Registreringsrapport

s. nr. 16/ 10384 22. f ebruar 2017 Registreringsrapport Med funn av automatisk fredete kulturminner. D e t a l j r e g u l e r i n g d e l f e l t B 8 J e s s h e i m s ø r ø s t Ullensaker kommune K r i s t i n F j æ r e s t a d Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

SAKSNR OG NAVN KOMMUNE GÅRDSNR. OG NAVN 16/10384 DETALJREGULERING DELFELT B8 JESSHEIM SØRØST ULLENSAKER BRUKSNR. OG NAVN 131 LANGELAND 2 LANGELAND NORDRE OG SØNDRE UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER ÅSA ROMMETVEIT CELIUS 30/11-2016 FORARBEID 3 KRISTIN FJÆRESTAD 1/12, 13/12, 15/12 OG 19/12 2016 ARKEOLOGISK REGISTRERING 23,5 ØKONOMISK SAMMENDRAG ÅSA ROMMETVEIT CELIUS 1/12, 13/12 2016 KRISTIN FJÆRESTAD 19/12-2016, 20/2-3/3 2017 ARKEOLOGISK REGISTRERING 11,5 ETTERARBEID 15 SUM 53 FUNN INGEN FUNN X FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER 226246 ASKELADDEN IDNR. FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD NATURVITENSKAPELIGE PRØVER ANTALL 2

D et al j regul eri ng D el f el t B 8 Jesshei m sørøst Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 Funnsammendrag... 4 Områdebeskriv else... 4 Steds- og gårdsnav n... 6 Gårdsnav nsbeskriv else... 6 Tidligere f unn i nærområdet... 6 Gjenstandsf unn... 6 METODE... 7 Ov erflateregistrering... 7 Maskinell sjakting... 7 UNDERSØKELSEN... 7 FUNN... 9 Id.nr. 226246. Kokegropslokalitet f ra jernalder på gbnr. 131/2 Langeland nordre og søndre.... 9 KONKLUSJON... 15 VEDLEGG... 15 Til Kulturhistorisk museum...15 Fotoliste...16 Kartliste...16 3

Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er regulering på Langeland gbnr. 132/2 i Ullensaker kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av Kristin Fjærestad og Åsa Rommetveit Celius i perioden 1.12.-19.12.2016. Funnsammendrag Id. nr. Kult ur mi nn ety pe Ver ne st at u s B e skr iv e ls e D at er i n g G nr. /n av n 22 6 2 46 K ok eg r ops l ok al it et Au t om at is k f r ed et 8 k ok eg r op er J ern al d er 13 1 L an g el an d Områdebeskrivelse Berørte gårder: G nr. /n av n Bnr. /n av n 13 1 L an g el an d 2 L an g el an d n or dr e og s øn dr e Undersøkelsesområdet ligger rett sør for Jessheim sentrum og grenser mot E6 i vest, boligfelt i nord og store utmarksområder i øst og sør. På vestsiden av E6 er det store jordbruksarealer med store ravinedaler lenger mot vest. Undersøkelsesområdet består hovedsakelig av utmarksområdet Langelandsfjellet med svært kupert terreng med en del berg i dagen. I de lavereliggende områdene er det svært vått, på grensen til myr. Vegetasjonen består av blandingsskog med en del hogstfelt med unge grantrær. Det er et stort vanntårn på det høyeste punktet sør i planområdet og i nordøst er det en skytebane. Øst og nord for skytebanen var det områder som nylig var hogd. Området blir brukt som turterreng med en del turstier. I nordvest er det er lite område med dyrket mark mellom E6 og Gamle Trondheimsveg. Foto 1: Bildet viser terrenget på Langelandsfjellet i den sørøstre delen av området. 4

D et al j regul eri ng D el f el t B 8 Jesshei m sørøst Kart 1: Kartet viser undersøkelsesområdet med registrerte kulturminner i nærområdet markert med rødt. Målestokk 1:10 000. 5

Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavnsbeskrivelse Langeland er et sammensatt navn hvor det andre leddet land betyr mark, åker. Gårder med land i andre ledd var ofte ryddet i jernalderen. Gården blir første gang nevnt i skriftlige kilder i «Biskop Eysteins jordebok» (Rødebok) fra 1398. Utdrag fra Rygh: 131. Langeland. Udt. lang an. -- Langaland (nordre) ">RB. 241. 437. Laglang (!) 1520. Langelandh NRJ. I 12. Lannglanndt St. 92. Langlandt 1578. Tangland (!) 1594.1/1. Langeland 1666. 1723. Langaland, almindeligt Navn paa Vestlandet, sjeldent paa Østlandet og nordenfjelds; sigter vel til langstrakt Jordvei. Tidligere funn i nærområdet Det er registrert flere uavklarte funnsteder og konsentrasjoner av bosetningsmateriale/ slagg i åkrene på begge sider av E6, nord og nordøst for planområdet, id.nr. 96257-96263. Den ene lokaliteten, id.nr. 96258 ble gravd ut i 1994 og 1995 og det ble påvist bosetningsspor fra bronsealder til middelalder. Gjenstandsfunn C.nr. Be skr iv e ls e 15 0 1 5 Det bagerste Stykke af en stor Stenøxe med Skafthul, som efter den bevarede Dels Form maa antages at have lignet NO. 28. Stykket er maaske gaaet itu ved Boringen, da Hullet ikke er udboret til jevn Vidde. F. paa Langeland i Hovin Sogn, Ullensaker Pgd., Akershus Amt; Gave fra Christian Stub. 37 9 9 5 Fragment av slitt bryne. Største mål 9,8 x 3,4 cm., tykkelse fallende fra 1,6 til 0,6 cm. Overflatefunn fra registreringene for kulturminneprosjekt Gardermoen. Uviss tid. 6

D et al j regul eri ng D el f el t B 8 Jesshei m sørøst Metode Overflateregistrering I skog og utmark blir området befart til fots og gjennomgått systematisk visuelt for å se etter synlige kulturminner som gravhauger/røyser, steinstrenger, kullgroper, tjæremiler, tufter, hulveier mfl. Kulturminnene vil fortegne seg som fordypninger, forhøyninger eller som steinansamlinger der størrelse, beliggenhet og form kan gi informasjon om den aktiviteten som har vært i området. Undergrunnen blir sondert ved hjelp av jordbor, en ca. 1 meter lang metallstang der det er frest ut et spor som gjør det mulig å ta ut en profil av undergrunnen. Overflatebefaringen gir også grunnlag for planlegging av ev. videre undersøkelser. Områdets topografi, undergrunn og plassering i forhold til kjente funn i nærområdet vurderes. Aktuelle lokaliseringsfaktorer varierer etter landskapsutnyttelse og erverv til forskjellige tider, og landskapet kan ha forandret seg mye frem til i dag. Maskinell sjakting I dyrket mark er det vanlig å bruke gravemaskin for å søke etter strukturer skjult under matjorden. Man bruker skuffen som en høvel og skreller av matjorden for å avdekke forhistoriske lag og strukturer. Slike strukturer kan være bosetningsspor i form av kulturlag, tufter, stolpehull, veggrøfter, kokegroper og ildsteder. Det kan være spor etter erverv i form av dyrkingslag, rydningsrøyser, geiler, steinstrenger, stakketufter, veifar, eller det kan være spor etter gravskikk i form av overpløyde gravhauger, røyser eller flatmarksgraver. Strukturene vil ofte skille seg fra matjord og undergrunn ved at de har annet fyll og konsistens. Ved stor tvil om strukturen er av forhistorisk art kan den snittes for å bekrefte eller avkrefte. Bredde på, og avstand mellom, sjakter blir bestemt av evaluering av undergrunn, prioriteringer og disponibel tid. Undersøkelsen Utmarka på Langelandsfjellet ble systematisk gjennomgått så langt det lot seg gjøre ettersom terrenget er svært kupert med bratte skråninger og skrinn bunnvegetasjon med mye berg. Ettersom gravrøyser ofte er lagt på høydedrag, ble høydedragene prioritert. Der det var større flater, ble det sett etter kullfremstillingsanlegg og andre utmarksminner. Undersøkelsen ble gjort sent på året i begynnelsen av desember. Det var snøfritt og frosten hadde begynt å sette seg. Med hensyn til utmarksregistreringen var dette problemfritt, de våte partiene var frosset og gjorde fremkommeligheten bedre. I dyrket mark derimot, ble kulda et problem siden tela gikk dypt og delvis ned i undergrunnen i enkelte områder. Dette gjaldt spesielt i områdene nærmest Gamle Trondheimsveg og mot skogholtet i øst. Deler av åkeren er bakkeplanert, ned mot E6 i vest og mot den nordvestre delen av åkeren. Det ble derfor sjaktet der tela ikke gikk for dypt og der det ikke var bakkeplanert. I den sør-sørøstre delen, mot skogholtet er undergrunnen berørt av en vannledning, og funnene ligger nord-nordøst for denne. Mot nordøst ble lokaliteten ikke avgrenset på grunn av at tele, og det var ikke forsvarlig å sjakte der. 7

