akuttmedisinforskriften og krav i utrykningsforskriften Det første forholdet omhandlet konsekvensene av ny forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv. (heretter kalt akuttmedisinforskriften). Endringene innebar blant annet at begge personene på ambulansen må ha: Førerkort for aktuell kjøretøyklasse, i praksis vil dette si klasse C1 (lett lastebil). Kompetansebevis for førere av utrykningskjøretøy (kode 160). Krav til kjørefaglig kompetanse er nærmere beskrevet i forskrift om krav til opplæring, prøve og kompetanse for utrykningskjøring (heretter kalt utrykningsforskriften). Kravene i utrykningsforskriften sier at opplæring i utrykning ikke kan påbegynnes før fylte 20 år. Kompetansebevis for utrykningskjøretøy (kode 160) kan heller ikke bli utstedt før lærlingen har fylt 20 år. I tillegg må vedkommende ha hatt førerkort klasse B uavbrutt de siste to årene. Lærlinger som følger det ordinære løpet vil være ca. 18 år når de går ut i lære. Endringene i akuttmedisinforskriften innebar at lærlinger, med dagens opplæringsmodell, ikke lenger kunne være andremann på ambulansebilen før fylte 20 år. Med dagens opplæringsmodell, ville hovedparten av lærlingene være for unge til å være andremann og oppnå kompetansebeviset i løpet av læretiden. Skal lærlinger ha en reell verdiskapning i ambulansefaget, må de kunne ha praksis som andremann på ambulansen. Tjeneste som andremann på ambulansebilen er også en viktig del av den faglige progresjonen i faget Behov for faglig utvikling av ambulansefaget Det andre forholdet omhandlet behovet for å utvikle kompetansen til ambulansearbeidere. FRHO understreket at ambulansefaget måtte utvikles særlig innen tre hovedområder: 1) ambulansemedisin og akuttmedisin, 2) ambulanseoperative emner og 3) kjøreteknikk og transport av pasienter. Det var viktig at ambulansefaget hadde en modell og et innhold som møter kravene til kompetanse på alle disse tre hovedområdene Femårig opplæringsmodell for ambulansefaget Med bakgrunn i dette, foreslo FRHO en ny opplæringsmodell for ambulansefaget. Den nye modellen samsvarer med kravene i akuttmedisinforskriften. I tillegg gir den nødvendige rammer for å kunne oppdatere det faglige innholdet i samsvar med fagets behov for faglig utvikling. Forslaget var en 2+3- modell med to år i skole og tre år i bedrift. Totalt ville det ta fem år for å bli ambulansearbeider, med

2 Side 2 av 7 følgende løp: Vg1 helse- og oppvekstfag (opplæring i skole), Vg2 helsearbeiderfag (opplæring i skole), Vg3 ambulansefag (opplæring i bedrift) i to år og deretter verdiskapning i ambulansefaget. FRHO mente i forslaget at elevene ville få mer av den helsefaglige kunnskapen de trengte ved å gå Vg2 helsearbeiderfag, før Vg3 ambulansefag med opplæring i bedrift. Elementer fra dagens Vg2 ambulansefag kunne forskyves til det nye Vg3 ambulansefag, noe læreplangruppen for det nye ambulansefaget måtte vurdere etter fastsettelse av opplæringsmodell. 3. Resultater fra høringen Utdanningsdirektoratet mottok 85 uttalelser, deriblant fra 13 fylkeskommuner, 5 hovedorganisasjoner, 8 skoler og 5 lærere. Alle de regionale helseforetakene og flere av sykehusene besvarte høringen. I tillegg har fagprøvenemnder, ambulansetjenester og faglige råd besvart. Totalt 27 uttalelser kom fra private personer. Vi mottok også noen innspill etter at fristen var gått ut. Disse er tatt med i høringsoppsummeringen En utvidelse til en femårig opplæringsmodell Et klart flertall går i høringen inn for å utvide opplæringsmodellen til en femårig modell. 