Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 17/2011 Fredag 6. mai 1. Lanserer nettbasert verktøy for sosiale krav 2. Stortinget ber om skjerpet innsats mot regelbrudd 3. Vurderer anbudstiltak for de frivillige 4. Distriktsavvikling i staden for distriktsutvikling? 5. Vil ha økt bruk av forhandlinger 6. Asfalt, innovasjon og terskelverdier 7. Kniven på strupen for danske kommuner 8. I vegen for innovasjon Lanserer nettbasert verktøy for sosiale krav Nå er CSR-kompasset lansert. Dette er en nettbasert verktøykasse til bruk når offentlige oppdragsgivere skal stille sosiale krav til sine leverandører. Bak tiltaket står Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). - Målet er å gi en stegfor-steg -veiledning til bruk når en oppdragsgiver ønsker å ta sosialt ansvar i offentlige innkjøp, sier prosjektleder Rigmor Haga i Difi. Det innebærer veiledning til ledelsesforankring, planlegging og gjennomføring av en anskaffelse i tillegg til oppfølging med leverandører. Corporate Social Responsibility (CSR) handler om virksomheters arbeid med å integrere samfunnshensyn, som f.eks. miljø og menneskerettigheter inn i sin virksomhet. Det webbaserte verktøyet ble lansert 3. mai og du finner det på http://csr-kompasset.difi.no. Haga forteller: - Å stille sosiale krav i en anskaffelse handler om å arbeide for at varer og tjenester som leveres i løpet av kontraktsperioden, produseres under akseptable forhold. Med utgangspunkt i anskaffelsesprosessen tar dette kompasset deg gjennom en prosess på seks ulike trinn. Det er ikke nødvendig å gå kronologisk gjennom, eller å gå gjennom alle sidene. Bruk heller innholdet til å komme i gang med arbeidet med sosialt ansvar. Samarbeid Oppdraget med å videreutvikle det som senere ble CSR-kompasset, kom fra Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet (BLD). Haga forteller at veiledningen er et resultat av et svensk-norsk samarbeid, der Miljöstyrningsrådet har vært partner på svensk side. - CSR-kompasset for offentlig sektor bygger på et tilsvarende verktøy for privat sektor, som var et dansk initiativ som ble videreutviklet på nordisk basis i fjor, fremholder Haga, 1
som understreker betydningen av samarbeidet på tvers av landegrensene og mellom privat næringsliv og offentlig sektor. Det innebærer at arbeidet med samfunnsansvar i det daglige følger en felles kurs med verktøy tilpasset det regelverk den enkelte oppdragsgiver må følge. Mulighetene for å nå målene blir dermed bedre, ikke minst for mange av leverandørene og underleverandørene er de samme. Gode eksempler I tillegg til verktøy som veiledning og maler er gode eksempler å finne på nettsiden. Veiledningen er for øvrig også nedlastbar som pdf, dersom noen skulle ønske å ha en papirversjon. Fordelen med webbasert verktøy er ikke minst at det lett kan oppdateres, poengterer Haga, som legger til at Difi vil legge vekt på å oppdatere jevnlig, antakeligvis hvert halvår. Utviklingen på dette feltet skjer såpass raskt, og det er viktig for oss at brukerne hele tiden vet at det er det mest oppdaterte og aktuelle som finnes på nettsiden. Foreløpig anbefaler Difi at sosiale krav benyttes som kontraktkrav, men det arbeides med å utforske mulighetene for også å benytte slike krav som kvalifikasjonskrav. Begrunnelsen er at effekten av kontraktkravene er begrenset i de mange korte kontraktene. Her kan krav til kvalifisering av leverandørene være vel så nyttig. Dersom Difi finner en åpning for bruk av kvalifikasjonskrav, er målet å utvikle en veiledning for formålet i løpet av året. Ambisjonstilpasset Haga understreker at veiledningsmateriellet på nettsiden er ambisjonstilpasset: - Et minimumskrav bør være å stille og følge opp