Rapport fra PricewaterhouseCoopers til Stokke kommune: Prosjekt skolen i Stokke kommune. Innhold og utforming. Utredning for temakomité.

Rapport fra PricewaterhouseCoopers til Stokke kommune: Prosjekt skolen i Stokke kommune. Innhold og utforming. Utredning for temakomité. Illustrasjonsfoto fra Stokke ungdomsskole. Foto: PwC Stokke / Tønsberg, 1. april 2008

Innhold 1. Bakgrunn for, og gjennomføring av oppdraget... 3 Bakgrunnen for oppdraget... 3 Mandat og fremdrift... 3 Metodikk... 4 Organisering... 7 Kilder... 8 2. Vurdering av kommunens skolestruktur; opptaksområder og alternative løsninger... 9 Grunnlag for vurderingene... 9 Dagens skolestruktur... 10 Vurderinger og konklusjoner... 12 Flystøy... 12 a. Feen skole... 16 b. Ramsum skole... 19 c. Bokemoa skole... 21 d. Melsom skole... 24 e. Vennerød skole... 27 f. Stokke ungdomsskole... 36 g. Vear skole... 45 Prisestimat for tre hovedalternativer. Anbefaling... 49 3. Avklaring av hvilke skoler som må øke elevkapasiteten de nærmeste fire årene, og rekkefølge 50 4. Prinsipper for utforming av fremtidige skolebygg i kommunen, og ny veiledende arealnorm... 51 Forslag til prinsipper for utforming av framtidige skolebygg... 51 Veiledende arealnorm... 59 Begrepsbruk i veiledende arealnorm... 59 Tabeller for veiledende arealnorm... 60 5. Prosedyre for skolebyggprosjekter... 62 Brukermedvirkning... 63 Påvirkningsmuligheter i ulike faser... 64 Inndeling av romprogram... 67 Innhold i programmeringsdokument... 68 Sammensetning av prosjektgruppe og byggekomité... 68 Oppsummering av anbefalinger vedrørende involvering... 69 Appendix... 70 Generelt om funksjonalitet og tilpasningsdyktighet (Multiconsult)... 70 Vedlegg... 73 Rapport 1. april 2008: Prosjekt skolen i Stokke kommune. Innhold og utforming. Utredning for temakomité. Side 2 av 73

1. Bakgrunn for, og gjennomføring av oppdraget Bakgrunnen for oppdraget Stokke kommune v/ temakomité skolestruktur skal legge frem innstiling til kommunestyret med blant annet anbefalinger om hvilke skoler som må øke kapasiteten de nærmeste fire årene. Utredningsarbeidet til temakomiteen skal gjennomføres i fem faser, og fase 1 skal gjennomføres innen 1/4-08. Innholdet i denne fasen er delt inn i følgende sju hovedaktiviteter, som utgjør mandatet for PricewaterhouseCoopers oppdrag. PricewaterhouseCoopers ble tildelt oppdraget etter konkurranse med tre andre firmaer. PwC leverte tilbud til Stokke kommune sammen med Multiconsult, som med sin bygningsfaglige kompetanse har vært underleverandør for PwC. Mandat og fremdrift Stokke kommune har definert følgende mandat for oppdraget: 1. Vurdere kommunens skolestruktur; opptaksområder og antall skoler. 2. Med utgangspunkt i gjeldende normer og seneste befolkningsprognose, avklare hvilke skoler som må øke elevkapasiteten de nærmeste fire årene. 3. Med utgangspunkt i læreplanen Kunnskapsløftet og Visjon og mål for skolen i Stokke kommune utarbeide forslag til prinsipper for utforming av fremtidige skolebygg i kommunen og ny veiledende arealnorm. Normen skal også inneholde punkter om uteareal. 4. Utrede alternative løsninger for kapasitetsøkning; tilbygg eller nybygg. Herunder lokalisering av eventuelle nybygg. 5. Med utgangspunkt i nye prinsipper og ny arealnorm stipulere kostnader for alternative løsninger. (Det forventes ikke nøyaktige beregninger av kostnadsnivå. En stipulering av pris skal gi komiteen et grunnlag for å prioritere alternative løsninger.) 6. Vurdere hvilken skole som bør øke kapasiteten først. 7. Utarbeide forslag til prosedyre for utvikling/behandling av skolebyggprosjekter Stokke kommune har avgrenset tidsperspektivet for oppdraget til 4 år. Oppdraget ble påbegynt umiddelbart etter tildeling den 8. januar 2008, og avsluttet ved overlevering av denne rapporten 1. april 2008. PricewaterhouseCoopers har hatt tre formelle administrative statusmøter med Stokke kommune (21.02., 14.03. og 25.03.), og to formelle statusmøter med temakomitéen (04.03. og 28.03.) Figuren til høyre illustrerer fremdriften i Fremdriftsplan, utredning av skolestruktur Oppstartmøte, prosjektplan A Vurdere skolestruktur; opptaksområder og antall B skoler. Avklare hvilke skoler som må øke B elevkapasiteten de nærmeste fire årene. Prinsipper for utforming av fremtidige skolebygg i B kommunen og ny veiledende arealnorm. Utrede alternative løsninger for kapasitetsøkning; C tilbygg eller nybygg. Stipulere kostnader for alternative løsninger. D Vurdere hvilken skole som bør øke kapasiteten D først. Utarbeide forslag til prosedyre for B utvikling/behandling av skolebyggprosjekter E Rapportskriving Administrativt møte Møte med temakomité Januar Februar Mars 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 21/2 4/3 14/3 25/3 Utredning - skolestruktur oppdraget: PricewaterhouseCoopers Bilde 6 28/3 Rapport 1. april 2008: Prosjekt skolen i Stokke kommune. Innhold og utforming. Utredning for temakomité. Side 3 av 73

Metodikk Følgende metoder er benyttet i oppdraget: 1. Dokumentstudier 2. Befaringer 3. Deltakelse på innbyggermøte på Den Glade Vandrer 4. Samtaler med nøkkelpersoner 5. Kartlegging av skolebyggenes tekniske tilstand, tilpasningsdyktighet og pedagogiske funksjonalitet 1. Dokumentstudier Gjennomgåtte dokumenter er Stokke kommunes dokumenter, dokumenter funnet ved søk på Internett, og PricewaterhouseCoopers egne dokumenter. 2. Befaringer PricewaterhouseCoopers har gjennomført anleggsbefaring på Stokke ungdomsskole med tilliggende idrettshall, Vennerød skole, og den bygningen på Fossnes AS som i sin tid var skolebygning ved Fossnes Sentralhjem. PricewaterhouseCoopers har også besiktiget 3 lokaliseringsalternativer for ny skole i Arnadal. På den ene lokaliteten ble det også foretatt en terrengbefaring. Befaringene ble foretatt sammen med skolefaglig ansvarlig Egil Gjerde og ved en av befaringene også sammen med temakomitéleder Torstein Luth-Hansen. Ved anleggsbefaringene på de to skolene deltok rektorene, og ved befaringen av skolebygningen ved tidligere Fossnes Sentralhjem deltok daglig leder for Fossnes AS. 3. Deltakelse på innbyggermøte PricewaterhouseCoopers deltok i Stokke kommunes innbyggermøte på Den Glade Vandrer 18. januar 2008, herunder også på gruppemøtet der skole var tema. 4. Samtaler med nøkkelpersoner PricewaterhouseCoopers har hatt flere samtaler med skolefaglig ansvarlig Egil Gjerde, temakomitéleder Torstein Luth-Hansen. Disse har også omfattet de tre statusmøtene PricewaterhouseCoopers har hatt med Stokke kommune underveis i oppdraget. Rapport 1. april 2008: Prosjekt skolen i Stokke kommune. Innhold og utforming. Utredning for temakomité. Side 4 av 73

