Statusbilde/arbeidshefte for Kvalsund kommune

Statusbilde/arbeidshefte for Kvalsund kommune

Innhold Forord...4 1 Utviklingstrekk i Kvalsund kommune... 6 1.1 Folketallsutvikling og demografi 2000-2014... 6 1.2 Befolkningsprognoser fram mot 2040... 8 1.3 Bosetting... 9 1.4 Arbeidsmarked og lokale arbeidsplasser... 10 1.5 Næringsliv... 11 1.6 Levekår... 12 1.7 Avstander og kommunikasjon... 14 2 Økonomisk utvikling og status... 14 3 Kommunens rolle som tjenesteyter... 19 3.1 Kommunens organisering... 19 3.2 Interkommunalt samarbeid og eierinteresser... 19 3.3 Tverrsektorielt samarbeid i kommunen... 20 3.4 Planlegging, administrasjon, styring, samfunnssikkerhet og beredskap... 21 3.5 Barnehage... 22 3.6 Grunnskole... 23 3.7 Barnevern... 24 3.7 Sosiale tjenester i Nav... 25 3.8 Pleie og omsorg og kommunehelse... 26 3.8.1 Pleie- og omsorgstjenesten... 26 3.8.2 Kommunehelse... 27 3.8.2.1 Psykisk helse og rus... 28 3.8.2.2 Helsestasjons- og skolehelsetjeneste... 28 3.8.2.3 Fastlege- og legevaktordning... 29 3.8.3 Samhandlingsreformen, forebygging og folkehelse... 30 3.9 Tekniske tjenester... 30 3.10 Kultur og kirke... 31 4 Kommunens rolle som myndighetsutøver... 32 5 Kommunens rolle som samfunnsutvikler... 34 6 Kommunen som demokratisk arena... 37 7 Oppsummering av kommunens analyse... 39 8 Kilder... 40 2

Vedlegg... 41 Vedlegg 1: Nærmere om kriteriene for god kommunestruktur... 41 Vedlegg 2: Kommunebarometeret... 44 3

Forord Kommunene er gitt i oppgave å vurdere og avklare mulige sammenslåinger med nabokommuner til større og mer robuste enheter som ledd i en styrket tjenesteutøvelse overfor innbyggerne. Et første steg i prosessen vil være å tegne et statusbilde av styrker, svakheter og viktige utfordringer i kommunens utøvelse av sine oppgaver og roller. Det er videre viktig tidlig i prosessen å vurdere hvem som kan være aktuelle kommuner å gå sammen med. Deretter starter «nabopraten», før kommunene eventuelt går over i formelle drøftinger og forhandlinger om opprettelse av en ny kommune. Fylkesmannen har utarbeidet et forslag til mal for hvordan kommunene kan lage et slikt statusbilde, med en vurdering av kommunens styrker, svakheter, muligheter, trusler og viktigste utfordringer innenfor de ulike rollene som kommunene skal ivareta. Formålet med statusbildet er å gi en oversikt over hvor kommunen står i dag når det gjelder demografisk utvikling, økonomisk status og utøvelse av rollen som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena. Malen inneholder sentrale spørsmål som kommunen bør ta stilling til, og relevant statistikk for den enkelte kommune. Det er laget plass for egne kommentarer på spørsmålene. I tillegg har Fylkesmannen innarbeidet i malen vårt syn på kommunens innsats og utøvelse innenfor de tjenesteområdene og rollene vi har felles ansvar for. Det er viktig å understreke at Fylkesmannens materiale er et bidrag til kommunenes utredningsarbeid. Kommunene står fritt i å vurdere om dette er noe de vil benytte helt eller delvis i sitt arbeid. Vi har i vedlegg 1 omtalt kriterier for god kommunestruktur. I vedlegg 2 presenteres tall fra foreløpig kommunebarometer 2015. Vi registrer at det for en del kommuner spriker mellom Fylkesmannens syn og vurdering, og utslag på det nasjonale kommunebarometer. Vi ber derfor om at kommune i sin bruk av vårt materiale også ser på hvordan kommunen vurderes i barometeret, og tar dette med i sin vurdering. I statusheftet har ikke Fylkesmannen utarbeidet et eget punkt om samiske forhold da dette må anses som en naturlig del av de lokale analyser og vurderinger innenfor de ulike tjenesteforholdene. Kommunene bes å ivareta de samiske forhold i sitt lokale arbeid. Her kan også kommunene støtte seg til Sametingets pågående utredninger i forbindelse med kommunereformen. Fylkesmannen håper at ovennevnte materiale sammen med kommunenes egne styringsdokumenter, planverk (samfunnsplan, arealplan) og lokalkunnskap om vesentlige forhold, vil gi kommunen et godt grunnlag for gode analyser og vurderinger av eget ståsted og behov for sammenslåinger. Fylkesmannen vil kunne bistå i bruken av materialet. Det vil bli vurdert å avholde samlinger for medarbeidere/prosjektledere som skal arbeide direkte med utarbeidelse av statusbildet hvis kommunene ønsker det eller dersom vi ser at det kan være behov for det. 4

Fylkesmannen har samlet nyttig informasjon, verktøy, status mv. på vårt nettsted: www.fylkesmannen.no/finnmark/ For mer informasjon eller veiledning kan du ta kontakt med prosessveileder Bente Larssen (fmfibela@fylkesmannen.no/ tlf. 78 95 03 25/ 95 12 49 12) eller avdelingsdirektør Stian Lindgård (fmfistli@fylkesmannen.no / tlf.409 12 478) 5

1 Utviklingstrekk i Kvalsund kommune 1.1 Folketallsutvikling og demografi 2000-2014 Nedenfor følger tabell og grafer over folketallsutvikling og demografi i Kvalsund kommune fra år 2000. 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 0 år 9 8 6 12 7 8 14 8 15 6 10 9 7 1-5 år 59 65 64 55 51 44 44 47 48 45 45 48 44 6-15 år 117 112 122 113 126 130 130 115 109 104 99 101 112 16-19 år 49 45 45 53 46 50 51 41 50 43 42 47 48 20-66 år 675 673 666 656 656 664 661 630 594 580 591 609 598 67-79 år 137 141 141 140 136 147 153 157 162 169 169 167 187 80 år + 45 53 49 51 48 49 48 46 48 51 54 55 55 Totalt 1 091 1 097 1 093 1 080 1 070 1 092 1 101 1 044 1 026 998 1 010 1 036 1 051 6

Befolkningssammensetning i tall - Kvalsund 2002-2014 Befolkningssammensetning i prosent - Kvalsund 2002-2014 Kommunens vurdering av folketallsutvikling og demografi 2000 2014: Kommunen hadde i starten av perioden opp mot 1100 innbyggere. Men fra 2009 har det vært en nedgang, og spesielt fra 2010 til 2011 var nedgangen stor. Fra da av har man igjen hatt en viss økning, og folketallet ser ut til å stabilisere seg på ca. 1050 innbyggere. Den store utfordringen for kommunen er økningen av antall eldre, og spesielt de aller eldste. Denne utviklingen ser også ut til å øke i årene som kommer, og spesielt fra midten av 2020 årene. Nedgangen av antall barn (opp til 15 år) er også bekymringsfullt. Det samme gjelder antall personer i yrkesaktiv alder. 7

