RINGERIKE KOMMUNE Oppdatert etter endelige tall publisert av SSB 15.06.2012 0

RINGERIKE KOMMUNE Oppdatert etter endelige tall publisert av SSB 15.06.2012 0

Innhold INNLEDNING.......2 TYPER NØKKELTALL... 2 KOMMUNEGRUPPER... 3 DEMOGRAFI OG ØKONOMISKE NØKKELTALL... 5 BEFOLKNINGSDATA... 5 LEVEKÅRSDATA... 5 BOSETTINGSSTRUKTUR... 6 SYSSELSETTING... 6 ØKONOMISKE NØKKELTALL... 7 FINANSIERINGSKILDE INVESTERINGSREGNSKAPET... 8 KOMMUNENS INNTEKTER OG PRIORITERINGER... 9 ADMINISTRASJON, STYRING OG FELLESUTGIFTER... 10 EIENDOMSFORVALTNING KOMMUNALE FORMÅLSBYGG... 13 BARNEHAGER... 15 GRUNNSKOLE... 19 HELSE... 25 PLEIE OG OMSORG... 26 HJEMMETJENESTER... 27 INSTITUSJONSTJENESTER... 28 AKTIVISERING AV ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE... 31 SOSIALTJENESTEN... 32 INTRODUKSJONSSTØNAD... 34 BARNEVERN... 35 VANN, AVLØP OG RENOVASJON/AVFALL... 37 FYSISK PLANLEGGING, KULTURMINNER, NATUR OG NÆRMILJØ... 39 SAMFERDSEL... 41 BRANN- OG ULYKKESVERN... 42 RINGERIKE VS GJØVIK OG NEDRE EIKER... 43 GRUNNSKOLE... 44 PLEIE OG OMSORG... 45 BARNEHAGE... 47 ADMINISTRASJON OG STYRING... 47 1

Innledning KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Informasjonen skal tjene som grunnlag for analyse, planlegging og styring, og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. KOSTRA omfatter det meste av virksomhetene i kommunene og fylkeskommunene herunder økonomi, skole, barnehage, helse, kultur, miljø, sosiale tjenester, boliger, tekniske tjenester og samferdsel. Tallene viser prioriteringer, dekningsgrader og produktivitet ved hjelp av et stort antall nøkkeltall. All rapportering fra kommunene til Statistisk sentralbyrå (SSB) skjer ved elektronisk datautveksling. I tillegg brukes data fra en rekke andre kilder i og utenfor SSB. Statistisk sentralbyrå publiserte den 15. mars 2012 foreløpige KOSTRA- data for 2011, og publiserte den 15. juni 2012 endelige reviderte KOSTRA- tall for 2011. Store deler av datamengden hentes fra kommunenes regnskaper. Det stilles derfor krav til hvordan disse regnskapene skal føres for å kunne sammenligne disse tallene. I enkelte tilfeller vil kommunens organisasjonsmessige form og praktisk utøvelse av tjenester til innbyggerne påvirke hvordan tallene blir regnskapsmessig ført i forhold til andre kommuner. Faktaark og grunnlagsdata er tilgjengelig for alle på internett (www.ssb.no/kostra). Her kan man gå inn å lage egne analyser basert på grunnlagsdata som er tilgjengelig om Ringerike kommune og andre kommuner, gjennomsnitt for kommunegrupper, fylker og for landet. Typer nøkkeltall KOSTRA kombinerer regnskaps- og tjenestedata og setter disse sammen til nøkkeltall som presenteres i fakta ark. Dette skal si noe om tjenestetilbudet og prioriteringene i de ulike kommunene og fylkeskommunene, og gi grunnlag for videre analyse. - Prioriteringer viser hvordan kommunens frie inntekter er fordelt til ulike formål. Disse nøkkeltallene skal si noe om hvordan kommunen har valgt å prioritere bruken av tilgjengelige ressurser. I nøkkeltallene som presenteres måles utgiftene for den aktuelle tjenesten i prosent av kommunens samlede utgifter og som utgift pr innbygger. Beskrives blant annet gjennom netto driftsutgifter, som viser hvor stor del av den samlede ressursbruken på et tjenesteområde som dekkes av kommunenes frie inntekter (skatt og rammetilskudd). Netto driftsutgifter viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som bl.a. inneholder øremerkede tilskudd fra staten sykelønnsrefusjoner og andre direkte inntekter, herunder brukerbetalinger, er fratrukket. - Dekningsgrader viser tjenestetilbudet i forhold til ulike målgrupper for tilbudet. Gjennomgående viser disse nøkkeltallene hvor bredt det kommunale tilbudet når ut til de 2

gruppene som har behov for den aktuelle tjenesten. Kan for eksempel være andel av kommunens barn i alderen 6 15 år som går i kommunal grunnskole. - Produktivitet/ enhetskostnader viser kostnader/ bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjonen. Her vil forholdet mellom produsert kvantum av en tjeneste ses i forhold til ressursinnsatsen, og vises stort sett gjennom antall brukere pr årsverk eller tjenestens samlede utgift pr bruker. Det vil være forskjeller mellom kommunene, og en høyere utgift pr bruker i en kommune kan fortelle noe om; - sammensetningen av tjenestene og brukerne (for eksempel ulik pleietyngde) - kapasitetsutnyttelsen - stordriftsfordeler eller smådriftsulemper - standarden på tjenestene - lønnsnivå og andre enhetskostnader for ressursinnsatsen - Utdypende tjenesteindikatorer viser nøkkeltall som supplerer indikatorer presentert under prioritering, dekningsgrader og produktivitet/ enhetskostnader, men som ikke kan plasseres under disse overskriftene. I tillegg finnes egne faktaark for kvalitetsindikatorer på de fleste områdene. Disse indikatorene er ment til å beskrive enten resultat-, produkt-, prosess- eller strukturkvalitet, og er et konsentrert utvalg av de nøkkeltallene som inneholder dette. Omfanget/ volumet av tjenesteproduksjonen måles ved hjelp av antall leverte tjenester. Det vil for eksempel kunne være antall brukere, antall behandlede saker, antall institusjonsplasser, antall besøk osv. Kommunegrupper Landets 430 kommuner (i 2011) er gruppert i 16 grupper, etter folkemengde, økonomiske rammebetingelser og geografi. Statistisk sentralbyrå har definert disse gruppene i forhold til tre ulike dimensjoner: Folkemengde, hvor det skilles mellom små, mellomstore og store kommuner. Små kommuner har færre enn 5 000 innbyggere, mellomstore har fra 5 000 til 19.999 innbyggere, mens store kommuner har 20 000 eller flere innbyggere. Bundne kostnader per innbygger, som er et mål på kommunenes kostnader for å innfri minstestandarder og lovpålagte oppgaver. Disse kostnadene varierer med demografiske, sosiale og geografiske forhold. Kommuner med lave bundne kostnader omfatter de 25 % av kommunene med lavest bundne kostnader per innbygger. Kommuner med høye bundne kostnader omfatter de 25 % av kommunene med høyest bundne kostnader per innbygger. De øvrige 50 % av kommunene har middels bundne kostnader. 3

Frie disponible inntekter per innbygger, som er et mål på hvor mye inntekter kommunen har til disposisjon etter at de bundne kostnadene er dekket, og gir en antydning av kommunenes økonomiske handlefrihet. Kommuner med lave frie disponible inntekter omfatter de 25 % av kommunene med lavest frie disponible inntekter per innbygger. Kommuner med høye frie disponible inntekter omfatter de 25 % av kommunene med høyest frie disponible inntekter per innbygger. De øvrige 50 % av kommunene har middels frie disponible inntekter. Ringerike kommune er plassert i gruppe 13 som består av de store bykommunene (over 20.000 innbyggere) utenom de fire største byene. Gruppe 13 består fra Buskerud, i tillegg til Ringerike, av kommunene Drammen, Kongsberg, Nedre Eiker og Lier. Gruppe 13 består totalt av 45 kommuner. Ringerike kommune har valgt å bruke KOSTRA-gruppe 13 som sammenlignbare kommuner i sin KOSTRA-analyse. Gruppeinndelingen med detaljert oversikt over alle kommunene fremkommer også på internett: www.ssb.no/kostra 4