PricewaterhouseCoopers har presentert foreløpige resultater underveis i oppdraget i to møter i kommunens temakomité. Temakomitéens medlemmer deltok aktivt i samtale om oppdraget og resultatene. I forbindelse med befaringene var det korte samtaler med rektorene og med daglig leder for Fossnes AS i forbindelse med omvisningene. I forbindelse med gjennomgang av kartleggingsmetodikken, hadde PricewaterhouseCoopers og Multiconsult møte med Johnny Freitag og Hanne Lund fra Virksomhet for eiendom og kommunalteknikk, og rektor Øistein Gauslaa ved Stokke ungdomsskole og vikarierende rektor Inga Marie Faleide ved Vennerød skole. 5. Kartlegging av skolebyggenes tekniske tilstand, tilpasningsdyktighet og pedagogiske funksjonalitet Innhentet informasjon har som hensikt å gi en sammenstilt og komplett oversikt over bygningsmassen, og som underlag for å avdekke hvilke skoler som bør vurderes konkret i forhold til eventuell oppgradering og/eller ombygging/utvidelse. Kartlegging av nåsituasjon er gjort på følgende forhold: A) Teknisk tilstand B) Innemiljø C) Andre kvaliteter (dokumentasjon) D) Funksjonalitet E) Tilpasningsdyktighet Med unntak av funksjonalitet er kartleggingen gjennomgående basert på gradering (karaktergivning) av parameterne iht metodikk i NS 3424 "Tilstandsanalyse for byggverk" som er basert på skala fra 0 til 3, hvor tilstandsgrad 0 er beste karakter og tilstandsgrad 3 er dårligste karakter. Kartleggingen av funksjonalitet ble foretatt gjennom eget spørreskjema for den enkelte skolen som helhet, samt pr bygning. Funksjonalitet er i etterkant også "oversatt" til graderingene iht NS 3424 (0-3) som et uttrykk for deres egnethet og som underlag for rangering. A) Teknisk tilstand Den tekniske kartleggingen har omfattet fire av kommunens syv grunnskoler. Totalt utgjør anleggene 17 bygninger på til sammen ca 17 000 m2. Teknisk tilstand er kartlagt for i alt 27 grupperinger av bygningsdeler pr bygning (basert på inndelingen i NS 3451 Bygningsdelstabellen). B) Innemiljø Innemiljø er kartlagt på parameterne støy / akustikk, termiske forhold, estetikk, renhold, materialbruk, luftkvalitet og lysforhold pr bygning. Det er ikke foretatt kvantitative målinger av innemiljøet, men basert på kvalitativ oppfatning av bygningene. Tilstandsgradene Rapport 1. april 2008: Prosjekt skolen i Stokke kommune. Innhold og utforming. Utredning for temakomité. Side 5 av 73

representerer en vekting av de 7 parameterne og arealvekting mellom de ulike bygningene pr skole. C) Andre kvaliteter I forbindelse med kartlegging av bygningsmassens tekniske tilstand, innemiljø og tilpasningsdyktighet, er det i tillegg gjort en grov kartlegging og vurdering av andre forhold ved bygningene som er/kan være av betydning for fremtidig strategisk satsing og/eller prioritering. Denne kartleggingen kan ikke sies å inneha absolutte kriterier og heller ikke gi annen informasjon enn en indikasjon på hvorvidt den enkelte skole, og bygning, har spesielle kvaliteter som må få oppmerksomhet ved eventuelle konkrete tiltak. Kartleggingen omfattet en vurdering av følgende parametere: Stedstilpasnings / betydning for området Hovedform, arealdisponering, struktur og berikende detaljer (arkitektur) Lovverk Dokumentasjon Lagerkapasitet Evt annet (bla beliggenhet) Ovenstående parametere er kartlagt etter tilsvarende skala, dvs en gradering fra 0 til 3, hvor 0 i dette tilfellet betyr meget stor betydning, høy kvalitet etc. D) Funksjonalitet Med funksjonalitet menes hvor godt egnet arealene/lokalene er for å støtte opp om kjernevirksomhetens mål og aktiviteter. Med kjernevirksomhet menes brukerorganisasjonen(e) som har sin virksomhet i bygget, i dette tilfellet undervisning. Rektor ved hver skole har fylt ut eget skjema for kartlegging av skolens funksjonalitet. Utfylte skjema er samlet i vedlegg 3. Kartleggingsskjemaet er inndelt i 18 spørsmål, hvorav 9 (nr 2-10) er vektet innbyrdes og benyttet i beregning av en funksjonalitetsgrad for skolen som helhet. De 9 spørsmålene er knyttet til hovedfunksjoner ved skolene samt rektors totalvurdering av logistikk og funksjonaliteten ved skolen. Alle skolene i Stokke kommune er kartlagt med hensyn til funksjonalitet. E) Tilpasningsdyktighet En bygnings tilpasningsdyktighet er egenskapen det har til å imøtekomme vekslende krav og behov mht funksjonalitet. Det vil si hvor enkelt og kostnadseffektivt en bygning kan ivareta nye funksjonskrav, bygges om, bygges til osv. Tilpasningsdyktigheten bestemmes av tekniske parametere som etasjehøyder, konstruksjonsprinsipp, bindinger mellom bygningsdeler etc. For å vurdere bygningsmassens tilpasningsdyktighet er det i alt kartlagt 15 parametere pr bygning, som i korthet omhandler: Bygningens lastkapasitet (mulighet for endrede laster på bygning og på dekker) Rapport 1. april 2008: Prosjekt skolen i Stokke kommune. Innhold og utforming. Utredning for temakomité. Side 6 av 73

Bygningens konstruksjonsprinsipp (etasjehøyde, mulighet for frie flater, mulighet for føringsveier, bindinger mot innervegger og montasje av inventar mm) Kapasitet, tilgjengelighet og mulighet for utvidelse av tekniske installasjoner (VVS, elkraft og tele- og automatisering) Tomtens mulighet for fremtidig utvikling Oppgraderingsbehov På bakgrunn av kartlagt tilstand har Multiconsult estimert kostnadsbehovet for oppgradering av bygningsmassen. Oppgraderingen omfatter utbedring av både tekniske forhold og innemiljø. Oppgraderingsbehovet tilsvarer den innsats som kreves for å heve kvaliteten på bygningene til et definert ambisjonsnivå. Det vil si at bygningsdeler og innemiljøparametere som er registrert med dårligere tilstandsgrad enn ambisjonsnivået pr definisjon representerer et behov for oppgradering. Normalt ambisjonsnivå for bygningsporteføljer er ofte definert som tilstandsgrad 1 i henhold til NS 3424. Dette ambisjonsnivået tilsvarer at bygningene fremstår som godt vedlikeholdt, uten store skader, feil og mangler og hvor lover og forskrifter er ivaretatt. Dette ambisjonsnivået er også lagt til grunn i denne sammenheng, slik at bygningsdeler og innemiljøparametere med teknisk tilstandgrad 2 eller 3 er gitt en kostnad for oppgradering. De konkrete kostnadsestimatene for de fire kartlagte skolene er ikke tatt inn i hovedrapporten fra PricewaterhouseCoopers, men finnes i Multiconsults delrapport som følger som vedlegg. Organisering Prosjektorganisasjon i Stokke kommune: Prosjektansvarlig: Egil Gjerde, skolefaglig ansvarlig, Stokke kommune Temakomitéleder: Torstein Luth-Hansen, Stokke arbeiderparti Komitésekretær: Egil Gjerde, skolefaglig ansvarlig, Stokke kommune Prosjektorganisasjon hos PricewaterhouseCoopers og Multiconsult: Prosjektleder: Dag Langfjæran, PwC Prosjektmedarbeider: Anne Kathrine Larssen, Multiconsult Prosjektmedarbeider: Anders Larsen, Multiconsult Samhandling og rollefordeling i prosjektet: Prosjekteier var Rådmannen i Stokke kommune. Prosjekteier fattet de formelle vedtakene som styrer prosjektet. Prosjektansvarlig Egil Gjerde har hatt det løpende ansvaret for prosjektet i Stokke kommune. Prosjektleder Dag Langfjæran har ledet arbeidet i oppdragsteamet. Rapport 1. april 2008: Prosjekt skolen i Stokke kommune. Innhold og utforming. Utredning for temakomité. Side 7 av 73