1.2 Befolkningsprognoser fram mot 2040 2015 2020 2025 2030 2035 2040 0 år 8 8 8 8 8 7 1-5 år 45 40 40 40 40 38 6-15 år 106 94 86 80 80 79 16-19 år 47 43 38 37 32 32 20-66 år 586 561 521 502 471 450 67-79 år 201 208 204 170 156 167 80 år + 58 72 85 111 121 106 Totalt 1 051 1 026 982 948 908 879 Befolkningsframskrivning Kvalsund 2015-2040 Befolkningsframskrivning Kvalsund 2015-2040 8

Yrkesaktive pr pensjonist Kvalsund Yrkesaktive pr pensjonist 2015 2020 2025 2030 2035 2040 2,3 2,0 1,8 1,8 1,7 1,6 Kommunens vurdering av befolkningsprognoser frem mot 2040 Den store økningen av eldre over 80 år er en stor utfordring. Rundt midten av 2020-tallet må kommunen ha til disposisjon flere omsorgsplasser/omsorgsboliger med heldøgns tilbud for å dekke det behov som da vil komme. Ut fra prognosen har kommunen allerede i dag nok av plasser i skole og barnehage. Men med en betydelig industriutvikling frem til da (Nussir og Markoppneset bl.a.) vil antallet plasser måtte økes. En annen og stor bekymring ved prognosen er nedgangen av personer i yrkesaktiv alder. Men dersom Nussir og annen industri kommer i gang på Markoppneset og andre steder i kommunen, vil nok antallet yrkesaktive bli vesentlig høyere enn hva prognosen viser. 1.3 Bosetting Kommunens vurdering av bosetningsstruktur/ bosettingsmønster Målsettingen for kommunen slik den er beskrevet i Kommuneplanens samfunnsdel er en vekst på 200 nye innbyggere i de nærmeste år. Når det gjelder boligbygging er det vedtatt at dette ikke bare skal skje i områdene Kvalsund sentrum. Samlet er det skissert en utbygging av ca. 130 140 boenheter, hvor av 20 i Skaidi, 15 i Kokelv og 10 i Neverfjord. Det betyr at kommunen også satser på en utbygging og økning av folketallet i distriktene. Konsekvensene av en slik satsing er at kommunen vil tilrettelegge for at distriktene fortsatt skal være aktive lokalsamfunn og med mulighet til å både bo og jobbe der eller i nærheten. At kommunen bygger nytt bo- og servicesenter i Kokelv er et godt bevis på en slik satsing. Kommunen vil også tilrettelegge for at samisk kultur og språk fortsatt skal være viktig i tiden som kommer. 9

1.4 Arbeidsmarked og lokale arbeidsplasser sse g e v Arbeidsplasser - sysselatte som arbeider i Kvalsund 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Primærnæring 35 31 26 17 18 13 Sekundærnæring 55 78 89 90 98 102 Handel, hotell/rest samf, finans 107 105 93 98 78 60 Offentlig, forsvar, nav 25 22 20 23 30 26 Undervisning 35 32 36 35 38 39 Helse og sosial 103 97 106 114 111 106 Personlig tjenesteyting 6 7 8 9 8 8 Uoppgitt 5 4 3 5 5 4 Totalt 371 376 381 391 386 358 Uoppgitt Personlig tjenesteyting Helse og sosial Undervisning Offentlig, forsvar, nav Handel, hotell/rest samf, finans Sekundærnæring Primærnæring 10

Kommunens vurdering av arbeidsmarked og lokale arbeidsplasser Nesten hver tredje arbeidsplass i kommunen er innenfor helse og sosial. Det er ganske spesielt også for en liten kommune som Kvalsund. Nesten like mange er sysselsatt innen sekundærnæringen, og her har det vært en positiv utvikling i de senere år. Antallet sysselsatte innen primærnæringene har derimot blitt betydelig redusert i perioden. Også innen handel/hotell/samfunn er det en nedgang. Ca. 250 personer pendler til arbeid utenfor Kvalsund kommune, mens ca. 120 pendler inn. Kommunen sin nærhet til Hammerfest bidrar i sterk grad til at så mange personer har sitt arbeid utenfor Kvalsund kommune. Nærheten til Hammerfest er en stor fordel for kommunen, og som kanskje er en av forklaringene på lav ledighet i kommunen. Trolig vil prosenten av pendlere reduseres når Nussir og andre bedrifter kommer i gang her. 1.5 Næringsliv Kommunens vurdering av næringsliv Kvalsund kommune er rik på naturressurser. Kraftproduksjon har stått sentralt i mange år. Tradisjonelt fiskeri har vært under nedbygging og i dag finnes ikke fiskemottak i kommunen. Oppdrettsvirksomheten er i vekst med god sysselsettingseffekt. Norges største kobberforekomst i Nussir prosjektet forventes å gi sysselsetting til minst 100 personer. Kommunen har regulert og gjort grunnerverv av et 400 måls stort industriområde i Repparfjord. Her forventes etableringer som ringvirkninger til Nussir prosjektet og innen offshore/subsea markedet. Kommunen arbeider med å tilrettelegge for vekst innenfor reiselivet. En ny flyplass etablert på Grøtnes vil kunne medføre etableringer av nye bedrifter. Kvalsund har arealene som Hammerfest mangler. 11

1.6 Levekår Arbeidsledige Andel arbeidsledige i prosent År I alt Menn Kvinner Kvalsund 2014 3,3 4,9 1,3 Finnmark 2014 3,5 4,1 2,8 Landet 2014 2,6 2,8 2,4 Uføretrygdede Andel med uføretrygd i % År 18-66 år Av alle innbyggere Kvalsund 2010 15,8 9,6 Kvalsund 2013 16,0 9,8 Finnmark 2013 11,8 7,7 Landet 2013 9,4 6,1 Andel innvandrere Andel av befolkningen i % År Innvandrere Etnisk norske Kvalsund 2015 8,9 91,1 Finnmark 2015 12,8 87,2 Landet 2015 15,6 84,4 12

Utdanningsnivå Andel etter utdanningsnivå i prosent År Uoppgitt Grunnskole Videregående Høyere 4år Høyere > 4år Kvalsund 2013 3,1 42,4 37,1 14,7 2,7 Finnmark 2013 4,6 34,8 37,0 19,3 4,3 Landet 2013 3,9 26,8 40,1 21,5 7,7 e e er r e Kommunens vurdering av levekår Kvalsund kommune skiller seg ut i negativ retning i forhold til landsgjennomsnittet på en del områder som er plukket ut som folkehelseindikatorer, for eksempel: Andelen med videregående skole eller høyere utdanning er lavere enn landsnivået Andelen personer i husholdninger med lav inntekt er høyere enn i landet som helhet Ungdom trives dårligere på skolen enn det som er vanlig ellers i landet, vurdert etter trivsel hos 10. klassinger Frafallet i videregående skole er høyere enn i landet som helhet. Røyking ser ut til å være et større problem enn ellers i landet, vurdert etter andelen gravide som røyker ved første svangerskapskontroll. Tall for resten av befolkningen foreligger ikke Andelen med psykiske symptomer og lidelser er høyere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt Overvekt ser ut til å være et større problem enn i landet som helhet, vurdert etter andelen menn med KMI > 25kg/m2 på sesjon. Hjerte- og karsykdom ser ut til å være mer utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter sykehusinnleggelser. Plager og sykdom knyttet til muskel- og skjelettsystemet ser ut til å være mer utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. 13