Demografi og økonomiske nøkkeltall Befolkningsdata Ringerike kommune hadde en folkemengde per 31.12.2011 på 29 236 personer. Dette var en økning på 290 personer, eller 1,002 %, i forhold til 2010. Nedenfor vises den prosentvise fordelingen av befolkningen etter aldersgrupper. Inndelingen i aldersgrupper er foretatt med utgangspunkt i målgruppene for de ulike kommunale tjenester, og har stor betydning for kommunens sammensetning av tjenester og planlegging både på kort og lang sikt. Ringerike Ringerike Ringerike Gruppe 13 Landet u Oslo Befolkningsdata pr. 31.12.2011 Andel 0 åringer 1,1 1,1 1,1 1,2 1,2 Andel 1-5 år 5,3 5,3 5,3 6,3 6,2 Andel 6-15 år 11,4 11,1 11,1 12,8 12,7 Andel 16-18 år 4 3,9 3,9 4 4,1 Andel 19-24 år 7,4 7,7 7,9 7,8 7,9 Andel 25-66 år 55,8 55,7 55,5 54,8 54,4 Andel 67-79 år 9,6 9,7 9,8 8,8 9 Andel 80 år og over 5,5 5,5 5,4 4,3 4,5 Folkemengden i alt 28 806 28 946 29 236-4321075 Andel kvinner 50,6 50,4 50,3 50,2 49,8 Andel menn 49,4 49,6 49,7 49,8 50,2 Ringerike har en relativt lavere andel av befolkningen i de yngre aldersgruppene og flere i de eldste aldersgruppene 67-79 år og 80 år og eldre enn både gjennomsnittet for KOSTRAgruppe 13 og landet uten Oslo. Folkemengden i Ringerike kommune har krøpet sakte men sikkert oppover hvert år siden 2001 pga. økt innflytting. Levekårsdata Ringerike Ringerike Ringerike Gruppe13 Landet u Oslo Forventet levealder ved fødsel, kvinner 81,8 82,7 82,7 82,9 82,9 Forventet levealder ved fødsel, menn 76,7 78 78 78,4 78,4 Levendefødte per 1000 innbyggere 11 11 10,2 11,5 11,4 Døde per 1000 innbyggere 10,9 10,2 10,3 7,9 8,5 Innflytting per 1000 innbyggere 45,3 46,7 52,8 61,8 59,2 Utflytting per 1000 innbyggere 39,7 42,9 42,9 51,4 50,4 5

Bosettingsstruktur Ringerike Ringerike Ringerike Gruppe 13 Landet u Oslo Andel av befolkningen som bor i tettsteder 67,7 67,3 68,4 87,8 75,6 Gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret i minutter 9,1 9,2 9,0 6,3 7,4 Ringerike har en betydelig lavere andel av befolkningen bosatt i tettsteder, 68,4 %, enn både gruppegjennomsnittet på 87,8 % og gjennomsnittet for landet uten Oslo på 75,6 %. Utviklingen de siste årene viser allikevel en økende andel av befolkningen som velger å bo i tettsteder, både for Ringerike og resten av landet. Ringerike er en langstrakt kommune som blant annet inneholder 1 070 912 dekar med produktivt skogareal og 73 505 dekar med jordbruksareal i drift. Antall jordbruksbedrifter og landbrukseiendommer har vært fallende de siste årene henholdsvis fra 286 i 2009 til 278 i 2011, og 1 362 i 2009 til 1 277 i 2011. Sysselsetting Landet Ringerike Ringerike Ringerike Gruppe 13 u Oslo Andel arbeidsledige 16-24 år 2 2,9 2,7 2,1 1,9 Andel arbeidsledige 25-66 år 2 2,3 2,4 2 1,8 Andel av befolkningen 20-66 år som pendler ut av bostedskomm. 22 22,6 22,7 30,9 28,7 Arbeidsledighet blant befolkningen i kommunen har økt fra 2009 til 2011, men har ikke endret seg mye fra 2010 til 2011. Både gruppe13 og landsgjennomsnittet uten Oslo har lavere andel arbeidsledige i 2011 enn Ringerike. For Ringerike kommune er det i aldersgruppen 16-24 år vi ser den største endringen fra 2009 til 2011. Andel arbeidsledige har økt fra 2 % til 2,7 %. For aldersgruppen 25-66 år er andelen arbeidsledige har økt fra 2 % til 2,4 % de siste to årene. Andelen arbeidstakere som pendler ut av kommunen for å komme til sitt arbeidssted holder seg i underkant av 23 %, og ligger dermed under gjennomsnittet for kommunegruppen og landet totalt som viser ca. 30 %. Befolkningssammensetning, levekårsproblemer og bosettingsstruktur har stor betydning for tjenestebehov og utforming av tilbud, og er derfor viktig å ha som bakgrunn når man vurderer resten av tallmaterialet. Disse kriteriene er ikke lagt til grunn ved sammensetning av kommunegruppe 13 i KOSTRA. 6

Økonomiske nøkkeltall De viktigste finansielle nøkkeltallene for Ringerike kommune er oppsummert i denne tabellen: Ringerike Ringerike Ringerike Gruppe 13 Landet u Oslo Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntek. -2,3 0,1 1,4 1,4 1,8 Netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter 3,8 2,7 2,6 3,8 3,7 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 53,5 49,3 44,2 64,9 65,8 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 168,3 175,3 174,1 191 192,6 herav Pensjonsforpliktelse i prosent av brutto driftsinntekter 108 113,8 120,7 104,5 107,9 Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter 0,6 3,8 2,4 23,6 21,7 Akkumulert regnskapsresultat i prosent av brutto driftsinntekter -8,1-7,2-5,6 0,2 0,3 Netto driftsresultat viser årets driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt, og er et uttrykk for hva kommunen sitter igjen med til avsetninger og investeringer. Indikatoren er det viktigste målet på den økonomiske balansen og handlefriheten i kommunene, og det er bred faglig enighet om at kommunesektoren bør ha et driftsresultat på minst 3 % av driftsinntektene for å være i økonomisk balanse. I 2011 hadde Ringerike et positiv netto driftsresultat på 1,4 % av driftsinntektene, noe som var identisk med driftsresultat til gruppen og litt dårligere enn landsgjennomsnittet uten Oslo. Ringerike kommune har klart å snu den negative trenden og har nå to år på rad med positiv netto driftsresultat. Kommunen er ROBEK-kommune, noe som innebærer bl.a. at fylkesmannen må godkjenne budsjettvedtak og låneopptak. Kommunen må også vedta en forpliktende plan for å dekke inn underskuddet. Fylkesmannen anbefaler som hovedregel at netto finansutgifter ikke skal utgjøre mer enn 6 % av kommunens driftsinntekter. Ringerike kommune kom nærme denne grensen (5,4 %) i 2008 men ligger nå godt under dette nivået. I 2011 var netto finansutgiftene 2,6 %. Lånegjelden gjør allikevel kommunen sårbar for endringer i rentenivået om det skulle stige. Netto lånegjeld gir uttrykk for hvor mye av kommunes langsiktige gjeld som skal betjenes av kommunens ordinære driftsinntekter og er således et uttrykk for kommunes gjeldsbelastning. KOSTRA-tallene viser at Ringerike har redusert sin relative gjeldsbelastning i perioden 2009-2011. Grunnen til dette er en kombinasjon av økte inntekter til kommunen, reduksjon av total lånemengde og forsiktig investeringsaktivitet. Ser vi bort ifra pensjonsforpliktelser har Ringerike nå en langsiktig gjeld sett i forhold til brutto driftsinntekter som ligger lavere enn gruppe- og landsgjennomsnittet. Gjeldsbelastningen målt som netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter - er lavere enn gruppegjennomsnittet og landsgjennomsnittet uten Oslo. Ringerike kommune har siden 2006 valgt å legge seg på minimumskravet når det gjelder størrelsen på årlige innbetalte låneavdrag. 7

