Undersøkelser i Jærvassdragene 2018

Like dokumenter
Overvåking av Jærvassdragene viktigste funn

Overvåking av innsjøer og elver i Jæren vannområde 2018

Tiltaksovervåkning av innsjøer og elver i Jæren vannområde 2016

Tiltaksovervåkning av innsjøer og elver i Ryfylke Vannområde 2017

FORORD. Stavanger, 26. mars Åge Molversmyr, prosjektleder. Nøkkelord: Aksjon Jærvassdrag; overgjødsling; miljøtilstand; vannkvalitet; overvåking

Det var enighet om følgende prinsipper for felles overvåkingsprogram framover:

Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand

Overvåking av vann og vassdrag

TP2. Mål/ mulig. Lutsivatnet. Dybingen L3 TP3. Mål/ mulig. Oppnådd. Gjennomføringsgrad

Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann!

PROGRAM. Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann

Klassifisering av planteplankton,

Jæren Utvikling av vannkvalitet i intensive jordbruksområder Åge Molversmyr, IRIS, Stavanger

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften

Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint

Karakterisering og klassifisering + noko attåt

Mjøsovervåkingen i 2015

Fysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering

NOTAT. Overvåking av Haldenvassdraget Hemnessjøen, Foto: NIVA

International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS /050 FORORD

UTPRØVING AV SYSTEM FOR BASISOVERVÅKING I HENHOLD TIL VANNFORSKRIFTEN. Sigrid Haande, NIVA Ann Kristin Schartau, NINA

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)

Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala:

Resultater fra vannkjemiske prøver i bekker i Nordre Fosen vannområde i 2016 og sammenstilling med undersøkelse av begroingsalger

Årsrapport for vannkvalitetsovervåkingen i PURA 2013

God økologisk tilstand i Mjøsa i 2018

Mjøsa lange tidsserier på vannkvalitet og tilførsler

Mjøsovervåkingen i 2017 Økologisk tilstand, tilførsler og trender

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

Jo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand

Eva Skarbøvik Med hjelp fra Marianne Bechmann, Inga Greipsland, Robert Barneveld, Og kolleger fra NIVA

Tiltaksrettet overvåking

Nye metoder for å fastsette miljøtilstand i ferskvann

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet

Planteplankton og støtteparametere

International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS /028

Økologisk tilstand i PURA

International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS /025 FORORD

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand

Hvordan fastsettes tålegrenser for belastninger på innsjøer og elver i samsvar med Vanndirektivet?

Status for Østensjøvann. Sigrid Haande, NIVA Fagseminar om utfiske i Østensjøvann, Ås kommune

Overvåking av Jærvassdrag 2004 Datarapport

International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS /030 FORORD

Fordeler med biologiske indikatorer på vannmiljøtilstanden

Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009.

La oss si at denne fiskeren står i elva ved fabrikken vår. Vil han kunne få fisk?

Biologiske metoder. Status, erfaringer og videreutvikling. v. Anne Lyche Solheim, NIVA

Naturmangfold i sjø mer enn bare ålegress. Maria Pettersvik Arvnes, Kyst- og sedimentseksjonen. Trondheim

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann

Referat Workshop om overvåking, Jæren vannområde 24. februar 2016

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Erfaringer med direktivet i kystvann. Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012

Status for tiltaksorientert vannkvalitetsovervåking i PURA

International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS /025

Jæren vannområde - Årsrapport 2013

Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften. Mats Walday, NIVA

Notat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn

Hvorfor frarådes å utfiske Østensjøvannet? Thomas Rohrlack, Institutt for Miljøvitenskap

Informasjonsmøte om miljøtilstanden i Hersjøen

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater

Bruk av Vann-Nett i klassifiseringen

Klassifisering av miljøtilstand i kystvann

BUNNDYR I EUTROFE BEKKER OG ELVER HØST 2012/VÅR 2013

Bunndyrundersøkelse HUNNSELVA - nedstrøms industriparken

OVERVÅKING AV VANNKVALITET I PURA

Mjøsovervåkingen i 2018

Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Sak: Vurdering av behov for undersøkelse av Tingvollfjorden ifm. anleggsarbeid

Vanndirektivet - Kystvann

Bruk av data i vannforvaltningen. Hege Sangolt, Samling om kartlegging og bruk av biomangfolddata, juni 2012 på Saltstraumen hotell, Bodø

Notat analyse av prøvetakingsdata fra Botn , vurdering av den økologiske tilstanden og effekten av bobleanlegget

OVERVÅKING AV VANNKVALITET I PURA

Forslag til forskrift om endring i forskrift om rammer for vannforvaltningen som følge av kommisjonsbeslutning 2008/915/EF

NIVA-Notat nr. N-38/12. Begroingsundersøkelser pa 6 lokaliteter i Vassdragene Sjoa og Vinstra, Maia Røst Kile, NIVA

Årsrapport PURA

Naturfaglig kunnskapsgrunnlag. Steinar Sandøy,

Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking

Tiltaksorientert overvåking i jordbruksdominerte vassdrag

LIMNOLOGISK, LOKAL OG GLOBAL OVERVÅKING AV VANNKVALITET RANDSFJORDEN med sidevassdrag Foredrag revidert

Vassdragsovervåking i Leira-Nitelva status 2014

TILTAKSOVERVÅKING Kostnadseffektiv gjennomføring i et landbrukslandskap. Eva Skarbøvik NIBIO

Vanndirektivet og klassifisering av miljøtilstand hvor godt samsvarer miljøgifter og bløtbunnsfauna i industrifjorder?