1.7 Avstander og kommunikasjon Kommunens vurdering av avstander og kommunikasjon Avstanden mellom «ytterpunktene» i kommunen Saraby og Kokelv er 97,9 km. Avstanden mellom Kokelv Kvalsund er 72,2 km, Skaidi-Kvalsund 24,4 km, Klubbukt Kvalsund 32,3 km, Neverfjord Kvalsund 12,6 km og Skjåholmen Kvalsund 14,4 km. Avstand til nabokommuner: Kvalsund Hammerfest 30,8 km, Kvalsund Alta 109 km, Kvalsund Lakselv 111 km, Kvalsund Havøysund 136 km. Kommunikasjon vei: RV 94 til Skaidi og E6 mot Lakselv og Alta. Kommunikasjon sjø: Hurtigbåtforbindelse mellom Revsnes og Kvalsund. Kommunikasjon luft: via flyplassene i Hammerfest, Alta og Lakselv. Kommunikasjon med bussforbindelse innen kommunen og over kommunegrensene leveres av Boreal transport. Datakommunikasjon: Telenor leverer DSL i Kvalsund sentrum, fibertilknytning på Skaidi og bygger ut 4G mobildata i området. Netcom bygger også ut 4G mobildata. Breiband.no leverer radiobasert bredbånd i hele kommunen. Kokelv er bygd ut med fiber levert av Repvåg Kraftlag. Kvalsund sentrum skal utbygges med fiber i år/neste år levert av Hammerfest Energi Bredbånd. Kvalsund Rådhus, Sykehjem, Skole er allerede tilknyttet fibernettet. 2 Økonomisk utvikling og status 100 000 Frie e er kr r gger 80 000 p. fo nd in a i IS S jønns ils dd 60 000 S mmun tils dd S s ford lin 40 000 iftsu vn u basistils 20 000 sis-tils udd S a + innt-u vnin 0-20 000 Loppa Nesseby Lebesby Kvalsund Hasvik Berlevåg Gamvik Måsøy Tana Kautokeino Karasjok Vardø Båtsfjord Nordkapp Porsanger Alta Vadsø Sør-Varanger Hammerfest Finnmark Landet ordno -tils dd Innb ils u u.utj 14

e e er - v 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Andre inntekter 32 057 33 219 35 328 31 320 35 635 38 715 43 071 Statlig rammeoverføring 48 302 51 819 52 090 59 768 62 393 64 067 67 863 Skatt på inntekt og formue inkl naturressk. 15 056 17 117 18 139 17 511 19 471 21 557 20 929 e g r gger - v 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 14 421 16 683 18 175 17 338 18 794 20 511 19 951 Eiendomsskatt (1000kr) - Kvalsund Eiendomsskatt, boliger og fritidseiendommer 2 008 2 009 2 010 2 011 2 012 2 013 2 014 0 0 0 0 0 4 012 4 002 Eiendomsskatt, annen eiendom 3 051 3 163 3 280 3 230 3 253 3 726 3 750 15

e sre - v 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014-1,7 1,0 3,4-1,9-2,7 2,4 5,1-6,2 1,4 4,7-0,2-2,2 3,6 6,2-4,5 0,7 1,0-0,1-1,1 3,3 4,0 16

rif for e tjene er - v 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Barnevern 0,9 0,8 1,8 2,4 2,3 2,1 2,4 Sosialtjenesten 2,2 2,4 1,7 2,2 3,1 2,5 2,6 Helse og omsorg 40,6 37,6 40,1 38,8 40,7 37,1 40,8 Grunnskole 25,0 25,5 24,9 21,6 20,9 21,8 21,5 Barnehage 3,7 2,5 3,1 6,1 6,1 6,6 5,7 Gjeld og finans - Kvalsund 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Netto lånegjeld i 1000 kr pr innb, konsern Netto lånegjeld i % av br driftsinnt, konsern Netto finans og avdrag i % av br driftsinnt, konsern 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 50,4 55,6 56,4 53,3 54,6 57,5 61,2 55,1 55,8 53,3 49,5 48,1 48,6 48,7 8,3 3,3 2,8 2,5 3,0 2,6 2,7 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 17

gjeld - v 50,0 o lån ld i b d if sinn ons rn o avd i a b d if sinn ons rn gn løp id fo gjeld 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 55,1 55,8 53,3 49,5 48,1 48,6 48,7 4,3 2,7 2,1 2,0 2,3 1,9 2,0 12,8 20,7 25,4 24,8 20,9 25,6 24,4 Fylkesmannens bilde og vurdering av økonomisk utvikling og status Driftsresultatet i Kvalsund kommune har variert veldig gjennom årene. Korrigert netto driftsresultat var -6,2 % i 2008, pluss 4,7 % i 2010, minus 2,2 % i 2012 og pluss 6,2% i 2014. Kommunen har hatt lite på disposisjonsfond, men i 2014 er dette økt til i underkant av 3 % av brutto driftsinntekter. Dette er fortsatt lavt og disposisjonsfond kunne gjerne vært to eller tre ganger større enn dette. Kvalsund har lav gjeld og avdragsinnbetalingene indikerer en vektet løpetid for gjelda på 24 år. Kommunens vurdering av økonomisk utvikling og status Som fylkesmannen kommenterer har Korrigert netto driftsresultatet vært varierende, dog har det de siste par årene vist en positiv trend hvor vi har hatt gode resultater, vi har med andre ord fått orden på økonomistyringen. Utfordringene har vært at det alltid er mange gode formål som behøver penger og politikerne har vært snare med å bruke av disposisjonsfondet. Resultatet for 2015 ser så langt bra ut, og vi forventer å kunne nå målet med en avkastning på kr 3,1 mill til disposisjonsfond. Men med de ønskede investeringer som politikerne signaliserer i fremtiden, hvor det største prosjektet er nytt oppvekstsenter i Kvalsund, er vi bekymret for utviklingen. Den senere tiden ser vi også gamle og nye oppgaver som kommunene skal utføre ikke blir fullfinansiert fra staten og det bekymrer oss, da annen drift må lide på grunn av dette. 18

3 Kommunens rolle som tjenesteyter 3.1 Kommunens organisering Kommunens vurdering av kommunens organisering Kommunen er organisert i en tradisjonell avdelingsstruktur med 3 nivå. I stab til rådmann ligger økonomi, personalsjef og servicekontor. Modellen har vært slik i lengre tid, både organisatorisk og innenfor de ulike tjenestene. Samlet sykefravær i 2014 var på 12 %, mens det i 2012 var på 7,4 %. Legemeldt sykefravær på landsbasis ligger på ca. 5,8 %, mens Kvalsund i 2014 lå på 10,6 %. Målet for kommunen er komme ned på nivået på landsbasis for legemeldt sykefravær. 3.2 Interkommunalt samarbeid og eierinteresser Kommunens vurdering av interkommunalt samarbeid og eierinteresser: Kvalsund kommune har etablert samarbeid med Hammerfest kommune på en rekke områder, spesielt innenfor helse og sosial samt teknisk. På enkelte områder er tjenestene/tiltakene organisert som interkommunalt samarbeid spesielt med tanke på kvalitet, kostnad, rekruttering, styring og kontroll. Dette gjelder bl.a. legevakt, felles sykehussenger, m.m. Dette er avtaler som Kvalsund kommune har med Hammerfest kommune. 19