Arbeidskapital gir uttrykk for kommunens likviditet, det vil si evne til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller. Arbeidskapital omfatter bankinnskudd, verdipapirer (aksjer, obligasjoner og liknende) og fordringer, fratrukket kortsiktig gjeld, herunder kassakreditt, sertifikatlån og leverandørgjeld. Utviklingen i arbeidskapital er skapt av frigjorte midler som er avsatt til å dekke finansiering av vedtatte, ikke gjennomførte investeringer. Kommunene på landsbasis viser en gjennomsnittlig fallende arbeidskapital fra 2009 til 2011. KOSTRA- tallene viser nå en gjennomsnittlig arbeidskapital på 21,7 % av driftsinntektene. Ringerike har en liten forbedring av likviditeten fra 2009 til 2011, noe som må ses i sammenheng med to år med driftsoverskudd. Arbeidskapitalen er endret fra 0,4 % i 2009 til 2,4 % i 2011. Det er betydelig lavere enn gjennomsnittet for både sammenlignbare kommuner og landet totalt uten Oslo, og viser at kommunens økonomiske handlefrihet er begrenset. Akkumulert regnskapsmessig resultat viser at kommunens merforbruk i tidligere år (årene 2007 2009) fremdeles ikke er dekket inn i 2011. Indikatoren viser imidlertid at Ringerike i perioden 2009-2011 har forbedret sin økonomiske stilling. Finansieringskilde investeringsregnskapet Når det gjelder finansiering av investeringer skiller man mellom egenfinansiering (overføring fra drift, tilskudd, refusjoner mv.) og ekstern finansiering ved bruk av lån. Tabellen gir en oversikt over hvordan kommunene finansierer sine investeringer: Ringerike Ringerike Ringerike Gruppe 13 Landet u Oslo Finansieringskilder for investeringene i % Overføring fra driftsregnskapet i % 0,4 3 4,5 7,2 9,8 Tilskudd, refusjoner, salgsinntekter m.v 11,9 74,8 111,1 22,5 20,5 Diverse intern finansiering 29,2 27,4-9,4 2,5 20,8 Bruk av lån (netto) 58,5-5,2-6,2 67,8 66,7 Ringerike kommune har de siste årene hatt liten mulighet for overføringer fra driftsregnskapet til investeringer, og skiller seg med dette ut fra gjennomsnittet i kommuner ellers. Svak arbeidskapital gjør at alle nye investeringer i hovedsak må finansieres gjennom bruk av lån. I 2010 og 2011 solgte Ringerike kommune en del eiendommer til Ringerike Boligstiftelse og disse midlene ble brukt til å nedbetale gjeld og finansiere andre investeringer. Derfor høy andel av salgsinntekter i 2010 og 2011 som skiller seg fra andre kommuner. 8

Kommunens inntekter og prioriteringer Ringerike kommune henter sine inntekter gjennom forskjellige ordninger. I 2011 er brutto driftsinntekter beregnet til 1 687 496 000 som er en økning på ca. 5,3 % fra 2010. Tabellen som her blir presentert viser hvor stor andel av brutto driftsinntekter kommunen får tilført fra de ulike inntektskildene: Ringerike Ringerike Ringerike Gruppe 13 Landet u Oslo Skatt på inntekt og formue 36,1 38,1 33 37,7 33,5 Statlig rammeoverføring 22,6 22,5 35,8 31,2 33,5 Andre statlige tilskudd til driftsformål 9,8 8,7 3,3 2,8 3 Eiendomsskatt 2,8 3,3 3,2 2 2,7 Konsesjonskraftsinntekter 0,2 0,3 0,2 0 0,3 Salgs- og leieinntekter 12 12,2 11,7 13,3 13 Andre driftsinntekter 16,4 15 12,7 13 14 For de siste tre årene har Ringerike kommune hatt en ustabil trend i andel av inntekt fra skatt på inntekt og formue, og ligger noe lavere enn andre kommuner. Noe av dette kompenseres gjennom statlig rammeoverføring og andre statlige tilskudd, men plasserer Ringerike i kategorien lavinntektskommune. Fra 2011 ble driftstilskudd til barnehager flyttet fra «andre statlige tilskudd» til «statlige rammeoverføringer» (rammetilskudd). I KOSTRA benyttes netto driftsutgifter som indikator i forhold til prioritering, dvs hvordan kommunen disponerer tilgjengelige ressurser til de ulike formål. I tabellen på neste side presenteres hvor stor andel av tilgjengelige midler som er brukt på hvert tjenesteområde. Disse sier noe om prioriteringene til de folkevalgte, som i praksis påvirkes av en rekke ulike faktorer. Hvor store bevilgninger et bestemt tjeneste- område trenger for å kunne yte tilfredsstillende tjenester beskrives ofte gjennom lover og regler vedtatt på nasjonalt plan. Forskjeller mellom kommunene vil allikevel oppstå med bakgrunn i blant annet befolkningssammensetning og de folkevalgtes prioriteringer. 9

Ringerike Ringerike Ringerike Gruppe 13 Landet u Oslo Adm, styring, fellesutg 7,5 7,8 7,8 5,9 6,7 Barnehage 9,8 10,2 10,7 13,2 12,1 Grunnskoleopplæring 18,5 18,7 18,7 21,5 21,3 Kommunehelse 4 5 4,8 3,6 3,9 Pleie og omsorg 34,7 33,4 32,6 26,7 27,1 Sosialtjenste 4,4 4,8 4,8 4,9 4,2 Barnevern 2,7 2,8 2,6 3 2,8 Vann, avløp, renovasjon/avfall 2,7 2,4 2,6 4,5 4,3 Fys. planl./kult.minne/natur/nærmiljø 1,2 1,2 1,3 1,5 1,6 Kultur 2 2,1 1,9 3,8 3,6 Kirke 1 1 1 0,9 0,9 Samferdsel 1,4 1,3 1,6 1,6 1,7 Bolig 2,6 2,2 2,5 1,4 1,5 Næring 0,5 0,5 0,5 0,7 1,2 Brann og ulykkes vern 1,9 1,8 1,9 1,4 1,3 Tj. utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde 0,3 0,3 0,2 0,3 0,4 Ringerike brukte i 2011 en betydelig større andel til pleie- og omsorgstjenester enn gruppe 13 og landsgjennomsnittet uten Oslo. Ringerike brukte også en noe høyere andel på administrasjon, styring og fellesutgifter. Ringerike bruker en mindre andel på barnehager, grunnskole, barnevern, vann, avløp, renovasjon/avfall og kultursektoren i forhold til gruppe 13 og landsgjennomsnittet uten Oslo. Administrasjon, styring og fellesutgifter Administrasjon, styring og fellesutgifter omfatter utgifter til politisk styring og kontrollorganer, administrativ ledelse og fellesfunksjoner, samt diverse fellesutgifter. Administrasjon, styring og fellesutgifter består av følgende KOSTRA funksjoner: 100 Politisk styring og kontrollorganer Godtgjørelse til folkevalgte, utgifter til møteavvikling, representasjonsutgifter og befaringer/høringer arrangert av folkevalgte organer, partistøtte og utgifter til valgavvikling. 110 Kontroll og revisjon Utgifter og inntekter knyttet til kommunens kontrollutvalg og revisjon 120 Administrasjon Rådmanns- og administrativ ledelsesfunksjoner inkl. forberedelse og iverksetting av politiske vedtak, sekretariat/merkantilt støtte samt stabsfunksjoner for administrative 10

