Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 9 12/09 Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: 23.02.2009 Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf 31 02 40 00, v/ servicekontoret. Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Sakskart: Utvalgs Saksnr: PS 9/09 PS 10/09 PS 11/09 PS 12/09 Sakstittel Rullering av "Kommunedelplan for idrett - friluftsliv og fysisk aktivitet". Eierskapsstrategi for Nore og Uvdal kommune - del 1 - prinsipper Organisering av Nore og Uvdal kommuneskoger Kommuneplan for Nore og Uvdal - oppstart av arbeid Annet: Utviklingssamtale med rådmannen Nore og Uvdal kommune, 17.02.2009 seksjonsleder servicekontor
Nore og Uvdal kommune Rødberg : 19.01.2009 Arkiv : 143 Saksmappe : 2008/804 Avd. : Skole, barnehage og kultur Saksbehandler : Finn Lund Rullering av "Kommunedelplan for idrett - friluftsliv og fysisk aktivitet". MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg Skole, barnehage og kultur 29.01.2009 2/09 Formannskap 23.02.2009 9/09 Kommunestyret 16.03.2009 Saken gjelder: Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett friluftsliv og fysisk aktivitet, med prioritert handlingsprogram. Fakta: Det blir fra statlig hold stilt stadig strengere krav om kommunale planer, både som et grunnlag og en forutsetning for at det skal kunne gis statlig støtte til bl.a. kulturanlegg eller aktivitetsprosjekt. Det er derfor fra departementets side også utarbeidet klare føringer for hva kommunedelplaner som denne skal omfatte. - De skal også gjennomgås og rulleres minst en gang pr. kommunestyreperiode, mens det prioriterte handlingsprogrammet i planen skal rulleres årlig. Gjeldende Kommunedelplan for idrett friluftsliv og fysisk aktivitet ble vedtatt av kommunestyret i februar 2004 (sak 13/04), mens det prioriterte handlingsprogrammet ble siste gang rullert av SBK-hovedutvalget i 2007(sak 3/07). Med bakgrunn i gjeldende kommunedelplan og etter drøfting/innspill fra Idrettsrådet, utarbeidet administrasjonen i høst et høringsforslag til ny delplan. Dette ble så i desember 2008 lagt ut til off. høring, med frist satt til utgangen av januar 2009 for å komme med innspill.
Saksbehandlers vurdering: Det er i ulike sammenhenger både fra fylkeskommunalt hold og fra statens side, blitt understreket at kommunene, både i sine generelle prioriteringer og i utarbeidingen av kommunale delplaner for idrett friluftsliv og fysisk aktivitet, i større grad enn tidligere bør vektlegge befolkningens og ulike gruppers behov for fysisk aktivitet. Dvs. aktivitetsaspektet skal mer i fokus i planene enn tidligere, framfor å gjøre planene til rene anleggsplaner. Dette er blitt fulgt opp i foreliggende planforslag, bl.a. ved at det både i kap. III ogi kap.v er tatt med egne avsnitt og forslag til fysisk aktivitet i barnehage og skole, og ved at det også foreslås en sterkere dreiing av de økonomiske midlene/tilskuddene som kommunen bruker på området, til bl.a. mer å stimulere de frivillige lagene til å gi et større og bredere aktivitetstilbud til befolkningen. Både i oppstarten av planarbeidet og også da planforslaget ble lagt ut til høring, ble aktuelle lag og organisasjoner tilskrevet og bedt om å komme med kommentarer og oppdaterte opplysninger til den nye planen. Dessverre har relativt få har svart. Dette har bl.a. resultert i at noe av tallmaterialet/ statistikken i vedleggene i kap.v i planen kan være noe usikker. Den nye planen bygger derfor i store trekk på gjeldende kommunedelplan og de erfaringer som er høstet siden denne ble vedtatt i 2004, samt de innspill og kommentarer som Idrettsrådet gav til administrasjonen i forkant av planarbeidet. I vår kommune er anleggssituasjonen generelt god når det gjelder høvelige anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Kommunens egne anlegg (idrettshall, gymsaler, svømmehall, idrettsplasser, leikområder ved skolene) sammen med de mange anleggene som idrettslagene selv eier, vil samlet fortsatt kunne gi befolkningen et brukbart tilbud for å være fysisk aktive i egnete lokaler og anlegg. Den store utfordringen i årene framover vil imidlertid slik som rådmannen ser det og som også Idrettsrådet tydelig peker på, bli å holde de eksisterende anleggene vedlikeholdt på en forsvarlig