Leselyst - ei bok for alle Trude Hoel, Lesesenteret 27. 10. 15 lesesenteret.no Sammenhenger mellom lyst og ferdigheter PISA (2009): Den store forskjellen i leseprestasjoner går mellom de som oppgir at de aldri leser for egen fornøyelses skyld og de andre. To read or not to read that s the question (Roe & Taube, 2011) Matteuseffekten Motivasjon 2 Hva er arbeid med leselyst? Alt det arbeidet lærere, foreldre og bibliotekarer legger ned i å gi elever lyst til å lese og å vekke deres nysgjerrighet og interesse for lesing. The Rights of the Reader (Pennac, 1992) Fordrer frivillighet og tar utgangspunkt i den enkelte lesers motivasjon for å lese Retten til å lese om igjen gir tryg ghet og bekreftelse Retten til å la seg påvirke trender i litteraturvalg, elevenes favoritter er ikke alltid sammenfallende med voksnes tanker om hva som er bra og rett valg av lesestoff 3 1
Skolen en gjenkjennelig eller fremmed kultur? Heath (1982): What no bedtime story means: Narrative skills at home and school Konklus jon: Det finnes ikke én måt e å ut vikle kommunikativ kompetanse på, og det finnes heller ingen univer selt gjeldende modell for ut vikling. Heath (1983): Ways with words Konklus jon: Målet med å for t elle og for t ellinger s ut for ming var ier er s elv mellom kult ur er s om eksisterer side ved side. Barn tar i bruk strategier som er kulturelt verdsatt i deres daglige omgivelser. 4 En felles lesekultur eller flere ulike lesekulturer? 5 Läsförmågan och läsförståelsen har gått ner hos svenska barn. Nya undersökningar visar också att andelen föräldrar som läser för sina barn har minskat. Från att 70 procent av småbarnsföräldrarna för tio år sedan läste varje dag för sina barn, läser idag bara 35 procent av föräldrarna varje dag. (Läsrörelsen.nu, 2014) 6 2
Tenk over Hvilken lesekultur har du vokst opp i? Hvordan blir lesing og skriving verdsatt i din hjemmekultur? Hvordan påvirker disse erfaringene dine forventninger til lesing og skriving i skolen? 7 Arbeid med leselyst Å være en aktiv rollemodell Den lille samtalen om lesing Å anbefale en tekst Å skape forventninger Bokprat 8 Målet med lesinga; Skjønnlitteratur Leselyst Spesialisert lesemåte lesing av en selvvalgt tekst presentasjon av personlige synspunkter hvor leserne knytter teksten an til eget liv høytlesing av utdrag som elevene syns er viktige og meningsfulle underholdning pålagt tekst analytisk prosedyre en litteraturvitenskaplig terminologi danning 9 3
Hva er god litteratur eller godt lesestoff? Det er ikke alltid overensstemmelse mellom hva elevene syns er bra bøker og hva voksne syns er bra bøker for elevene. skille mellom litterær og moralsk kvalitet ved litteratur Litteratur som tar opp tema som er aktuelle og populære blant dagens barn og unge. Fremmer eller hemmer klassikerne leselysten? Litteratur som bruker et språk som leserne kan kjenne seg igjen i. Trender endres også innen barne- og ungdomslitteraturen. 10 10 Hvem bestemmer? 11 Serielitteratur Serier av bøker i sammenheng : leserne blir hekta lokale tr ender innbyr des konkur r er ing Frittstående bøker i serie: serien er ikke en kvalitetsgaranti mye penger å tjene for forlagene 12 4
Mamma, hvorfor liker jeg å lese bøker? Mamma: Det finnes ikke ett rett svar på det spørsmålet. Hva tenker du selv, da? Hva er det du liker med kveldslesingen vår for eksempel? Tale: Jeg liker at du leser med innlevelse. Mamma: TakkJ Betyr det at du liker å leve deg inn i det som skjer i boka? Ja, jeg liker når det er spennende og litt skummelt, og jeg liker godt når det er løye og vi ler og ler! Og så blir jeg inspirert av bøkene. Husker du da jeg leste om regnbuealvene? Jeg skreiv om alver og tegnet alver hele tida. Og så liker jeg bøker som kan forklare meg om kroppen. Det er så mye inni som vi ikke ser utenpå 13 Sett lesingen og skrivingen inn i en meningsfull kontekst Leselekser rettet mot en konkret mottaker, foreldrenes engasjement i og interesse for elevenes leselekse er av stor betydning Skrivelekser med en respons som viser at du ser eleven, og verdsetter innsatsen felles forventningsoppbygging og etablering av fokus 14 Brev til bibliotekaren 15 5
Å etablere en kultur for lesing Holde fram lesing som sosial praksis Sosiale praksiser er situasjoner som virker inn på handlingsmønstrene våre; situasjoner som vi erfarer gjentatte ganger og som vi internaliserer i vårt eget handlingsrepertoar. Legge til rette for leseaktiviteter Legge merke til og verdsette leseaktiviteter Stimulere til etablering av en leseridentitet: Jeg er en leser! 16 6