Pkt. 3.2 Selskaper og stiftelser Selskap, stiftelse e.l. Formål/bransje Samarbeidskommuner Andre involverte Kommune 1 Kommune 2 Kommunal landspensjons-kasse Offentlig pensjon Mange Finnmark Ressursselskap AS Renovasjon Hammerfest Marinor AS sysselsetting av yrkesvalghemmede. Sparebanken Nord-Norge Hammerfest Andersen Fiskebåtrederi AS Private I tillegg 11 mindre selskap 3.3 Tverrsektorielt samarbeid i kommunen Kommunens vurdering av tverrsektorielt samarbeid i kommunen Til tross for at vi er en liten og oversiktlig kommune fungerer ikke det tverrsektorielle samarbeidet i kommunen så godt som det burde. En av grunnene kan skyldes selve organisasjonsmodellen som vi har og som i seg selv ikke tilrettelegger for slikt samarbeid. En annen viktig faktor er at hver og en har mere enn nok med daglig og løpende virksomhet. Og for det tredje er en slik arbeidsform også noe ukjent og rikker med det ansvar og den myndighet som man som leder har. 20

3.4 Planlegging, administrasjon, styring, samfunnssikkerhet og beredskap Fylkesmannens bilde og vurdering av planlegging, administrasjon, styring, samfunnssikkerhet og beredskap Plan Kommunen har arealplan fra 2004. I kommunal planstrategi 2012-2015 anbefales det at arealdelen videreføres uendret. Har lite fagmiljø, men jobber godt med plansaker. Det ble jobbet godt med den store reguleringsplanen tilknyttet Nussir. Uenighet knyttet til planer om flere tunge utbyggingsprosjekt mellom kommunen og reindriften, har skapt dårlige samarbeidsforhold. Det er behov for å bedre dialogen mellom disse. Beredskap Kommunen har utpekt en person som følger opp sektorområdet. At kommunen ikke har etablert tvillingkompetanse, gjør at sektorområdet er sårbart for personendringer. Kommunen har fått utarbeidet en ny helhetlig ROS-analyse(2014). Har også mange relevante planer men en del av disse må nok rulleres/oppdateres. Gjeldende beredskapsplan er under revisjon. Forventes ferdig i juni 2015 En styrke for kommunen at de personer som utgjør kriseledelsen kjenner kommunen godt og hvilke ressurser de har å spille på ved uønskede hendelser. Det er ikke kjent om kommunen har etablert et system for helhetlig og systematisk arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap som skal sikre at kommunen samfunnssikkerhetsarbeid ses i sammenheng både overordnet og mot sektorene. Kommunen har ikke hatt personell på NUSB i perioden 2010-2015 Kommunens vurdering av planlegging, administrasjon, styring, samfunnssikkerhet og beredskap: Hovedansvar for planleggingsoppgavene ligger primært i teknisk og hos rådmann i dag. Kommunens samfunnsplan ble vedtatt i 2014. Kommunens arealplan er under revisjon. Kommunen has ajourført helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse og overordnet beredskapsplan etter sivilbeskyttelsesloven Kommunens kompetanse og kapasitet innenfor planlegging er ikke god nok. Innen økonomi og regnskap er den god. Miljø, landbruk, reindrift og folkehelse blir ivaretatt i kommunens planarbeid. Kommunen har under utredning om man helt og fullt skal bli en kommune innen det samiske språkforvaltningsområdet. Egen sak er planlagt fremlagt sent i 2015 eller i 2016. 21

3.5 Barnehage Statistikk finnes i vedlagt kommunebarometer, hvor det skåres godt på dette tjenesteområdet. Fylkesmannens bilde og vurdering av barnehagetilbudet Rimelig god kompetanse på myndighetsoppgaver. Deltar i liten grad på kompetansetiltak for barnehagemyndigheten. Fagmiljøet er meget sårbart ved vakanse Liten avstand mellom søkere og besluttere, bidrar generelt til sårbarhet i forhold til likeverdig behandling. Kommunen har igangsatt utviklingsarbeid gjennom prosjektet Sjumilssteget. Kommunens vurdering av barnehagetilbudet 2 barnehager, en kombinert barneh. og SFO. En 3-avd. barnehage. Begge barnehagene er godt utstyrt, bemanningsmessig har vi inneværende barnehageår hatt store utfordringer med å rekruttere barnehagelærere/førskolelærere. Har pr. i dag 3 personer konstituert i ped.lederstillinger. Høyt sykefravær i den største barnehagen. Vi driver aktivt å oppfordrer aktuelle ansatte til å ta barnehagelærerutd. 22

3.6 Grunnskole Statistikk finnes i vedlagt kommunebarometer, hvor det skåres svært lavt på dette tjenesteområdet Fylkesmannens bilde og vurdering av grunnskolen Kommunen har tilstrekkelig bemanning på ledernivå over skolenivå, og kompetansen utvikles kontinuerlig. Likevel oppfattes sårbarheten som stor dersom det oppstår vakanser. Fylkesmannen har per i dag ingen klagesaker, men to henvendelser. Fylkesmannen vet lite om kommunen på grunnskoleområdet, da det er liten deltakelse i de aktiviteter vi bidrar til. Vi avdekker kompetansebrister og kommunen er kanskje mindre flink til å innhente ekstern kompetanse. Sårbarheten til elever med særlige behov er stor, og det er bekymringsfullt at ikke samme praksis rundt denne elevgruppen er til stede ved barneskolen som ungdomsskolen. Kommunens vurdering av grunnskolen 2 grunnskoler, begge 1-10 skoler, oversiktlig og gode læringsforhold.skolene ligger geografisk langt fra hverandre slik at hyppig samarbeid ikke er mulig. Har de siste to årene hatt en stabil lærerstab, men de stillingene vi lyste ledig for inneværenede skoleår hadde vi veldig få søkere til. Mangler lærere med tilstrekkelig kompetanse i matematikk og engelsk spesielt på ung.d.trinnet. 23

3.7 Barnevern Statistikk finnes i vedlagt kommunebarometer, hvor det skåres godt på dette tjenesteområdet Fylkesmannens bilde og vurdering av barnevernet Kvalsund har ikke fått tilført statlige midler til stillinger. Halvårsrapportering per 31. desember 2014: 1,5 fagstillinger av 1,5 besatt 6 meldinger siste halvår, ingen fristoversittelser, 1 melding henlagt 5 meldinger er undersøkt, alle er henlagt uten forslag til tiltak. Ingen fristoversittelser 8 barn med hjelpetiltak, 7 har tiltaksplan 2 under omsorg, har omsorgsplan, i fosterhjem Kommunen deltar på fagsamlinger, barnevernledersamlinger, er med i barnevernledernettverket for Vest-Finnmark. Status er generelt god. Kommunen har imidlertid et lite fagmiljø. Selv om det er fagstillinger, er det ikke nødvendigvis godt nok til å sikre et godt fagmiljø, sikre fagutvikling og mengdetrening. Fylkesmannen stiller spørsmål ved om kommunen har de forutsetninger som skal til for å være et robust barnevern som har tilstrekkelig kompetanse, ressurser og tiltak for å kunne løse sine oppgaver over tid. Kommunens vurdering av barnevernet Styrke: God dekning av fagutdannet personell. De har god kapasitet til å ta seg av sakene. God oversikt og nærhet til brukerne. Kapasitet til jobbe forebyggende barnevern. De kan gjøre miljøterapeutiske oppgaver fremfor å kjøpe tjenester fra andre. Mindre bruk av støttekontakter, da de ansatte har kapasitet til å gjøre dette. Svakhet: stor turnover i stillingene. Små fagmiljø og stor sårbarhet ved fravær. 24