måte, framfor å sette i gang nye, store byggeprosjekt. På det prioriterte handlingsprogrammet i planen, vedlegg 5. blir det nå derfor først og fremst foreslått ført opp anlegg som må rehabiliteres eller som er under oppføring og må sluttføres. Det vil være en forutsetning for å kunne søke om statlige spillemidler til slike arbeider på disse anleggene, at de står oppført på denne prioriterte listen. Når det gjelder kommunalt tilskudd til både nye prosjekt og til rehabilitering har kommunestyret tidligere sagt at de ønsker slike søknader fremmet og vurdert som egne saker i hvert enkelt tilfelle. Det vil derfor ikke bli foreslått ført opp noen summer for kommunale tilskudd i handlingsprogrammet. Når det gjelder innspill som er blitt mottatt under høringen, er det fra Uvdal Barnehage kommet inn ønsker om en oppgradering av barnehagens leikområde, samt at deres lavvo-område på sikt kan formaliseres og videreutvikles, og at dette tas med i planen og føres inn på listen over langsiktige behov. Dette er rådmannen enig i, og foreslår dette tatt med inn i planen. Videre har Borgegrend Velforening kommet med et sterkt ønske om at deres grendehusprosjekt, som de har kommet langt i planleggingen av, kan bli ført opp i den
prioriterte handlingsplanen, slik at de kan fortsette arbeidet og i alle fall kan få anledning til å søke om spillemidler til dette. Rådmannen finner også dette ønsket rimelig og vil foreslå at det tas til følge. - Men rådmannen vil imidlertid samtidig klart signalisere at dette ikke innebærer noe forhåndsløfte om seinere kommunal støtte til en eventuell realisering av prosjektet. Etter rådmannens syn vil det i årene framover være både riktigere og viktigere at kommunen bruker disponible midler til å imøtekomme søknader om tilskudd til vedlikehold og rehabilitering av eksisterende anlegg, framfor å gi tilskudd til nye, større prosjekt. Slike søknader bør i alle fall bli vurdert meget nøye i framtiden. Avslutningsvis vil rådmannen, på bakgrunn av de entydige signaler som stadig oftere kommer om en generelt mer og mer stillesittende befolkning med de klart negative helsemessige konsekvenser dette fører med seg, oppfordre politikerne til fortsatt å legge til rette for og prioritere høyt at befolkningen i Nore og Uvdal skal ha gode muligheter også i årene framover til å drive ulike former for fysisk aktivitet. Enten dette skjer som egentrening eller i regi av tilbudene til de ulike idrettslagene. Rådmannens forslag til innstilling: Kommunedelplan for idrett friluftsliv og fysisk aktivitet 2009-2021, med prioritert handlingsprogram for de nærmeste 4 år (vedlegg 5. i delplanen) vedtas. Behandling i Hovedutvalg Skole, barnehage og kultur- 29.01.2009: Hovedutvalget foreslår at rådmannens innstilling vedtas. Innstilling i Hovedutvalg Skole, barnehage og kultur- 29.01.2009: Kommunedelplan for idrett friluftsliv og fysisk aktivitet 2009-2021, med prioritert handlingsprogram for de nærmeste 4 år (vedlegg 5. i delplanen) vedtas. Vedlegg: 1. Uttalelse fra Nore og Uvdal Idrettsråd. 2. Innspill fra Uvdal Barnehage. 3. Innspill/uttalelse fra Borgegrend Velforening. 4. Høringsuttalelser innkommet etter fristens utløp
Nore og Uvdal kommune Rødberg : 16.02.2009 Arkiv : 030 Saksmappe : 2009/146 Avd. : Rådmann Saksbehandler : Frank Pedersen Eierskapsstrategi for Nore og Uvdal kommune - del 1 - prinsipper MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap 23.02.2009 10/09 Kommunestyret 16.03.2009 Saken gjelder: Eierskapsstrategier for Nore og Uvdal kommune del 1 Prinsipper. Fakta: Saken er delt i to; første del omhandler prinsipper. Andre del behandler hvert enkelt eierskap og legges fram i løpet av 2009. Saksbehandlers vurdering: Saken legges fram til drøfting. Rådmannens forslag til vedtak: Saken legges fra til drøfting. Vedlegg: Eierskapsstrategi for Nore og Uvdal kommune - del 1 prinsipper