ledere. Administrativt ledelsesfunksjoner er ledere som leder andre ledere og som har andre koordineringsfunksjoner enn ren arbeidsledelse (herunder de fleste av resultatenhetslederne og stab/støttefunksjoner som følger lederen), fellesfunksjoner som post, arkiv, hustrykkeri, kontingenter til KS, drift av felles IT-systemer, regnskapsfunksjonen. Informasjonsvirksomhet, frikjøp av tillitsvalgte. 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen Utgifter knyttet til forvaltning av kommunens bygg og eiendom som administrasjonsutgifter, forsikringer og pålagte skatter og avgifter knyttet til bygg. 130 Administrasjonslokaler Drift og vedlikehold av lokaler som benyttes til lokaler under funksjonene 100 og 120. Dvs Rådhuset og Servicetorget. 170 Premieavvik Føring av den del av reguleringspremien som ikke skal fordeles på de aktuelle funksjoner, gjelder også arbeidsgiveravgift av premieavviket. 171 Amortisering av tidligere års premieavvik Resultatføring (amortisering) av premieavvik fra tidligere år. 180 Diverse fellesutgifter Eldreråd, overformynderi, forliksråd, sivilforsvar, utgifter til AFP-pensjon. 190 Interne serviceenheter Funksjonen nyttes for samlet føring av utgifter og inntekter til forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdsavdelinger som betjener flere KOSTRA-funksjoner. Det forutsettes at alle utgifter for Serviceenheten skal fordeles fullt ut på de funksjonene som betjenes av enheten. Ved fordeling debiteres mottakerfunksjonen på riktig art og Serviceenheten krediteres tilsvarende beløp. 285 Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde Brukes dersom kommunen driver fylkeskommunale tiltak, drift av asylmottak, investeringer i fylkeskommunal vei eller riksvei, bidrag til innsamlingsaksjoner o.a. Ringerike Ringerike Ringerike Gruppe 13 Landet u Oslo 3.1 Nøkkeltall for administrasjon og styring Brutto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb. 4 145 4 344 4 445 3 412 4 214 Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb. 3 835 4 076 4 248 3 094 3 856 Lønnsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb 2 586 2 762 2 984 2 111 2 589 KOSTRA-tallene viser at Ringerike har høyere utgifter per innbygger knyttet til administrasjon og styring enn både gruppegjennomsnittet og landsgjennomsnittet uten Oslo i 2011. Ringerike har også høyere lønnsutgifter per innbygger knyttet til administrasjon, styring og fellesutgifter. 11

Kr Figuren nedenfor viser fordeling av utgifter til administrasjon, styring og fellesutgifter på ulike KOSTRA- funksjoner. Fordeling Brutto driftsutgifter for administrasjon, styring og fellesutg. 2011 Kr pr innbygger 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0-500 -1000 Politisk styring Kontroll og revisjon Administra sjon Forvaltning sutgifter i eiendomsf orvaltning en Administra sjonslokale r Premieavvi k (funksjon 170 og 171) Diverse fellesutgift er Interne serviceenh eter Ringerike 224 2 3 548 312 359-49 -503 0 Gruppe 13 267 62 2 653 140 290-186 -42 151 Landet uten Oslo 400 88 3 226 153 346-175 -33 106 Figuren viser at driftskostnader knyttet til KOSTRA-funksjon 120, administrasjon, utgjør hoveddelen av de totale brutto driftskostnadene innen administrasjon, styring og felleskostnader. I Ringerike utgjorde brutto driftskostnader knyttet til administrasjonen 80 % av de totale brutto driftskostnadene for administrasjon og styring i 2011. Dette er noe høyere enn gruppe- og landsgjennomsnittet hvor tilsvarende andeler er hhv. 78 % og 76 %. Utgifter per innbygger knyttet til funksjon 100, politisk styring, er i Ringerike nesten halvparten av gjennomsnittet til landet uten Oslo i 2011. Ringerike brukte kr 224 per innbygger mens landsgjennomsnitt viser kr 400. Ringerike kommune ligger også under snittet for gruppe 13 som viser kr 267 per innbygger. Kommunen ligger høyere enn gruppe- og landsgjennomsnittet når det gjelder forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen og utgifter til administrasjonslokaler. For funksjon 170 og 171 (premieavvik) er det vanskelig å sammenligne kommunene imellom bl.a. fordi håndtering av premieavvik kan skje på to måter; enten ved at årets premieavvik føres i sin helhet i påfølgende regnskapsår eller skal føres med 1/15 over de påfølgende regnskapsår. Ringerike kommunestyre har vedtatt regnskapsføring over 15 år. 12

Eiendomsforvaltning kommunale formålsbygg KOSTRA- tallene er fra 2008 utvidet med nøkkeltall for eiendomsforvaltning under eget avsnitt. Her hentes blant annet opplysninger om driftsutgifter knyttet til eiendommer kommunen eier eller leier, størrelse på eiendomsmassen målt per innbygger og investeringsutgifter. Det finnes også mer spesifiserte tall på vedlikeholds aktiviteter og energikostnader, det meste presentert som utgift per kvadratmeter. I tabellen som her presenteres vises et utvalg av disse tallene: Eiendomsforvaltning samlet Ringerike Ringerike Ringerike Gruppe 13 Landet u Oslo Prioritering Netto driftsutg. til kommunal eiendomsforvaltning, i % av samlede netto driftsutg. 7,6 7,9 7,8 8,7 8,8 Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger 2 745 2 967 3 327 3 734 4 022 Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger 1 881 1 029 470 2 953 3 561 Dekningsgrader Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger 4,2 4,2 4 3,8 4,5 - herav formålsbygg kommunen eier i kvadratmeter per innbygger 3,7 3,7 3,6 3,6 4,3 - herav formålsbygg kommunen leier i kvadratmeter per innbygger 0,5 0,5 0,5 0,2 0,2 Produktivitet Utgifter til eiendomsforvaltning på eide bygg per kvaderatmeter 780 706 821 918 851 Utgifter til eiendomsforvaltning på leide bygg per kvaderatmeter 713 868 777 1 266 1 211 Korrigerte brutto driftsutg. til kommunal forvaltning av eiendommer per kvadratmeter 42 38 77 36 33 Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvaderatmeter 124 51 54 77 69 Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvaderatmeter 492 488 579 525 492 Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter 98 95 153 130 125 Utdypende indikatorer Brutto inv.sutg til kommunal eiendomsforv i % av samlede brutto inv.sutg 52 36,7 19,1 43,6 47,2 Administrasjonslokaler Prioritering Netto driftsutgifter til administrasjonslokaler per innbygger 359 361 355 265 298 Brutto investeringsutgifter til administrasjonslokaler per innbygger 90-33 210 229 Dekningsgrader Samlet areal på administrasjonslokaler i kvadratmeter per innbygger 0,6 0,6 0,5 0,3 0,5 Førskolelokaler Prioritering Netto driftsutgifter til førskolelokaler per innbygger 354 327 402 337 414 Brutto investeringsutgifter til førskolelokaler per innbygger 797 8 25 264 391 Dekningsgrader Samlet areal på førskolelokaler i kvadratmeter per innbygger 1-5 år 3,8 4 4,5 3,6 4,7 Utdypende indikatorer Samlet areal på førskolelokaler i kvadratmeter per barn i kommunal barnehage 8,3 9,6 11,8 9,1 10,1 13

Skolelokaler Prioritering Ringerike Ringerike Ringerike Gruppe 13 Landet u Oslo Netto driftsutgifter til skolelokaler per innbygger 961 1 187 1 131 1 792 1 927 Brutto investeringsutgifter til skolelokaler per innbygger 434 881 320 1 456 1 690 Dekningsgrader Samlet areal på skolelokaler i kvadratmeter per innbygger 6-15 år 18,7 18,6 18,2 14,1 16,4 Utdypende indikatorer Samlet areal på skolelokaler i kvadratmeter per elev 19,1 18,8 18,5 14,5 16,8 Institusjonslokaler Prioritering Netto driftsutgifter til institusjonslokaler per innbygger 692 721 902 690 757 Brutto investeringsutgifter til institusjonslokaler per innbygger 11 3 60 424 539 Dekningsgrader Samlet areal på institusjonslokaler i kvadratmeter per innbygger 80 år og over Utdypende indikatorer Samlet areal på institusjonslokaler i kvadratmeter per beboer i institusjon Kommunale idrettsbygg Prioritering 14,9 14,7 14,8 15,7 21,1 97,4 108,7 115,7 85,8 109,6 Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger 178 191 183 341 312 Brutto investeringsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger 550 137 32 515 547 Dekningsgrader Samlet areal på kommunale idrettsbygg i kvadratmeter per innbygger 0,4 0,4 0,4 0,3 0,4 Kommunale kulturbygg Prioritering Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger 23 20 54 174 165 Brutto investeringsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger 0 - - 84 165 Dekningsgrader Samlet areal på kommunale kulturbygg i kvadratmeter per innbygger 0,1 0,1 0,1 0,2 0,3 Ringerike kommune bruker en mindre andel av sine samlede netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning med 7,8 %, mot gruppe- og landsgjennomsnittet som viser hhv 8,7 % og 8,8 %. Dette ser vi også igjen når utgiftene blir delt på antall innbyggere hvor Ringerike kommune kommer ut med kr 3 327 per innbygger mens gruppegjennomsnittet viser kr 3 734 og landsgjennomsnittet kr 4 022. Hovedgrunnen til dette skyldes Ringerike kommunes lavere driftsutgifter til skolelokaler, kommunale idrettsbygg og kulturbygg. Når det gjelder investeringer har Ringerike kommune vært svært forsiktige i 2011 sammenlignet med andre kommuner, og investeringsutgift per innbygger ligger lavt sett i forhold til både gruppe- og landsgjennomsnittet. Samtidig ser vi at Ringerike har satset noe mer på leide lokaler enn sammenlignbare kommuner. Brutto driftsutgifter til eiendomsforvaltning per kvadratmeter til både eide og leide bygg ligger forholdsvis lavt i Ringerike kommune sammenlignet med gruppe- og landsgjennomsnittet. 14