grønne og sosiale leverandørkrav. Oppfølgingen består av at leverandøren skal fylle ut skjema, der det rapporteres på kartlegging av risiko i egen virksomhet og leveransekjeder, i tillegg til tiltak, og returnere innen 3 måneder etter kontraktinngåelse. Denne rapporten kan deretter brukes som utgangspunkt for videre kontraktsoppfølging. For de mer avanserte, foreligger en veiledning til bruk ved revisjon av de sosiale krav som er stillet. Stortinget ber om skjerpet innsats mot regelbrudd I sin styringsdialog med underliggende etater bør det enkelte departement i større grad fokuserer på etterlevelse av anskaffelsesreglementet og eventuelt spesifiserer hvilke konkrete tiltak som bør iverksettes. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) bør i større grad arbeide med tiltak for å foreby gge brudd på anskaffelsesregelverket. Dette er to av innspillene fra Stortingets behandling av Riksrevisjonens forvaltningsrapport om årsakene til manglende etterlevelse av anskaffelsesregelverket. Stortinget behandlet like før påske Riksrevisjonens undersøkelse om årsaker til at statlige virksomheter ikke etterlever regelverket for offentlige anskaffelser, Dokument 3:6 (2010 2011). I innstillingen fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen heter det bl.a.: 2
- Komiteen vil understreke at når virksomhetene ikke etterlever regelverket, er dette et ledelsesansvar. Som det fremkommer av undersøkelsen, kan dette tyde på at ledelsen i de saker som er avdekket, har hatt manglende fokus på problemstillingen. Størrelsen på anbudene Komiteen peker dessuten på at det bør settes fokus på størrelsen for de offentlige anbud: - Det er en kjent problemstilling at mange offentlige oppdragsgivere sliter med at det er for få deltakere i konkurransen. Når bare et fåtall leverandører er med, kan konkurransen bli kraftig redusert. Også KOFAs rolle berøres i innstillingen, og komiteen bemerker at ikke alle ulovlige direkteanskaffelser kommer på KOFAs bord. Klagenemnda har ikke fullmakt til selv å etterforske saker der det er mistanke om at en oppdragsgiver har unnlatt å kunngjøre en anskaffelse. Klagenemnda er avhengig av at leverandører, organisasjoner, politikere og andre klager saker inn for KOFA. Komiteen er tilfreds med at KOFA og Konkurransetilsynet samarbeider om å spre kunnskap til offentlige oppdragsgivere om anskaffelsesregelverket og om reglene i konkurranseloven om ulovlige anbudssamarbeid. Styringsdialogen Det forutsettes for øvrig fra Stortingets side at departementene i sin fremtidige styringsdialog med underliggende etater i større grad fokuserer på etterlevelse av anskaffelsesreglementet og eventuelt spesifiserer hvilke konkrete tiltak som bør iverksettes. Likeledes er komiteen enig med Riksrevisjonen i at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) i større grad bør arbeide med tiltak for å forebygge brudd på anskaffelsesregelverket. Komiteen ber om å bli holdt orientert om utviklingen. Likeledes blir FAD bedt om å arbeide videre med tiltak for å sikre en god forvaltningspraksis på anskaffelsesområdet, og fortsette sitt arbeid med rettledning, tilrettelegging av økt bruk av elektronisk handel og ikke minst kompetanseoppbygging på feltet. Mindretall Mindretallet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, ber bl.a. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vurdere om det er behov for forenklinger av dagens regelverk og eventuelt komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer. De trekker ellers fram flere tiltak som de mener kan styrke feltet: I Sverige har man for eksempel tillagt en av statsrådene et eget spesielt ansvar på feltet en egen «innkjøpsstatsråd». I Storbritannia har regjeringen slått et slag for små og mellomstore leverandører og de frivillige organisasjonene. Vurderer anbudstiltak for de frivillige - Vi vurderer ulike tiltak som kan bidra til at de fortrinnene ideelle organisasjoner har, blir verdsatt i anbudsrundene, sa fornyingsminister Rigmor Aasrud (bildet) i sin tale på årsmøtet til Frivillighet Norge. Hun opplyste for øvrig at det skal lages en 3
