T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 311 Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise 2), Anne A. Steensohn 1), Gunhild Hommen 1) & Ove Hetland 1) / trygve.aamlid@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik, 2) Forsøksringen Telemark Innledning Frøeng av bladfaks sås normalt uten dekkvekst innen midten av juli. I henhold til tidligere forsøk anbefales en såmengde på 0,5 0,75 kg/daa (Jonassen & Torskenæs 1994). Frøenga kan gjerne sås i annenhver labb, men mange har erfart at dette gir større problemer med grasugras, spesielt tunrapp, i etableringsfasen. I middel for to forsøk over to engår var det ikke sikre utslag for å øke radavstanden fra 12 til 24 cm (Torskenæs & Jonassen 1995). I middel for tre forsøk i 2001 2003 førte stripesprøyting med glyfosat om våren i andre engår til 17% økning i frøavlinga samme år. Meravlinga hadde sammenheng med mindre legde, og dermed tyngre frøtopper og lavere avrensprosent. Noe uventa ble det i disse forsøka ikke påvist noen positiv ettervirkning av stripesprøytinga på frøavlinga i tredje engår (Aamlid et al. 2003). Formålet med forsøket som her skal omtales var å undersøke om en kan redusere legdeprosenten og oppnå større frøavling av bladfaks ved å stripesprøyte allerede om våren i første engår. Ved å innføre stripesprøyting første engår kunne det kanskje være mulig å så frøenga med større såmengde og dermed redusere problemene med tunrapp og erosjon i etableringsfasen. Stripesprøyting ville kanskje også redusere behovet for vekstregulering og / eller øke optimal nitrogengjødsling ved frøavl av bladfaks. Materiale og metoder Såmengde, radavstand og stripesprøyting Forsøket ble anlagt som et storrutefelt ved såing av et bladfaksgjenlegg i Telemark 16. juli 2002. Det var tre gjentak (blokker), og hvert gjentak bestod av seks storruter (24m x 8m) der kombinasjonene av følgende faktorer inngikk:
312 T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Faktor 1: Såmengde / radavstand ved såing A. 1,50 kg/daa i hver labb (15 cm radavstand) B. 0,75 kg/daa, i hver labb (15 cm radavstand) (det gikk i praksis ut 0,80 kg/ daa) C. 0,75 kg/daa i annenhver labb(30 cm radavstand) (det gikk i praksis ut 0,77 kg/daa) Faktor 2: Stripesprøyting (tynning) om våren i første engår (2003) 1. Ingen tynning 2. Stripesprøyting med Glyfosat, 15 cm breie rør under hver dyse. Dose: 100 ml Roundup Eco pr. daa totalareal tilsvarende 333 ml pr. daa sprøyta areal. Våren 2003 var preget av hyppig nedbør, og bladfaksen ble derfor 25 cm høy før det endelig ble vær slik at stripesprøytinga kunne utføres 9. mai. Den seine sprøytinga førte til at stripene ble mindre presise enn ønskelig. Fra hver storrute ble det i første og andre engår høsta ei prøverute på 1,5 m x 6,5 m med forsøksskurtresker for avlingskontroll. Dyrkingstekniske data (felles for alle prøveruter) framgår av tabell 1. Tabell 1. Dyrkingstekniske opplysinger for storruteforsøk med såmengder, radavstander og stripesprøyting til bladfaks Gjenleggsåret 2002 1. engår 2003 2. engår 2004 Gjødsling før såing 15/7: 3,7 kg N/daa Vårgjødsling 24/4: 9,4 kg N/daa 24/4: 7,6 kg N/daa Vekstregulering 18/5: CCC: 267 ml/ daa + klebem. 14/5: CCC: 260 ml/ daa + Fastac Dato for tresking 24/8 18/8 Dato for halmfjerning 25/8 Avpussing med eller uten fjerning av avpussa materiale 7/10: Uten fjerning 25/8: Fjerna 11/10: Uten fjerning Høstgjødsling 21/8: 5,6 kg N/daa 17/9: 6,2 kg N/daa Plantehøyde ved innvintring 5-7 cm 8-10 cm Ekstra vårgjødsling og vekstregulering ved ulik plantetetthet og kondisjon av frøenga Innafor storruter med største og minste plantetetthet (henholdsvis såmengde 1,5 kg/ daa, radavstand 15 cm, uten stripesprøyting og såmengde 0,75 kg/daa, radavstand 30 cm, med stripesprøyting) ble det i første engår (2003) anlagt småruteforsøk med vekstregulering og ekstra vårgjødsling.