Barnehager Kommunen er lokal barnehagemyndighet. I henhold til Lov om barnehager, innebærer det at kommunen har følgende ansvar og hovedoppgaver: føre tilsyn, gi veiledning og påse at barnehagene i kommunen drives i samsvar med gjeldende regelverk tilby plass i barnehage til barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen sørge for at utbyggingsmønster og driftsformer tilpasses lokale forhold og behov Kommunen forvalter også de statlige øremerkede tilskuddene og yter tilskudd til ordinær drift av alle godkjente private barnehager. Godkjente private barnehager behandles likeverdig med kommunale barnehager i forhold til offentlig tilskudd. Ringerike kommune har 10 ordinære kommunale barnehager, 13 ordinære private barnehager og 6 private familiebarnehager. En midlertidig barnehage i sentrum av Hønefoss, ble nedlagt fra august 2011. Pr. 15.12.11 hadde totalt 1 356 barn i Ringerike barnehageplass. Av disse gikk 598 i kommunale barnehager og 758 i private barnehager. Prioritering Netto driftsutg. barnehagesektoren i % av kommunens totale netto driftsutg. Ringerike Ringerike Ringerike Gruppe 13 Landet u Oslo 1,9 1,7 12,4 15,7 14,5 Brutto investeringsutgifter til barnehagesektoren per innbygger 856 10 30 274 401 Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager 13 181 12 082 98 977 107 055 106 865 Dekningsgrader Andel barn 1-5 år med barnehageplass 87,6 88,2 85,7 90,6 90,4 Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år 74,5 76,7 74 81 80,4 Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år 95,7 96,3 94,5 96,9 97 Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage 51,2 47 44,1 42,5 50,9 Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke 91,1 93,7 94,6 95,3 92,4 Andel barn i barnehage med oppholdstid 32 timer eller mindre per uke 8,9 6,3 5,4 4,7 7,6 Produktivitet Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager 11 828 11 642 11 962 11 896 11 565 Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage 127 281 142 829 151 194 149 546 147 649 Korrig. brutto driftsutg. til kom.barnehager per korrigert oppholdstime (kr) 45 49 51 50 50 Kom. overføringer av driftsmidler til private barnehager pr korri. oppholdstime (kr) 10 10 1 35 35 Utdypende tjenesteindikatorer Andel ansatte med førskolelærerutdanning 30,8 29,1 32,7 33,5 32,9 Andel styrere med annen pedagogisk utdanning Enhet 10 10,3 11,5 4,2 6,1 Andel assistenter med førskolelærerutd, fagutd, eller annen pedagogisk utd. 27,2 25,9 25,4 23,4 26,8 Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene 4,7 4,9 4,7 8,5 7,4 15

Kr Prosentvis fordeling av utgifter på: Ringerike Ringerike Ringerike Gruppe 13 Landet u Oslo Funksjon 201 - Opphold og stimulering 82,1 81 80,8 80,3 82 Funksjon 211 - Tilrettelagte tiltak 5,8 8,6 9,6 11,7 9,3 Funksjon 221 - Lokaler og skyss 12,1 10,4 9,6 8 8,7 Fordeling av finansiering for kommunale plasser: Oppholdsbetaling 16,8 16,4 15,6 16,2 15,7 Statstilskudd 50,2 51,9 1,1 1,6 1,5 Kommunale driftsmidler 33,1 31,8 83,2 82,2 82,8 Funksjon 221 "Lokaler, skyss" Utgifter til kommunale lokaler og skyss per barn i kommunal barnehage (kr) 15 413 14 900 14 510 12 023 12 816 Leke- og oppholdsareal per barn i kommunale barnehager (m2) 4,3 4,4 4,4 5,2 5,6 Tilgjengelighet Andel barnehager med åpningstid fra 9 inntil 10 timer per dag 88,2 86,7 86,2 53,8 57,9 Andel barnehager med åpningstid 10 timer eller mer per dag 11,8 13,3 13,8 38,6 34,2 Prioritering Ringerikes nettoutgifter knyttet til barnehagesektoren utgjorde 12,4 % av kommunens totale nettoutgifter i 2011. Den markante endringen i forhold til tidligere år, skyldes en omlegging av den statlige finansieringsordningen for barnehager. Statstilskudd til barnehagedrift for kommunale og private aktører, ble innlemmet i kommunens rammetilskudd. Ringerike har lavere nettoutgifter til drift av barnehager enn sammenlignbare kommuner og landet for øvrig dersom vi deler utgiftene på innbyggere i aldersgruppen 1-5 år. Det er ikke gjort vesentlig investeringer siden ny barnehage i Hønefoss sentrum ble bygget og sto ferdig høsten 2009. 1000 Brutto investeringsutgifter til barnehagesektoren pr innbygger 500 0 2009 2010 2011 År Dekningsgradsgrader og behov Etterspørselen etter barnehageplasser påvirkes av bl.a. følgende faktorer: Antall barn i førskolealder Kontantstøtteordningen 16

% Barn får plass, slutter og søker om plass gjennom hele året Arbeidsmarkedssituasjonen Å forutsi det antall plasser som dekker kravet om full barnehagedekning iht. regjeringens måleverktøy kan være utfordrende. For å hindre at det etableres flere barnehager enn det er behov for, har Ringerike valgt en etappevis utbygging av antall barnehageplasser i hovedsak basert på private barnehager og familiebarnehager, samt utvidelse av plasser i eksisterende kommunale barnehager. Ringerike kommune innfrir kravet om full barnehagedekning i 2011 slik det er definert i loven. Forutsetningen er at søkere må være bosatt i Ringerike kommune innen august, ha søkt om barnehageplass innen 1. mars og at barnet fyller ett år innen 1. september samme høst som barnet begynner i barnehagen. Barn med nedsatt funksjonsevne og barn som det er fattet vedtak om etter lov om barneverntjenester ( 4-12 og 4-4), prioriteres ved opptak. Andel innbyggere, barn med barnehageplass 92 90 88 Ringerike 86 Gruppe 13 84 Landet uten Oslo 82 2009 2010 2011 År Den absolutte dekningsgraden kan defineres som antall barn i barnehage i forhold til det totale antall barn i den aktuelle aldersgruppen i kommunen. Av barn over 3 år går drøyt 95 % i barnehagen, av barn under 3 år går drøyt 75 % i barnehagen. Det er naturlig nok de yngste i den gruppen som trekker ned dekningsgraden. Produktivitetsindikatorer Noen kommunale barnehager har fra høsten 2011 hatt en lavere bemanningstetthet enn tidligere. Korrigerte oppholdstimer pr årsverk har økt med 320 timer fra 2010 til 2011. Ringerike kommune har i 2011 i snitt 11 962 oppholdstimer pr årsverk. Det er 66 timer høyere enn sammenlignbare kommuner, og 397 timer mer pr årsverk enn landet. I 2011 var kommunens brutto driftsutgifter kr 151 194 per barn i kommunal barnehage. Det er kr 1 648 høyere enn sammenlignbare kommuner og kr 3 545 høyere pr barn enn landet. Hovedårsaken til ulikhetene her antas å være et høyere lønnsnivå som en følge av høyere kompetanse i våre barnehager (se kvalitetsindikatorer). 17