Temakomitéen skal fremme innstilling for kommunestyret i Stokke på bakgrunn av innholdet i sluttrapporten fra PricewaterhouseCoopers, og har derfor fulgt prosjektet tett. PwC presenterte sin sluttrapport for temakomitéen før overlevering til prosjekteier. Den løpende kontakten mellom Stokke kommune og oppdragsteamet har gått mellom prosjektansvarlig Egil Gjerde og prosjektleder Dag Langfjæran. Figuren til høyre illustrerer prosjektorganiseringen, bemanningen og samhandlingen i prosjektet: Prosjekteier: Rådmannen i Stokke kommune Prosjektansvarlig Egil Gjerde Prosjektleder Dag Langfjæran PwC Anne Kathrine Larssen Multiconsult Anders Larsen Multiconsult Oppdragsteam Kilder I tillegg til Stokke kommunes dokumenter og PricewaterhouseCoopers og Multiconsults dokumenter og erfaringer, har følgende eksterne kilder blitt brukt ved løsing av oppdraget: A. Materiale på Utdanningsdirektoratets web-side http://www.skoleanlegg.utdanningsdirektoratet.no B. Trondheim kommunes normgivende dokumenter vedrørende skolebygg C. Oslo kommunes normgivende dokumenter vedrørende skolebygg D. Vestre Toten kommunes praksis for utvikling av skolebyggprosjekter E. Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv http://www.helsetilsynet.no/upload/publikasjoner/veiledningsserien/veileder_forskrift_miljoe rrettet_helsevern_skoler_barnehager_ik-2619.pdf Rapport 1. april 2008: Prosjekt skolen i Stokke kommune. Innhold og utforming. Utredning for temakomité. Side 8 av 73

2. Vurdering av kommunens skolestruktur; opptaksområder og alternative løsninger Grunnlag for vurderingene Ved vurdering av opptaksområder og antall skoler, legger vi følgende til grunn: o Stokke kommunes befolkningsprognoser pr skolekrets o Effektiv kapasitetsutnyttelse av skoleanleggene o Skolebyggenes tilstand o Skoleanleggenes fleksibilitet o Skoleanleggenes pedagogiske funksjonalitet o Stokke kommunes strategi for utvikling av kommunen Stor U I tillegg er flystøy fra inn/utflyvning ved Sandefjord Lufthavn Torp et aktuelt vurderingskriterium. Dette omtales generelt i et eget avsnitt. Stokke kommunes befolkningsprognoser legges til grunn, da de vurderes som tilstrekkelig oppdatert for å vurdere elevtallsutviklingen i hver skolekrets i den 4-årige tidshorisonten kommunens oppdragsbestilling har. Med effektiv kapasitetsutnyttelse menes her en utnyttelse av den kapasiteten som er dokumentert for hver skole i Stokke kommunes utredning Skolebehovet i Stokke kommune 2003-2020 struktur, kapasitet og standard., og de utbygginger som er foretatt i tiden 2003-2007. Strategien Stor U har i forhold til skolestrukturen særlig konsekvenser for vurderingene omkring dagens Vennerød skole, men også for Stokke sentrum dersom man velger å bygge en 1-10-skole til erstatning for Vennerød skole. Strategien har også betydning for vurderingene vedr. Feen skole, da skolens opptaksområde ikke ligger innenfor utbyggingsområdene i Stor U. Med evaluering av byggtekniske tilstand for en del av skoleanleggene menes resultatene av den kartleggingen av skolebyggenes tilstand som Virksomhet eiendom og kommunalteknikk i Stokke kommune har foretatt i 2008 med metodikk utarbeidet og tilrettelagt av Multiconsult AS som underleverandør i PricewaterhouseCoopers oppdrag. Virksomhet eiendom og kommunalteknikk i Stokke kommune har i forbindelse med dette oppdraget valgt å kartlegge følgende fire skoler: Stokke ungdomsskole, Vennerød skole, Bokemoa skole og Vear skole. De øvrige skolene planlegges kartlagt senere på våren 2008. Vurderinger og konklusjoner i denne rapporten baserer seg på resultatene fra kartleggingene utført av Virksomhet eiendom og kommunalteknikk i Stokke kommune. Med evaluering av pedagogisk egnethet og fleksibilitet for skoleanleggene menes resultatene av den kartleggingen og vurderingen av skoleanleggene som rektorene og Virksomhet eiendom og kommunalteknikk i Stokke kommune har foretatt i 2008 med metodikk utarbeidet og tilrettelagt av Multiconsult AS som underleverandør i PricewaterhouseCoopers oppdrag. Vurderinger og Rapport 1. april 2008: Prosjekt skolen i Stokke kommune. Innhold og utforming. Utredning for temakomité. Side 9 av 73

konklusjoner i denne rapporten baserer seg på resultatene fra kartleggingene/vurderingene utført av rektorene ved skolene i Stokke kommune. Dagens skolestruktur I dag har Stokke kommune tre barneskolekretser (1.-7. årstrinn). Hele kommunen utgjør én krets for ungdomstrinnet (8.-10. årstrinn). Figuren nedenfor illustrerer dagens skolestruktur. I Vennerød krets er det en barneskole der elevene går alle 7 årstrinnene. Elevene fra Vennerød krets overføres til Stokke ungdomsskole fom. 8. årstrinn. Feen Ramsum Bokemoa Vennerød Stokke I Bokemoa/Feen/Ramsum krets er det tre > 50 skoler med hver sine opptaksområder. På Melsom Max 50 Feen og Ramsum går elevene de 4 første årstrinnene, og overføres til Bokemoa fom. 5. årstrinn. Bokemoa har elever på alle de 7 Vear Vear laveste årstrinnene. Elevene fra Bokemoa skole overføres til Stokke ungdomsskole fom. 8. årstrinn. I Vear/Melsom krets er det to barneskoler. Vear skole har elever på alle 10 årstrinn, mens Melsom har elever på 1.-7. årstrinn. Elevene overføres til begge ungdomsskolene når de går ut av Melsom skole slik at 8. årstrinn på Vear skole fylles opp til maksimum 50 elever, mens de overskytende overføres til Stokke ungdomsskole. Illustrasjonsfoto: PwC Rapport 1. april 2008: Prosjekt skolen i Stokke kommune. Innhold og utforming. Utredning for temakomité. Side 10 av 73

Elevtall ved skolene i Stokke kommune for skoleårene 2006/07 og 2007/08 var / er som vist på grafene nedenfor (Kilde, GSI): Elever 06-07, Stokke kommune 400 350 300 Elever U Elever B 159 250 200 150 332 319 100 170 207 224 50-42 54 Feen, 1-4 Ramsum, 1-4 Vennerød Melsom Bokemoa Vear, 1-10 Stokke u Elever 07-08, Stokke kommune 400 350 300 Elever U Elever B 158 250 200 150 326 328 100 165 216 212 50-39 43 Feen, 1-4 Ramsum, 1-4 Vennerød Melsom Bokemoa Vear, 1-10 Stokke u Rapport 1. april 2008: Prosjekt skolen i Stokke kommune. Innhold og utforming. Utredning for temakomité. Side 11 av 73