T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 313 Forsøksplanen var følgende: Faktor 1: Vekstregulering: 1. Usprøyta kontroll 2. CCC 750, 267 ml/daa + klebemiddel ved Z 32 (28/5) 3. Moddus 250 EC. 60 ml/da ved Z 55 (12/6) Faktor 2: Ekstra vårgjødsling: X. Bondens gjødsling (9,4 kg N/daa i Fullgjødsel 25-2-6 den 24/4) Y. Bondens gjødsling + 3 kg N/daa i kalksalpeter den 6/5, totalt 12,4 kg N/daa Ved sprøyting med CCC var plantene i praksis kommet noe lenger enn Z 32 (plantehøyde 55 cm). Ved sprøyting med Moddus i ledd 3 var plantehøyden 80 cm. Resultater og diskusjon Storruteforsøk med såmengder, radavstand og stripesprøyting Bilde 1 tatt våren 2003 viser ruter sådd med enkel og dobbel radavstand. Før stripesprøyting ble antall bladfaksplanter og skudd telt langs 0,5 m sårad på et tilfeldig sted i hver storrute, og plantetallet ble sett i forhold til såmengden (tabell 2). Som venta, var det klare tendenser til flest planter og skudd ved største såmengde. Ved minste såmengde hadde også radavstanden stor betydning for hvor mange planter som hadde etablert seg i frøenga. Dette viser at økende konkurranse innafor den enkelte rad kan føre til at færre planter etablerer seg. Antall skudd pr. plante var ikke signifikant forskjellig ved de ulike såmåtene.
314 T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Bilde 1. Bladfaksruter sådd med 15 eller 30 cm radavstand. Foto tatt i april 2003 av John Harald Rønningen
T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 315 Tabell 2. Virkning av ulik såmengde / radavstand på antall bladfaksplanter i frøenga Såmengde Radavstand Antall spiredyktige frø sådd pr. m 2 Antall bladfaksplanter pr. m 2 % feltetablering Antall bladfaksskudd pr. m 2 Skudd pr. plante 1,50 kg/daa 15 cm 317 142 45 1022 7,2 0,75 kg/daa 15 cm 168 120 71 720 6,4 0,75 kg/daa 30 cm 162 78 48 538 7,2 P% - 8 10 9 >20 Med sin kjølige og våte forsommer ble 2003 ikke noe godt avlingsår for bladfaks. På ruter uten stripesprøyting var det en tendens til avtakende frøavling med avtakende såmengde, mens radavstanden hadde liten betydning (tabell 3). Til tross for en liten økning i tusenfrøvekta reduserte stripesprøyting med glyfosat frøavlinga med 64%. Noen av disse rutene var meget tynne (bilde 2). Legdeprosenten var moderat på samtlige ruter. Bilde 2. Da Torgun Johnsen fra Mattilsynet og John Harald Rønningen fra Forsøksringen Telemark gikk feltinspeksjon i juni 2003 hadde mange av de stripesprøyta rutene dårlig med frøstengler. Foto: Lars T. Havstad
316 T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Bilde 3. Feltvert Nils Olav Bjerva foran fin rute med mange frøstengler, andre engår. Foto: John Harald Rønningen I ettervirkningsåret 2004 var gjennomsnittsavlinga nesten tre ganger så stor som i 2003 (bilde 3). Avlingsutslaga var ikke statistisk sikre, verken for såmengde / radavstand eller kjemisk tynning. Manglende signifikans skyldes delvis at det lett blir stor forsøksfeil i storruteforsøk når det høstes små prøveruter for avlingskontroll. Middeltalla i tabell 3 peker likevel i retning av størst avling ved liten såmengde / dobbel radavstand og ved stripesprøyting. Sistnevnte hovedeffekt bekreftes av signifikant flere frøstengler, færre forlengede sterile stengler og større tusenfrøvekt på rutene med stripesprøyting.
