Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 17. februar 2011 Saksbehandler: Direktør for medisin og helsefag Utrykt vedlegg: UiOs tilbud om framleie av forskningslokaler i tilbygg til Domus Medica, Gaustad. SAK 16/2011 BESLUTNINGSSAK: LEIE AV FORSKNINGSAREAL AV UNIVERSITETET I OSLO I TILBYGG TIL DOMUS MEDICA, GAUSTAD Forslag til vedtak Styret gir administrerende direktør fullmakt til å inngå leiekontrakt med Universitetet i Oslo om ca 1.900 kvm i tilbygget til Domus Medica på Gaustad for 5 år (med opsjon på 5+5+5 år) og oppsigelsesklausul i leieperioden. Styret forutsetter at det utarbeides klare kriterier for tildeling av plass til forskningsgrupper i det aktuelle arealet. Styret legger til grunn at brukerne selv bidrar i vesentlig grad til finansiering av utstyr og drift inkludert leiekostnader. Styret ber om å bli orientert om den samlede bruk av arealer til forskning og undervisning når slik oversikt foreligger. Oslo, den 9. februar 2011 Siri Hatlen
Oslo universitetssykehus HF styresak 16/2011 Side 2 av 6 1. Sammendrag Statsbygg påbegynte juni 2010 et 10 860 kvm. stort tilbygg til Domus Medica (Universitetet i Oslo) på Gaustad. Tilbygget er beregnet å være innflyttingsklart høsten 2012. Det vil da inneholde bl.a. en moderne dyreavdeling, undervisningsfløy med auditorium og en laboratoriefløy med høyspesialiserte laboratorier over to etasjer. Plan 2 i laboratoriefløyen tilbys Oslo universitetssykehus HF på framleie fra Universitetet i Oslo (heretter universitetet). Bygget er et første byggetrinn i universitetets Life Science-satsning i Gaustadområdet og vil være et vesentlig strategisk bidrag til infrastruktur og laboratoriearealer for Life Science-forskningen ved universitetet og Oslo universitetssykehus HF. I samsvar med Oslo universitetssykehus HF sin forskningsstrategi har flere tunge forskningsmiljøer hatt en markert vekst over de senere årene. En gjennomgang har vist en prekær arealsituasjon for flere av forskningsgruppene. Dette aksentueres av fortetting mot Dag 4. Oslo universitetssykehus HF sine forpliktelser som vertsinstitusjon eller hovedsamarbeidspartner til å stille forskningsarealer til disposisjon er en forutsetning for de fleste søknader om eksterne forskningsmidler. Det planlagte tilbygget vil representere en samhandlingsarena for translasjonsforskning som vil gi synergieffekter mellom universitet og sykehus i tråd med Stortingets daværende forutsetninger for lokalisering av Rikshospitalet i tilslutning til Det medisinske fakultets forsknings- og undervisningsarealer på Gaustad. 2. Tidligere vedtak i saken Styret ved universitetet vedtok 15. mars 2005 å starte prosjektering av tilbygget til Domus Medica på Gaustad. Tilbygget skulle bl.a. dekke behovet ved økt opptak av medisinerstudenter, lokaler til forskerutdanningen ved Det medisinske fakultet, utvidelse av dyreavdelingen i Domus Medica og laboratorier og kontorer for Centre for Molecular Biology and Neuroscience (CMBN) hvor Oslo universitetssykehus HF og universitetet er konsortieparter. Universitetet henvendte seg til Rikshopitalet-Radiumhospitalet HF med tilbud om å leie arealer i tilbygget til Domus Medica. På denne bakgrunn gjorde styret i Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF (styresak 14/2005) følgende vedtak: Styret ber administrerende direktør om å utarbeide en intensjonsavtale mellom Rikshospitalet-Radiumhospitalet og Universitetet i Oslo om leie av lokaler til senteret i et nytt bygg ved Domus Medica. Styret forutsetter at leiekostnaden i det nye bygget ikke er høyere enn markedspris for tilsvarende lokaler i området. Det forutsettes også at det nye bygget inkluderer nødvendig parkeringskapasitet. Styret forutsetter videre at det i inngåelsen av intensjonsavtalen må relateres til helseforetakets økonomiske situasjon og innpasses innenfor budsjettrammene. Forslag til intensjonsavtale ble utarbeidet, men ikke inngått.