veiledning for kjøp av helse- og sosialtjenester. Det er 250 organisasjoner som er medlem av Frivillighet Norge. Statsråden understreket at når de frivillige organisasjonene har fortrinn framfor andre privat aktører, må innkjøpsprosessen bidra til at disse fortrinnene også verdsettes i konkurransen: - Regelverket for offentlige anskaffelser gir rom for å tenke smart, nytt og annerledes. Vi må jobbe for at kompetansen blant innkjøpere og leverandører blir bedre. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har fått i oppgave å lage en veiledning for kjøp av nettopp helse- og sosialtjenester. - Vi får ofte høre fra de frivillige organisasjonene at innkjøpere ikke legger nok vekt på kvalitet ved utforming av konkurransegrunnlag eller at kvalitetskriteriene ikke er utformet på en hensiktsmessig måte, fremholdt fornyingsstatsråden. Jeg tror vi skal være så ærlige å innrømme at en del oppdragsgivere til tider har vært mer opptatt av at innkjøpene skal skje til riktig pris enn at de skal skje til riktig kvalitet. Mye av dette skyldes rett og slett at det er lettere å sammenligne pris. Det er vanskelig å måle kvalitet når det i stor grad dreier seg om hvor god omsorg du får. Jeg vil også utfordre dere til å gå i dialog med oppdragsgiverne om hvordan vi kan få til bedre kvalitetskriterier. Kontraktlengden Statsråden tok også for seg lengden på kontraktene: - Regelverket sier at rammekontrakter normalt ikke skal være lengre enn fire år. En del oppdragsgivere har nok bygd på denne fireårsregelen også for andre avtaler, for å være på den sikre siden. Men fireårsregelen gjelder altså bare for rammeavtaler der verdien overstiger 500 000. Til og med for rammeavtaler åpner regelverket for lengre kontrakter når forholdene tilsier det. For andre typer kontrakter gjelder det i utgangspunktet ingen bestemte krav til kontraktslengden, konstaterte hun. Men lange kontrakter er ikke utelukkende en fordel, poengterte hun, og minnet om at med en lengre kontrakt for vinneren, blir også taperen av anbudet stående lengre uten kontrakt. Om flere tilbydere må legge ned, får også oppdragsgiveren færre leverandører å velge mellom. Det kan igjen få konsekvenser for både pris og kvalitet på tjenestene. Pensjon og unntak Mange av de frivillige har dyrere pensjonsforpliktelser enn noen av dem som de konkurrerer mot. Dette, sa statsråden, klarer vi ikke å løse gjennom anskaffelsesregelverket. I departementet ser vi nå på denne problemstillingen. Statsråd Aasrud trakk også fram at merverdiene som de frivillige skaper, også er grunnen til at det er et unntak i regelverket, som gjør det mulig å forbeholde anbudskonkurranser for ideelle organisasjoner som leverer helse- og sosialtjenester. - Det er godt mulig at dette unntaket bør benyttes i større grad, slo hun fast. Distriktsavvikling i staden for distriktsutvikling? Det å nytte det lokale næringslivet meir når det offentlege gjer innkjøp, må opp på den politiske saklista. I dag er det mange av dei som ikkje tar slike omsyn, men kjøper på store, sentrale avtalar eller av leverandørane som held til utanfor 4