Vurderinger og konklusjoner Flystøy I utredningen Helhetsplan Sandefjord lufthavn (http://www.torp.no/files/07y02e- 2008B_Helhetsplan_96s.pdf) er bl.a. fremtidig flystøy analysert. Da konklusjonene i denne rapporten ble presentert på innbyggermøtet i Arnadal 16. januar, ble det uttalt at disse flystøyprognosene var basert på innflygingsprosedyrer som ikke lenger følges, og at man må regne med lavere flystøy ved bruk av mer moderne fly. Det ble informert om at flystøyprognosene i denne rapporten følgelig ikke er ansett som realistiske, og at utarbeiding av nye prognoser var bestilt. De nye flystøyprognosene er forventet å foreligge i løpet av mars 2008. Beskrivelsen nedenfor er til dels direkte sitater fra Helhetsplan Sandefjord lufthavn. Flystøyen er avhenging av trafikkutviklingen, som vurderes med basis i generelle prognoser og spesifikke fremtidsbilder (scenarier) for SLH. Scenariene bygger på ulik utvikling på faktorer av betydning for trafikkutviklingen, som økonomisk vekst, utviklingen i turisme, endringer i konkurransesituasjonen i forhold til andre lufthavner, flyselskapers valg av lokalisering og klimatiltak. Konkret er tre scenarier lagt til grunn: Scenario 1: Stagnasjon Scenario 2: Jevn vekst Scenario 3: Sterk ekspansjon Trafikkutviklingen i disse tre scenariene er illustrert slik i helhetsplanen: Trafikkvekst genererer flere flybevegelser. På grunn av høyere gjennomsnittlig flystørrelser, økt gjennomsnittsbelegg på flyene og et forventet stabilt nivå på ikke-kommersiell trafikk, øker imidlertid antall flybevegelser relativt mindre enn passasjerveksten. Flere flybevegelser gir mer støy, men økningen vurderes som moderat selv i scenariet med trafikkvekst opp mot 7 millioner passasjerer. Rapport 1. april 2008: Prosjekt skolen i Stokke kommune. Innhold og utforming. Utredning for temakomité. Side 12 av 73

Støy er definert som uønsket lyd og måles desibel (db). Skalaen går fra 0, som er den laveste hørbare lyd, til 140 db, som er øvre smertegrense. For å tilpasse det til personers subjektive oppfattelse av støy, i motsetning til mikrofoners evne til å differensiere, vektes lydtrykket (Avekting) og gis betegnelsen db(a). Typiske støynivåer kan illustreres på følgende måte: 30 db(a) landlig område uten vindstøy 40 db(a) bibliotek 50 db(a) kontor uten støy fra maskiner 60 db(a) normal samtale 70 db(a) støy i bil uten radio 80 db(a) støvsugerstøy 100 db(a)- trykkluftbor Desibelskalaen er logaritmisk. En endring på 8-10 db oppfattes som en dobling eller halvering av støyen. Flystøy har det særegne ved seg at den varierer mye. Flyet høres når det passerer og det er stille mellom hvert fly. Flystøy måles imidlertid som en middelverdi over et helt år. Betegnelsen er Lden (day, evening, night). Indeksen er veiet. Gul sone er det området hvor Lden ligger mellom 52 db og 62 db. I gul sone er det forutsatt at kommunen utviser varsomhet med å tillate nye bygninger med støyfølsomt bruksformål. Det skal legges vekt på en hensiktsmessig plassering så støyen også begrenses utendørs. Analysene er gjort i følgende tre alternativer: 1. Lden for 2007, dagens trafikk 2. Lden for scenario 2 i 2030 3. Lden for scenario 3 i 2030 Lokaliseringsalternativene for ny skole i Arnadal ligger så vidt innenfor gul sone i alle disse tre alternativene, men dette er ut fra analyseresultatene som er forkastet fordi de er basert på for gamle flymodeller og forlatte innflygingsprosedyrer. Som følge av flere fly vil støyen stige med litt under 3 db i scenario 2 i 2030. I scenario 3 vil økningen være på litt over 3 db. I miljøverndepartementets veileder er en merkbar økning i støynivået definert som en økning i Lden på mer enn 3 db. Det er gjort europeiske undersøkelser om sammenhengen mellom Lden og folks opplevelse av støyplager. Resultatet er vist i figuren til høyre: Rapport 1. april 2008: Prosjekt skolen i Stokke kommune. Innhold og utforming. Utredning for temakomité. Side 13 av 73

Figuren nedenfor viser støysonekart for alternativet 1. Lden for 2007, dagens trafikk: Rapport 1. april 2008: Prosjekt skolen i Stokke kommune. Innhold og utforming. Utredning for temakomité. Side 14 av 73

Figuren nedenfor viser støysonekart for alternativet 3. Lden for scenario 3 i 2030, som er alternativet med størst økning i flystøy: Rapport 1. april 2008: Prosjekt skolen i Stokke kommune. Innhold og utforming. Utredning for temakomité. Side 15 av 73

a. Feen skole Feen skole har tidligere blitt foreslått nedlagt, og har da blitt reddet av politiske vedtak. Virksomhet for eiendom og kommunalteknikk i Stokke kommune har når rapporten skrives ikke prioritert kartlegging av byggteknisk tilstand og fleksibilitet ved Feen skole i denne omgangen, og PricewaterhouseCoopers har følgelig ikke tilgang på disse grunnlagsdataene. Rektor ved hver skole har fylt ut eget skjema for kartlegging av skolens funksjonalitet. Kartleggingsskjemaet er inndelt i 18 spørsmål, hvorav 9 (nr 2-10) er vektet innbyrdes og benyttet i beregning av en funksjonalitetsgrad for skolen som helhet. De 9 spørsmålene er knyttet til hovedfunksjoner ved skolene samt rektors totalvurdering av logistikk og funksjonaliteten ved skolen. Rektor skriver følgende kommentar: I forhold til dagens elevtall og prognoser fungerer skolen godt. Hvis funksjonaliteten skulle blitt karakterisert som meget god kunne det vært flere grupperom og bedre arbeidsplasser for personalet. Men alt i alt er vi fornøyd med skolen slik den er. Spesialrom trenger vi ikke på småskoletrinnet og manglende gymsal kompenseres med gode uteområder. Ved behov ryddes klasserom for kroppsøving inne. Vi kan slå sammen 2 klasserom og det gir en fleksibel løsning for ulike undervisningsformer og gruppeinndelinger. SFO bruker 1. klasserommet som sin base, men bruker alle klasserom/grupperom etter undervisningsslutt. Dermed blir alle rom på skolen brukt hele tiden fra kl.07.00 til 16.30. Hovedfunksjonenes funksjonalitetsvurdering for Feen skole fremgår av tabellen nedenfor, som viser vektet funksjonalitetsgrad pr. skole og pr. hovedfunksjon. (0 = meget godt egnet, 1= godt egnet, 2 = lite egnet, 3 = uegnet). Original-utfylt skjema er gjengitt i vedlegg 3 til Multiconsults delrapport. Feen skole Skolen totalt Teoriundervisning Spesialrom Kroppsøving Samlingssal, kantine,mediatek Administrasjon og personale Uteareal Beliggenhet / tilgjengelighet Logistikk. Funksjonenes innbyrdes plassering Rektors totalvurderings av skolens funksjonalitet 1,5 0,8 2,3 3,0 2,1 1,6 0,5 1,0 1,0 1,0 Skolen har tilstrekkelig kapasitet i forhold til elevgrunnlaget / elevprognosen for sitt opptaksområde. Rektor vurderer at skolen har garderobekapasitet til 52 elever, kapasitet til 50 elever for teoriundervisning i store grupper, og 72 elever for teoriundervisning i middels store grupper. Skolen har ikke egne kroppsøvingslokaler. Skolen har ikke kulturhusfunksjon, men leies/lånes ut til velllag, FAU-arrangement, elevkvelder, overnatting for kor og korps, o.l., noe som fungerer greit. Feen skole har ikke lokaler for møteaktiviteter for personalet. Skolebibliotek og arbeidsplasser for lærere vurderes som til dels egnet og dels ikke egnet. Feen skoles utearealer vurderes som godt egnet til kroppsøving, og meget godt egnet til lek/rekreasjon og til uteundervisning. Elevtallet er varierende med prognose på 50 elever som høyeste elevtall i 2010, og deretter en fallende tendens mot et nivå på 37 fra og med 2014. Rapport 1. april 2008: Prosjekt skolen i Stokke kommune. Innhold og utforming. Utredning for temakomité. Side 16 av 73