Oslo universitetssykehus HF styresak 16/2011 Side 3 av 6 3. Administrerende direktørs vurdering og anbefaling Forskningsarealene i tilbygget til Domus Medica er designet for høyspesialisert og teknologikrevende laboratorieforskning innen Life Science og molekylærbiologisk arbeid. Arealene er utformet for å være fleksible og velegnet for ulike forskningsgrupper over tid. I Forskningsstrategi 2011-2015 for Oslo universitetssykehus HF heter det: Oslo universitetssykehus vil aktivt utvikle egnede og moderne forskningsarealer som et strategisk virkemiddel for å fremme god forskning. Moderne medisinsk og helsefaglig forskning er i økende grad tverrfaglig og krever stadig nye typer samarbeidskonstellasjoner. God tilrettelegging av forskningsarealer er en forutsetning for å fremme slikt samarbeid, ikke minst mellom laboratoriebasert og klinisk forskning. Forskningsarealer i samarbeid med universitetet legger til rette for felles tilgang til kostbar infrastruktur og styrkede forskningsmiljøer ved at forskningsgrupper fra begge organisasjonene kan samlokaliseres. Det er to år igjen til bygget kan tas i bruk. Før den tid er det behov for en bred prosess for å identifisere hvilke forskningsgrupper som vil være best egnet og gi mest nytte ved samlokalisering med det aktuelle forskningsmiljøet ved universitetet. Det bes om at administrerende direktør fremforhandler og inngår leiekontrakt for 5 år som er innenfor gjeldende fullmakt. Det legges opp til opsjon om ytterligere leie for 5+5+5 år. En vil i forhandlingene med Universitetet sikre oppsigelsesklausul i leietiden. 4. Faktabeskrivelse Life Science er en paraplybetegnelse som omfatter forskning på biologiske prosesser og fenomener i hele sin bredde. Det dreier seg om molekylære og cellulære prosesser som de biokjemiske byggesteiner skaper, og studier av mikroorganismer, dyr, planter og menneske innen biologi, medisin og odontologi. Navnet understreker sammenhengen vi i dag vet at finnes gjennom hele dette brede feltet. Flere større satsinger ved universitetet og Oslo universitetssykehus HF faller inn under Life Science-begrepet, herunder sentre for fremragende forskning. Samlokalisering av Rikshospitalet og universitetet En helt sentral forutsetning da Stortinget besluttet å legge nytt rikshospital til Gaustad var mulighetene ved en samlokalisering med universitetets og Det medisinske fakultets forsknings- og undervisningsarealer. Det ble lagt til grunn en forutsetning om nye interaksjoner og synergieffekter i frontlinjeforskningen. At forskningen ble lagt så pasientnært la blant annet grunnlag for at resultatene kunne komme pasientene til gode på et tidlig stadium. I tiåret etter innflytting på Gaustad har Oslo universitetssykehus HF samlet og også nyrekruttert store forskergrupper som både har produsert store volumer forskning, men også vist seg svært egnede i konkurransen om eksterne
Oslo universitetssykehus HF styresak 16/2011 Side 4 av 6 forskningsmidler, slik som forskningsstøtte fra EU, Norges forskningsråd, Helse Sør-Øst RHF og en rekke andre institusjoner, stiftelser og privatpersoner. Forskningsmiljøene har vokst fram i en sømløs organisasjon felles for universitetsansatte og ansatte ved Oslo universitetssykehus HF. I tråd med sine forpliktelser som vertsinstitusjon og hovedsamarbeidspart overfor sentre og forskningsgrupper har Oslo universitetssykehus HF i samarbeid med universitetet lagt til rette for forskningsarealer innenfor de begrensninger som det kompakte sykehusanlegget på Gaustad har gitt. Forskningsmiljøer, som CMBN, har gitt uttrykk for at de er meget fornøyd med Oslo universitetssykehus HF som hovedpartner i satsingen, men at det er særdeles trangt. For å kartlegge arealsituasjonen nedsatte administrerende direktør 20. desember 2010 et utvalg hvor universitetet var representert både på vitenskapelig og administrativt hold. Gjennomgangen av arealsituasjonen for de to SFF lokalisert til Gaustad, sentre for forskningsbasert innovasjon (SFI er) og øvrige forskningsmiljøer som mottar store eksterne forskningsmidler fra Norges forskningsråd eller andre avdekket en uttalt trangboddhet der forskningsmiljøer ikke ser seg i stand til starte opp nye forskningsprosjekter grunnet mangel på forskningsareal. Eksempler på forskningsmiljøer som er særlig aktuelle for lokalisering i nybygget Flere aktuelle forskningsmiljøer har behov for mer/andre arealer, både av faglige og HMS-messige hensyn. Blant de mest aktuelle miljøer, som hittil er identifisert, er følgende: SFF Centre for Molecular Biology and Neuroscience (CMBN): Siden innflytting i 2003 har denne delen av CMBN-forskergruppen vokst fra 42 til 106 personer, hvorav 85 pst. er ansatt i Oslo universitetssykehus HF. Arealsituasjonen anses som meget prekær. Forskningsrådets finansiering av CMBN fases ut i 2012, men mange av de impliserte