Marin Overvåking Rogaland, Hordaland og Nordland

Karakterisering og klassifisering. - informasjonsmøte om vanndirektivet for vannområdene i Aust-Agder

NOTAT. Overvåking av Steinsfjorden Steinsfjorden, Foto: NIVA

Miljøtilstand i kystvann

Miljøtilstand ift vannforskriften - klassifisering med fokus på kystvann

Overvåking av lokaliteter i vannområde Øst - Telemark 2016.

International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS /146 FORORD

I dette foredraget vil jeg gi en presentasjon av: 1. Gjeldende typologi for ferskvann inkludert typifiseringsparametere og kategorier av disse 2.

Kan paleolimnologiske undersøkelser avsløre naturtilstanden?

Årsrapport Jæren vannområde

RAPPORT L.NR Klassifisering av økologisk tilstand i elver og innsjøer i Vannområde Morsa iht. Vanndirektivet

ÅRSRAPPORT RESIPIENT OVERVÅKING, NORESUND RENSEANLEGG 2015

DAGSORDEN TIL MØTE I ARBEIDSGRUPPA - JÆREN VANNOMRÅDE

RAPPORT L.NR Tilstandsklassifisering av vannforekomster i Vannområde Øyeren

OVERVÅKING AV VANNKVALITET I PURA

Svalbard hvordan står det til her? Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva

Planteplankton i innsjøer

Transkript:

Undersøkelser i Jærvassdragene 2018 Åge Molversmyr, NORCE (Stavanger) Foto: Åge Molversmyr

Litt om problemene i Jærvassdragene De fleste vassdragene tilføres mer næringsstoffer enn de «tåler» Eutrofiering (overgjødsling): tilførsler av næringsstoffer, og virkningen av dette Hoveddelen av næringstilførslene kommer i dag fra jordbruksarealer Mye næring er lagret i jorda Mye næring er også lagret (akkumulert) i innsjøsedimenter Respons på reduksjoner går sakte det tar lang tid å oppnå forbedringer Men: det var verre før..

Eutrofieringseffekter

Litt om miljøkvalitet og klassifisering Vannforskriften EUs vannrammedirektiv Mål om god økologisk status kun moderate avvik fra naturtilstand

Litt om miljøkvalitet og klassifisering Vannforskriften EUs vannrammedirektiv Mål om god økologisk status kun moderate avvik fra naturtilstand Biologiske kvalitetselement de viktigste knyttet til overgjødsling: Innsjøer: planteplankton (mengde og sammensetning) Elver: begroingsalger og bunndyr Kjemiske og fysiske parametere er også viktige (støtteparametere) Fosfor er en nøkkelfaktor når en snakker om overgjødsling Avvik fra naturtilstand anslås ved beregning av økologisk kvalitetsratio (EQR) EQR = Obs Ref Representativ? Betydelig usikkerhet knyttet til naturtilstanden!

Litt om miljøkvalitet og klassifisering Usikkerhet knyttet til både EQR-verdien og til klassegrensene Dette må en ha i tankene, særlig der EQR ligger nær grenseverdier Klassifiseringssystemet gir spesifikke klassegrenser for ulike parametere og indekser, og knyttet til ulike vanntyper Klassegrenser er satt «etter beste skjønn» - fortrinnsvis interkalibrert EQR-verdiene «normaliseres» (neqr) slik at alle ligger mellom 0 og 1 (og da er grensen mellom «god» og «moderat» lik 0,6)

Omfang av aktiviteter i 2018 Ordinær overvåking i 7 innsjøer Undersøkelse av begroing i 3 elver/bekker Undersøkelse av bunndyr i 12 elver/bekker Rapportering av resultater fra overvåking i kommunal og statlig regi 16 lokaliteter i Hå og Time kommuner 5 lokaliteter fra statlige programmer

Innsjøer 2018 Månedlig prøvetaking (apr. okt.) Planteplankton Dyreplankton (Frøylandsvatnet) Næringsstoffer (fosfor, nitrogen) ph Siktedyp Profiler av temperatur og oksygen

Innsjøer 2018

Innsjøer 2018 planteplankton og trofigrad Regresjonslinje fra: Brettum, P. & T. Andersen, 2005. The use of phytoplankton as indicators of water quality. NIVA, rapport nr. 4818-2005.

