Skolebasert kompetanseutvikling Ressurslærers bidrag Tema 1 Utgangspunkt: Innvikling Teaching is an enormously difficult job that looks easy (Labaree, 2005: 99) Den sokratiske kleggen (Tiller og Skrøvseth, 2009) 1
Hva kjennetegner en god leser på ungdomstrinnet? Er aktiv, engasjert, motivert og strategisk Kan lese på ulike måter. Har automatisert ordlesing og leseflyt og god begrepsforståelse Kan innta ulike posisjoner i forhold til teksten alt etter formålet med lesingen Har kunnskap om og erfaring med et mangfold av tekster og sjangre Overvåke egen lesing og metakognisjon
Alignment Didaktisk sammenheng Innhold Mål Arbeidsmåter Vurdering
Tradisjonell (stereotypisert) læringsleder planlegger som en aktivitetsleder Starter med å lage halvårsplaner (fordeler emner i lærebøkene på måneder + føyer til kompetansemål) Planlegger aktiviteter som hadde vært kjekke i emnet. Planlegger hva elevene skal gjøre for å lære (tilegne seg) fagstoffet. (Dekke mål i K06) Planlegger vurderingssituasjoner der elevene viser hva de har tilegnet seg gjennom prøver, presentasjoner, skoleskriving osv. Spør seg hvor godt undervisningsaktivitetene fungerte i forhold til elevenes læring og hvordan de gjorde det på prøven?
Problematisering av en ren tilegnelsestenkning og svarjakt i læreboka Læreboka kan alene få definere pensum Kan føre til at vi ikke fokuserer på grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving: Den viktigste sjangeren å beherske på skolen er svar på spørsmål - sjangeren Sjangeren inviterer til korte, stikkordspregede tekster ofte ikke mer enn et avsnitt, enkeltord eller punktlister. Kan føre til prøver som tester hukommelse mer enn forståelse Oppmuntrer til skippertakspugging Relativt reliable men trolig lav validitet. (Fjørtoft 2009:51ff)
Lukkede spørsmål fra elevperspektivet Vekt på enkle mål og løse informasjonsbrokker: Pugging og reprodusering av informasjon. Kun det som oppfattes som anvendelig på prøven brukes tid på. Det som ikke ble tatt opp på prøven, oppfattes ikke som viktig Et fokus på å oppdage svar som prøven forventes å avkreve. Et ønske om oppnå lærerens anerkjennelse ved å gi de svarene hun ønsker seg. Svarjakt Pinsettlesing Matcheteknikk
Å tenke/planlegge undervisning ut fra hva som skal være gjenstand for vurderingen og formål med vurderingen Baklengs planlegging Steg 3. Planlegg undervisningen ut fra det som siktemål Steg 1. Hva skal elevene kunne kunnskaper, ferdigheter og holdninger? Steg 2. Hvordan skal elevene få vist mest mulig allsidige kompetanse)?