Elevtallsprognose for Feen skole, dagens situasjon: Feen 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 6 år 11 10 13 13 7 9 9 10 9 9 9 9 9 7 år 17 10 10 13 13 7 9 9 10 9 9 9 9 8 år 7 17 10 10 13 12 7 9 9 10 9 9 9 9 år 8 7 16 10 10 13 12 7 9 9 10 9 9 TOTALT 44 45 50 46 42 41 37 35 37 37 37 37 37 60 Feen skole 50 40 30 20 10 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Skolens opptaksområde ikke ligger innenfor utbyggingsområdene i Stor U, og er følgelig utenfor kommunens strategisk prioriterte utbyggingsområder. Dersom skolen skal opprettholde elevtallet på et høyere nivå, er den avhengig av spredt boligbygging innen opptaksområdet. Foreliggende prognose er allerede basert på en forutsetning om en viss spredt boligbygging i opptaksområdet, noe som tilsier at det er lite realistisk med elevtallsutvikling på et høyere nivå enn foreliggende elevtallsprognose. PwC anser derfor elevgrunnlaget til å være for lavt til at det er grunnlag for å opprettholde Feen skole. Skolens kapasitet vil ikke bli effektivt utnyttet når elevtallet faller, med mindre Stokke kommune prioriterer å bygge ut Feen skole slik at den kan ha elever fra 1.-7. årstrinn. Stokke kommune har tidligere beregnet nødvendig arealutvidelse til 1.900 m 2 dersom skolen skal bli en 1-7-skole, noe som med dagens prisnivå tilsvarer ca 49,5 millioner kroner. Melsom skole har i dag kapasitet til å omfatte elevene som går på Feen skole. Elevene ved Feen skole har relativt trafikkfarlig skolevei. Det er flere veier enn RV303 som av kommunen er klassifisert som farlig skolevei, og følgelig allerede i dag utløser fri skoleskyss ut over de nasjonale skyssgrensene på 2 km for førsteklassinger og 4 km for de øvrige elevene. Stokke kommune har mottatt en bekymringsmelding vedrørende farlig skoleveg for elever ved Feen skole. Denne er pr. dato til behandling i Virksomhet for eiendom og kommunalteknikk. Rapport 1. april 2008: Prosjekt skolen i Stokke kommune. Innhold og utforming. Utredning for temakomité. Side 17 av 73

Etter en helhetlig vurdering konkluderer PricewaterhouseCoopers med å anbefale avvikling av Feen skole og overføring av elevene til Melsom skole. Skolestrukturen for barnetrinnet i Stokke kommune kan da illustreres som på figuren nedenfor: Ramsum Bokemoa Vennerød Melsom Vear Illustrasjonsfoto (ikke fra Stokke kommune): PwC Rapport 1. april 2008: Prosjekt skolen i Stokke kommune. Innhold og utforming. Utredning for temakomité. Side 18 av 73

b. Ramsum skole Virksomhet for eiendom og kommunalteknikk i Stokke kommune har når rapporten skrives ikke prioritert kartlegging av byggteknisk tilstand og fleksibilitet ved Ramsum skole i denne omgangen, og PricewaterhouseCoopers har følgelig ikke tilgang på disse grunnlagsdataene. Rektor ved hver skole har fylt ut eget skjema for kartlegging av skolens funksjonalitet. Kartleggingsskjemaet er inndelt i 18 spørsmål, hvorav 9 (nr 2-10) er vektet innbyrdes og benyttet i beregning av en funksjonalitetsgrad for skolen som helhet. De 9 spørsmålene er knyttet til hovedfunksjoner ved skolene samt rektors totalvurdering av logistikk og funksjonaliteten ved skolen. Rektor skriver følgende kommentar: Skolen har stor funksjonalitet for elever i 1.-4.klasse. Dersom skolen skal romme elever på høyere trinn enn 4.kl., må det bygges flere spesialrom og gymsal. Skolen ble bygd ut i 1997 og ombygd og bygd ut igjen i 2003. Skolen har et stort uteareal som rommer både tilrettelagte lekeapparater, fotballøkke, lengdegrop og naturtomt med mye trær. Det gjør at kroppsøvingsfaget og lek/aktivitet blir ivaretatt uten en gymsal. Skolen har også til tider lånt gymsal på Bokemoa skole i forbindelse med svømming og vekshuset på Gjennestad til aktiviteter. En stor gang inne har også vært brukt til egnede aktiviteter i kroppsøvingsfaget. Utearealet består av vikinggraver som hemmer utbyggingsmulighetene mot sør og øst. Skolen er utbygd for 6-åringer og SFO i 1997. Skolen ble ombygd og utbygd på nytt i 2003 for å kunne ta imot 112 elever. Ved siste utbygging ble det tenkt fleksibel løsning med skillevegg mellom to rom og grupperom til hvert klasserom. I tillegg finnes et meget stort gangareal som også benyttes til skolebruk. Det kan likevel dukke opp et behov vi ikke ser nå hvis skolen får så mange elever som den er planlagt for. Skolen har alltid vært brukt av 4H på kveldstid. Hyppigheten av bruken til 4H varierer med aktivitetsnivået deres. Skolekorpset har leid skolen til overnatting de siste to årene. Det har vært flere private leietagere de senere år; også overnatting. De private og utenbys foreninger gir skolen noe leieinntekter. Hovedfunksjonenes funksjonalitetsvurdering for Ramsum skole fremgår av tabellen nedenfor, som viser vektet funksjonalitetsgrad pr. skole og pr. hovedfunksjon. (0 = meget godt egnet, 1= godt egnet, 2 = lite egnet, 3 = uegnet). Original-utfylt skjema er gjengitt i vedlegg 3 til Multiconsults delrapport. Ramsum skole Skolen totalt Teoriundervisning Spesialrom Kroppsøving Samlingssal, kantine,mediatek Administrasjon og personale Uteareal Beliggenhet / tilgjengelighet Logistikk. Funksjonenes innbyrdes plassering Rektors totalvurderings av skolens funksjonalitet 0,9 0,2 2,0 3,0 2,2 0,7 0,0 0,6 0,0 0,0 Rapport 1. april 2008: Prosjekt skolen i Stokke kommune. Innhold og utforming. Utredning for temakomité. Side 19 av 73