Kvalitetsindikatorer I barnehageloven er det fastsatt utdanningskrav for pedagogiske ledere og styrere for å sikre kvaliteten på det pedagogiske tilbudet i barnehager. Førskolelærere har kunnskap om barnets utvikling og læring, og deres kompetanse er viktig for å sikre et barnehagetilbud av høy kvalitet. Ringerike kommune startet høsten 2007 førskolelærerutdanning for assistenter med fast jobb i barnehage, som ble ferdig utdannet våren 2011. Ringerike kommune har derfor hatt full dekning av førskolelærere i kommunale barnehager fra august 2011. Funksjon 221 «lokaler og skyss» Ringerike kommune brukte, i følge KOSTRA- tallene, kr 14.510 per barn i kommunal barnehage på vedlikehold, drift og avskrivning av barnehagelokaler i 2011. Det er knyttet noe usikkerhet til hvordan andre kommuner fører disse utgiftene i regnskapet, slik at tallene kan være usikre og kommenteres derfor ikke nærmere. Leke- og oppholdsarealet i kommunens barnehager er i snitt 4,4 m 2 pr barn. Det er 0,8 m 2 mindre enn i sammenlignbare kommuner og 1,2 m 2 lavere enn i landet. 18

Grunnskole Barn og unge har rett til en offentlig grunnskoleopplæring i samsvar med Opplæringsloven og tilhørende forskrifter. Kommunene skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring og spesialpedagogisk hjelp etter Opplæringslovens bestemmelser. Kommunen finansierer sine utgifter til grunnskole innenfor de frie inntekter (skatt og rammetilskudd fra staten). Det er kommunen selv som bestemmer egen skolestruktur innenfor lovens bestemmelser. En felles nasjonal standard blir sikret gjennom lover, forskrifter og læreplaner. Ringerike kommune har gjennom 2011 drevet ni barneskoler, tre ungdomsskoler, fire kombinerte skoler og et kommunalt spesielt tilrettelagt tilbud til elever på ungdomstrinnet. For skoleåret 2011/2012 er det totalt registrert 3 183 elever i grunnskolen i Ringerike kommune. Dette er en nedgang på 18 elever fra året før. I innværende skoleår blir det benyttet 263,1 årsverk til undervisning, hvorav 253,4 årsverk er utført av lærere med godkjent utdanning, en nedgang på 8 årsverk i forhold til tall registrert i 2010. Det benyttes i tillegg 19,9 årsverk til administrative og pedagogiske lederoppgaver. Prioritering Netto driftsutgifter til grunnskole, i prosent av samlede netto driftsutgifter Ringerike Ringerike Ringerike Gruppe 13 Landet u Oslo 23,4 24,3 21,4 25,3 25,5 Netto driftsutgifter til grunnskole, per innbygger 6-15 år 74411 81525 82909 85470 91679 Herav: grunnskoleundervisning 63272 68418 70137 69009 73250 skolelokaler 8456 10652 10227 14018 15135 skyss 1963 2017 2256 1245 1792 Netto driftsutgifter til grunnskole, per innbygger 8452 9089 9165 10928 11674 Herav: grunnskoleundervisning 7187 7628 7754 8823 9327 skolelokaler og skyss 1184 1412 1380 1951 2155 avskrivninger 207 215 103 479 529 Netto driftsutgifter til skolefritidsordning, per innbygger 82 49 32 152 190 Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring for voksne, per innbygger 108 182 106 175 155 Brutto investeringsutgifter til grunnskoleopplæring, per innbygger 565 992 438 1525 1757 Timer spesialundervisning i prosent av antall lærertimer totalt 13,1 16 18,8 18,1 18,3 Dekningsgrader Andel elever i kommunens grunnskoler, av kommunens innbyggere 6-15 år 98,4 99,1 98,5 97,2 97,5 19

Ringerike Ringerike Ringerike Gruppe 13 Landet u Oslo Elever per kommunal skole 200 199 187 270 203 Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring, prosent 4,5 4,6 6,1 7 5,5 Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring, prosent 0,7 1,3 2,6 4 2,7 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent 7,9 9,1 11 8 8,6 Andel elever i grunnskolen som får skoleskyss, prosent 29,8 31,2 28,9 14,4 24,2 Produktivitet / enhetskostnader Korrig. brutto driftsutg. til grunnskole,skolelokaler og skoleskyss per elev 78868 80743 84545 84263 91852 Driftsutgifter til inventar og utstyr, per elev i grunnskolen 419 411 373 769 799 Driftsutgifter til undervisningsmateriell, per elev i grunnskolen 1030 1097 1112 1326 1481 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1. til 10. årstrinn 14,4 13,8 13,4 14,4 13,4 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.til 4. årstrinn 14,2 13,8 13,2 13,9 12,9 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.til 7.årstrinn 13,7 13 12,6 13,9 12,9 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.til 10.årstrinn 15,3 14,6 14,2 15,5 14,5 Driftsutgifter til skoleskyss, per elev som får skoleskyss 6851 6428 7639 8835 7488 Overgang til videregående skole 98,1 99 95,7 96,6 96,9 Prioritering Av kommunens totale netto driftsutgifter i 2011 ble 21,4 % benyttet til grunnskole. Det er en reduksjon på 2,9 % sammenlignet med 2010. Gruppe- og landsgjennomsnittet ligger noe høyere på hhv 25,3 % og 25,5 %. Deler vi utgiften ut på Ringerikes innbyggere i alderen 6 15 år, viser netto driftsutgift til grunnskole kr 82 909 pr innbygger. Det er en økning på 1,7 % fra 2010 nivået ligger 3,1 % lavere enn gruppegjennomsnittet, men 10,5 % lavere enn landsgjennomsnittet. Netto driftsutgifter viser hvor stor del av den samlede ressursbruken på et tjenesteområde som dekkes av kommunes frie inntekter (skatt og rammetilskudd). Indikatoren sier således noe om hvor mye kommunen prioriterer grunnskolesektoren i forhold til sammenligningsgruppen, ettersom den er villig til å bruke mer/mindre av sine frie inntekter på dette området. 20

Høye utgifter knyttet til grunnskole kan være en indikasjon på et kvalitativt godt tilbud, men også på en mindre effektiv drift. Når ressursinnsatsen skal vurderes må man derfor ta hensyn til faktorer som påvirker utgiftsnivået knyttet til grunnskolesektoren. Slike forhold kan være: Elevgrunnlaget, både antall elever og elevens forutsetninger for læring Bosetningsmønsteret og skolestrukturen Lokale politiske mål for grunnskolens opplæring Regnskapstekniske forhold Utgifter til grunnskole inndeles i kostnader knyttet til undervisning, skolelokaler og skyss. Ser vi på tallene fordelt på innbyggere i alderen 6-15 år ble det i 2011 brukt kr 70 137 til undervisning som er en økning på 2,5 % fra 2010. Det er noe høyere enn gruppegjennomsnittet og 4,2 % lavere enn landsgjennomsnittet uten Oslo. Når det gjelder skolelokaler ble det brukt kr 10 227 pr innbygger i alderen 6-15 år som er en nedgang på 4,0 % fra 2010, og betydelig lavere enn både gruppe- og landsgjennomsnittet. Utgifter til skoleskyss viser helt motsatt tendens. Ringerike har en relativt høy andel elever (28,9 % i 2011) som får skoleskyss, mye pga. kommunens desentraliserte bosettingsmønster, som gjør at utgiften kommer opp i kr 2 256 pr innbygger i aldersgruppen 6 15 år. Det er en økning fra 2010 på 11,85 %. Sammenlignbare kommuner og hele landet bruker hhv kr 1 245 og kr 1 792 pr innbygger i alderen 6 15 år, men der er også andelen elever som får skoleskyss nede i hhv 14,4 % og 24,2 %. Dekningsgrader Ringerike kommune har driftet totalt 16 skoler i 2011. I gjennomsnitt er det 187 elever ved hver skole, som er et relativt lavt antall sammenlignet med gruppe- og landsgjennomsnittet som ligger på hhv 270 og 203. 6,1 % av grunnskoleelevene i Ringerike kommune fikk i 2011 særskilt norskopplæring 2,6 % fikk morsmålsopplæring og 11 % fikk spesialundervisning. 21