kommunen. Innkjøpsreglane verkar truleg som distriktsavvikling i staden for distriktsutvikling, heiter det i eit brev frå Andøy i Nord- Noreg til den politiske leiinga i Kommunal- og regionaldepartementet (KRD). Statssekretær Hege Solbakken i KRD fekk for nokre veker sidan brev frå han som er prosjektansvarleg for eitt av småsamfunnsprosjekta som regjeringa har i gang, Bjørnar Sellevold. Prosjektet han er ansvarleg for, held til i Andøy kommune. I brevet skriv han at det for tida går føre seg store offentlege investeringar i Troms, men at kontraktane som vert kunngjorde, er så store og vidfemnande at det lokale næringslivet ikkje i god nok grad klarer å vere med i tevlingane. Dersom det er slik at lokal tilknyting og styrking av busetting ikkje vert lagt vekt på ved store statlege investeringar eller innkjøp, er det på tide at vert eit politisk tema. Den lokale bokhandelen Brevskrivaren kjem med liknande døme. Brønnøysundregistra, som vert lokalisert til denne byen i Nordland ut frå distriktspolitiske omsyn i Stortinget, nyttar ikkje den lokale bokhandelen, heiter det. Og Avinor Brønnøysund gjer papirkjøp på sentrale innkjøpsavtalar. Då Nordland fylkeskommune derimot skulle kjøpe skolebøker, hadde dei eitt kriterium som dei i stor grad la vekt på. Det var lokal tilknyting, og fylkeskommunen var òg flink til å dele opp oppdraga. I det prosjektet som brevskrivaren er ansvarleg for, finst det ein butikk som leverer kvitevarer. Denne butikken registrerer at innkjøparane ved verksemdene som Forsvaret har på Andøy, berre i svært liten grad nyttar det lokale næringslivet. Rette nok er det nyansar i biletet, ettersom det lokale næringslivet i noko større grad er med i bygg og anleggsverksemda. Heller ikkje kommunen. No er et slik at heller ikkje kommunen satsar 100 prosent på det lokale næringslivet,. Gjennom prosjektet som brevskrivaren leiar, kom dei over at kommunen kjøper alt dei treng av matvarer og forbruksvarer til helsesenteret frå leverandørar utanfor kommunen. Problemstillinga som prosjektleiaren ønskjer å få opp på det politiske planet er at lov om offentlege innkjøp er med på distriktsavvikling, i staden for distriktsutbygging. Han oppmodar statssekretæren til å setje denne saka på saklista slik at kommunale, fylkeskommunale og statlege innkjøparar kan sjå kva som er mogeleg når det gjeld å satse på lokale innkjøp. Han vil òg at statssekretæren skal informere dei same innkjøparane og be dei ta ei meir aktiv haldning når det gjeld å sjå tevlingane sine som praktisk distriktsutvikling. Det lokale næringslivet må med i tevlingane, skriv Sellevold. Det lokale næringslivet, gjennom til dømes bygg- og anleggsfirma og handelsverksemder, er limet i samfunnet, og bidrar til at distrikta vert utvikla på kompetanseområdet og når det gjeld å vere tiltrekkjande, slik at busettinga kan sikrast. 5
Vil ha økt bruk av forhandlinger EUs reviderte direktiv for offentlige anskaffelser må ikke benyttes som et verktøy for å regulere andre politikkområder. Dette slår HSH, interesseorganisasjonen for handels- og tjenestebedrifter, fast på generelt grunnlag i et innspill i forbindelse med EUgrønnboken om offentlige anskaffelser. HSH tror dessuten at det ikke uten videre blir enklere dersom det blir færre prosedyrekrav i det nye EU-direktivet, og de slår til lyd for vesentlig mer bruk av konkurranse med forhandlinger. I innspillet til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) tar HSH spesielt opp problemstillinger fra to leverandørgrupperinger knyttet til deltakelse i offentlige anskaffelser. Den ene er de små og mellomstore bedriftene, og den andre er leverandører av helse- og sosialtjenester. At det er behov for modernisering og forenkling av regelverket er HSH enig i. Men det er utfordrende å lage direktivbestemmelser som ivaretar dette uten samtidig å skape et regelverk som blir mer komplisert. HSH ønsker at