Elevtallsprognose for Ramsum skole, dagens situasjon: Ramsum 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 6 år 13 15 21 22 13 16 18 19 19 19 19 20 20 7 år 19 13 17 21 22 13 17 19 19 20 19 20 20 8 år 13 18 14 17 21 23 14 18 19 20 20 20 20 9 år 12 13 20 14 17 22 24 15 18 19 20 21 20 TOTALT 57 59 72 74 73 74 73 70 76 77 78 79 81 90 Ramsum skole 80 70 60 50 40 30 20 10 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 PricewaterhouseCoopers anbefaler ikke endringer vedrørende Ramsum skole i det fire-års tidsperspektivet Stokke kommune har definert i mandatet for vårt oppdrag. Rapport 1. april 2008: Prosjekt skolen i Stokke kommune. Innhold og utforming. Utredning for temakomité. Side 20 av 73

c. Bokemoa skole Virksomhet for eiendom og kommunalteknikk i Stokke kommune har gjennomført kartlegging av byggteknisk tilstand 1 og fleksibilitet for Bokemoa skole. Bygning Gj.snitt TG Gj.snitt TG Gj.snitt TG Gj.snitt TG Gj.snitt TG Gj.snitt TG BYGG VVS ELKRAFT TELE OG AUTO ANDRE INSTALL. UTENDØRS 1.trinn, SFO 0,6 0,3 1,0 1,0 0,2 0,9 2-4 trinn,gym+svøm 2,0 2,0 2,0 1,3 1,0 1,3 5.-6-trinn + adm. 1,8 1,6 1,5 1,3 1,0 1,3 7.trinn+spesialrom 0,1 0,2 1,0 1,0 0,2 0,9 Samlet 1,1 1,0 1,4 1,1 0,6 1,1 For Bokemoa skole viser tabellen ovenfor at er det hhv elkraft som pr i dag har dårligst teknisk tilstand (gjennomsnittlig vektet tilstandsgrad på 1,4). Det er bygg 2.- 4.trinn som kommer ut som det bygget med dårligst teknisk tilstand, spesielt når det gjelder hovedkomponentene bygg, VVS og elkraft. For å vurdere bygningsmassens tilpasningsdyktighet er det i alt kartlagt 15 parametere pr bygning, som i korthet omhandler: o Bygningens lastkapasitet (mulighet for endrede laster på bygning og på dekker) o Bygningens konstruksjonsprinsipp (etasjehøyde, mulighet for frie flater, mulighet for føringsveier, bindinger mot innervegger og montasje av inventar mm) o Kapasitet, tilgjengelighet og mulighet for utvidelse av tekniske installasjoner (VVS, elkraft og tele- og automatisering) o Tomtens mulighet for fremtidig utvikling I tabellen nedenfor fremkommer gjennomsnittlig kartlagt grad for tilpasningsdyktighet (TPD) pr hovedkomponent for Bokemoa skole. Skalaen er 0 3, hvor grad 0 representerer meget tilpasningsdyktig bygg, dvs "enkelt" å endre i tråd med funksjonelle krav. Gradene i tabellen nedenfor representerer et vektet gjennomsnitt av de ulike parameterne. Rektor ved hver skole har fylt ut eget skjema for kartlegging av skolens funksjonalitet. Kartleggingsskjemaet er inndelt i 18 spørsmål, hvorav 9 (nr 2-10) er vektet innbyrdes og benyttet i beregning av en funksjonalitetsgrad for skolen som helhet. De 9 spørsmålene er knyttet til hovedfunksjoner ved skolene samt rektors totalvurdering av logistikk og funksjonaliteten ved skolen. 1 Tilstandsgrader pr. skole presentert på de seks hovedgrupperingene av bygningsdeler iht. norsk standard NS 3451 "Bygningsdelstabellen". Det vil si på bygg, VVS, elkraft, tele og automatisering, andre installasjoner og utendørs. For alle forhold er nåsituasjonen oppsummert ved bruk av gradering fra 0 til 3, hvor 0 er best og 3 er dårligst. Tilstandsgradene presentert i tabellene utgjør et vektet snitt av de underliggende bygningsdeler, samt arealet på de ulike bygningene pr skole. Rapport 1. april 2008: Prosjekt skolen i Stokke kommune. Innhold og utforming. Utredning for temakomité. Side 21 av 73

Rektor skriver følgende kommentar: Skolen er bygget ut i mange etapper på et begrenset areal og bærer preg av det. Lokalitetene består i hovedsak av klasserom, grupperom, spesialrom, rom for funksjonshemmede og SFO-base. I tillegg har skolen egen svømmehall som også andre skoler i kommunen benytter. Nærhet til Bokemoa naturområde er et pre for skolen. Dette området benyttes som utvidet "skolegård" og som læringsareale for utendørsundervisning. Funksjonalitet er ivaretatt så godt som mulig innenfor de rammer som er gitt ved de ulike utbyggingsetapper, med det finnes selvsagt også enkelte svakheter. De eldste byggene bør fortsatt bedømmes som hensiktsmessige en del år framover med den planløsning som eksisterer. 55-bygget er et tradisjonelt klasseromsbygg med få grupperom, og gir minst muligheter for fleksibilitet. Det er nok dette bygget som bør renoveres og bygges om i en viss framtid. Det ligger bra til rette for utleie og sambruk med kommunale avdelinger og med lag og foreninger når det gjelder rømningsveier, låsesystemer, renhold. Hovedfunksjonenes funksjonalitetsvurdering for Bokemoa skole fremgår av tabellen nedenfor, som viser vektet funksjonalitetsgrad pr. skole og pr. hovedfunksjon. (0 = meget godt egnet, 1= godt egnet, 2 = lite egnet, 3 = uegnet). Original-utfylt skjema er gjengitt i vedlegg 3 til Multiconsults delrapport. Skolen totalt Teoriundervisning Spesialrom Kroppsøving Samlingssal, kantine,mediatek Administrasjon og personale Uteareal Beliggenhet / tilgjengelighet Logistikk. Funksjonenes innbyrdes plassering Rektors totalvurderings av skolens funksjonalitet Bokemoa skole 1,1 1,6 1,0 1,0 1,8 1,0 1,3 1,2 1,0 1,0 Tabellen under oppsummerer sentrale data fra kartleggingen av teknisk tilstand og estimering av teknisk oppgraderingsbehov Det understrekes at det knytter seg usikkerhet ved estimerte oppgraderingsbehov og at usikkerheten øker med avtagende areal. Anslått usikkerhet for hele porteføljen er anslått til +/- 15%, dvs at usikkerheten er større for understående estimater. Bygning Areal [m2 BTA] Gj. snitt alder (arealvektet) Vektet teknisk tilstand Vektet tilstand Innemiljø Estimert oppgraderingsbehov kr Estimert oppgraderingsbehov kr/m2 Tilpasningsdyktighet Funksjonalitet 1.trinn, SFO 1 150 11 0,6 0,4 0 0 2,2 0 c 2-4 trinn,gym+svøm 1 150 38 1,9 2,1 10 8 600 2,7 1 c 5.-6-trinn + adm. 1 150 53 1,7 1,1 7 6 100 2,1 2 d 7.trinn+spesialrom 1 150 6 0,3 0,4 0 0 2,0 1 c Samlet 4 600 27 1,1 1,0 17 3 700 2,3 1,1 Bygningene ved Bokemoa skole er vurdert i kategori c (1. trinn, SFO og 7. trinn) og d. Kategori C: God funksjonalitet, dårlig tilpasningsdyktighet - godt egnet for bruken i dag, men relativt vanskelig og kostnadsdrivende å endre til evt. fremtidige nye behov. Kategori D: Dårlig funksjonalitet, dårlig tilpasningsdyktighet - lite egnet for dagens bruk, ineffektiv drift, og relativt vanskelig og 3 kostnadsdrivende å endre til evt. 2,5 fremtidige nye behov. Figuren til høyre viser en samlet fremstilling av kartlagt funksjonalitet, tilpasningsdyktighet, teknisk tilstandsgrad og tilstandsgrad for innemiljø for hvert av byggene og samlet for Bokemoa skole. Skalaen for alle er 0 3, der 0 er beste score, og 3 er dårligst. 2 1,5 1 0,5 0 1.trinn, SFO 2-4 trinn,gym+svøm Funksjonalitet Vektet teknisk tilstand 5.-6-trinn + adm. 7.trinn+spesialrom Tilpasnings-dyktighet Kategori Samlet Vektet tilstand Innemiljø Rapport 1. april 2008: Prosjekt skolen i Stokke kommune. Innhold og utforming. Utredning for temakomité. Side 22 av 73