T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 317 Tabell 3. Hovedeffekter av såmengde / radavstand og stripesprøyting med Glyfosat på frøavling (korrigert til 100% renhet og 14% vann) og andre plantekarakterer i første og andre engår Første engår (2003) (året med stripesprøyting) Frøavling kg/ daa % legde ved tresking Tusenfrøvekt mg Frøavling kg/ daa Andre engår (2004) (ettervirkningsåret) Antall frøstengl. pr. m 2 Antall sterile skudd pr. m 2 % legde ved tresking Tusenfrøvekt g 1,50 kg/daa, 15 cm 38,6 10 4,23 76,6 47 389 169 3,98 0,75 kg/daa, 15 cm 24,6 8 4,22 84,4 10 335 183 4,08 0,75 kg/daa, 30 cm 26,2 10 4,30 90,2 41 307 143 4,21 P% 12 >20 >20 >20 5 16 >20 9 LSD 5% - - - - 31 - - - Ingen tynning 43,7 12 4,10 77,3 37 305 211 3,94 Stripesprøyting 15,8 7 4,40 90,2 28 382 119 4,24 P% <0,1 >20 <1 21 >20 <5 <5 <1 140 120 Frøavling, kg/daa 100 80 60 40 2.engår 1.engår 20 0 1,50 kg/daa 1,50 kg/daa 0,75 kg/daa 0,75 kg/daa 0,75 kg/daa 0,75 kg/daa 15 cm 15 cm 15 cm 15 cm 30 cm 30 cm tynna ikke tynna tynna ikke tynna tynna ikke tynna Figur 1. Frøavling (korrigert til 100% renhet og 14% vann) i første og andre engår ved ulike kombinasjoner av såmengde / radavstand og tynning (stripesprøyting) med Glyfosat om våren i første engår Summert over to engår viser avlingene i figur 1 en tendens (P%=19) til samspill mellom de to forsøksfaktorene. Ved største såmengde var det en liten avlingsgevinst ved stripesprøyting, men ved minste såmengde førte stripesprøyting til klar avlingsreduksjon, mest på ruter der bladfaksen var sådd i hver labb. Svakere negativt utslag for stripesprøyting på ruter med dobbel radavstand kan muligens skyldes at en mindre andel av sprøytevæska traff bladfaksplanter på disse rutene enn på ruter med enkel radavstand.
318 T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Dekninga av tunrapp og andre ugras i bunnen av frøenga var i hele storruteforsøket moderat (<10%) og ikke påvirket av de ulike forsøksbehandlingene. Ekstra vårgjødsling og vekstregulering ved ulik plantetetthet og kondisjon av frøenga Virkningen av vekstregulering på frøavlinga i 2003 var avhengig av tettheten og kondisjonen til bladfaksplantene (tabell 4). På ruter med stor tetthet og uten stripesprøyting førte CCC og Moddus til henholdsvis 97 og 71 % avlingsauke sammenlikna med usprøyta kontroll. Der tettheten var mindre og bladfaksplantene svekka etter stripesprøyting hadde CCC ingen effekt, og selv 44 % avlingsauke ved sein vekstregulering med Moddus var ikke signifikant. En økning i vårgjødslinga fra 9,4 til 12,4 kg/daa hadde ingen sikker virkning verken på frøavling eller andre karakterer i frøenga, og det var heller ikke samspill mellom den ekstra gjødslinga og de andre forsøksfaktorene. Tabell 4. Hovedeffekter av vekstregulering og vårgjødsling på frøavling (korrigert til 100% renhet, 12% vann), legde og vekt pr. utreska frøtopp i tjukk og tynn førsteårseng av bladfaks, Telemark 2003 Tjukt bestand (såmengde 1,5 kg/daa, 15 cm radavstand, utynna) Frøavling kg/daa % legde ved høsting Vekt pr frøtopp mg Tynt og svekka bestand (såmengde 0,75 kg/daa, 30 cm radavstand, stripesprøyta) Frøavling kg/daa % legde ved høsting Vekt pr frøtopp mg Vekstregulering Usprøyta kontroll 22,5 47 691 10,8 13 725 CCC 750, 267 ml/daa, Z 32 44,3 18 758 11,2 13 847 Moddus, 60 ml/daa, Z 55 38,4 8 685 15,5 8 817 P% <0,1 <5 >20 >20 >20 18 LSD 5% 8,1 30 - - - - Vårgjødsling 9,4 kg N/daa 35,9 22 702 13,0 11 810 12,4 kg N/daa 34,1 27 721 12,0 12 783 P% >20 >20 >20 >20 >20 >20 Diskusjon Sammenholdt med tidligere erfaringer (Aamlid et al. 2003) viser disse resultatene at stripesprøyting om våren i første engår sjelden gir avlingsauke både i behandlingsåret og ettervirkningsåret. Ved tidlig og presis sprøyting kan en regne med avlingsgevinst i behandlingsåret, men da vil stripene stort sett være gjengrodd og effekten borte i ettervirkningsåret (Aamlid et al. 2003). Ved forsinka og upresis sprøyting, må en påregne avlingsreduksjon i behandlingsåret, men dette kan langt på vei oppheves