EU-kommisjonen legger vekt på god bestillerkompetanse og i tillegg bidrar med veiledning om hvordan oppdragsgiversiden kan benytte reglene til å tilrettelegge for nasjonale strategier og politiske hensyn. Færre prosedyrekrav? HSH ser at regelverket nok kan forenkles på en måte som gjør det enklere for oppdragsgiver å forholde seg til dette, men tror ikke at færre konkrete prosedyrekrav nødvendigvis vil gi et slikt resultat. Tvert i mot er det risiko for at færre klare prosedyrekrav skaper usikkerhet for både oppdragsgiversiden og leverandørsiden, noe som i realiteten innebærer en komplisering av prosessen. Et eksempel for forenkling for de små og mellomstore bedriftene vil være økt mulighet for bruk av konkurranse med forhandling, gjerne slik at denne prosedyreformen kan likestilles med de øvrige prosedyreformene i regelverket. Forutsetningen må da være økt krav til dokumentasjon i forbindelse med forhandlingene. HSH er skeptisk til en ordning der oppdragsgiveren bare skal hente inn dokumentasjon hos konkurransens vinner på at de stilte kvalifikasjonskravene er tilfredsstilt. Et alternativ, skriver organisasjonen, er at det etableres ett eller flere leverandørregistre, slik at det ikke blir nødvendig å sende den samme dokumentasjonen hver gang man leverer tilbud. Forenkling for de mindre Andre forenklingstiltak som HSH nevner for de mindre bedriftene, er utforming av kvalifikasjonskrav som ikke unødvendig ekskluderer dem fra konkurransen. Likeledes bør oppdragsgivere vurdere å unngå for omfattende anskaffelser dersom det er innkjøpsfaglig fornuftig å dele opp anskaffelsen. Dessuten bør oppdragsgivere vurdere å innby leverandørene til, der det er mulig, å gi tilbud på deler av det som etterspørres. Når det gjelder kjøp av helse- og sosialtjenester er det et klart behov for partene å møtes i forhandlinger, fremholder HSH. Nasjonale myndigheter må også i femtiden ha frihet til å utforme og tildele kontrakter i denne sektoren. Det nye direktivet må ivareta hensynet til kvalitet, de spesielle behovene for leveringssikkerhet, langsiktighet og trygghet for brukerne. På en bedre måte enn i dag må direktivet tydeliggjøre at det på dette området er det anledning til å inngå kontrakter som gir handlingsrom til å bygge opp kvalitativt gode tilbud utenfor offentlig regi, og som reflekterer nedskrivningstiden på investeringer som gjøres for å nå disse kvalitetsnivåene. 6
Kort og nytt om offentlige innkjøp Asfalt, innovasjon og terskelverdier Ingen stenges ute fra asfaltkonkurransen som Statens vegvesen har gående. Helseforetakene har prosjekt med sikte på å utvikle en standard for ambulanser, og Helse Sør-Øst trekker inn leverandørene i sine forberedelser til konkurranse om tilbud for rusmiddelavhengige. Helseforetakenes Innkjøpsservice AS (HINAS) stiller nye statistikkrav, mens NAV kunngjør konkurranse med innovasjonsperspektiv. I kommunal sektor i Danmark er det stort flertall for å heve EU/EØS-terskelverdiene, og CSR-kompasset er nå lansert i flere land. Ingen utestenges fra asfalt-konkurransen Statens vegvesen utestenger ingen asfaltentreprerører fra årets konkurranse om asfaltkontraktene. Statens vegvesen har hatt 103 kontrakter for vedlikeholdsasfaltering av landets riks- og fylkesveger i 2011 ute på konkurranse. Asfaltsesongen starter i mai. I lys av påstandene om prissamarbeid er det gjennomført en ekstra grundig analyse av årets asfaltkonkurranse. - Med utgangspunkt i påstander om prissamarbeid i Midt-Norge har Konkurransetilsynet åpnet en etterforskning. Det er ennå ikke trukket konklusjoner. Ut fra en totalvurdering har vi derfor ikke funnet grunnlag til å utstenge noen aktører i denne