Strukturene ble god dekket til med varmematter og duk frem til de kunne dokumenteres, men sjaktene stod åpne over helgen. Etter dokumentasjon stod strukturene eksponert frem til sjaktene ble gjenfylt dagen etter med blokker av frossen jord. Det er fare for at strukturene i sjakten kan ha tatt skade av dette. Alle funn og sjakter ble målt inn med Dpos GPS av Kristin Fjærestad. Foto 2: Bildet viser hogstflate i den sørøstre enden av undersøkelsesområdet, sett mot øst. Kart 2: Kartet viser registreringsområdet med lokalitet med kokegroper markert med rødt, id.nr. 226246. Målestokk 1:3000. 8

D et al j regul eri ng D el f el t B 8 Jesshei m sørøst Funn Det ble til sammen registrert åtte kokegroper. Alle kokegropene ble funnet i sjakten nærmest skogholtet. Det ble tatt kullprøve fra kokegrop F8 i plan. Denne er ikke C14 datert, men sannsynligvis kan kokegropene dateres til jernalderen. Lokaliteten er automatisk fredet. Id.nr. 226246. Kokegropslokalitet fra jernalder på gbnr. 131/2 Langeland nordre og søndre. Lokalitetsbeskrivelse Lokaliteten ligger i dyrket mark mellom E6 og Gamle Trondheimsveg. Lokaliteten ligger i et relativt flatt område, men grenser mot utmarksområdet Langelandsfjellet, som har en bratt stigning mot øst-sørøst med svært kupert terreng. Sørvest for lokaliteten er undergrunnen berørt av planering og vannledning. Det ble ikke sjaktet i nordøstre hjørne av åkeren på grunn av tele, men det er stor sannsynlighet for at det er flere kulturminner i denne retningen. Derfor ble lokalitetsavgrensningen trukket nordover mot Gamle Trondheimsveg. Mot nordvest ble lokaliteten avgrenset av funntom sjakt og planert område. Undergrunnen består av fin rødbrun sand. Det er mange diffuse kullflekker i området rundt kokegropene, men på grunn av vanskelige undersøkelsesforhold, - 6 grader, ble disse ikke grundigere undersøkt. Matjordslaget er 20 cm tykt og tela gikk gjennom hele matjordslaget. Der tela gikk dypere og ned i undergrunnen, ble sjaktingen stoppet. Det ble registrert åtte kokegroper og lokaliteten omfatter et areal på nesten 2 dekar. Foto 3: Bildet viser lokaliteten i åpen sjakt, sett mot sør-sørvest. 9

Kart 3: Kart over lokalitet med kokegroper, id.nr. 226246. Målestokk 1:400. 10

D et al j regul eri ng D el f el t B 8 Jesshei m sørøst F1 Kokegrop Mål: 90 x 140 cm Oval kokegrop som er tydelig avgrenset av kullholdig sand i ytterkant og skjørbrente steiner. Mot øst er avgrensningen noe uklar med kullflekker i undergrunnen. Foto 4: Bildet viser F1 i plan, sett mot nord-nordøst. F2 Kokegrop Mål: 110 x 90 cm Oval kokegrop med mørkebrun, delvis kullholdig sand med noen kullspett. Det er en konsentrasjon av skjørbrente steiner i vestre del. Kokegropen ligger ca. 5 meter nordøst for F1. Foto 5: Bildet viser F2 i plan, sett mot nord. 11

F3 Kokegrop Mål: 70 x 80 cm Liten rest av en kokegrop. Kokegropen vises tydelig i undergrunnen, men noe utflytende i ytterkantene. Fyllmassene består av noe kullholdig, mørkebrun sand med kullkonsentrasjoner. Kokegropen er lik F2, men det er kun en skjørbrent stein i strukturen. Kokegropen ligger ca. 2 meter øst for F2. Foto 6: Bildet viser F3 i plan, sett mot nordøst. F4 Kokegrop Mål: 80 x 85 cm Sirkulær kokegrop som er tydelig avgrenset. Fyllmassene består av kullholdig sand i ytterkantene og mørkebrun, kullspettet sand med mindre biter av skjørbrente steiner. Kokegropen ligger ca. 3 meter nord-nordvest for F3 og ca. 2 meter nord for F2. Foto 7: Bildet viser F4 i plan, sett mot nordøst. 12