Grafen til høyre viser et plott av enkeltbyggenes funksjonalitet og tilpasningsdyktighet ved Bokemoa skole. Funksjonalitet 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 1.t r i nn, SFO 2-4 trinn,gym+svøm 5.-6-trinn + adm. 7.trinn+spesialrom Tilpasningsdyktighet Elevtallsprognose for Bokemoa skole, dagens situasjon: Bokemoa 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 6 år 38 38 34 32 38 34 35 36 36 37 37 38 38 7 år 30 40 39 35 33 39 35 36 36 37 38 38 39 8 år 28 31 41 40 35 34 41 36 37 37 38 39 39 9 år 38 30 32 42 41 37 35 43 37 38 39 39 40 10 år 79 59 52 69 67 70 73 72 64 65 68 70 71 11 år 65 80 62 53 69 69 71 74 73 65 66 69 71 12 år 57 66 83 62 53 71 70 72 75 74 67 67 71 SUM 335 344 343 331 336 353 360 370 358 353 352 362 369 Bokemoa skole 400 350 300 250 200 150 100 50 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 PricewaterhouseCoopers anbefaler ikke endringer vedrørende Bokemoa skole i det fire-års tidsperspektivet Stokke kommune har definert i mandatet for vårt oppdrag. Rapport 1. april 2008: Prosjekt skolen i Stokke kommune. Innhold og utforming. Utredning for temakomité. Side 23 av 73

d. Melsom skole Virksomhet for eiendom og kommunalteknikk i Stokke kommune har når rapporten skrives ikke prioritert kartlegging av byggteknisk tilstand og fleksibilitet ved Melsom skole i denne omgangen, og PricewaterhouseCoopers har følgelig ikke tilgang på disse grunnlagsdataene. Rektor ved hver skole har fylt ut eget skjema for kartlegging av skolens funksjonalitet. Kartleggingsskjemaet er inndelt i 18 spørsmål, hvorav 9 (nr 2-10) er vektet innbyrdes og benyttet i beregning av en funksjonalitetsgrad for skolen som helhet. De 9 spørsmålene er knyttet til hovedfunksjoner ved skolene samt rektors totalvurdering av logistikk og funksjonaliteten ved skolen. Rektor skriver følgende kommentar: Skolen er fleksibelt bygd og er tidsriktig og moderne. Innbydende lokaler som skulle legge forholdene godt til rette for læring. Har rom for flere elever på trinnet som kan imøtekomme framtidig behov. Muligheter for soneinndeling ved alternativt låsesystem og vaktmester e.a. som ansvarlig for utleie. Kan leie ut mer, men for mye arbeid slik det er nå uten vaktmester ved skolen. Hovedfunksjonenes funksjonalitetsvurdering for Melsom skole fremgår av tabellen nedenfor, som viser vektet funksjonalitetsgrad pr. skole og pr. hovedfunksjon. (0 = meget godt egnet, 1= godt egnet, 2 = lite egnet, 3 = uegnet). Original-utfylt skjema er gjengitt i vedlegg 3 til Multiconsults delrapport. Skolen totalt Teoriundervisning Spesialrom Kroppsøving Samlingssal, kantine,mediatek Administrasjon og personale Uteareal Beliggenhet / tilgjengelighet Logistikk. Funksjonenes innbyrdes plassering Rektors totalvurderings av skolens funksjonalitet Melsom skole 0,4 0,0 1,2 0,0 0,0 0,5 0,8 0,4 1,0 0,0 Elevtallsprognose for Melsom skole dagens situasjon: Melsom 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 6 år 35 28 21 25 33 27 27 26 26 26 25 25 25 7 år 28 35 29 22 26 35 28 27 26 26 26 26 25 8 år 25 28 37 30 23 27 35 28 27 27 26 27 26 9 år 23 25 29 38 31 24 28 35 28 28 27 27 27 10 år 28 23 26 30 39 31 24 27 35 28 27 27 27 11 år 30 28 23 26 30 39 31 24 27 34 28 27 26 12 år 32 29 29 24 27 31 39 31 23 27 34 27 27 SUM 199 196 194 195 210 214 211 198 193 195 194 185 183 Rapport 1. april 2008: Prosjekt skolen i Stokke kommune. Innhold og utforming. Utredning for temakomité. Side 24 av 73

Melsom skole - Dagens situasjon 300 250 200 150 100 50 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Elevtallsprognose når elevene som i dag går på Feen skole er overført til Melsom skole: Melsom inkl. Feen 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 6 år 45 38 34 38 40 36 36 36 35 35 34 34 34 7 år 45 46 39 35 39 41 37 36 36 35 35 35 34 8 år 32 45 47 40 36 40 42 37 37 36 36 36 35 9 år 31 33 46 48 41 37 40 42 37 37 36 36 36 10 år 41 31 33 46 49 41 37 40 41 37 37 36 36 11 år 42 41 31 34 46 49 41 36 39 41 37 37 36 12 år 40 42 42 32 34 46 49 40 36 39 41 37 36 SUM 277 276 272 273 285 291 281 267 261 260 256 250 249 350 Melsom inkl. Feen 300 250 200 150 100 50 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Rapport 1. april 2008: Prosjekt skolen i Stokke kommune. Innhold og utforming. Utredning for temakomité. Side 25 av 73

Elevtallsprognoser for Melsom skole: 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 I dag 199 196 194 195 210 214 211 198 193 195 194 185 183 Inkl. Feen 277 276 272 273 285 291 281 267 261 260 256 250 249 300 Elevtallsprognoser for Melsom skole 250 200 150 100 I dag Inkl. Feen 50 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 PricewaterhouseCoopers foreslår ingen endringer for Melsom skole ut over det som er foreslått i forbindelse med overføring av 1.-4. årstrinn fra Feen skole til Melsom skole i det fire-års tidsperspektivet Stokke kommune har definert i mandatet for vårt oppdrag. Rapport 1. april 2008: Prosjekt skolen i Stokke kommune. Innhold og utforming. Utredning for temakomité. Side 26 av 73