omgangen, sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen. Felles avtale for ambulanser? Er det mulig å bli enige om en standard for ambulansebiler i Norge? En gruppe spesialister fra ambulansetjenesten i helseforetakene har gjort nettopp dette, og utarbeidet felles krav til ambulanser under prosjektledelse av Helseforetakenes Innkjøpsservice (HINAS). For noen uker siden var prosjektgruppen for ambulanseprosjektet i Tønsberg for å evaluere innkomne tilbud på ambulanser. Tilbyderne stilte med biler som tilsvarte de modellene som de hadde tilbudt, og Tønsberg trafikkstasjon stilte lokaler tilgjenglig slik at bilene kunne utprøves for det formålet de er tiltenkt. Videre plan for prosjektet nå er at en avgjørelse på evalueringen sendes tilbyderne i begynnelsen av mai og at ny avtale skal være på plass 1. juni. Inviterer leverandører til innspill Helse Sør-Øst RHF er i gang med arbeidet mot en ny anskaffelse av behandlingstilbud til rusmiddelavhengige i regionen. Representanter fra helseforetakene og brukere deltar i arbeidet med å definere hva som skal anskaffes. I tillegg inviteres alle leverandører som har ønske om å tilby tjenester eller har avtale med Helse Sør-Øst RHF, til møte for å gi innspill 9. mai. Ny statistikkrapportering for leverandører HINAS (Helseforetakenes Innkjøpsservice) arbeider med innføring av et nytt statistikksystem for å effektivisere rutinene og heve kvaliteten på salgsstatistikken fra avtaleleverandørene. Dette vil være et system som også leverandørene kan dra fordeler av, blant annet i form av bedre innsikt i avtaleområdets totale omsetning og 7
leverandørens egen markedsandel, fordelt på region og helseforetak. Etter hvert skal leverandørene selv innrapportere egen statistikk direkte i en database. Dette er planlagt gjennomført for statistikkrapportering fra 2.kvartal. Hørselsteknisk design-innovasjon NAV har utlyst en designkonkurranse for hørselstekniske løsninger for lærere. Dagens løsninger fungerer ikke godt nok til å sikre at personer med hørselsreduksjon ikke faller ut av arbeidslivet. Målet er å komme frem til alternativer til dagens løsninger som sikrer en radikal bedre effekt for brukerne. De siste 2 årene har hjelpemiddelsentralen (HMS) i Vestfold vært i kontakt med 10-15 lærere med nedsatt hørsel. Disse lærerne har vi problemer med å assistere med effektive hørselshjelpemidler. De hører ofte ikke hva elevene sier. Designprosjektet skal være et samarbeid mellom NAV, produsenter og Innovasjon Norge. Hvis produktideene vurderes som gode nok, vil de kunne kvalifisere for økonomisk støtte fra Innovasjon Norge gjennom OFU-ordningen (Offentlig forskningsog utviklingsprosjekt). Denne vurderingen gjøres av Innovasjon Norge. Tentativ frist for å levere design/løsningsforslag er 31. mai 2011. Krever høyere terskelverdier I en undersøkelse som publikasjonen Momentum har gjennomført i Danmark, tilkjennegir 74 prosent av de kommunale innkjøpssjefene som har svart, at de ønsker å heve EU/EØS-terskelverdiene. Momentum utgis av Kommunernes Landsforening (KL), og i undersøkelsene er alle innkjøpssjefene i så vel kommuner som regioner med. I desember i fjor gjennomførte publikasjonen en undersøkelse blant kommunaldirektørene, og også her samlet kravet om forhøyelse av terskelverdiene stor oppslutning. CSR-kompasset lansert i flere land Det såkalte CSR-kompasset (Corporate Social Responsibility) er et samarbeid mellom skandinaviske myndigheter og private organisasjoner, og skal hjelpe til i arbeidet med å stille sosiale krav. Kompasset har seks ulike steg som inneholder konkrete skritt og maler for hvorledes en privat eller offentlig virksomhet kan stille krav. I Norge lanserte Difi CSR-kompasset for offentlig sektor 