Rike vurderingsoppgaver Tar utgangspunkt i oppgaver og situasjoner der elevene får muligheter til å demonstrere sin forståelse og til å anvende kunnskaper, ferdigheter på samme måte som i den virkelige verden. resulterer i håndgripelige produkter eller observerbare prestasjoner Presentere fagstoff muntlig/skriftlig/visuelt avslører grader av mestring synlige vurderingskriterier oppfordrer til egenvurdering og forbedring elevsamarbeid og deltakelse opptatt av ekspansjon og medskaping
Noen konsekvenser Kriterier må lages ETTER AT en har bestemt hva som skal være gjenstand for vurdering og hvordan elevene skal vise en bred måloppnåelse. Elevene bør ideelt sett være aktive deltakere i utarbeidelsen av kriterier og kjenne kriteriene godt Bygge eksplisitte stillaser som elevene skal ta i bruk Før lesing Under lesing Etter lesing 9
Forslag til rike vurderingsoppgaver Lag et intervju med en fagperson som forklarer hva som skjer når det lyner og tordner 5. Skriv en argumenterende tekst om hvorvidt du vil la deg vaksinere av en ny vaksine mot influensa eller ikke Lag en plakat om brøkregning. Skriv et eventyr om til en nyhetsreportasje. Lag en digital fotofortelling som viser hvilke konsekvenser krig kan få for et menneske. Lag en plakat om nettvett som skal henge på biblioteket. 1. Arranger debattkafe og diskuter en faglig problemstilling
L 2. Lag et biodikt om hovedpersonen i boka du har lest. Lag et brettspill med spilleregler knyttet til Europas geografi. 3. Skriv en artikkel for Wikipedia om en matrett. Du skal informerer om ulike forhold ved matretten slik det er gjort i modellteksten om pinnekjøtt. Lag en plakat om brøkregning. Planlegg en ukes ferie til et fylke i Norge. Planen skal inneholde budsjett og kart som viser hvor du vil reise og hvordan du vil komme dit. Lag en PowerPoint-presentasjon der du presenterer egenskaper og bruksområder til et grunnstoff. Lag ti spørsmål og svar på hvorfor det er så vanskelig å skape fred i Midtøsten. Du er turistguide i Skriv manuset til det du skal lære utenat for å si til turistene når du guider dem rundt. Lag et instruksjonshefte på engelsk over de viktigste oppgavene du bruker mobilen til 4. Beskriv dine personlige reaksjoner etter lesning av Da pappa var sjørøver
3. Biodikt Navn Alder Karaktertrekk Setter pris på Pleier Mener Liker/liker ikke Er ofte sammen med Er i konflikt med Trenger Er flink til Tror Savner Er kjent for Vil gjerne Bestemmer seg for Albin Prek 11 år Redd, modig og snill Setter pris på boller og varm kakao Er flink til å holde pusten. Savner pappaen sin Pleier å ha mareritt om krigen i Bosnia Tror at alle mennene i Bosnia fremdeles blir skutt Vil gjerne bli i Norge Bestemmer seg for å rømme!
5. Igangsettere for personlig reaksjon: Da jeg leste la jeg merke til Jeg synes at.. Jeg likte godt da Jeg ble irritert over Det gjorde inntrykk på meg at Hvis jeg var Jeg ble skuffet over Jeg ble overrasket over Slutten var.. Jeg tror at Jeg skulle ønske at Jeg forstår ikke at Fordi
6. Skriv en argumenterende tekst om hvorvidt du vil la deg vaksinere av en ny vaksine mot influensa eller ikke Eksemplifisering gjennom kjølebagen Hvordan kan en kjølebag ha noe med lesing å gjøre? Det har den selvfølgelig ikke noe med å gjøre i seg selv. Denne sammenhengen må skapes. Her argumenteres at sammenheng kan skapes gjennom baklengs planlegging Vi skal nå eksemplifisere dette knyttet til et mål om at elevene skal jobbe med spørsmålet Når kan vi akseptere en forklaring som vitenskapelig gyldig?
Kompetansemål - Forskerspiren forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen identifisere naturfaglige argumenter, fakta og påstander i tekster og grafikk fra aviser, brosjyrer og andre medier, og vurdere innholdet kritisk skrive forklarende og argumenterende tekster med referanser til relevante kilder, vurdere kvaliteten ved egne og andres tekster og revidere tekstene
Om betydningen av å bryte ned kompetansemålene En jobber i retning av kompetansemålene flere ganger i løpet av ungdomsskolen og et trinn, og på mange måter. De må brytes ned til mer konkrete mål med selve temaet som tas opp, teksten som berøres osv. I konkretiseringen bør målene formuleres i et språk som elevene kan forstå. Et språk som kan brukes til hjelp i kommunikasjonen med elevene. I eksempelet kjølebagen, skal elevene kunne forstå og argumentere, vurdere og skrive for hva som skal til for at vi kan akseptere en forklaring som vitenskapelig gyldig?