3.7 Sosiale tjenester i Nav Statistikk for fagområdet, se vedlagte kommunebarometer. Fylkesmannens bilde og vurdering av sosiale tjenester i NAV NAV har 3 ansatte, derav 2 kommunale stillinger. Med vel 1000 innbyggere og 34 søknader om sosialhjelp i løpet av 4 måneder (2014), vil det være en god kapasitet til å behandle sosialhjelpssøknader. Vi kjenner ikke situasjonen pr i dag. I Fylkesmannens kommunebilde for 2014, er konklusjon at NAV-kontoret har god lovforståelse og lovanvendelser i saksbehandlingen av søknader om sosialhjelp. Saksbehandlingen er i samsvar med nytt rundskriv med særlig fokus på individuelle vurderinger, barn og unge. De har også innført vedtak i saker om råd og veiledning. Vi behandlet 1 klagesak i 2014, som ble stadfestet. Det er 1 sak i 2015 som er under behandling. Vi mottar dermed få klagesaker. Per 31. desember 2014 hadde kommunen 2 deltakere på KVP. Kontoret har et lite fagmiljø, der det kan være fare for habilitetsproblematikk og liten mulighet til å bytte saksbehandler. Små miljøer kan være sårbare ved uforutsette hendelser. Kommunens vurdering av sosiale tjenester i NAV NAV Kvalsund ivaretar lov om sosiale tjenester i NAV i Kvalsund kommune. Kontoret har pr i dag tre stillinger fordelt på 1.5 kommunal og 1.5 statlig. Kontoret er lokalisert i rådhuset. Antallet behandlede søknader om økonomisk sosialhjelp har økt siste året. I tråd med dette øker også andelen brukere på økonomisk råd og gjeldsrådgivning. På dette området vil kontoret i løpet av høsten 2015 delta på kompetansehevende tiltak. 25

3.8 Pleie og omsorg og kommunehelse 3.8.1 Pleie- og omsorgstjenesten Statistikk finnes i vedlagt kommunebarometer, hvor det skåres svært lavt på dette tjenesteområdet Fylkesmannens bilde og vurdering av pleie- og omsorgtjenesten Kommunen er kommet godt i gang med tjenestetilbudet for demente i kommunen på enkelte områder, jamfør satsningsområdene i omsorgsplan 2015-2020. Demensomsorgen er omtalt i kommunens handlings- og økonomiplan, og kommunen har egen demensplan. Kommunen har egen skjermet avdeling for demente i sykehjem. I tilknytning til denne avdelingen er det tilrettelagt uteareal. Kommunen har fast prosedyre for vurdering av behovet for hjelpeverge ved innflytting, og det gjøres regelmessig vurdering underveis og ellers ved behov. Kommunen har også fast rutine for vurdering av behovet for verge ved innflytting. Kommunen har ikke forsterket skjermet enhet eller omsorgsboliger tilrettelagt for personer med demens. Kommunen har deltatt/deltar i eldreomsorgens/demensomsorgens ABC. Kommunen satser på kompetansehevning av personell uten fagkompetanse i tillegg til kompetansehevende tiltak rettet mot aktiv omsorg. Videre satser kommunen på utdanning av eget personell til sykepleiere. Kommunen hadde i 2013 62 % av årsverk med relevant utdanning i helse og omsorg. Til sammenligning var gjennomsnittet for Finnmark 70,5 % og for landet 74,5 %. Fylkesmannen kjenner ikke til om kommunen har langsiktig plan for kompetansehevning med bakgrunn i overføring av oppgaver fra helseforetak til kommunene. En må ta med at Kvalsund er en liten kommune og små endringer i kompetansesammensettingen får store utslag prosentvis. I følge statistikk fra SSB er andelen ansatte over 55 år i pleie og omsorg synkende i Kvalsund kommune, med 26 % i 2013. Til sammenligning var gjennomsnittet i Finnmark i 2013 på 22,3 % og landsgjennomsnittet var 23,5 %. Fylkesmannen kjenner til at Kvalsund kommune arbeider systematisk med området aktiv omsorg, jamfør omsorg 2020. Vi kjenner ikke til om kommunen arbeider systematisk med de andre satsningsområdene innen omsorg 2020; tjenesteinnovasjon, velferdsteknologi, frivillig arbeid i helse og omsorgstjenesten, aktiv og framtidsrettet pårørendepolitikk, hverdagsrehabilitering og tidlig innsats, for å nevne noen områder. Fylkesmannen kjenner til at kommunen deltar i et samarbeidsprosjekt sammen med andre kommuner om samhandlingsreformen. Kommunen samarbeider konkret med Hammerfest kommune på flere områder, blant annet har de felles kreftkoordinator. Fylkesmannen har ingen sikker informasjon om kommunens tjenestetilbud til innbyggere med nedsatt funksjonsevne. 26

Kommunens vurdering av pleie- og omsorgstjenester Pleie og omsorgstjenesten er delt i to soner; Kvalsund og Kokelv. I sone Kvalsund er det Kvalsund sykehjem, hjemmesykepleie, dagaktivitetstilbud og hjemmebaserte tjenester. I 2008 ble demensavdelingen på sykehjemmet åpnet. Sykehjemmet hadde inntil da vært organisert som en avdeling, men ble etter det delt inn i 2 avdelinger, en somatisk og dementavdeling. Dette har krevd ekstra ressurser. I tillegg har behovet i hjemmetjenesten økt betraktelig. Det er lange avstander og mye tid går med til kjøring. Pleie- og omsorgstjenesten har fått økt press både på sykehjemsplasser og i hjemmesykepleien etter at samhandlingsreformen trådde i kraft. Sykdomsbildet hos pasientene er mer kompleks enn tidligere og det krever flere ressurser og mer kompetanse hos de ansatte. Nattevaktene på sykehjemmet må ut til flere pasienter hver natt og vi tar derfor sikte på å styrke nattjenesten med 2 stillingshjemler. Stillingene skal primært gå til å styrke tjenesten utenfor sykehjem. Andelen korttidsplasser og sykehjemsdekning er veldig god målt mot de over 90 år. I sone Kokelv driftes Kokelv- Bo og servicesenter, dagsenter, tjenester til utviklingshemmede og hjemmebaserte tjenester. Mange av pasientene er ressurskrevende. 3.8.2 Kommunehelse Kommunens vurdering av kommunehelse Helsetjenesten består av legetjeneste, helsesøstertjeneste, jordmortjeneste, miljørettet helsevern og fysioterapi. Legedekningen er meget god og med kort ventetid. Vi har ikke hatt utfordringer med å rekruttere leger. Det er få kommuner med så mange sykehusinnleggelser som Kvalsund. Det planlegges kommunal øyeblikkelig hjelp senger i samarbeid med Hammerfest kommune på legevakta i Hammerfest. Helsesøster, som også er jordmor ivaretar i tillegg til kontroller av gravide og barn også helsekontroller for eldre over 70 år. Fysioterapitjenesten ble styrket i 2013 og vi har nå 2 hjemler, en 100 % og en 50 % privatpraktiserende fysioterapeut. Tjenesten fungerer godt, men det er en del ventetid. Med de krav som samhandlingsreformen stiller, er vi avhengig av å ha et godt samarbeid med nabokommuner og helseforetak. 27