83 prosent av høringsinstansene støtter en utvidelse. Følgende som deltok i høringen støtter dette: Helsedirektoratet, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene, skoler, lærere, de regionale helseforetakene, sykehusene og 10 av 14 fylkeskommuner. Høringsinstansene ser det som helt nødvendig å utvide opplæringsmodellen på grunn av endrede alderskrav i akuttmedisinforskriften. Skal faget ha en reell verdiskapning, er det nødvendig å utvide opplæringsmodellen for å imøtekomme alderskravet. Høringsinstansene mener også at en utvidelse er nødvendig for å holde følge med den faglige utviklingen, fordi ambulansefagarbeideren er en bærebjelke i prehospitale tjenester Rekruttering til ambulansefaget er avhengig av valg av opplæringsmodell Høringsinstansene er uenige om hvordan den foreslåtte modellen for ambulansefaget påvirker rekrutteringen til faget. Noen fylkeskommuner mener en utvidelse vil føre til mangelfull rekruttering. 4 av 13 fylkeskommuner (Nordland, Telemark, Oppland og Oslo) støtter ikke forslaget til opplæringsmodell i høringen. Flere privatpersoner støtter heller ikke forslaget. Noen av fylkeskommunene argumenterer for at en utvidelse av opplæringsløpet er demotiverende, og fører til mangelfull rekruttering. Disse høringsinstansene trekker også fram at det er vanskelig for elevene å se forskjell på de to ambulansefaglige utdanningsløpene ved en utvidelse av modellen: femårig ambulansefagarbeiderutdanning på videregående nivå og seksårig paramedisinerutdanning (studieforberedende + bachelor) på høyere utdanning. For elevene vil de to tilbudene fremstå som relativt like, mener disse høringsinstansene. Videre trekker de fram at gutter, som i stor grad søker seg til faget, ikke ønsker å gå helse- og oppvekstfag, og særlig ikke Vg2 helsearbeiderfag. Dette er et motargument til den foreslåtte modellen, der FRHO mener at Vg2 helsearbeiderfag gir et nødvendig helsefaglig grunnlag for å være ambulansearbeider. Helsedirektoratet og helseforetakene peker på sin side på behovet for å sikre rekruttering av faglært personell til ambulansetjenesten i mindre folkerike deler av landet/rurale strøk. Dette må ses i lys av helsemyndighetenes utfordringer med en aldrende befolkning med behov for helsehjelp i ulike og mer spredtbygde deler av landet. Eldre pasienter er den pasientgruppen som i størst grad benytter helsetjenester, herunder ambulansetjenester. FRHO påpeker at det er vesentlig at en fremtidig modell for ambulansefaget legger til rette for at helseforetakene kan rekruttere personell til ambulansestasjoner i distriktene.

3 Side 3 av 7 Videre påpeker helseforetakene, Helsedirektoratet og FRHO at det er et behov for seleksjon av lærlingene. Seleksjon er et vesentlig virkemiddel for å sikre nødvendig, stabil rekruttering av faglært ambulansepersonell med tilknytning til det aktuelle distriktet. Dette er igjen et viktig virkemiddel for å sikre likeverdige helsetjenester i et nasjonalt perspektiv. Seleksjon av egnete kandidater er lettere med den anbefalte 2+3-modellen. Med dagens modell, vil elever som har gått Vg2 ambulansefag, men som lærebedriftene ikke anser som egnet, stå uten læreplass. De ville også ha brukt opp ett av opplæringsårene sine. Den foreslåtte modellen, der elevene først går Vg2 helsearbeiderfag, gir elevene muligheter for omvalg dersom de blir ansett som uegnet for ambulansefaget. Årsaken er at Vg2 helsearbeiderfag rekrutterer til Vg3 portør og Vg3 helsearbeiderfag Flere fylkeskommuner og skoler ønsker dobbeltkompetansemodell De fleste fylkeskommuner og skoler ønsker en 3+2-modell som gir dobbeltkompetanse. Dette betyr at elevene i tillegg til fagbrev får studiekompetanse i løpet av opplæringsløpet. Hovedargumentet er at elevene også ønsker studiekompetanse, for å kunne ha flere valgmuligheter etter endt opplæring. Videre trekker disse høringsinstansene fram at elevene får signalisert at det er mer behov for helsefaglig utdanning på et høyere nivå enn videregående opplæring, slik som paramedisin eller sykepleie. Av den grunn må studiekompetanse inngå i et femårig løp, mener