INTERESSEBASERT KROPPSØVING

Like dokumenter
INTERESSEBASERT KROPPSØVING

INTERESSEBASERT KROPPSØVING

EGENVERDI OG VERKTØY FOR LÆRING FYSISK AKTIVITET. Birgitte N. Husebye

Helsefremmende skoler

Østfoldmodellen for mer fysisk aktivitet i videregående skole. Elsie Brenne, folkehelserådgiver Østfold fylkeskommune

Er de tradisjonelle aktivitetene i kroppsøvingsfaget hemmende eller fremmende for elevenes bevegelsesglede?

KROPPSØVINGSFAGET. Status og veien videre Oslo 10. mai 2012

Læreplan kroppsøving 2012

Kroppsøving og fravær/frafall i den videregående skolen

Vurdering for læring i kroppsøving

Forside. Eksamensoppgave i IDR3034 Motivasjon i idrett og motivasjon (7,5 sp) Kontaktperson under eksamen: Ingar Mehus Telefon:

6. KLASSE 2019/20 ÅRSPLAN

Læreplan i valgfaget fysisk aktivitet og helse

Halvårsplan i kroppsøving 8B høsten 2017

IDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10

Etter VG2. Utviklingsblokk 1 idrettsaktivitet VG2 fokus på ballspill og evne til samspill. Økt Aktivitet Læringsmål 1 Gymsal

ÅRSPLAN I FYSISK AKTIVITET OG HELSE 2015/16. FAGLÆRER: David Romero

Høringsuttalelse om endringer i faget kroppsøving i grunnskolen og videregående skole

Læreplan i ergonomi og bevegelse, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk

Trening helse, trivsel

Kroppsøving 2 ( trinn)

Hva er barneidrettsbestemmelsene godt for? NFIFs kompetansehelg i Stavanger lørdag 21. januar 2017 Gro Næsheim-Bjørkvik

Rapport og evaluering

Ny læreplan i kroppsøving og endringer i vurderingspraksis?

FRA HØYDEPUNKT TIL MARERITT UNGDOMSSKOLEELEVERS TANKER OM KROPPSØVINGSTIMER, FYSISK AKTIVITET OG SYN PÅ EGEN KROPP

Friidrettsmerket. Inspirerende mål og aktiviteter for barn og ungdom

Læreplan i kroppsøving Fra underveisvurdering til sluttvurdering Utdanningsdirektoratet 19.april-2013

Rapport Helsefremmende skoler

Års- og vurderingsplan. Fysisk aktivitet og helse Selsbakk skole 8.trinn

LITT OM HVORFOR VI LURER

Fysisk aktivitet i SFO. Gisle Vedvik Tjellaug Rådgiver / Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet / Høgskulen på Vestlandet

Vurdering for læring i kroppsøving. Lars H. Eide Norges idrettshøgskole, 24. april 2013

Aktivitetslederkurs. Høsten 2017

RESULTATER FRA UB-EGENEVALUERING GJENNOMFØRT SKOLEÅRET 2015/16

Toppidrett 3 KONKRETISERINGER (Lokal læreplan)

Gjennomgående plan i kroppsøving for trinn. ved Atlanten ungdomsskole

Å R S P L A N. Vormedal ungdomsskole. Kjernen i faget: Øke kompetansen og skape glede ved fysisk aktivitet og en sunn livsstil.

10. KLASSE 2019/20 ÅRSPLAN. Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører

5. september 2016 Selsbakk skole. Års- og vurderingsplan fysisk aktivitet og helse Selsbakk skole 9-10.trinn

Kost og helse (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

MGL5KØ101 Kroppsøving 1, GLU 5-10

FAGLIG NIVÅ Emnet er på bachelornivå (1.syklus) og kvalifiserer for å være grunnskolelærer i kroppsøving 1.-7.klasse.

Årsplan i kroppsøving 6. klasse 2015/16

Årsplan i kroppsøving 8.trinn 2018/2019

9. KLASSE 2018/19 ÅRSPLAN. Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero

IK HIND. Virksomhetsplan

Onga i Trysil. tør, vil og kan. Oppvekstmodell for

Hvilke konsekvenser vil endringene få for undervisning og vurderingspraksis i kroppsøving.

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform

Læreplan i treningslære - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Fysisk aktivitet og helse. Trinn: 8.trinn

Lokal læreplan i kroppsøving:

Ta sats! Arbeidsbok ELBJØRG J. DIESERUD JOHN ELVESTAD BOKMÅL. Innlevert Kommentarer fra læreren Lærerens

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR SINSEN SKOLE 5. TRINN Sist revidert: av Tommy Rasmussen

PAPA prosjektet pilot B: Kursing av trenerinstruktører del 2

Bruke grunnleggende språklige strukturer og former for tekstbinding

Hvilke konsekvenser vil endringene få for undervisning og vurderingspraksis i kroppsøving.