3.8.2.1 Psykisk helse og rus Fylkesmannens bilde og vurdering av psykisk helse og rus Fylkesmannen har ingen sikker informasjon kommunens tilbud til innbyggere med behov for tjenester i forhold til rus og psykisk helse. Kommunens vurdering av psykisk helse og rus Kvalsund kommune har ikke egen tjeneste for psykisk helse og rus. Tidligere hadde kommunen egen psykiatrikoordinator, men denne stillingen har stått vakant i mange år av budsjettmessige årsaker. Tjeneste for psykisk helse og rus er integrert i legetjenesten. Det er utstrakt samarbeid mellom BUP, helsesøster, barneverntjenesten og legetjenesten. I tillegg har vi tverrfaglig forum for barn. Der deltar i tillegg til helsesøster, lege, barnevern, også skolene og barnehagene. Legetjenesten samarbeider både med pleie- og omsorgstjenesten og NAV for denne pasientgruppen. Pleie- og omsorgstjenesten har 1 sykepleier med tilleggsutdanning innen psykiatri og 2 vernepleiere. Vernepleier har ansvaret for individuelle planer og det er nå tatt kontakt med Hammerfest kommune i forhold til tilbud om dagsenter og lavterskeltilbud til personer med psykiske lidelser. Vest- Finnmark krisesenter i Hammerfest drives i samarbeid mellom kommunene Måsøy, Nordkapp, Kvalsund, Hasvik, Berlevåg, Gamvik og Hammerfest. 3.8.2.2 Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Fylkesmannens bilde og vurdering av helsestasjons- og skolehelsetjeneste Fylkesmannen har ikke grunnlag for å vurdere kommunen på dette området. Kommunens vurdering av helsestasjons- og skolehelsetjeneste Kvalsund kommune har helsesøster i 100 % stilling. Helsesøster har også utdanning som jordmor. Hun har vært stabil i mange år. Det er innført faste kontordager for helsesøster på skolene og hun er også med i tverrfaglig forum for barn og samarbeidsmøter med BUP. 28

3.8.2.3 Fastlege- og legevaktordning Fylkesmannens bilde og vurdering av fastlege- og legevaktordning Felles liste med maksimum 900 personer på hver av de 2 legene. Begge leger er fast tilsatte. Stabil tjeneste. Har ikke turnuslege. Sammen med at det er kort vei til nærmeste legekontor i Hammerfest, vurderes kapasiteten som tilstrekkelig. Legevaktsamarbeid med Hammerfest vurderes som robust. Egen kommuneoverlege som har vært i kommunen i mange år. Kompetansen vurderes som tilfredsstillende. Mest sårbarhet knyttet til kommuneoverlegefunksjonen som ivaretas av kombilege med 900 pasienter på lista. Tilstrekkelig distanse og valgfrihet for brukere av legetjenesten vil være en generell utfordring for kommuner av denne størrelsen. Likevel vil god kunnskap om bakgrunn og sykehistorie til enkeltpasienter kunne være en styrke, og dermed øke kvaliteten i legetjenesten. For Kvalsunds befolkning er det gode muligheter for å oppsøke lege i nabokommune dersom det skulle være ønskelig. Tjenesteproduksjonen vurderes effektiv. Ny akuttforskrift med nye krav til de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus trår i kraft 1. mai 2015 (felles legevaktnummer fra 1. september 2015). Målet med endringene i akuttforskriften er å gi befolkningen bedre tjenester, blant annet ved å stille strengere krav til kompetansen hos helsepersonellet, samt bidra til mer samordnet innsats ved større hendelser. Det er viktig at kommunen har med seg disse endringene i det videre arbeidet med kommunereformen. Kommunens vurdering av fastlege- og legevaktordning Stabil bemanning. Ikke vanskelig å rekruttere fagpersoner. Vi har kort ventetid og god tilgjengelighet. Legevaktordning med Hammerfest som fungerer bra. Utekontordag i Kokelv 3 dager pr. mnd. I tillegg legetilsyn ved sykehjemmet og Kokelv Bo- og servicesenter 1 dag pr. uke og ellers ved behov. Kvalsund deltar i overgrepsmottak og vold i nære relasjoner i Hammerfest. Planlegger felles kommunal øyeblikkelig hjelp senger i samarbeid med Hammerfest. 29

3.8.3 Samhandlingsreformen, forebygging og folkehelse Fylkesmannens bilde og vurdering av samhandlingsreformen, forebygging og folkehelse: Fylkesmannen har ikke grunnlag for å vurdere kommunes arbeid. Kommunens vurdering av samhandlingsreformen, forebygging og folkehelse: Det statistiske materialet viser at Kvalsund kommune har utfordringer for å bedre folkehelsa. Faktorer som påvirker helsa i Finnmark, er også gjeldene for Kvalsund. Kommunens innbyggere har lavt utdanningsnivå i forhold til resten av landet. Flere i Finnmark (Kvalsund) som røyker sammenlignet med landet for øvrig. Som ellers i Nord- Norge, har også Kvalsund høy andel ungdom med overvekt når landsdeler sammenlignes. Kvalsund kommune har høy andel dropout fra videregående skole. Med blant annet dette, har Kvalsund kommune åpenbare helseutfordringer. Kvalsund kommunes målsetting fremover vil være å opprette et folkehelseforum, utarbeide plan for 3.9 Tekniske tjenester Fylkesmannens bilde og vurdering av tekniske tjenester Renovasjon utføres av det interkommunale selskapet Finnmark Ressursselskap AS (Hammerfest og Kvalsund). Kommunen er forurensningsmyndighet på avløp i kommunen. Fylkesmannen har ikke kunnskap om drift, klagefrekvens og utfall av kommunal saksbehandling for å vurdere kommunens tekniske tjenester. Fylkesmannen har ikke fått klager eller informasjon fra innbyggere eller andre som tilsier at kommunen ikke ivaretar dette på en tilfredsstillende måte. Siste tilsyn fra DSB er fra 2011. Det ble gitt 1 avvik ved tilsynet som gikk på at kommunens internkontrollsystem, som skal sikre at krav til brannforebyggende oppgaver fastsatt i eller i medhold av lov, ikke var tilfredsstillende. Dette gikk på: Ikke tilfredsstillende plan for brannforebyggende tiltak Ikke tilfredsstillende myndighetsutøvelse av tilsyn Liten grad av samarbeid med andre kommuner om brannvesenets forebyggende oppgaver. Fylkesmannen har ikke andre dokumenter i saken, så det antas at kommunen har lukket avviket. Det fremgår ikke om årsaken til avviket skyldtes manglende kapasitet eller kompetanse. Kvalsund har i dag felles brannsjef med Hammerfest. Det er et samarbeid mellom Hammerfest brann- og redningsvesen og Kvalsund brann- og redningsvesen hvor Hammerfest bistår Kvalsund ved behov under hendelser 30