de. Få elever vil ta påbygg til studiekompetanse etter fagbrev med den foreslåtte modellen, for deretter å ta høyere utdanning. Årsaken er at et løp med fagbrev, påbygg og deretter bachelorgrad er betydelig lenger enn å velge studieforberedende og deretter bachelor, mener disse høringsinstansene. Noen skoler mener det er en stor svakhet at modellen ikke gir elevene studiekompetanse etter fem års opplæring. Viktigheten av å ha mulighet til omskolering, og ikke minst muligheten til å velge høyere utdanning blir særlig vektlagt av skolene og enkelte av fylkeskommunene. Videre anser ikke de fleste av skolene at Vg2 helsefagarbeider i tillegg til tre års opplæring i bedrift som en styrking av ambulansefaget. Skolene mener at det å tilby elevene studiekompetanse i tillegg til fagbrev som ambulansefagarbeider, i større grad vil sikre en god faglig kompetanse Organisasjonene, helseforetakene og sykehusene ønsker modellen i høringen Fagforbundet, Delta, Spekter, Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene (med delvis unntak av Helse Vest) støtter modellen som er foreslått i høringen. De mener modellen imøtekommer alderskravene i forskriftene. Videre peker høringsinstansene på at ved å gå Vg2 helsefagarbeider, som foreslått, får elevene bredere helsefaglig kompetanse. Dette er et helsefaglig kunnskapsgrunnlag både dagens og fremtidens ambulansefagarbeidere trenger. FRHO har kommentert at høringen ikke direkte beskrev en av forutsetningene fra rådet til en robust opplæringsmodell: en samarbeidsavtale mellom helseforetaket (lærebedriften) og fylkeskommunen som regulerer hvordan teoretisk utdanning i læretiden skal gjennomføres. I det opprinnelige endringsforslaget fra FRHO, er samarbeidsavtalen vektlagt som et viktig virkemiddel for å sikre et helhetlig opplæringsløp med et nært og godt samarbeid mellom fylkeskommunene og helseforetakene. Samarbeidsavtalen er også et viktig virkemiddel for å sikre en godt koordinert gjennomføring av den teoretiske utdanningen i skole og praktisk utdanning i lærebedrift Komplementerende, og ikke konkurrerende utdanningstilbud Flere av høringsinstansene er opptatt av forholdet mellom ambulansefaget og bachelorutdanningen i paramedisin. Rapporten Kompetansebehov i ambulansefag (Helsedirektoratet, 2014), Meld. St. 11 ( ) Nasjonal helse- og sykehusplan ( ) og Akuttmeldingen (NOU 2015:17 Først og fremst- et helhetlig system for håndtering av akutte sykdommer og skader utenfor sykehus) fastslår at

4 Side 4 av 7 selv om det er etablert en bachelorutdanning i paramedisin, skal ambulansefaget bevares og videreutvikles. Et samlet fagmiljø bestående både av Helsedirektoratet, de regionale helseforetakene og tjenestene peker på et fortsatt behov for ambulansearbeidere. Dette er understreket i høringsuttalelsene fra de regionale helseforetakene Finansiering av førerkort klasse C1 og utrykningskjøretøykompetansebevis Det er i stor grad enighet om at elevene ikke selv skal bekoste førerkort klasse C1 og utrykningskjøretøykompetansebevis (kode 160). Høringsinstansene mener at sertifikatopplæringen må inngå i opplæringen, siden kravene er forskriftsfestet i akuttmedisinforskriften. Siden dette er en offentlig utdanning, er det enighet om at gratisprinsippet for videregående opplæring må gjelde. Flertallet av høringsinstansene mener at lærebedriftene må dekke kostnadene til førerkort klasse C1 og utrykningskjøretøykompetansebevis. De er derimot uenige om det er helseforetakene eller fylkeskommunene som skal stå for finansieringen. De regionale helseforetakene og sykehusene fremhever at dette utgjør en betydelig økning av kostnadene. Fylkeskommunene og skolene fremhever også at dette medfører betydelige økte kostnader. Samlet mener høringsinstansene at en forutsetning for at lærebedriftene skal dekke kostnadene, er økt tilskudd. 