Kroppsøving 1 ( trinn)

Årsplan 2014/2015. Fag: Kroppsøving. Faglærer: Rayner Nygård og Lars Gytre. Klasse: 10.trinn. Føremål. Grunnleggjande ferdigheiter

Uteskole og fysisk aktiv læring

Mal for vurderingsbidrag

FAGLIG NIVÅ Emnet er på bachelornivå (1.syklus) og kvalifiserer for å være grunnskolelærer i kroppsøving klasse.

Å R S P L A N. Fag: Fysisk aktivitet og helse Årstrinn: trinn Skoleår: 2018/2019

LOKAL FAGPLAN KROPPSØVING TRINN

Tromsø 18. september 2013

PAPA prosjektet pilot B: Kursing av trenerinstruktører del 1

FORBEREDELSE. Fag: IDR 2003 Aktivitetslære 3

Sal og scene et annerledes valgfag

Kroppsøving - et fag for alle!

Motivasjon og mestring i matematikk

Årsplan 2016/2017. Fag: Kroppsøving. Faglærer: Synnøve Hopland og Merete Solberg. Føremål. Grunnleggjande ferdigheiter

Barn som pårørende fra lov til praksis

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Fysisk aktivitet og helse. Trinn: 9

Vurdering av muntlige ferdigheter i fagene norsk, samfunnsfag og religion. v/ Tormod Wist og Andreas Einan, Malvik videregående skole

Hvilke konsekvenser får endringene for undervisning og vurderingspraksis i kroppsøving.

Læreplan i breddeidrett - valgfritt programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

Høst Års- og vurderingsplan fysisk aktivitet og helse Selsbakk skole 9-10.trinn

Copyright University of Birmingham, Norges idrettshøgskole og Universitetet i Bergen 2010.

NOLEs-samling februar 2012 Lesing, skriving og muntlighet i kroppsøvingsfaget

IDRETTSUNGDOMSSKOLE FREDRIKSTAD

Undervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole

ORIENTERING OM VALGFAG 8. KLASSE 2016/2017

Eksamen MUS2001 Ergonomi og rørsle 1/Ergonomi og bevegelse 1. Programområde: Musikk. Privatist

Læreplan i idrett og samfunn - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

VURDERINGSKRITERIER OG LOKAL LÆREPLAN I KROPPSØVING

Formål for kroppsøving i grunnskolen:

8.1 IDRETTENS BARNERETTIGHETER OG BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT

Verdens beste barneidrett? NAVN

Eksamen MUS 2002 Ergonomi og rørsle 2/Ergonomi og bevegelse 2. Programområde: Musikk

SPØRREUNDERSØKELSE OM SELVOPPLEVD HELSE OG FORHOLD PÅ SKOLEN HELSEFREMMENDE SKOLER

FORBEREDELSE/FØREBUING

Onga i Trysil TØR, VIL OG KAN OPPVEKSTMODELL FOR TRYSIL KOMMUNE

Veiledning til læreplan i kroppsøving Idrett og dans, Vg1 Vg3

Hva betyr natur og helse for trivsel i skole og utdanning? Marianne Aasen, kunnskapspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN

Hanne Cook Hope Psykologisk førstehjelp for foreldre 2018

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Tokerud skole

PARASVØMMING -FRIHET I VANN FOR ALLE

Transkript:

PRESENTASJON AV: INTERESSEBASERT KROPPSØVING

Kroppsøvingsfagets formål: Inspirere til en fysisk aktiv livsstil og livslang bevegelsesglede Bidra til at barn og unge utvikler positiv kroppsoppfatning og selvforståelse Tre hovedområder: Idrettsaktivitet, friluftsliv og trening og livsstil Hvilke kroppslige erfaringer får elever i kroppsøvingsfaget? (Utdanningsdirektoratet, 2012)

Hva vet vi? Ofte fokus på: - Tekniske ferdigheter, teknikkutvikling, rett og galt, standarder og regler - Grunntrening Gymlærer`n? Ofte mindre fokus på: - Dans, moderne aktiviteter og friluftsliv - Egenopplevelsen Moen mfl., 2015, Næsheim-Bjørkvik 2005

Vår ide om organisering av kroppsøving? Interessebasert; la elevene få velge mellom bevegelsesglede eller idrettsglede Fokusert på læring; elevene skal vite hva de skal lære, og involveres i egen læring og vurdering. Egenvurdering bevisstgjøring av egen læring. Vurderes ut fra hva de lærer på skolen, med utgangspunkt i egne forutsetninger Variert; både friluftsliv, idrettslige og alternative aktiviteter, trening og livsstil