Kommunens vurdering av tekniske tjenester Teknisk etat er per dags dato organisert i driftsavdeling og plan- og utviklingsavdeling. På drift er vaktmester og renholder ansatt. Kommunen har ikke ansatt utdannete elektriker eller rørlegger slik at alle kjennskap resulterer fra autodidaktisk utdanning eller kommunen bestiller fagfolk. Generell er kommunen meget bra og moderne utstyrt. Kommunen er i dag kvantitativ tilstrekkelig bemannet. Bemanning på driftsavdeling er dyktig, kunnskapsrike, motiverte og løsningsorienterte. Personale har vilje til samarbeid. Kommunen har investert i en moderne vannforsyning og delvise i et moderne ledningsnett. Alle verdier ble kontinuerlig bedre de siste årene. I dag har kommunen et stabilt og sikkert vannforsyning uten varsler fra mattilsynet. Brann ble styret fra Hammerfest brannvesen. I kommunen er mange personer ansatt som møte opp ved alarm. Innsatstid er godt. Utstyr blir bestandig bedre. Per dags dato har kommunen investert i en ny første innsats bil. Generell står kommunen for et generasjonsskifte og har flere datoer ikke dokumentert. Kommunen gjør ikke nok om å hente fagfolk. De som er interessert og er villig å jobbe engasjert i kommunen blir konfrontert med ikke akseptabelt arbeidstid uten kompensasjon, utilstrekkelig lønn i forhold til osv. Det finns stor potensial om å forbedre samarbeid i begge avdelingene. kommunale bygg er ikke tilfredsstillende. Driftsavdelingen har ingen vaktrutine. 3.10 Kultur og kirke Kommunens vurdering av kultur og kirke: Kultur: Kulturkons. i 50% stilling, ansv.områder kontakt med lag og foreninger, kulturmidler, prosjekter lokalhistorie. Store utfordringer å få våre lag og foreninger til å bidra i arrangementer der det tjener allmennheten, spesielt arrangementer for barn og unge. Styrke: moderne lokaliteter: ungd.klubblokaler, idr. hall, miljøbygg, musikkbinge og svømmehall Bibliotekleder i 50 % stilling, drift av biblioteket, bibliotekprosj. Fylkesbiblioteket i FinnmarVedk. Har disp fra utdanningskravet. Svakheter: lite utlån, lokalitetene burde vært i sentrum der befolkningen ferdes ikke på rådhuset. Kirke: Kvalsund og Kokelv menigheter har sin styrke i høyt utdannet og engasjert personell, og en aktiv, levende menighet med en oppegående rådsstruktur. Vår svakhet som tjenesteyter er mangelen på et menighetshus i Kvalsund. Menigheten i Kvalsund har ingen naturlig plass å utføre de aktiviteter, og de tiltakene i barne og ungdsomsarbeidet, som er pålagt av staten (jf. Trosopplæringsreformen). 31

4 Kommunens rolle som myndighetsutøver Fylkesmannens bilde og vurdering av rolle som myndighetsutøver Så vidt vi kjenner til, har kommunen ingen med spesielt ansvar for naturforvaltning eller forurensning. Utover det har vi ikke tilstrekkelig kunnskap om kommunen til å uttale oss om kommunen som myndighetsutøver på miljøsiden. Det jobbes godt politisk i Kvalsund med informative innstillinger. Lovlighetskontroll om skolestruktur viste holdbart politisk arbeid. Kvalsund kommune har 1 person ansatt innen landbruksforvaltning og bruker 0,4 årsverk på landbruksforvaltning i egen kommune. I tillegg betjener kommunen landbruksforvaltningen i Hasvik, Måsøy og Hammerfest kommuner gjennom interkommunalt samarbeid, tilsvarende 0,4 årsverk. Kommunen synes å ha tilfredsstillende kapasitet på dette området, og til tross for utfordringer med tanke på kompetanse, betjener kommunen sine oppgaver på en tilfredsstillende måte. Landbruksforvaltningen omfatter et bredt fagfelt, og vi oppfatter at ansatte i flere kommuner finner det krevende å opprettholde kompetansen på alle felt. Kommunens vurdering av rolle som myndighetsutøver Kommunene utøver myndighet på flere områder. Det innebærer at kommunen fatter vedtak i medhold av lover og forskrifter og bestemmelser i kommunens egne planer. Saksbehandlingen skal både være forsvarlig og effektiv. Kravet til forsvarlig saksbehandling er et grunnleggende forvaltningsrettslig prinsipp, og skal ivareta partenes interesser i alle faser av saksbehandlingen. Formålet er at saker som tas opp til behandling skal få et mest mulig riktig utfall. Effektivitet er grunnleggende i kommunens myndighetsutøvelse. Både innbyggerne, kommunen, næringslivet og samfunnet for øvrig er avhengig av at forvaltningssaker behandles innen en fornuftig tidsramme, og med en grundighet som står i forhold til sakens omfang og kompleksitet, og slik at innbyggerne får avgjort sine rettskrav innen rimelig tid. Kommunen sin kapasitet og kompetanse når det gjelder sin oppgave som myndighetsutøver er både sårbar ved ledighet i stillinger og generelt ikke god nok. Tilgangen på juridisk kompetanse i dag er bra (KS og kjøp av kompetanse i regionen) Kommunen er til en viss grad avhengig av en eller flere nabokommuner for å levere lovpålagte velferdstjenester (f.eks. legevakt + sykehussenger). Kommunen har kjøpt juridiske tjenester innen næring, organisasjon, planlegging i 2014. Saksbehandlingstidene og kvaliteten på saksbehandlingen bør forbedres på flere områder. Omfanget av klagesaker er ikke så stort, og generelt er dette klager vedrørende plan- og utbyggingssaker. Rutiner og systemer for myndighetsutøvelse bør kunne bli bedre. Kommunen har hatt noen utfordringer knyttet til habilitetsrelaterte problemstillinger. Kommunen har hatt visse utfordringer knytte til offentliglova mht. innsyn og svar på henvendelser. 32

Myndighetsutøvelse - nåværende juridisk kompetanse (kryss av) - rådmannens vurderinger Formell kompetanse Erfaringskompetanse Rekrutteringsmuligheter god middels dårlig god middels dårlig god middels dårlig Forvaltningslov / offentlighetslov Plan- og bygningslov x x x x x x Lov om barnevern x x x Sosialhjelpsloven x x x Arbeidsmiljøloven x x x På hvilke juridiske områder har kommunen kjøpt tjenester i 2013? (kryss av) Forvaltningslov /offentlighetslov Plan- og bygningslov Lov om barnevern x x x Sosialhjelpsloven Arbeidsmiljøloven x 33

5 Kommunens rolle som samfunnsutvikler Kommunens vurdering av rolle som samfunnsutvikler Kommunenes rolle som samfunnsutvikler dreier seg om langsiktig arealbruk og utbyggingsmønster, utbygging av infrastruktur, steds- og sentrumsutvikling, næringsutvikling, miljø og folkehelse i videste forstand. Rollen favner videre enn de oppgavene en kommune er pålagt å utføre gjennom lover og forskrifter, og er i stor grad basert på samarbeid med og mobilisering av aktører i og utenfor egen kommune. Situasjonen i kommunen når det gjelder befolkningsutvikling, næringsutvikling og sysselsetting avhenger i stor grad om gruvedriften kommer i gang, og om kommunen får i gang industri for øvrig, bl.a. på Markoppneset. Kommunen har lite av kapasitet og kompetanse innen samfunnsutvikling. Kommunen evner stort sett å gjennomføre vedtak i plan- og utbyggingssaker innen de frister og retningslinjer som gjelder. Kommunen klarer ikke godt nok å legge til rette for en arealbruk og et utbyggingsmønster som er til beste for den enkelte og for samfunnet som helhet. Kommunen klarer ikke godt nok å etablere samarbeid og støtte lokale initiativer, med innbyggere, bedrifter, entreprenører, ildsjeler og frivillige organisasjoner i kommunens samfunnsutviklingsarbeid. Kommunen klarer ikke på en god nok måte å ivareta sin rolle som tilrettelegger for næringsvirksomhet. Markedet for fritidsboliger i kommunen er bra men lite av nye ordinære boliger. Kommunen har gjennom LUK-prosjektet samt Bolyst-prosjektet søkt å skape attraktivitet i egen kommune (areal og bygninger, ulike typer stedlige tilbud, stedlig identitet, kultur og omdømme)? 34