Hvilken form for vurdering er hensiktsmessig å gjøre knyttet til dette målet? Elevene skal kunne delta i en faglig diskusjon og legge frem naturvitenskapelige begrunnelser og argumenter om hva som skal til for å akseptere at en forklaring er vitenskapelig gyldig. Elevene skal kunne utarbeide en argumentasjonstekst knyttet til massevaksinering Mot hvilke kriterier skal grad av måloppnåelse vurderes og tilbakemeldinger til elevene gis bruk av naturvitenskapelige begreper og formuleringer evne til å argumentere i tråd med naturvitenskapelige tenkemåter evne til å fremstille sin argumentasjon i en naturvitenskapelig form
Hvilke stillaser trenger elevene for å gjennomføre de to vurderingssituasjonene på best mulig måte? Anvend følgende begreper, start argumentasjons- og påstandssetningene med: Naturfaglig begrepsstilaser Vaksine, ku-kopper, kopper, immun, eksperiment, gyldighet, kritisk holdning, argumentere, spørre, fakta, vitenskapelig Påstandssetninger I følge mine erfaringer, Min påstand her er at, Mine funn viser tydelig at, Alt tyder på at Argumentasjonsstilaser I motsetning til deg., På den ene siden på den andre siden, Jeg er skeptisk til det du sier fordi, Jeg vil argumentere for det motsatte, nemlig at Poenget er at elevene trenger språklige redskaper å løse oppgaven med å klare seg uten er et uttrykk for progresjon og for at elevene har tilegnet seg viktige kompetanser og tenkemåter i faget 18
Hvilke fordringer gir denne vurderingssituasjonen til valg av arbeidsmåter og utvalg av tekster? Hva må elevene ha lest for å ha forutsetninger for å inngå i denne vurderingssituasjonen, innfri kriteriene og bevege seg mot kompetansemålene? Og hvordan må de ha arbeidet med teksten?
Hvordan skape sammenhengalignment? Gjennom baklengs planlegging Innbakt i valgene her ligger de ulike prinsipper for god lesing og forståelsene av lesing som grunnleggende ferdigheter Innramming og anslag Teksttyper Arbeidsmåter, leseaktiviteter Vurderingssituasjone r I, FOR og AV Konkrete mål brutt ned til tema Formål for fag Kompetansemål Framlengs gjennomføring og former for kommunikasjon som synliggjør sammenhengen mellom hva - hvordan hvorfor Vi snakker om aktivitet som henger sammen både før, under og etter lesing
God leseundervisning sørger for at elevene er aktive i Før lesing Under lesing Etter lesing hele leseprosessen -Orientere seg i teksten, studere paratekstene (overskrifter, innholdslister, margtekster, tekstbokser, bilder ) -Uttrykke formål med lesingen. -Aktivere førforståelse og forventninger til teksten (samtale, tankekart og andre typer førlesingsskjema ). -Identifisere nye ord og begreper. -Vurdere kildene kritisk. -Lese aktivt, gjør antakelser og justerer på bakgrunn av ny informasjon. -Arbeide med ord og begreper (f.eks tokolonnenotat, begrepskart, venndiagram ). -Streke under, notere og systematisere informasjon (f.eks tankekart, tegning, oppsummeringer, rammenotat ). -Stille spørsmål til teksten. -Sjekke egen forståelse. -Kontrollere læringsutbyttet og synliggjøre kunnskapen for seg selv og andre (oppsummere hva teksten/illustrasjonen handler om, skrive sammendrag, stille spørsmål og svare på andres, trekke sammenligninger med egne erfaringer, med andre tekster og med det en vet og kan fra før, lage presentasjoner, dramatisere, omforme tekst til annen sjanger ).
Så tilbake til anslaget om kjølebagen og spørsmålet om hva denne kan ha med lesing å gjøre? Hva har denne med lesing å gjøre?
FØR LESING
UNDER LESING Elevene gis rolle som kvalifiserte rådgivere Leser og tar notater som naturvitenskapsfolk Leser og noterer seg frem til et argumentasjonsgrunnlag
Avslutning og etter lesning Doktor Jenner møtte på mange skeptiske kollegaer og fikk mange kritiske spørsmål til sine forsøk. Spørsmålet er: Burde folk heller ha akseptert det han sa, eller var det rett å være skeptisk? Læreren peker på målet: Når kan vi akseptere en forklaring som vitenskapelig gyldig? Igangsetter nye diskusjonsoppgaver og skriveoppgaver.