Nore og Uvdal kommune Rødberg : 08.07.2008 Arkiv : 611 Saksmappe : 2005/117 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Bent Roger Hegg Organisering av Nore og Uvdal kommuneskoger MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Kommuneskogstyre 05.12.2008 5/08 Formannskap 23.02.2009 11/09 Kommunestyret 16.03.2009 Saken gjelder: Organisasjonsmodell for Nore og Uvdal kommuneskoger. Revisjonen har påpekt at dagens organisering gir uklare regnskaps-, revisjons- og rapporteringsforhold og en endring eller klargjøring synes nødvendig. Fakta: Kommuneskogen er i dag organisert som en del av kommunens virksomhet, har eget styre som oppnevnes av kommunestyret og leverer eget særregnskap. Buskerud Kommunerevisjon IKS har i to uttalelser påpekt at dagens organisering av kommuneskogen skaper usikre regnskapsog kontrollforhold. I revisjonsberetningen for 2007 påpekes blant annet: Revisjonen har tidligere bedt om en avklaring på om kommuneskogen skal være en integrert del av kommunens virksomhet og regnskaper, eller om det skal organiseres som et eget KF. Nore og Uvdal kommune er den største enkeltskogeier i kommunen med et totalareal på 54 499 daa og et produktivt skogareal på 34 542 daa. I tilegg er det ca 960 daa totalt og 577 daa produktivt skog som er innbefattet i Trillemarka naturreservat. Det avvirkes årlig mellom 2000 og 3500 m3 tømmer på eiendommen til en bruttoverdi mellom 0,5 og 1 mill kroner. Utleie av jakt og fiske samt utleie av skogshusvære gir en årlig inntekt på ca 200 000 kr. Kommuneskogen har i tillegg 365 festetomter som årlig gir en inntekt på ca 800 000 kr.
Saksbehandlers vurdering: Nore og Uvdal kommune har tre valg hva gjelder organisasjonsform for kommuneskogen. a) Opprette Nore og Uvdal kommuneskog som et aksjeselskap (AS) b) Opprette Nore og Uvdal kommuneskog som et kommunalt foretak (KF) c) Opprette Nore og Uvdal kommuneskog som en integrert del av kommunens øvrig virksomhet og regnskapsføring. Aksjeselskap (AS) Kommuner velger ofte å danne et aksjeselskap dersom virksomheten foregår i et konkurranseutsatt marked. Dette gir bedre konkurranseforhold og mulighet for å ha andre eiere enn kommunale. Styret har det overordnete ansvar for forvaltningen av selskapet, og eierne har myndighet gjennom generalforsamlingen. Dette betyr at kommunen som aksjeeier ikke kan gi pålegg til selskapets styre uten at dette skjer i form av en beslutning fra generalforsamlingen. Nivået på eierandelen må derfor tilpasses kommunens mål med eierskapet. Dersom bedriften tidligere har operert innenfor et lovbestemt monopolområde, kan det være hensiktsmessig at kommunen eier 100 prosent av aksjeselskapet. Dette er etter saksbehandlers mening ikke en hensiktsmessig organisasjonsform for kommuneskogen. Kommunalt foretak (KF) Når kommunen skal utføre spesielle kommunale oppgaver i eget selskap, later det mest hensiktsmessige til å være en organisering i kommunalt foretak etter kommunelovens kap 11. Denne organisasjonsformen benyttes som regel når både forretningsmessige og samfunnsmessige hensyn skal ivaretas. Kommunale foretak er ikke selvstendige selskap (ikke eget rettssubjekt), og kommunestyrets vedtak, blant annet årlige budsjettvedtak, setter rammene for foretakets virksomhet. Foretaket skal etter loven ledes av et styre og ha en ansatt daglig leder. Med organisering som Kommunalt foretak vil det være mulig å etablere en styringsform med forretningsmessig fokus innenfor kommunen som juridisk enhet. Styret er selskapets øverste organ og rapporterer til kommunestyret. Kommunestyret vedtar foretakets budsjett og økonomiplan. Rådmannen har ingen direkte instruksjonsmyndighet overfor kommunale foretak, men ved dissens mellom foretakets styre og rådmannen utsettes ikrafttredelse av vedtak til sak er behandlet av kommunestyret. Virksomheten i et kommunalt foretak antas å være omfattet av lover og regelverk for offentlig virksomhet som blant annet lov om offentlige anskaffelser og offentleglova. Kommunalt foretak skal styres av vedtekter som godkjennes av kommunestyret. Fordeler ved denne organiseringsmodellen er at man sannsynligvis får en kortere beslutningsvei samt større ansvar til styret. I tillegg får man på en bedre måte skilt rollene mellom kommunen som forvaltningsmyndighet og kommunen som grunneier. Denne organisasjonsformen kan etter saksbehandlers mening være aktuell for kommuneskogen. Kommuneskogen som en integrert del av annen kommunal virksomhet Denne organiseringen vil føre til at kommuneskogen innlemmes som en integrert del av kommunens øvrige virksomhet inkludert budsjettering og regnskapsføring og at den daglige driften vil ligne dagens.