T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 319 av avlingsgevinst i ettervirkningsåret. Om den positive ettervirkningen holder seg til andre ettervirkningsår er ikke undersøkt. På ruter med 15 cm radavstand og uten stripesprøyting var det i første og andre engår henholdsvis 15% avlingauke og 25% avlingsreduksjon ved å doble såmengden fra 0,75 til 1,5 kg/daa. I en tidligere forsøksserie ble det ved de samme såmengder registrert avlingsauke både i første og andre engår, henholdsvis 13 og 21 % (Jonassen & Torskenæs 1994). Hvis en betrakter alle engår under ett, er det ingen tvil om at såmengden ved frøavl av bladfaks bør være under 1 kg/daa, med mindre en planlegger å stripesprøyte frøenga. Resultatene både fra dette og tidligere forsøk (Torskenæs & Hillestad 1995) viser at det har liten hensikt å øke radavstanden dersom såmaskinen ikke krever at en blender annenhver labb for å få ned såmengden. Den største totalavlinga over to engår, 129 kg/daa, ble oppnådd ved såmengden 0,75 kg/daa, 15 cm radavstand og ingen tynning, men såmengden 1,5 kg/daa, 15 cm radavstand og stripesprøyting var bare 3% dårligere. Dette viser at stor såmengde kombinert med stripesprøyting kan være et alternativ på arealer der en har problemer med erosjon og/eller grasugras ved gjenlegg uten dekkvekst. Tatt i betraktning ekstra utgifter til basisutsæd, glyfosat og tilrigging av åkersprøyta for stripesprøyting, blir dette likevel et kostbart alternativ. Dessuten vil det alltid være en viss risiko med bruk av glyfosat i frøeng som skal høstes samme året. Når det gjelder vekstregulering, er resultatene fra det tjukke plantebestandet (tabell 4) i samsvar med tidligere forsøk som viste bedre effekt av CCC enn av Moddus i frøeng av bladfaks (Aamlid et al. 2000). Sprøyting med Moddus så seint som ved skyting kan likevel være et bedre alternativ i frøeng som av en eller annen grunn er svekka og vokser dårlig fra våren av. Sprøyting med Moddus ved begynnende strekningsvekst er ikke aktuelt i bladfaks (Aamlid et al. 2000). Til tross for at deres egne forsøksresultater viste meravling helt opp til 12 kg N/daa, anbefalte Jonassen & Torskenæs (1996) at vårgjødslinga bladfaksfrøeng burde begrenses til 9 10 kg N/daa. Resultatene i tabell 4 bekrefter denne anbefalingen, og de bekrefter også en tidligere forsøksserie der det ikke kunne påvises noe samspill mellom CCC-sprøyting og optimal nitrogenmengde verken ved frøavl av bladfaks, engrapp eller timotei (Skuterud 1990 og upubl.).
320 T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Konklusjon 1. I sum for to engår gav såmengden 0,75 kg/daa uten kjemisk tynning og såmengden 1,50 kg/daa med stripesprøyting om våren i første engår om lag samme frøavling, henholdsvis 129 og 126 kg/daa. Stor såmengde etterfulgt av stripesprøyting kan være et alternativ der det erfaringsmessig er problemer med tunrapp og/eller erosjon ved gjenlegg av bladfaksfrøeng uten dekkvekst. 2. Ved såing av bladfaksfrøeng er såmengden viktigere enn radavstanden. Med mindre det er nødvendig for å få ned såmengden er det ingen grunn til å så frøenga i annenhver labb. 3. Frøeng av bladfaks skal normalt vekstreguleres med CCC 750, 267 ml/daa + klebemiddel ved begynnende strekningsvekst (Z 31) eller litt seinere. Dersom veksten av en eller annen grunn (for eksempel sprøyteskade) er kraftig svekka fra våren av, er det grunn til å utelate denne sprøytinga og heller sprøyte med Moddus, 60 ml/daa, ved skyting. 4. Bruk av CCC eller Moddus gir ikke grunnlag for å anbefale sterkere vårgjødsling i bladfaksfrøeng. Referanser Jonassen, G.H. & Torskenæs, E. 1994. Såmengder til frøeng av bladfaks (Bromus inermis Leyss.). Norsk landbruksforsking 8: 315 321 Jonassen, G. H. & E. Torskenæs 1996. Nitrogengjødsling ved frøavl av bladfaks (Bromus inermis Leyss.). Norsk landbruksforsking 10: 229 242 Skuterud, R. 1990. Vekstregulering i grasfrøeng. I: Frøavl. NJF-seminar nr. 173, Tune landboskole, Danmark 18 20. juni 1990. s. 156 159 Torskenæs, E. & Jonassen, G.H. 1995. Såmengder og radavstander ved frøavl av bladfaks. (Bromus inermis Leyss. ). Norsk landbruksforsking 9: 59 64 Aamlid, T.S., Leidal, S., Rønningen, J.H. & Ristad,T.P. 2003. Tynning i frøeng av bladfaks. I: Abrahamsen, U. (red): Jord og plantekultur 2003. Grønn forskning 1/2003. s. 209 213 Aamlid, T.S., Hommen, G.H., Susort, Å., Steensohn, A.A. & Erøy, Å.B. 2000. Vekstregulering med Moddus i frøeng av timotei, bladfaks, hundegras og engkvein. I: Abrahamsen, U. (red.). Jord og plantekultur 2000. Grønn forskning 1/2000. s. 235 246