Innsjøer 2018 planteplankton og fosforinnhold

Innsjøer 2018 temperatur og oksygen

Innsjøer 2018 - dyreplankton

Elver 2018 begroing Både sensitive og tolerante arter Få indikatorarter i Salteåna Heterotrof begroing (lammehaler) kun påvist mikroskopisk

Om begroingsundersøkelser nytt og gammelt system Ny klassifiseringsveileder gir nye retningslinjer for begroingsundersøkelser Prøvetaking av påvekstalger gjøres som tidligere: om sommeren Prøvetaking av heterotrof begroing gjøres to ganger: tidlig vår og sen høst Fastsettelse av miljøtilstand: ny indeks for heterotrof begroing Eutrofiering/organisk belastning Veileder 2015 Veileder 2018 Prøvetaking Påvekstalger Sommer Sommer Heterotrof begroing Sommer (samtidig) Vår og høst Vurderinger (indeks) Påvekstalger PIT PIT Heterotrof begroing HBI HBI2 Begrunnelse: vekst av heterotrof begroing (lammehaler) hemmes av UV-stråler. Prøvetaking om sommeren kan underestimere forekomster Medfører tre prøverunder, i stedet for en vesentlig økte kostnader

Elver 2018 bunndyr Best tilstand øverst i Håvassdraget og i elvene lengst sør på Jæren Svært dårlige forhold i Reiestadbekken (store mengder heterotrof begroing viser organisk belastning)

Elver 2018 bunndyr Få tegn til endringer de siste årene, men tilstanden i elvene sør på Jæren var bedre i 2018 enn tidligere år Men i Reiestadbekken har det tydelig har vært en sterk forverring av tilstanden i forhold til forrige undersøkelse

Elver 2018 kommunal og statlig overvåking 16 målestasjoner i Hå og Time 5 målestasjoner i statlige program Prøvetaking for næringsstoffer (fosfor og nitrogen) Konsentrasjoner varierer betydelig gjennom året Økt fosfor i prøver ofte knyttet til økt nedbør og utvasking

Elver 2018 kommunal og statlig overvåking

Elver 2018 kommunal og statlig overvåking Søyler for medianverdier vises bak søyler for gjennomsnittsverdier

Elver 2018 sterkt modifiserte vannforekomster (SMV) Skas-Heigre kanalen, Bøbekken og Dalabekken i Håvassdraget, og Salteåna regnes som SMV Egne (og mindre strenge) miljømål Delmål for total fosfor: 65 µg/l P Bøbekken og Dalabekken tilfredsstilte delmålet i 2018 Vesentlig lavere fosforinnhold i 2018 enn foregående år

Innsjøer - utviklingstrender Litla Stokkavatnet: Forrige data fra 1995. Litt nedgang i både algemengde og fosforinnhold siden den gang

Innsjøer - utviklingstrender

Innsjøer - utviklingstrender 13.6.2018

Frøylandsvatnet biomasse av blågrønnalger 13.6.2018

Elver - utviklingstrender

Elver - utviklingstrender

Elver - utviklingstrender

Oppsummering innsjøer 2018 Tilstanden i Hålandsvatnet forverret siste årene spesiell situasjon Problemalgene holdt stand til ut i august (kraftig oppvekst også i år) I Litla Stokkavatnet var det lavt fosforinnhold og lite alger, men likevel et kraftig oksygenforbruk i bunnvannet Stabile forhold i Bråsteinvatnet og Stokkelandsvatnet, uten klare endringer Stabile forhold også i Orrevatnet og Fjermestadvatnet. I sistnevnte er det fortsatt betydelig oksygenforbruk i bunnvannet til tross for lite alger og svært lite fosfor Trend til forbedring i Frøylandsvatnet synes å fortsette Mengden dyreplankton (Daphnia) i Frøylandsvatnet lavere enn de tre foregående årene (ingen synlig effekt av utfiskingen i 2016)

Oppsummering elver 2018 Mange steder lave fosforkonsentrasjoner i 2018; kan ha sammenheng med den tørre sommeren Lavt fosforinnhold i Skas-Heigre; men har variert fra år til år (så langt i 2019 vises tegn til ennå lavere verdier) I Figgjo var fosfornivået det laveste som er registrert, som nå tilsier svært god tilstand tydelig trend til lavere fosforinnhold de senere årene Trend til lavere fosforinnhold også i Håelva og i Frøylandsåna I elvene sør på Jæren (Rongjabekken, Kvassheimsåna og Fuglestadåna) indikerte bunndyrundersøkelser bedre tilstand enn tidligere år Sterk forverring av tilstanden i Reiestadbekken Dalabekken og Bøbekken i Håvassdraget (SMVF) oppnådd delmål for fosfor i 2018; nedre del av Dalabekken også med de siste 3 årene som datagrunnlag

Takk for oppmerksomheten! Forbedring skjer sakte. Foto: Åge Molversmyr