Eget styre og daglig leder vil ikke være påkrevd, men innenfor denne modellen kan det utarbeides retningslinjer som synliggjør særlige ansvars- og satsningsområder for virksomheten. Skogbruk, jakt/fiske og hytteutvikling skiller seg til en viss grad fra annen kommunal virksomhet og kan tale noe imot å organisere kommuneskogen som den øvrige kommunale virksomheten. Organisering av kommuneskog i andre kommuner Andre kommuner med store eiendommer og betydelig drift som Rendalen, Engerdal, Elverum og Stor Elvdal har organisert sine kommuneskoger som kommunale foretak (KF). Alle disse kommuneskogene har en betydelig virksomhet i form av skogsdrift, jaktutleie, hytteutvikling m.m. Disse foretakene har alle som formål å forestå en økonomisk, økologisk og skogfaglig forvaltning av eiendommer i skog og utmark i henhold til målsetting og retningslinjer vedtatt av kommunestyret. Disse kommuneskogene ses som sammenlignbare med Nore og Uvdals kommuneskog i forhold til areal, ressurser og virksomhetsområder. Kommunene Flesberg (ca 1700 daa totalareal) og Rollag (ca 8 000 daa totalareal) har valgt å innlemme sine kommuneskoger inn under øvrig kommunal virksomhet. Avkastningen og størrelsen på disse skogene ses som små sammenlignet med Nore og Uvdal sin kommuneskog. Økonomi Ved dagens organisering har arbeidskostnader ved drift av kommuneskogen (lønn) blitt belastet fagavdeling for Næring, Miljø og Kommunalteknikk. Valg mellom de to aktuelle modellene vil i utgangspunktet ikke påvirke den totale økonomistyringen eller medføre reduserte eller økte utgifter i seg selv, men styringsformen vil påvirke hvordan vedtak fattes og hvor utgifter føres. Avveiing Rådmannen ser dagens forvaltning som formålstjenlig, men konstaterer at det er behov for å formalisere stiftelses- og styringsgrunnlaget. Begge modellene oppfattes som fullgode løsninger. Både et kommunalt foretak og en formell innlemming i ordinær kommunal virksomhet synes å gi tilfredsstillende grunnlag for folkevalgtes mulighet til å utøve styring og kontroll og begge modellene antas å kunne gi en fortsatt hensiktsmessig drift av kommunens eiendom. Rådmannen konstaterer at det i dag ikke er etablert andre kommunale foretak i Nore og Uvdal og at det i utgangspunktet ikke er noe som tyder på at et foretak er bedre egnet til oppgaven enn kommunens ordinære fag- og styringsorganer. Med henvisning til at begge modeller ses som hensiktsmessige løsninger, vil rådmannen legge vekt på at mest mulig av kommunens virksomhet bør samles innenfor ordinær drift og at driften tas inn i den årlige budsjettbehandlingen og de ordinære driftsregnskapene. Ut fra en samlet vurdering vil rådmannen derfor foreslå følgende innstilling:
Rådmannens forslag til innstilling: Nore og Uvdal kommuneskoger organiseres innenfor kommunens ordinære virksomhet. I løpet av første halvår 2009 skal det legges frem en sak som formaliserer styringsgrunnlaget og virksomhetsområder for kommuneskogen. Behandling Kommuneskogstyre- 05.12.2008: Kommuneskogstyret ser kun for seg to aktuelle organisasjonsmodeller for kommuneskogen. 1: Kommunalt foretak(kf) 2: Innlemmes inn under ordinær kommunal virksomhet. Skogstyret mener at driftsområdene for kommuneskogen herunder skogbruk, utmarksnæring og hytteutvikling skiller seg noe ut fra annen kommunal virksomhet og tjenesteyting. Dette taler for å organisere kommuneskogen i et foretak. Ved å velge foretaksmodellen kan man etter skogstyrets mening få en kortere beslutningsvei samt større ansvar til styret. Skogstyret ser at man ved en foretaksmodell får skilt rollene bedre mellom kommunen som forvaltningsmyndighet og kommunen som grunneier. Vedtak / Innstilling Kommuneskogstyre- 05.12.2008: Skogstyret vil anbefale at kommuneskogen organiseres som et kommunalt foretak(kf). I løpet av første halvår 2009 skal det legges frem en sak som formaliserer styringsgrunnlaget og virksomhetsområder for kommuneskogen gjennom utarbeidelse av vedtekter.