4. Vår vurdering av høringssvarene 4.1. Endring av opplæringsmodellen slik foreslått i høringen Utdanningsdirektoratet, har sammen med FRHO, vurdert alle høringssvarene. Vår vurdering er at opplæringsmodellen til ambulansefaget blir gjort om til en 2+3-modell, som foreslått i høringen: Bilde 1: Foreslått opplæringsmodell i høringen Det er flere grunner til dette. For det første vil den foreslåtte modellen gjøre at alderskravet i den endrede akuttmedisinforskriften imøtekommes. Videre vil fremtidige fagarbeidere få mer helsefaglig påfyll gjennom en femårig modell med mer opplæring i emner fra Vg2 helsearbeiderfag. Dette er en kompetanse arbeidslivet etterspør. Gjennomgangen av den yrkesfaglige tilbudsstrukturen hadde som mål å skulle gi arbeidslivet den kompetansen den etterspør. Partene i arbeidslivet har også, gjennom mandat for faglige råd, avgjørende innflytelse på det faglige innholdet på Vg3. I tillegg skal myndighetene legge stor vekt på de faglige råds forslag til endringer i tilbudsstrukturen på Vg3. Av den grunn mener vi at arbeidslivets behov for kompetanse veier tyngre enn fylkeskommunenes og skolenes antagelse om at eleven ønsker studiekompetanse i løpet av de fem årene. Studiekompetanse kan elevene alltid oppnå ved å ta påbygging etter oppnådd fagbrev. Kunnskapsdepartementet har også i oppdragsbrev Implementering av ny yrkesfaglig tilbudsstruktur utelukket en omgjøring til en dobbelkompetansemodell. I oppdragsbrevet står det: Det skal ikke opprettes nye veier til studiekompetanse for yrkesfagelever. Av den grunn har vi ikke vurdert en dobbeltkompetansemodell som gir studiekompetanse videre, slik foreslått av noen skoler og fylkeskommuner i høringen.

5 Side 5 av Endring av opplæringsmodell krever endring av læreplanene Elever som i dag går Vg2 ambulansefag vil heller gå Vg2 helsearbeiderfag. Innholdet på dagens Vg2 ambulansefag vil dermed forskyves til det tredje året der elevene vil være lærlinger. Hvordan denne forskyvingen skal foregå, vil være en del av læreplanutviklingen for Vg2 og Vg3, et arbeid direktoratet vil begynne i mars 2019 som en del av arbeidet med implementering av ny tilbudsstruktur. Partene i arbeidslivet påpeker også at modellen forutsetter tett samarbeid mellom skole og arbeidsliv. Dette er en viktig og vesentlig målfaktor for hele fagopplæringen. Lærebedriftene kan for eksempel kjøpe teoriplasser det første året med opplæring i bedrift. Det kan da tenkes at lærere som i dag underviser på Vg2 ambulansefag, kan ta del i denne undervisningen Selektering av lærlinger er viktig for arbeidslivet som skal ansette Det er også viktig for partene i arbeidslivet som skal rekruttere lærlinger, at dette skjer så tidlig som mulig for å kunne selektere hvem de tar inn som lærlinger. Sentrale høringsinstanser som Helsedirektoratet pekte på at seleksjon er viktig for fagområdet. I følge FRHO, er ambulansefaget et fag som stiller store krav til egnethet for yrket. En fremtidig utdanningsmodell for ambulansefaget må legge til rette for at det innenfor gjeldende regelverk kan foretas nødvendig seleksjon også på andre kriterier enn karakterer før den ambulansefaglige delen av utdanningen begynner. Med 2+3- modellen som ble foreslått, får lærebedriftene selektert tidligere enn om opplæringsmodellen skulle ha fulgt en 3+2-model, slik foreslått av høringsinstanser som ønsker en dobbeltkompetansemodell. Med en 3+2-modell må lærebedriftene vente enda ett år før de kan ta inn lærlinger Lærlingene skal selv ikke betale for førerkort klasse C1 og kompetansebevis FRHO har foreslått at sertifikat for klasse C1 og kompetansebevis for utrykningskjøring skal være en del av opplæringen. Årsaken er at videregående opplæring skal være gratis. Det betyr at kostnader knyttet til sertifikater, som er en forutsetning for å