e. Vennerød skole Virksomhet for eiendom og kommunalteknikk i Stokke kommune har gjennomført kartlegging av byggteknisk tilstand 2 og fleksibilitet for Vennerød skole. Bygning Gj.snitt TG Gj.snitt TG Gj.snitt TG Gj.snitt TG Gj.snitt TG Gj.snitt TG BYGG VVS ELKRAFT TELE OG AUTO ANDRE INSTALL. UTENDØRS Bygg A 1,7 1,1 1,1 1,0 1,2 0,4 Bygg B 1,5 1,5 1,0 2,0 2,0 0,4 Bygg C 1,0 0,4 1,0 1,0-1,7 Samlet 1,4 1,0 1,0 1,3 1,6 0,9 For Vennerød skole viser tabellen ovenfor at hovedkomponentene VVS og elkraft har veldig god gjennomsnittlig teknisk tilstand. Når det gjelder VVS er det bygg C som viser seg som det bygget med meget god teknisk tilstand.. For å vurdere bygningsmassens tilpasningsdyktighet er det i alt kartlagt 15 parametere pr bygning, som i korthet omhandler: o Bygningens lastkapasitet (mulighet for endrede laster på bygning og på dekker) o Bygningens konstruksjonsprinsipp (etasjehøyde, mulighet for frie flater, mulighet for føringsveier, bindinger mot innervegger og montasje av inventar mm) o Kapasitet, tilgjengelighet og mulighet for utvidelse av tekniske installasjoner (VVS, elkraft og tele- og automatisering) o Tomtens mulighet for fremtidig utvikling I tabellen nedenfor fremkommer gjennomsnittlig kartlagt grad for tilpasningsdyktighet (TPD) pr hovedkomponent for Vennerød skole. Skalaen er 0 3, hvor grad 0 representerer meget tilpasningsdyktig bygg, dvs "enkelt" å endre i tråd med funksjonelle krav. Gradene i tabellen nedenfor representerer et vektet gjennomsnitt av de ulike parameterne. Skole Bygning Gj.snitt TPD grad Gj.snitt TPD Bygg Gj.snitt TPD VVS Gj.snitt TPD Elkraft Gj.snitt TPD Tele og auto Gj.snitt TPD Tomt Vennerød skole Bygg A 2,2 2,2 2,0 2,0-3,0 Bygg B 2,3 1,8 2,6 2,0-3,0 Bygg C 1,7 1,1 2,6 1,0-3,0 Rektor ved hver skole har fylt ut eget skjema for kartlegging av skolens funksjonalitet. Kartleggingsskjemaet er inndelt i 18 spørsmål, hvorav 9 (nr 2-10) er vektet innbyrdes og benyttet i beregning av en funksjonalitetsgrad for skolen som helhet. De 9 spørsmålene er knyttet til hovedfunksjoner ved skolene samt rektors totalvurdering av logistikk og funksjonaliteten ved skolen. 2 Tilstandsgrader pr. skole presentert på de seks hovedgrupperingene av bygningsdeler iht. norsk standard NS 3451 "Bygningsdelstabellen". Det vil si på bygg, VVS, elkraft, tele og automatisering, andre installasjoner og utendørs. For alle forhold er nåsituasjonen oppsummert ved bruk av gradering fra 0 til 3, hvor 0 er best og 3 er dårligst. Tilstandsgradene presentert i tabellene utgjør et vektet snitt av de underliggende bygningsdeler, samt arealet på de ulike bygningene pr skole. Rapport 1. april 2008: Prosjekt skolen i Stokke kommune. Innhold og utforming. Utredning for temakomité. Side 27 av 73

Hovedfunksjonenes funksjonalitetsvurdering for Vennerød skole fremgår av tabellen nedenfor, som viser vektet funksjonalitetsgrad pr. skole og pr. hovedfunksjon. (0 = meget godt egnet, 1= godt egnet, 2 = lite egnet, 3 = uegnet). Original-utfylt skjema er gjengitt i vedlegg 3 til Multiconsults delrapport. Skolen totalt Teoriundervisning Spesialrom Kroppsøving Samlingssal, kantine,mediatek Administrasjon og personale Uteareal Beliggenhet / tilgjengelighet Logistikk. Funksjonenes innbyrdes plassering Rektors totalvurderings av skolens funksjonalitet Vennerød skole 1,5 1,9 1,8 1,0 2,2 1,6 2,8 1,2 2,0 2,0 Tabellen under oppsummerer sentrale data fra kartleggingen av teknisk tilstand og estimering av teknisk oppgraderingsbehov Det understrekes at det knytter seg usikkerhet ved estimerte oppgraderingsbehov og at usikkerheten øker med avtagende areal. Anslått usikkerhet for hele porteføljen er anslått til +/- 15%, dvs at usikkerheten er større for understående estimater. Bygning ved Vennerød skole Areal [m2 BTA] Gj. snitt alder (arealvektet) Vektet teknisk tilstand Vektet tilstand Innemiljø Estimert oppgraderingsbehov kr Estimert oppgraderingsbehov kr/m2 Til-pasningsdyktighet Funksjo-nalitet Kate-gori Bygg A 826 57 1,4 1,0 4 4 300 2,2 2 d Bygg B 826 36 1,4 1,1 4 5 100 2,3 2 d Bygg C 826 11 0,9 0,9 1 1 000 1,7 1 c Samlet 2 479 35 1,2 1,0 9 3 500 2,1 1,5 Bygningene ved Vennerød skole er vurdert i kategori c (bygg C) og d (bygg A og bygg B). Kategori C: God funksjonalitet, dårlig tilpasningsdyktighet - godt egnet for bruken i dag, men relativt vanskelig og kostnadsdrivende å endre til evt. fremtidige nye behov. Kategori D: Dårlig funksjonalitet, dårlig tilpasningsdyktighet - lite egnet for dagens bruk, ineffektiv drift, og relativt vanskelig og kostnadsdrivende å endre til evt. fremtidige nye behov. Figuren til høyre viser en samlet fremstilling av kartlagt funksjonalitet, tilpasningsdyktighet, teknisk tilstandsgrad og tilstandsgrad for innemiljø for hvert av byggene og samlet for Vennerød skole. Skalaen for alle er 0 3, der 0 er beste score, og 3 er dårligst. 3 2,5 2 1,5 1 0,5 Vennerød skole 0 Bygg A Bygg B Bygg C Samlet Funksjo-nalit et Vektet teknisk tilstand Til-pasnings-dyktighet Vektet tilstand Innemiljø Rapport 1. april 2008: Prosjekt skolen i Stokke kommune. Innhold og utforming. Utredning for temakomité. Side 28 av 73

Grafen til høyre viser et plott av enkeltbyggenes funksjonalitet og tilpasningsdyktighet ved Vennerød skole. Funksjonalitet 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 Tilpasningsdyktighet Bygg A Bygg B Bygg C Vennerød skole har åpenbart for liten kapasitet til å romme økningen i elevtallet som prognosen tilsier. Skolen har for liten kapasitet allerede i dag, og må benytte paviljong i tillegg til skolebygningene. Elevtallet vil stige på kort sikt og stige ytterligere på lang sikt. Dersom Stokke kommunes strategi Stor U realiseres, vil Vennerød skoles opptakskrets få en sterk økning i elevtallet. Veksten vil i størst grad komme i Fossnes/Arnadal-området. Foreliggende prognose tilsier at elevtallet vil være 238 i 2020, mot 165 inneværende skoleår en økning på 44,2 %. Rektors vurdering tilsier at skolen allerede i dag har behov for flere rom og rom med plass til flere elever om gangen. Garderobeløsningen for elevene vurderes som lite egnet og til dels uegnet fordi det er for lite areal. Dette gjelder også i det nyeste bygget fra 1997 (bygg C). Garderobene til gymsal er stor, men dusjrommet er lite. Følgelig blir garderobene dårlig utnyttet. Gymsalen har omtrent ikke lagringsplass for utstyr / apparater. Andre arealer som vurderes som lite egnet er heimkunnskap som har for liten kapasitet, SFO-lokaler som har for liten kapasitet, arbeidsplasser for lærerne der behovet er teamrom, og personalgarderobe som i dag bare dekker 60 % av behovet og dessuten har en variert lagerfunksjon i tillegg. Skolen har for dårlig kapasitet med hensyn til møterom for personalet, behovet er flere rom. Skolen har ikke fleksible nok løsninger slik at man kan ha flere muligheter i forhold til organisering av elevene. Skolen har ikke storklasserom, og ikke nok grupperom. Rektor angir at de har behov for to egne rom til kunst og håndverk (gjerne fleksibel storklasseromsløsning), og eget rom til musikk og musikkutstyr. Skolens ledelse har sammen med personalet utvist kreativitet med hensyn til utnyttelse av tilgjengelige arealer. Noen av løsningene bærer imidlertid preg av at plassen er svært trang. Et eksempel på dette er skolens datalab der elevene sitter på to rekker med ryggen mot hverandre og tilnærmet ingen plass til å gå mellom de to radene. Her er mange mennesker plassert på et svært begrenset areal, og arbeidsforholdene må oppleves som vanskelige både for elever og lærere. Rapport 1. april 2008: Prosjekt skolen i Stokke kommune. Innhold og utforming. Utredning for temakomité. Side 29 av 73