Nore og Uvdal kommune Rødberg : 17.02.2009 Arkiv : 140 Saksmappe : 2009/149 Avd. : Rådmann Saksbehandler : Frank Pedersen Kommuneplan for Nore og Uvdal - oppstart av arbeid MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap 23.02.2009 12/09 Kommunestyret 16.03.2009 Saken gjelder: Etter plan- og bygningsloven skal kommunen minst en gang i løpet av valgperioden ta gjeldende kommuneplan opp til vurdering. Rådmannen foreslår at formannskapet gir en vurdering av planstatus til kommunestyret som anbefaler at det bør startes arbeid med ny plan. Det tas sikte på at planprogram kan vedtas i kommunestyrets møte 29.6.2009. Fakta: Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Planen skal ivareta kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Kommuneplanen kan utarbeides samlet eller for samfunnsdel og arealdel hver for seg. Når planarbeid og revisjon av plan skal igangsettes, skal berørte offentlige organer og andre interesserte varsles om formål og viktige problemstillinger for planarbeidet. Dette skal kunngjøres offentlig. For kommuneplaner skal det utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet.
Planprogrammet skal redegjøre for: Formålet med planarbeidet Planprosessen med frister og deltakere Opplegget for medvirkning Hvilke alternativer som vil bli berørt Behovet for utredninger Det er kommunestyret som vedtar planprogrammet. Gjeldende kommuneplan ( Kommuneplan for Nore og Uvdal 2004 2015, K-sak nr 49/03) ble vedtatt av kommunestyret 8.9.2003. Det er i budsjettet for 2009 avsatt inntil 850 000 kroner til kommuneplanarbeidet, inkludert midler til gjennomgang av skoletilbudet. Saksbehandlers vurdering: Rådmannen konstaterer at det er gått lang tid siden siste kommuneplanvedtak og at en del av de fastsatte mål har vist seg vanskelig å oppnå, herunder målene for et så sentralt samfunnsområde som befolkningsutviklingen. Videre later det til at gjeldende plan i liten grad har latt seg realisere i form av konkrete mål og effektive tiltak for å føre samfunnsutviklingen i ønsket retning. Det bør også påpekes at planlagt rullering av delplanene på arealområdet har blitt sterkt forsinket. Sammenholdt med de til dels betydelige faktiske endringene som har skjedd gjennom de siste årene, er det etter rådmannens oppfatning grunnlag for å revidere eksisterende plan. Revideringen foreslås lagt opp som et prosjekt med følgende innledende faser: Formannskapet utarbeider melding til kommunestyret om kommuneplanens status, jfr herværende sak vedtak 23.2.2009. Kommunestyret tar stilling til om kommuneplanen skal tas opp til revisjon vedtak 16.3.2009. Formannskapet behandler utkast til planprogram 30.3.2009. Kunngjøring av planoppstart og utsending av planprogram på høring 3.4.2009. Høringsfrist 15.5.2009. Bearbeidelse av høringsuttalelser 29.5.2009. Kommunestyret vedtar planprogrammet 29.6.2009. Det legges opp til at arbeidet organiseres med følgende formelle roller: Prosjekteier: Kommunestyret Prosjektansvarlig: Ordfører
Prosjektleder: Rådmannen (med evt ekstern bistand og kommuneplanlegger/fagsjefene som ressurs) Planutvalg: Formannskapet. Det vil bli gitt en mer utfyllende presentasjon i formannskapets møte. Rådmannens forslag til vedtak: Det tilrås følgende innstilling til kommunestyret: Nore og Uvdal kommune igangsetter arbeidet med revidering av kommuneplanen etter Plan- og bygningslovens bestemmelser. Det tas sikte på at planprogram kan vedtas 29.6.2009.