Elever som ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet har, jf. Opplæringsloven 5-1, rett til spesialundervisning. Spesialundervisning innvilges etter enkeltvedtak basert på en vurdering av hvilke behov eleven har og hva slags tiltak som skal settes i verk. I 2011 er andelen elever med spesialundervisning 11 % mot 9,1 % i 2010. Dette ligger noe høyere enn gruppegjennomsnittet på 8 % og hele landet som viser et gjennomsnitt på 8,6 %. Det som da er interessant å merke seg, er at Ringerike kommune i 2011 bruker 18,8 % av lærertimer totalt i skolen til spesialundervisning. Det er ikke så veldig ulikt gruppe- og landsgjennomsnittet på hhv 18,1 % og 18,3 % av de totale antall lærertimer som går til spesialundervisning. Fra nasjonalt nivå er det i 2008 uttrykt at den prosentvise andelen av elever i grunnskolen som får spesialundervisning ikke bør overstige 5-6 % i et rimelig stort utvalg. Landsgjennomsnittet i 2011 viser imidlertid 8,6 %. Produktivitet 98,5 % av alle i aldersgruppen 6-15 år benytter seg av tilbudet i den kommunale grunnskolen i Ringerike. Brutto driftsutgift (totale driftsutgifter inkl avskrivninger) til grunnskole pr elev er beregnet til kr 82 909 for 2011, som ligger 1,7 % høyere enn i 2010. 22

Som figuren viser ligger Ringerike kommunes korrigerte bruttoutgifter til grunnskole per elev i 2011 over gruppegjennomsnittet med 0,33 %, men ligger fremdeles under landsgjennomsnittet med 7,9 %. KOSTRA- tallene, når det gjelder utgifter til skolelokaler og skyss, viser en markant økning når det gjelder Ringerike kommune. Utgift per elev økte med over 6,3 % fra 2010 til 2011. Til tross for økning på skoleskyss ligger Ringerike lavere enn gruppegjennomsnittet med 13,4 % og 2,0 % høyere enn landsgjennomsnittet på dette feltet. Driftsutgifter til inventar og utstyr pr elev viser en nedgang på 9,25 % til kr 373 per elev i 2011 sammenlignet med 2010. Det er hhv ca. 52 % og ca. 53 % lavere enn gruppe- og landsgjennomsnittet. Utgifter til undervisningsmateriell viser også en økning på 1,4 % til kr 1 112 pr elev i 2011 sammenlignet med 2010. Her ligger Ringerike kommune under gruppegjennomsnittet med 16,1 % og landsgjennomsnittet med 25,1 %. Ringerike kommune økte antall årsverk i grunnskolen med 5,9 årsverk fra 2010 til 2011. Av dette ble 0,8 årsverk kuttet i administrative og pedagogiske lederoppgaver, 7,5 årsverk ble økt blant undervisningspersonale mens det er en reduksjon i årsverk blant assistenter på 0,9 årsverk. Samtidig økte antall lærertimer for barne- og ungdomstrinnet samlet med 1 %. 23

Gjennomsnittlig gruppestørrelse er et mål på forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og er ment å gi et inntrykk av størrelsen på undervisningsgruppene i skolen. Opplæringsloven stiller krav til at opplæringen skal organiseres i pedagogisk forsvarlige grupper. Elevtimer er det samlede timetallet elevene har krav på etter den forskriftsfestede fag- og timefordelingen og eventuelle kommunale tillegg. I siste 3 års periode har gruppestørrelsen på barnetrinnet, 1-4 og 5-7 trinn, gått ned med 1 elev. I forhold til sammenlignbare kommuner ser vi at Ringerike kommune ligger ca 1 elev lavere for denne gruppen. På ungdoms-trinnet, 8. 10. trinn, har trenden vært noe synkende og i 2011 lå Ringerike kommune på nivå med landsgjennomsnittet, men under gruppegjennomsnittet med 1,3 elever. 95,7 % av elevene i grunnskolen i Ringerike kommune gikk videre til videregående skole i 2011, mens andelen forrige år var 99 %. Det er lavere enn gruppe- og landsgjennomsnittet på hhv 96,6 % og 96,9 %. 24

Helse Kommunen har ansvar for drift av skole- og helsestasjonstjenesten, driftsavtaler med privatpraktiserende leger (fastlegeordningen) og fysioterapeuter, drift av fengselshelsetjenesten og den interkommunale legevaktsordningen. Prioritering Ringerike Ringerike Ringerike Gruppe 13 Landet u Oslo Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten 1 456 1 910 2 043 1 737 1 962 Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter 4 5,1 4,8 4 4,3 Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-5 år 4 657 5 954 5 857 5 558 6 003 Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år 1 220 1 572 1 554 1 543 1 642 Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger -21 51 76 124 121 Netto driftsutg til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger 1 179 1 479 1 592 1 196 1 400 Brutto investeringsutgifter pr. innbygger 63 0-18 30 Dekningsgrad Legeårsverk pr 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten 9,5 8,6 8,9 8,9 9,6 Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten 10,4 10,6 10,4 8,5 8,6 Produktivitet/Enhetskostnader Brutto driftsutgifter pr. innbygger. 2 201 2 747 2 735 2 081 2 464 Herav: lønnsutgifter pr. innbygger. 1 166 1 300 1 304 1 091 1 376 Brutto driftsutgifter per innb.0-5 år. Helsestasjons- og skolehelsetjeneste. 4 881 6 469 6 521 6 019 6 591 Fastlegeregisteret Gjennomsnittlig listelengde 1 106 1 193 1 161 1 265 1 150 Ringerike kommune har høyre ressursbruk innenfor helsetjenesten i 2011 enn i 2009 og 2010. Kommunen ligger høyre i ressursbruk enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13 og landsgjennomsnittet uten Oslo. Ringerike kommunes netto driftsutgifter knyttet til kommunehelsetjenesten, var kr 2 043 pr innbygger i 2011. Det utgjør 4,8 % av samlede netto driftsutgifter, og ligger henholdsvis 17,6 % og 4,1 % høyere enn gjennomsnittet i gruppe 13 og i landet uten Oslo. Netto driftsutgifter knyttet til diagnose, behandling og rehabilitering, var kr 1 592 i 2011, og ligger henholdsvis 33,1 % og 13,7 % høyere enn gruppe 13 og landet uten Oslo. Den store ressursbruken i Ringerike kan hovedsakelig kobles til KOSTRA funksjon 241 rehabiliteringsavdelingen på Austjord. 25

Pleie og omsorg Pleie- og omsorgstjenestene omfatter alle søkere og mottakere av kommunale helse- og sosialtjenester uavhengig av alder og helseproblem og omfatter praktisk bistand og opplæring, avlastning, støttekontakt, omsorgslønn, hjemmesykepleie, inkludert psykisk helsetjeneste, sykehjem eller boform med heldøgns omsorg og pleie samt rehabilitering. Demografiske framskrivninger viser at fremtidens brukere av kommunale omsorgstjenester vil bli flere. Morgendagens brukere vil også ha andre behov og problemer enn dagens tjenestemottakere. Pleie- og omsorgstjenesten samlet Ringerike Ringerike Ringerike Gruppe 13 Landet u. Oslo Prioritering Netto driftsutgifter pleie og omsorg i % av kommunens totale netto driftsutg 45,0 42,7 36,7 30,4 31,1 - herav andel til Institusjoner, % 42 41 41 44 45 - herav andel til tjenester til hjemmeboende, % 52 55 55 51 50 - herav andel til Aktivisering, støttetjenester, % 6 5 4 6 5 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten 16 272 15 967 15 703 13 100 14 223 Personell Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning 71 73 74 72 73 Produktivitet / Enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstj 339 703 341 031 336 297 332 048 330 339 Lønnsutgifter pr kommunalt årsverk ekskl. fravær, pleie og omsorg 612 065 550 374 657 558 604 063 599 824 Årsverk ekskl. fravær i brukerrettede tjenester pr. mottaker 0,47 0,46 0,45 0,48 0,48 Ressursbruken pr bruker innenfor pleie- og omsorgssektoren Ringerike kommune er redusert fra 2009 til 2011, men ligger fremdeles noe over sammenlignbare kommuner. Sammenlignet med gruppe- og landsgjennomsnittet ligger vi lavere i ressursbruk for institusjonstjenester, og høyere for hjemmetjenester. Dette henger igjen sammen med at kommunen har satset på omsorgsboliger, som tilhører hjemmetjenesten, og redusert antall institusjonsplasser de siste årene. Den høye ressursinnsatsen Ringerike kommune har innen pleie- og omsorgsektoren, må sees i sammenheng med at kommunen har en større andel eldre i befolkningen enn gruppe- og landsgjennomsnittet. Kommunens geografiske utstrekning og desentraliserte organisering av pleie- og omsorgssektoren er også ressurskrevende. I tillegg har kommunen ressurskrevende tjenester innen rehabilitering og avlastning som ikke alle sammenlignbare kommuner tilbyr. Figuren på neste side viser hvordan netto driftsutgifter innen pleie- og omsorgssektoren fordeler seg i % på hjemmetjenester, institusjonstjenester og aktivisering. 26