På hvilke samfunnsutviklingsområder har kommunen kjøpt konsulenttjenester i 2013? (kryss av) Arealplanlegging Infrastruktur Næringsutvikling / sysselsetting X X X Kultur Utdanning ANDRE OPPGAVER Samfunnsutvikling - bemanning (kryss av) - rådmannens vurderinger Bemanningsnivå i forhold til oppgaver god middels dårlig Arealplanlegging / stedsutvikling Infrastruktur x x Næringsutvikling / sysselsetting Kultur Utdanning x x x ANDRE OPPGAVER 35

På hvilke samfunnsutviklingsområder har kommunen kjøpt konsulenttjenester i 2013? (kryss av) Arealplanlegging Infrastruktur Næringsutvikling / sysselsetting x x x Kultur Utdanning ANDRE OPPGAVER 36

6 Kommunen som demokratisk arena Kommunestyrevalg 2003-2011, valgdeltagelse i prosent av stemmeberettigede 2003 2007 2011 Kolonne1 Kolonne2 Kolonne3 Kolonne4 2002 Vardø 56,4 62,7 63,3 2003 Vadsø 59,7 60,8 64,5 2004 Hammerfest 50,5 51,2 56,1 2011 Guovdageaidnu Kautokeino 64 62,1 64,9 2012 Alta 49,2 55,2 60,4 2014 Loppa 56,8 70,1 71,6 2015 Hasvik 66,7 73,1 70 2017 Kvalsund 66,2 61,7 59,5 2018 Måsøy 54,5 62,5 63,6 2019 Nordkapp 55,4 58,6 59,3 2020 Porsanger Porsángu Porsanki 55,4 58,7 61,7 2021 Kárásjohka Karasjok 59,5 60,9 67,2 2022 Lebesby 52,3 56,6 54,2 2023 Gamvik 54,5 66,5 67,9 2024 Berlevåg 62,5 66,3 70,8 2025 Deatnu Tana 64,6 65,2 64,9 2027 Unjárga Nesseby 74 77,6 72,3 2028 Båtsfjord 58,6 60,4 66 2030 Sør-Varanger 53,5 57,3 60,9 37

Kommunens vurdering av kommunen som demokratisk arena Lokaldemokratiet i kommunene fungerer stort sett bra i dag. En stor utfordring er å få den 3. sektor mye mere med i å utvikle lokalsamfunnet samt skape aktivitet her. Den kommunale administrasjonen burde på enkelte områder hatt bedre kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte. Styringen av tjenester som er underlagt interkommunalt samarbeid, sett i et lokaldemokratisk perspektiv, bør forbedres. Opplevelsene man har av det økonomiske og politiske handlingsrommet i kommunene er nok at det er svært begrenset. Det virker nok negativt inn på det politiske engasjementet. Rekrutteringen og engasjementet for å drive politisk arbeid avviker nok ikke særlig mye her i forhold til andre små kommuner i fylket. De partier som blir representert i det nye kommunestyret er AP, KRF, SV og Høyre. Hvordan aktiviteten er i de enkelte partiorganisasjoner er vi ikke kjent med. Vårt inntrykk er at politikerne i kommunen opplever at de ikke har særlig mye regional tyngde og slagkraft overfor fylkeskommunale og statlige myndigheter. Det politiske samarbeid er spesielt innrettet mot Hammerfest. Undersøkelser som kommunen har gjort mht innbyggernes identitet til bygd, kommune og region viser en negativ holdning på flere områder, bl.a. i forhold til omdømme. Den lokalpolitiske styringsmodell her er nok mye lik andre små kommuner. Saksmengden og tid til å drive lokalpolitikk er vel også mye likt andre kommuner. Man etterlyser et mere aktiv lokalt engasjement, f eks. fra lag og foreninger. 38

7 Oppsummering av kommunens analyse Her oppsummerer kommunen sin analyse basert på kriteriene under. 1. Tilstrekkelig kapasitet Kommunen er sårbar på mange måter fordi antall personer og kapasiteten i hver avdeling er begrenset. Når noen av de slutter i en avdeling eller er syk i lengre tid er det ikke alltid lett å opprettholde nok kapasitet innen alle områder i de berørte avdelinger. 2. Relevant kompetanse Det er ikke så uvanlig at antall personer med relevant kompetanse i de enkelte avdelinger begrenser seg til 1-2 stillinger. Slutter en av dem forsvinner kompetanse i betydelig grad, og det kan ta lang tid før tilsvarende kompetanse igjen finnes i de enkelte avdelinger. 3. Tilstrekkelig distanse Dette er en utfordring som man spesielt har innen helse- og omsorg i små kommuner hvor folk stort sett kjenner hverandre. Konklusjonen i Kvalsund er at man håndterer denne utfordringen på en profesjonell og god måte. 4. Effektiv tjenesteproduksjon Ved ledighet i sentrale stillinger og stor gjennomstrømning av personell er det ikke lett å sørge for en effektiv tjenesteproduksjon. Det tar alltid en viss tid før nye ansatte klarer å produsere så effektivt som ansatte med lang tjenestetid er i stand til. 5. Økonomisk soliditet Kommunen har en stram økonomi med få muligheter til å øke tilbudene i særlig grad innen de ulike områder. Målsettingen om å ha et disposisjonsfond på ca. 10 % av driftsinntekten som fylkesmannen anbefaler er vi langt fra å oppnå. I dag utgjør fondet bare ca. 0,5 % av brutto driftsinntekter. 6. Valgfrihet I en liten kommune som Kvalsund er det lite av alternative tilbud innen kommunal sektor og heller ikke særlig av tilsvarende tilbud i privat regi. Valgfriheten er derfor liten. 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder I løpet av de siste årene har det vært lite av samfunnsutvikling på de fleste av områdene, bl.a. hva gjelder bedrifter, næringsutvikling, boligbygging, osv. Kommunen befinner seg i stor grad i en ventefase, og da spesielt med tanke på gruvedrift, nærings-/industriutvikling bl.a. på Markoppneset samt boligbygging. Alt dette kan imidlertid bli en realitet i løpet av 1-2 år, og dermed en betydelig endring for samfunnet i forhold til i dag. 8. Høy politisk deltakelse Deltakelsen ved årets kommunevalg lå på om lag 60 % og som er det samme som for 4 år siden. 9. Lokal politisk styring I de siste 4 år har AP hatt flertallet i formannskap og kommunestyret. Etter valget i 2015 er AP fortsatt det største partiet i nevnte politiske utvalg, men er nå avhengig av støtte fra annet parti for å sikre 39