BEVEGELSESGLEDE Fokus på fysisk aktivitet og lek, hvor treningsmetoder og aktiviteter blir lagt opp med tanke på å ha det gøy med fysisk aktivitet. Her vil du møte mange nye og annerledes aktiviteter og spillvarianter, men også noen tradisjonelle idretter. Du vil lære om hvordan du kan ta ansvar for egen trening og helse, og få erfaring med ulike treningsmetoder og varianter. Undervisningen vil bli lagt opp med tanke på mye variasjon mellom de ulike aktivitetene. Har du lyst til å prøve ut alternative aktiviteter, og ønsker å lære om hvordan du kan ha glede av å være fysisk aktiv, kan dette være en variant for deg IDRETTSLGEDE Fokus på fysisk aktivitet og idrett hvor treningsmetoder og aktiviteter blir lagt opp med tanke på idrettslig utvikling. Her vil du møte mange tradisjonelle lagidretter og individuelle idretter, men også nye aktiviteter. Du vil lære om treningsmetoder som kan gi deg idrettslig utvikling. Undervisningen vil ofte bli lagt opp som små emnekurs innen de ulike idrettene/aktivitetene Er du glad i tradisjonelle idretter og ønsker å lære om hvordan du kan trene og utvikle deg innen idrett, kan dette være en variant for deg

Elevsitater; Opplevelse av autonomi Hva synes dere om å velge mellom bevegelsesglede og idrettsglede? BEVEGELSESGLEDE «Det syns jeg er veldig bra, det er jo litt forskjellig, bevegelsesglede er jo litt mer for de som kanskje vil gjøre litt forskjellig, som ikke er så veldig teknisk da, at du kanskje bare har det litt mer for gøy holdt jeg på å si, jeg føler i hvert fall at de som ikke tar idrett så alvorlig har tatt bevegelsesglede, så de som tar idrett får kanskje utviklet seg mere, hvis de liker sport og sånn» IDRETTSGLEDE «Jeg synes alle burde ha den muligheten til å få velge, fordi det er ikke alle som liker mye idrett, og de kan ta bevegelsesglede, mens de som føler de kan prestere mye kan ta idrett. Jeg liker å vise meg frem og vil ha det seriøst»

Elevsitater; Opplevelse av kompetanse av betydning BEVEGELSESGLEDE «Først så var jeg helt innstilt på å ta den mest idrettslige linja, for nå tenkte jeg at jeg skulle bli mer sporty, men så tenkte jeg at hvis jeg ikke føler at jeg ikke mestrer det, så er det ikke noe gøy, og da er heller ikke dette noe jeg kan mestre og ha det gøy i. Men nå blir jeg mer motivert da» IDRETTSGLEDE «Jeg liker det her bedre, sånn at vi har samme gren over en periode jeg vil vite hvor mye jeg hadde forbedret meg, det kan vi lissom ikke med forskjellig hver gang»

Elevsitater; Opplevelse av sosial tilhørighet Bevegelsesglede «Du er ikke redd for å løpe og kanskje misse ballen eller no sånt. Sånn var det før, du torde ikke fordi du trodde at folk kom til å le nesten» Idrettsglede «Jeg syns det er veldig bra fordi, det er jo selvfølgelig noen som bara vil leke og noen som vil ta det litt mer seriøst. Jeg vil gjerne ta det veldig seriøst»

Elevsitater; Glede «Det har jo gjort at jeg gleder meg til gymtimen da, jeg har jo begynt å trene litt mer hjemme og for jeg har jo lyst til å komme meg opp i helse og sånn, så det er veldig positivt» «Nå prøver jeg virkelig, selv om jeg ikke er noe flink i det ene eller det andre, men jeg gjør så godt jeg kan. Og det har jo gitt bra karakterer det. Så jeg føler det at selv om du ikke er en sporty jente så kan du få bra karakterer selv om. Det er kult» «Mamma fikk sjokk, det var ikke noe hun kunne sett for seg at jeg skulle fått 5 i gym, de blir jo stolte av meg da. Da blir jeg glad. Trenger at noen er stolte av meg»

Resultater oppsummert: Mer glede og trivsel i faget Mer interessant og meningsfullt Økt fysisk aktivitetsnivå på fritiden Økt tro på egen kompetanse (egenverdi) => økt deltagelse => bedre læringsutbytte => helseeffekt (nytteverdi) Mindre fravær i kroppsøvingstimen Færre med karakter 1 og IV

Momenter av betydning for modellen Organisere valget Parallellegge timeplan Lærerressurs og gruppestørrelse Gode overganger Følelse av kompetanse Læreplantolkning Bevisstgjøring Vurdering Følelsen av selvbestemmelse Sosial tilhørighet Trygt og aksepterende Å bli sett Laginndeling Relasjonsbygging

Aktivitetsinnhold praktiske økter

Fremgangsmåte i undervisningsplanleggingen Velg et hovedområde Velg et/flere kompetansemål Lag en utviklingsblokk Tips: Start med å formulere endelige mål for temaet det jobbes med Lag et egenutviklingsskjema (skal brukes første og siste økt) Lag øktplaner

REPAC studien The relevance of physical activity contexts in the every-day life of adolescents