Hjemmetjenester Pleie og omsorg til hjemmeboende omfatter hjemmesykepleie, praktisk bistand, og omsorgslønn til personer som bor i eget hjem, herunder boliger for eldre og funksjonshemmede. Ringerike Ringerike Ringerike Gruppe 13 Landet u. Oslo Dekningsgrader Mottakere av hjemmetjenester pr. 1000 innb.0-66 år 20 19 20 18 19 Mottakere av hjemmetjenester pr. 1000 innb. 67-79 år 89 89 88 70 76 Mottakere av hjemmetjenester pr. 1000 innb. 80 år og over. 377 375 385 328 344 Produktivitet/enhetskostnader for hjemmetjenester Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kr) 210 390 217 955 216 903 198 241 197 591 Brukerbetaling, praktisk bistand, i % av korrigerte brutto driftsutg 0,9 1,6 1,7 1,3 1,4 Utdypende tjenesteindikatorer for hjemmetjenester Andel hjemmeboere med høy timeinnsats 8,2 8,6 8,4 6,0 6,1 Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 67 år og over 21,6 20,4 20,0 12,7 11,7 Dekningsgrader boliger til pleie- og omsorgsformål Andel beboere i bolig til pleie- og omsorgsformål 80 år og over.. 38,3 38,5 39,1 43,2 Andel beboere i bolig m/ heldøgns bemanning.. 26,8 27,9 49,5 49,1 Andel innbyggere 80 år og over i bolig med heldøgns bemanning.. 4,1 4,4 3,6 4,1 Dekningsgrader Antall mottakere av tjenester til hjemmeboende per 1 000 innbyggere er noe høyere i Ringerike kommune enn gruppe- og landsgjennomsnittet. Spesielt gjelder dette brukergruppene 67-79 år og 80 år og over. Ringerike har også en større andel hjemmeboende med høy timeinnsats, dvs. brukere som mottar mye tjenester og definert som særlig ressurskrevende. Dette, samt en høy andel eldre over 80 år, er ressurskrevende. Dette henger sammen med at kommunen har færre institusjonsplasser i forhold til sammenlignbare kommuner, og flere omsorgsboliger. Tjenester i omsorgsboliger tilhører hjemmetjenesten. 27

Figuren under viser antall mottakere av kjernetjenester til hjemmeboende fordelt på ulike brukergrupper pr 1 000 innbyggere i 2011. Figuren viser at Ringerike kommune har et høyere antall mottakere av kjernetjenester til hjemmeboende innenfor brukergruppene innbyggere 67-79 år og 80 år og over. Produktivitetsindikatorer Ringerike kommune har gjennomgående lavere produktivitet i produksjonen av hjemmetjenester sammenlignet med gruppe- og landsgjennomsnittet. Det vises også ved at korrigerte brutto driftsutgifter per mottaker av hjemmetjenester er høye, men viser en liten nedgang fra 2010 til 2011. Kan forklares med få institusjonsplasser som igjen fører til økt tjenestebehov i hjemmetjenesten. Institusjonstjenester Institusjonstjenester inkluderer direkte og brukerrettede oppgaver i forbindelse med pleie- og omsorg i institusjoner og boformer med heldøgns pleie- og omsorg. Dette omfatter også korttidsopphold på slike institusjoner samt Hospice-tilbud, avlastning for multihandikappede og funksjonshemmede barn og unge. 28

I tillegg omfatter institusjonstjenester servicefunksjoner som husøkonom, kjøkken, kantine, vaskeri og rengjøring, og aktivitør. Prioritering Ringerike Ringerike Ringerike Gruppe 13 Landet u. Oslo Plasser i institusjon i % av mottakere av pleie- og omsorgstjenester 14,8 12,3 12,1 17 18,1 Dekningsgrader Plasser i institusjon i % av innbyggere 80 år over 13,9 10,1 10,4 16,5 18,3 Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i % av bef. 80+ 24 21 22 27 29 Andel beboere på institusjon under 67 år 27 25,9 20,2 13,6 10,6 Andel innbyggere 67-79 år som er beboere på institusjon 1,3 1 1,3 1,6 1,7 Andel beboere 80 år og over i institusjoner 58,5 61,1 61,1 68,9 72 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 8,9 8,2 7,8 12,6 13,8 Utdypende tjenesteindikatorer for institusjoner Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold 22,8 27,2 24,7 19,5 16,5 Andel plasser i skjermet enhet for aldersdemente.. 12 12 25,2 24,4 Andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering 12,1 19 6 5,2 4,9 Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem 0,42 0,47 0,49 0,42 0,39 Fysioterapitimer pr.uke pr beboer i sykehjem 0,28 0,32 0,32 0,34 0,32 Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner 94,4 92,4 99,4 93,9 94,4 Andel plasser i brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc 25,6 92,4 94 81,1 80,7 Produktivitet/Enhetskostnader kommunale institusjoner Andel kommunale institusjonsplasser av totalt antall institusjonsplasser 82,3 100 100 95,8 92,9 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass *) 969 434 1 123 790 1 099 478 906 315 875 221 Brukerbetaling i institusjon i forhold til korrigerte brutto driftsutgifter 10,5 9,8 9,8 14,3 14,5 * Til tabellen: Ca 11% av institusjonsplassene til Ringerike kommuner, kan tilskrives spesialavdelinger som avlastning til multihandikappede barn og unge, funksjonshemmet barn/ungdom og Hospice-enhet. Ikke alle sammenlignbare kommuner har slike tilbud og i den størrelsesorden som Ringerike kommune har. Prioritering Ringerike kommune har færre institusjonsplasser i forhold til mottakere av pleie- og omsorgstjenester enn landet for øvrig. Tallene viser at andel plasser er redusert fra 2009 til 2011. Det er i denne perioden redusert antall institusjonsplasser på Nes, Sokna og Tyribo. Dekningsgrader Figuren på neste side viser andel beboere på institusjon fordelt på ulike brukergrupper. Ringerike kommune har en høyere andel unge beboere på institusjon og/eller i institusjonstiltak. I fht. gruppe- og landsgjennomsnittet er det altså en stor andel under 67 år, mens andelen beboere på institusjon 67-79 år og 80 år og over, er lavere i Ringerike kommune. 29

Produktivitet Produktivitetstallene viser at Ringerike kommune fortsatt har høyere kostnader per institusjonsplass enn gruppe- og landsgjennomsnittet, når både ordinære plasser og plasser i spesialavdelinger/institusjonstiltak regnes med. Figuren under viser korrigerte brutto driftsutgifter pr institusjonsplass i kommunale institusjoner. Ringerike kommunes korrigerte brutto driftsutgifter per institusjonsplass i kommunale institusjoner ble redusert fra kr 1 123 790 til kr 1 099 478 dvs. en reduksjon på 2,2 % fra 2010 til 2011. Likevel drøyt 20 % høyere enn sammenlignbare grupper. Ringerike kommunes relativt høye ressursinnsats (målt med netto driftsutgifter pr innbygger) og relativt lave produktivitet (målt med korrigerte brutto driftsutgifter per institusjonsplass), må sees i sammenheng med kommunens desentraliserte struktur og spesialavdelingene med høyere pleiefaktor og kompetanse enn i ordinære institusjoner. 30