3. mai i år. Kompasset ble utviklet i samarbeid med svenske Miljöstyrningsrådet (MSR), og er tilgjengelig på csrkompasset.difi.no. Et lignende kompass vil bli lansert for privat sektor i løpet av 2011. I Sverige er et kompass for offentlig sektor og et for privat sektor nå tilgjengelig på www.csr-kompassen.se. Utenriksdepartementet i vårt naboland i øst arbeider med å utvikle en felles CSR-strategi for Norden som skal bli klar før året er omme, heter det. Ved hjelp av denne strategien får alle de nordiske landene en felles agenda for sitt arbeid med sosialt ansvar. Det danske kompasset finner du på www.csrkompasset.dk. Konkurranseutsetting Kniven på strupen for danske kommuner Kommunene i Danmark har sluppet unna tvungen konkurranseutsetting i denne omgangen, men i stedet fått kniven på strupen av Folketinget: 31,5 pst. av de kommunale oppgavene skal ut på anbud i 2015, og de kommunene som konkurranseutsetter minst, skal øke konkurranseutsettingen mest. Dersom dette ikke oppnås, vil regjeringen tvinge kommunene gjennom lov til å 8
konkurranseutsette. Hjemmelen skal gjøres klar uansett. Dette fremgår av en konkurransepakke som flertallet i Folketinget nå er enige om. Den danske regjeringen skapte sjokkbølger i Kommune-Danmark for noen uker siden med sitt utspill om tvungen konkurranseutsetting. I forliket som regjeringen har inngått med noen av partiene i Folketinget, er det ikke lagt opp til en slik tvang. Derimot skal det etableres en lovhjemmel for å kunne pålegge kommuner og regioner en plikt til å konkurranseutstette utvalgte oppgaver. Men hjemmelen skal ikke brukes dersom det lykkes å inngå avtale med Kommunernes Landsforening (KL) og Danske Regioner om konkurranseutsetting, eller dersom kommuner og regioner ikke lever opp til målsettingene i avtalen. Etter den såkalte konkurransepakken, som omhandler mer enn bare konkurranseutsetting i kommuner og regioner, skal det nå forhandles med de to nevnte organisasjonene. Siktemålet er å få en avtale der kommunene forplikter seg til at minst 31,5 prosent av de kommunale oppgaver skal konkurranseutsettes i 2015. Avtalen skal også forplikte de kommuner som i dag konkurranseutsetter minst, til å øke konkurranseutsettingen mer enn de øvrige kommuner, heter det. Regionene og staten Når det gjelder regionene, er målsettingene i konkurransepakken ikke fullt så konkrete. Her skal det forhandles med sikte på en avtale som forplikter regionene til en vesentlig økning i konkurranseutsettingen fram til 2015. I staten er det plikt til å konkurranseutsette egnede oppgaver som har en verdi på litt over en million kroner. Partene som står bak konkurransepakken er også enige om at konkurranseutsettingen på hjemmehjelpsområdet skal økes, og at private leverandører kan trekke ut overskudd fra driften av konkurranseutsatte daginstitusjoner, fritidshjem og klubbtilbud. Dessuten skal det gis hjemmel til at kommunene kan yte støtte til de medarbeidere som er interessert i å etablere seg som næringsdrivende både før og etter etableringen. Denne ordningen er etter modell av den svenske avknopningsmodellen. Regelverk og klagegebyr Ellers i konkurransepakken: Et eget utvalg skal oppnevnes for å se på fordeler og ulemper ved lovgivningen på anbudsområdet, og komme med sin innstilling senest 1. juli 2012. Det danske klageorganet, Klagenævnet for Udbud, skal få flere ressurser gjennom å heve klagegebyret, og det skal settes resultatmål for saksbehandlingstiden. I tillegg skal det etableres et kontaktpunkt for offentlig privat-partnerskap. Kontaktpunktet skal bistå myndigheter og virksomheter med å avklare tvilsspørsmål knyttet til ulike former for partnerskap. Likeledes skal det utvikles en standardmodell for partnerskap, som skal gjøre det lettere å etablere slike. Når det gjelder OPS (offentligprivat samarbeid) lover det politiske flertallet i Folketinget at det skal komme en rekke verktøy som skal gjøre OPS lettere. En sentral kunngjøringsplattform (en dansk doffin) skal etableres, flere koordinerte og forpliktende felles innkjøpsavtaler skal komme i den offentlige sektor, og det skal bli lettere for de små og mellomstore bedriftene å være med i offentlige anbudskonkurranse, fremgår det av den danske konkurransepakken. 9