D et al j regul eri ng D el f el t B 8 Jesshei m sørøst F5 Kokegrop Mål: 70 x 75 cm Sirkulær kokegrop som er tydelig avgrenset og består av mørkebrun, delvis kullholdig sand og skjørbrent stein. Kokegropen ligger ca. 8 meter nordøst for F4. Foto 8: Bildet består av F5 i plan, sett mot nordøst. F6 Kokegrop Mål: 90 x 55 cm Oval kokegrop som er tydelig avgrenset og består av mørkebrun, kullholdig sand med spetter av mindre skjørbrente steiner. Det går et plogspor i sørvestre ytterkant som forstyrrer gropen. Kokegropen ligger ca. 3,5 meter nord-nordøst for F5. Foto 9: Bildet viser F6 i plan, sett mot nord-nordøst. 13

F7 Kokegrop Mål: 110 x 40 cm Rester av en kokegrop med oval form. Fyllmassene består av mørkebrun, delvis kullholdig sand med noen kullkonsentrasjoner. Det er noen få skjørbrente stein i strukturen. Kokegropen ligger ca. 3,5 meter nord-nordøst for F6. Foto 10: Bildet viser F7 i plan, sett mot nord-nordøst. F8 Kokegrop Mål: 95 x 100 cm Sirkulær og velbevart kokegrop som er tydelig avgrenset. Kokegropen består av svært kullholdig sand og skjørbrente steiner. Kokegropen ligger 2 meter nord for F7. Det ble tatt kullprøve av F8 i plan. Den er ikke datert. Foto 11: Bildet viser F8 i plan, sett mot nord-nordøst. 14

D et al j regul eri ng D el f el t B 8 Jesshei m sørøst Foto 12: Bildet viser isbelagt sjakt under dokumentering av F1-F3, sett mot sørvest. Konklusjon Det ble registrert en automatisk fredet lokalitet, id.nr. 226246, med åtte kokegroper. Vedlegg Til Kulturhistorisk museum Reg i str eri ng FK S aks n u m m er FK 16 / 10 3 84 As k el ad d en s id.n r. 22 6 2 46 T yp e l ok al i t et K ok eg r ops l ok al it et P er i od e J ern al d er (s an ns yn l ig D at er i ng F K D at er i ngs m et od e An t all p os it i ve p rø v es ti k k L ok s tø rr els e ( m 2) 19 0 0 m 2 An t all f u nn 8 k ok eg r op er J ords m on n s an d F ors t yrr els er plogspor Fu n nd yb d e 20 c m T ot alt sjak t et ( %) 13 % 15

Fotoliste Foto 1: Bildet viser terrenget på Langelandsfjellet i den sørøstre delen av området....4 Foto 2: Bildet viser hogstflate i den sørøstre enden av undersøkelsesområdet, sett mot øst..8 Foto 3: Bildet viser lokaliteten i åpen sjakt, sett mot sør-sørvest....9 Foto 4: Bildet viser F1 i plan, sett mot nord-nordøst...11 Foto 5: Bildet viser F2 i plan, sett mot nord....11 Foto 6: Bildet viser F3 i plan, sett mot nordøst....12 Foto 7: Bildet viser F4 i plan, sett mot nordøst....12 Foto 8: Bildet består av F5 i plan, sett mot nordøst....13 Foto 9: Bildet viser F6 i plan, sett mot nord-nordøst...13 Foto 10: Bildet viser F7 i plan, sett mot nord-nordøst....14 Foto 11: Bildet viser F8 i plan, sett mot nord-nordøst....14 Foto 12: Bildet viser isbelagt sjakt under dokumentering av F1-F3, sett mot sørvest....15 Kartliste Kart 1: Kartet viser undersøkelsesområdet med registrerte kulturminner i nærområdet markert med rødt. Målestokk 1:10 000....5 Kart 2: Kartet viser registreringsområdet med lokalitet med kokegroper markert med rødt, id.nr. 226246. Målestokk 1:3000....8 Kart 3: Kart over lokalitet med kokegroper, id.nr. 226246. Målestokk 1:400....10 16