kunne utøve yrket, må dekkes. Kostnadene i dette tilfellet er førerkort klasse C1 på ca. kr og for kurs i utrykningskjøring (kode 160) mellom og kr, ifølge søknaden1. Det varierer hvordan dette praktiseres i dag. Noen helseforetak dekker kostnadene, i andre tilfeller må den enkelte elev betale selv. Kostnadene per lærling er ca kr. Dette er ikke i samsvar med gratisprinsippet, jf. opplæringsloven 3-1 niende ledd. Tall fra 2017 viser at det er 459 løpende lærekontrakter i ambulansefaget 2. I 2017 ble det inngått 235 lærekontrakter i ambulansefaget 3. Legger vi dette antallet til grunn, vil førerkort klasse C1 og kompetansebevis for utrykningskjøretøy utgjøre en årlig kostnad på ca. 12 mnok. Høringsinstansene mener at dette er en kostnad lærlingene selv ikke skal stå for Ett ekstra år med opplæring gir økte kostnader I dag får lærebedriftene et tilskudd på kr per lærling (basistilskudd I) for 1 års opplæring da det andre året er verdiskapning 4. Det utbetales ikke tilskudd for den delen av tiden i bedrift som er verdiskapning. Det er dette tilskuddet som utbetales for ambulansefaget med dagens 2+2-modell. Ett års ekstra opplæringsår for ambulansefaget vil tilsi kr per lærling (basistilskudd I). 1 Tallene er ifølge søknaden hentet fra Helsedirektoratets egne rapport, Kompetansebehov i ambulansefag

6 Side 6 av 7 Hvis vi legger samme antall lærlinger til grunn som vist ovenfor, vil det totale tilskuddet øke fra ca. 35 mnok kr til 70 mnok. Det innebærer en økt kostnad med 35 mnok. Dersom vi ikke øker tilskuddet for det ekstra året med opplæring, kan den foreslåtte modellen føre til at virksomhetene tar inn færre lærlinger. Modellen med dobbeltkompetanseløp over fem år slik flere av fylkeskommunene ønsker, innebærer også økte kostnader. I følge tall fra Utdanningsspeilet, bruker fylkeskommunene i gjennomsnitt kr per elev for ett skoleår 5. En elev på yrkesfag koster noe mer per år enn en elev på studieforberedende grunnet klassestørrelse og kostand for studiemateriell. Ett skoleår med studiespesialisering koster i snitt kr per elev, mens gjennomsnittkostnaden for en elev i helseog oppvekstfag er kr. I skoleåret er det 326 elever på Vg2 ambulansefag 6. Et løp der alle disse elevene har ett ekstra år opplæring i skole (med studiekompetanse) utgjør ca. 21 mnok. Sammenlignet med ett år ekstra tilskudd til lærebedriftene, er kostnadene noe lavere med en slik modell. Samtidig kan det argumenteres for at fylkeskommunene fikk dette kompensert gjennom innføring av retten til påbygg etter fagbrev, selv om modellen de ønsker legger opp til at studiekompetanse oppnås før fagbrevet. Det er flere lærefag i dag som har opplæringstid utover fire år og som har ulik finansiering. Et eksempel på dette er de ulike flyfagene (3+2-modell) som er opprettet som landslinjer, der det utbetales statlig tilskudd. Et annet eksempel er maritim elektriker (3+2-modell) som ble opprettet som eget lærefag med et femårig løp i 2016 grunnet lovendring i internasjonal konvensjon (STCW). Orgelbyggerfaget har en opplæringsmodell med 2 år på skole etterfulgt av tre år i bedrift. Faget er derimot et verneverdig fag der det utbetales ekstra årlig tilskudd til lærebedriftene Endring av lovverket tilsier at staten må betale for økte kostnader Forslag om endring av opplæringsmodell for ambulansefaget er en konsekvens av at statlige myndigheter, Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har endret akuttmedisinforskriften. Endringene tilsier at lærlinger ikke lenger kan være andremann på ambulansebilen med dagens opplæringsmodell. Endringene innebærer at faget må tilføres ett ekstra år med opplæring, som medfører økonomiske konsekvenser. Utdanningsdirektoratet mener at i tilfeller der statlige myndigheter endrer lovverket som får konsekvenser for opplæringen, er det også statlige myndigheter som må betale for de økte kostnadene. Hvilken statlig myndighet som skal finansiere dette, må Kunnskapsdepartementet gå i dialog med berørte parter om. Dette er ikke en kostnad som elevene og lærlingene selv skal stå for. Vi kan heller ikke forvente at fylkeskommunene og lærebedriftene selv skal stå for denne kostnaden uten økt statlig tilskudd. 