Til pasientens beste: Etiske prinsipper for gode beslutningsprosesser Ranveig Lind, intensivsykepleier, Phd Hvem jeg er 1
Disposisjon Å bli ledet av mestere kulturbygging Å lede profesjoner kunnskap Kunnskapsideal i beslutningsprosessen? Fra kunnskap til å endre praksis? Ledelse ovenfra Nasjonale retningslinjer, og en debatt om beslutningsgrunnlag Hva er de etiske utfordringene? Trekk ved beslutningsprosessen Kan det gjøres bedre? Ledelsesansvaret Dagens tema Gode beslutningsprosesser Utgangspunkt i resultater fra forskningsprosjektet Gode og mindre gode prosesser, karakteristika Autonomi versus paternalisme, og alternativt shared decision-making Samarbeid og ledelse av beslutningsprosesser 2
Hva er intensivbehandling? Family members experiences of decision-making processes in withholding or withdrawing treatment in the ICU A qualitative interview study 27 pårørende til intensivpasienter som døde etter beslutning om opphør av behandling, deltok i studien Intervju 3-12 mndr etter int.oppholdet Narrativ metode, samt fortolkende grounded theory Universitetssykehuset Nord Norge ble ikke forespurt om å delta 3
Problemstilling Hvilke erfaringer har pårørende fra situasjoner der livsavgjørende beslutninger fattes på vegne av intensivpasienter? Hvordan oppfattet pårørende pasientens tilstand og situasjonens utvikling, sine egne erfaringer fra beslutningsprosessen og erfaringer av kommunikasjon med leger og sykepleiere? Resultater Kommunikasjon er gjennomgående tema I: forhold til leger II: forhold til sykepleiere III: forhold til pasienten og helsepersonell 4
To hovederfaringer i beslutningsprosessen Inkludert, god erfaring: Trygg på at den beste beslutning ble fattet. De opplevde seg involvert og med samtykke Ikke tilstrekkelig inkludert: For lite og for sjelden informasjon, liten anledning til å spørre, travelhet, vaghet, usikkerhet om beslutningsgrunnlaget, endelige beslutning kommer brått på Pas.rh.loven; Lovverk 3-1: Pasientens rett til medvirkning 3-3: Informasjon til pasientens pårørende 4-3: Pasientens samtykkekompetanse Se også Tranøy 2005, Ruyter et al 2000) 4-6: Samtykke på vegne av ikke samtykke kompetente pasienter 5
Etikk i beslutningsprosesser Prinsipper: Autonomi, ikke-skade, velgjørenhet, rettferdighet Ikke-skade og velgjørenhet = Samaritanske Autonomi: Pasientens syn, verdier og ønsker Rettferdig fordeling av ressurser Beauchamp & Childress 2009, Veatch 2003, Schneiderman 2011) Omsorgsetikk/ nærhetsetikk Nortvedt 2012, Martinsen,1993, Mosenthal 2012) De gode beslutningsprosessene På en m åte så var jeg så godt forberedt gjennom m øter m ed fantastiske leger og sykepleiere i dagene forut for beslutningen. O g det var opplagt for m eg at det var hennes liv det handlet om, hun hadde ikke ønsket å bli liggende slik 6
Unnvikende svar D e tok jo m asse prøver hele tiden. M en sykepleierne svarte bare at de visste ikke, de hadde ikke hørt noen ting. M en det visste vi jo at de hadde hørt. D e fikk jo tilbakem eldinger.når de hadde tatt prøver, så fikk de jo svarene også M en da følte jeg at det var sånn..m en det kan jo være bare. var sånn at de hadde ikke lyst til å egentlig si.og.at det gikk voldsom t fort og. Ensom i stressende omgivelser Jeg tror jeg hadde ønsket m eg at de.ja, hva skal jeg si om dette da.a t jeg på en eller annen m åte hadde fått en følelse av at det ikke bare var spørsm ål om m ålinger og verdier, og de der konkrete tingene. M en noe om det dram aet jeg var oppe i 7
Hvordan kan beslutningsprosesser bli bedre, - til pasientens beste? Arbeid med veiledere Veiledere synliggjør verdier på spill Viser strategier for beslutninger Hensikt: Å veilede, ikke erstatte kliniske bedømmelser eller skjønn 8
Øvelse gjør mester Grunnleggende kunnskaper om medisinsk etikk Kunnskap om lov og rett Kunnskap om menneskers følelsesliv Trening i kommunikasjon Trening i sensitivitet Evne til egenrefleksjon og selvinnsikt Evne til å mestre egne følelser i møtet med den annens lidelse Mye av dette er mulig å lære! Planlegging Hvem deltar? Hvordan forbereder vi oss? Hva skal vi snakke om med pårørende? Hvem er med? Hvem skal føre ordet? Dersom emosjoner, skal vi stoppe opp? Hvordan lager vi overganger? Hvordan følger vi opp etter samtalen? Når er neste møte? Hvem er deltar? Når avslutter vi? Hvem har regien? 9
Takk for oppmerksomheten! 10