I vegen for innovasjon Dei komande innkjøpsreglane må opne for tingingar i mykje større grad enn det som er i dag. Like eins trengs berre eit direktiv, og det bør byggje på forsyningsreglane slik dei no er. Dette er nokre av punkta i høyringsfråsegna frå Sveriges Offentliga Inköpare til innkjøpsgrønboka frå EUkommisjonen. Reglane slik dei no er, står i vegen for nyskaping i innkjøp og dei er eit av dei største hinder for småleverandørane. Det aller viktigaste for dei svenske offentlege innkjøparane er at direktivet for dei klassiske sektorane vert likt det som gjeld for forsyningssektorane. Dei sistnemnde reglane er meir tilpassa det verkelege livet, sjølv om det òg er altfor byråkratisk i innhaldet. SOI er samd med EUkommisjonen i at det er nok med eitt direktiv, og då er forsyningsdirektivet eit betre utgangspunkt for ei reform av innkjøpsreglane, etter deira meining. Dei noverande innkjøpsreglane er det største hinderet for kjøp av nyskapingar, held dei svenske innkjøparane fram, og dei meiner at auka bruk av tingingar kan vere ei god hjelp, saman med større høve til å lage spesifikasjonar som ikkje styrer leverandørane så mykje. Prosedyreregelverk SOI strekar under at innkjøpsreglane er prosedyrereglar, og at det må vere opp til kvar oppdragsgjevar å avgjere kva som skal kjøpast. Det er ikkje EU-kommisjonen som skal avgjere kva ein svensk offentleg innkjøpar skal kjøpe, heiter det, og dersom ein ønskjer å styre utviklinga i ei viss retning, må det gå fram av andre direktiv. Dei svenske offentlege innkjøparane tenkjer her på til dømes miljøkrav, sosiale omsyn osb. Like eins må det vere opp til kvar innkjøpar å fastsetje dei tildelingskriterium som skal nyttast. Å nytte lågaste pris tyder ikkje utan vidare at det ikkje vert stilt til dømes miljøkrav. Desse vert stilte som tvungne krav til varen eller tenesta, og så tek innkjøparen det tilbodet som møter desse krava og har den lågaste prisen. Lokale leverandørar Dei svenske innkjøparane peikar òg på at dei kan sjå at det finst tilfelle der innkjøpet kan avgrensast til lokale leverandørar av objektive og legitime grunnar. Til dømes kan det vere ein lokal idrettsforeining som tek hand om ein idrettsplass eller kjøp frå ein lokal kjøpmann i ei utkantstrok som av strukturelle årsaker trengst i bygda. Eit særskilt problem i samband med innkjøpssamarbeid på tvers av landegrensene er, skriv SOI, at innkjøpet kan hamne i rettsalen på begge sidene av grensa og med ulikt resultat. Det problemet må løysast! Dei mindre leverandørane Omsynet til dei mindre leverandørane er eit hovudpoeng for EU-kommisjonen, og dei svenske innkjøparane meiner at den beste måten å kome dei mindre verksemdene i møte er å forenkle reglane. Dei vil ikkje at det skal vere tvungent å dele opp eit kontrakt i mindre delar, men ein oppdragsgjevar som ønskjer det, kan til dømes krevje at ingen leverandør får kome med bod på meir enn ein viss prosentdel av kontrakten. SOI vil dessutan snu rekkjefølgja i innkjøpsprosessen først vil dei at innkjøparen skal sjå på tilboda. Er prisane for høge, heiter det, er det ikkje grunn til å sjå om leverandørane er kvalifiserte eller ikkje. 10