5. Konsekvensene av at faget ikke endrer opplæringsmodell nå Det var enighet blant alle høringsinstansene om at opplæringstiden for faget må utvides, og at den nye modellen må sikre at kravene i akuttmedisinforskriften tilfredsstilles. For å unngå at opplæringen i ambulansefaget stopper opp frem til ny opplæringsmodell er vedtatt, har Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) vedtatt, og nå forlenget, en overgangsordning frem til Det er derfor avgjørende at en ny modell for ambulansefaget, som gjør at kravene i akuttmedisinforskriften

7 Side 7 av 7 tilfredsstilles, er på plass innen utgangen av overgangsordningen. Uten en slik endring vil ambulansefaget miste muligheten til å rekruttere ungdom på grunn av alderskravet. Det er derfor en risiko for at faget vil falle ut av den yrkesfaglige videregående opplæringen. FRHO fremhever at det er vesentlig at en ny modell for ambulansefaget legger grunnlaget for at det faglige innholdet i utdanningen styrkes i samsvar med dagens utfordringer og fremtidige behov. Helsemyndighetenes utfordringsbilde for de prehospitale tjenestene, slik det fremkommer i Nasjonal helse- og sykehusplan og i akuttmeldingen, er et viktig grunnlag i arbeidet med å oppdatere innholdet i faget. Uten en ny modell for faget med et nært samarbeid mellom skole og lærebedrifter, hvor faget styrkes med ett år helsefag, vil dette vanskelig kunne oppnås, hevder rådet. 6. Utdanningsdirektoratets anbefaling Utdanningsdirektoratet vurdering er at hovedbegrunnelsen for endring av faget opplæringstid skyldes endringen i akuttmedisinforskriften med økt alderskrav, og ikke krav til økt kvalitet i fagopplæringen. Vi anbefaler derfor primært: at KD går i dialog med helsemyndighetene og veimyndighetene om å revurdere endringer i akuttmedisinforskriften. Dette for at lærlinger likevel kan være andremann på ambulansebilen. De berørte departementene bør vurdere om gevinsten med å endre akuttmedisinforskriften står i samråd med kostnadene dette medfører. Dersom den primære anbefalingen ikke lar seg gjennomføre, anbefaler vi sekundært: Opplæringstiden i ambulansefaget utvides med ett år, til et femårig opplæringsløp. Faget følger en 2+3 modell som beskrevet i høringen. KD vurderer om tilskuddet til lærebedrifter kan økes for å kompensere for økte kostnader knyttet til teoriopplæring, C1 og kompetansebevis for førere av utrykningskjøretøy (160. KD vurderer økninger i tilskuddet til lærebedrifter som følge av et ekstra år med opplæring i bedrift. Gitt at forslaget blir vedtatt av Kunnskapsdepartementet, ønsker FRHO å endre navn på Vg2 helsearbeiderfag til Vg2 helsefag. Dette for å bedre speile fagets innhold, som ikke bare rekrutterer til helsefagarbeider i dag, men også portørfaget. Det faglige rådet vil søke om dette i egen prosess. Vi gjør departementet oppmerksom på at vi vil etter planen starter arbeidet med å utvikle nye læreplaner på Vg2 og Vg3 i starten av mars Dette arbeidet er en del av implementeringen av ny yrkesfaglig tilbudsstruktur gjeldende fra skoleåret Valg av opplæringsmodell for ambulansefaget vil få konsekvenser for læreplanutviklingen i utdanningsprogrammet helse- og oppvekstfag. Vi ønsker derfor at departementet fastsetter opplæringsmodell i ambulansefaget i god tid før læreplanarbeidet skal starte. Vennlig hilsen Bjørg Rafoss Tronsli avdelingsdirektør Aina Helen Bredesen seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent uten signatur.