forskningsgruppene finansieres videre gjennom andre omfattende eksterne bevilgninger. Grunnet dagens uheldige fortetning av forskningsvirksomheten er det ikke avklart hvilke arealer som eventuelt kan frigjøres ved flytting av CMBN-grupper til nybygget. SFF, Centre for Immune Regulation (CIR): Gruppen fikk sin SFF-status i desember 2007 og vil ha sju år igjen av sin virketid dersom senteret videreføres etter midtveisevalueringen våren 2011. Hovedregelen for SFFordningen er fra Forskningsrådets side samlokalisering av forskergrupper. Ønsket samlokalisering har til nå ikke latt seg realisere. Senteret har høy produktivitet med stor andel ekstern finansiering, herunder omfattende EUstøtte. Eventuelle nye SFF: Det vil våren 2011 bli arbeidet med flere nye søknader om opprettelse av nye SFF, som også kan involvere eksisterende grupperinger innen CMBN. Søknadsfristen er 8. juni 2011, forventet ferdig evaluert ultimo 2012. Søknad, utvelgelse og oppstart vil blant annet avhenge av at Oslo universitetssykehus HF i samarbeid med universitetet kan stille
Oslo universitetssykehus HF styresak 16/2011 Side 5 av 6 egnede forskningsarealer til disposisjon. SFI: Cancer and Stem Cell Innovation Center (CAST) er et senter for forskningsdrevet innovasjon som i dag leier arealer i Forskningsparken. Årlig husleie er 1,8 millioner kroner. Andre forskningsgrupper og større satsinger i Klinikk for diagnostikk og intervensjon, Klinikk for kirurgi og nevrofag og Kvinne- og barneklinikken har meldt interesse. Dette er grupper som har en bred kontaktflate mot universitetets forskningsgrupper og som benytter felles teknikker med forskningsgrupper som er aktuelle for nybygget. Gruppene er dels uhensiktsmessig spredt på ulike steder. Det vil fortsatt pågå en bred og involverende prosess med hensyn til prioritering og arealfordeling mellom grupper. Dette må sees i sammenheng med total arealfordeling til forsknings- og undervisningsformål i Oslo universitetssykehus HF og avtaler om dette med Universitetet i Oslo. 5. Tilbudet om framleie av plan 2 i laboratoriefløyen i tilbygget til Domus Medica Tilbygget til Domus Medica finansieres som et leieprosjekt under Statsbyggs kurantprosjektordning, hvor universitetet står som leietaker av hele tilbygget. I tråd med ovennevnte intensjoner har universitetet tilbudt Oslo universitetssykehus HF framleie av plan 2 eksklusiv et farmasøytisk laboratorium og 50 pst. av seminarrom. I tillegg er 50 pst. av seminarrom i plan 1 tatt med. Dette gir følgende leieareal: Brutto eksklusivt leieareal Brutto andel fellesareal Totalt areal 982 kvm 850 kvm 1.832 kvm Med de krav som stilles til moderne arealer til denne type forskning består de tilbudte arealene av til dels svært kostbar infrastruktur. Med utgangspunkt i arealenes kostnad er, etter gjennomgang med universitetet, leien satt til 2 756 kvm kroner i året. Det gir en årlig leie er på 5,047 millioner kroner. For mer detaljer vises det til tilbud fra universitetet av 27. januar 2011 og tegninger av laboratoriefløyen plan 1 og 2 som er utrykt vedlegg til saken. Beløpet indeksreguleres med 80 pst. av økningen i SSBs totale konsumprisindeks. I tillegg til leie må Oslo universitetssykehus HF betale felleskostnader og dekke egne energikostnader. Utstyr Siden tilbygget ikke er finansiert som en ordinær bevilgning over statsbudsjettet, men som et leieprosjekt, er det ikke avsatt egne midler til inventar og utstyr. Når det gjelder forskningsutstyr inkluderer Statsbyggs prosjekt LAFlaboratoriebenker mens det søkes Nosyko om annet fastmontert utstyr som vaskemaskiner, autoklaver og lignende. Oslo universitetssykehus HF tar ikke på seg noen forpliktelser for betaling av utstyr ved leie av arealene. Det avanserte forskningstekniske utstyret som er planlagt inn i plan 2 forutsettes enten
Oslo universitetssykehus HF styresak 16/2011 Side 6 av 6 medflyttet av de forskningsgrupper som flytter inn i etasjen eller finansiert via eksterne kilder. Målet er å fullfinansiere et estimert utstyrsbehov for plan 2 på 34,4 millioner kroner. Fra CMBN er det søkt om utstyr til tilbygget til Domus Medica i form av Norges forskningsråds storskala infrastruktur. Søknaden er rangert på topp på Forskningsrådets Veikart for infrastruktur, hvorav 14 millioner kroner er tilegnet CMBNs plan for å utstyre plan 2. Når det gjelder innredning med kontormøbler og AV-utstyr for plan 2 i laboratoriefløyen har Nosyko kostnadsberegnet dette slik: Romkategori AV-utstyr Inventar Totalt Kontor 89 180 891 800 Møte-/seminarrom 85 500 68 800 154 300 Møteplass 20 000 20 000 Møterom 422 900 256 800 679 700 Møte-/pauserom 6 000 68 400 74 400 Møte-/fellesrom 129 700 70 000 199 700 Seminarrom 230 100 212 800 442 900 Totalt 874 200 1 588 000 2 462 800 Kostnadsberegning utført av Nosyko for innredning (eks. forskningsteknisk utstyr) i NOK eks. MVA