Forutsetninger for god plantevekst

Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum for kompetanseutvikling i agronomi, Haraldvollen, Målselv, 10.02.2015

Hva er langsiktig produktivitet? Jorda naturlige evne til å produsere biomasse/matvekster bonitet - fruktbarhet Jordas evne til å produsere matvekster på dyrka areal. En forutsetter at menneskelig innsats som jordarbeiding, gjødsling og andre kulturtiltak gir avkastning form at økt tilvekst og avling pr. arealenhet

Hva påvirker jorda produktivitet Klimatiske faktorer: temperatur (vekstsesong), nedbør (tørke, nedbørsfordeling, nedbøroverskudd, flomrisiko) Fysiske faktorer: tekstur, lagdeling, avsetningstype ->infiltrasjonsevne, vannlagringsevne, vannledningsevne, porestørrelsesfordeling og kontinuitet, fasthet, bæreevne Kjemiske faktorer: surhetsgrad, mineralogi, innhold av potensielt løselige makro- og mikronæringsstoffer Biologiske faktorer: innhold og kvalitet av organisk materiale i jordsmonnet, mikrobiell flora, jordfauna

Hva er grunnlaget for produktiviteten på dyrka mark? Matjord - folkelig betegnelse på dyrket jord med høyt moldinnhold. Et matjordlag er blitt til gjennom langvarig jordarbeiding, gjødsling og kalking, og ved at meitemark og andre jordorganismer har omsatt råtnende planterester til humus og næringsstoffer som plantene kan utnytte Fokus i denne presentasjonen -> tiltak som jordbruker/bonden kan gjennomføre, som påvirker de fysiske-, kjemiske- og/eller biologiske egenskaper i jorda, direkte og indirekte, og som påvirker mulighetene for økt planteproduksjon på dyrka jord

Hva krever slags jordkvalitet trenger jordbruksvekster for å vokse normalt? Tilstrekkelig vannlagringsevne til å tåle perioder med lite nedbør, og evne til å lagre overskuddsnedbør uten at det oppstår erosjon Muligheter for rotutvikling til minst 80 cm dybde (åkervekster) og minst 60 cm dybde for grasmark Høyere moldinnhold (3-6 % organisk materiale) i topplaget enn i undergrunnsjorda (vanligvis <1 % organisk materiale) Jorda bør ikke inneholde for mye stein av jordarbeidingshensyn Dyrka jord krever mer enn et godt ploglag for at jordbruksvekster skal vokse normalt

Hva er spesielt med dyrka jord i Nord- Norge? Store dyrka arealer på elvesletter med relativt kort dyrkingshistorie i ungt jordsmonn (sand og siltjord) Betydelige arealer med dyrka torvjord, ofte med liten bæreevne og dårlig drenering, relativt kort dyrkingshistorie Kystjordbruk i strandavsetninger (sandjordtyper), til dels i marine siltrike leirer, delvis med torvlag over, dyrket opp til marin grense. Typisk med relativt små enheter, og store variasjoner i jordsmonn på korte avstander

Forhold mellom jordsmonn og klimafaktorer Utfordring: dyp teledannelse og vannmetning over telelag -> hva skjer med røtter, meitemark og andre nyttige organismer i slike perioder Kort vekstsesong-> tar tid før jordtemperaturen i dypereliggende lag øker, har betydning for rotvekst Stor produksjon av biomasse på kort tid (gode lysforhold), relativt kort periode med rask omsetning av organisk materiale

15 cm tykt topplag over komprimerte masser

Hvorfor er meitemarken viktig for dyrka jord? lager et nettverk av ganger som gir mulighet for rotutvikling både vertikalt og horisontalt lager struktur (gryn) av ekskrementer og blander organisk materiale og mineraljord. Det gir god kontakt mellom planterøtter og jord, som gir mulighet for opptak av vann og næringsstoffer bidrar til raskere omsetning av organisk materiale i kompost infiltrasjon av vann i jorda luftveksling i jorda

Mel. Du og jeg og dompapen (Tekst: Eldbjørg Knapp Haraldsen) Rett ned i jorda, der smådyra bor, stikker jeg spaden og ser etter spor, Fins det no liv her, - jeg bare spør, kom fram fra skjulet ditt, hvis du tør. For her kommer jeg og vil få hilse på edderkopp, biller og larver små, for her kommer jeg og vil få kikke på meitemarkganger med marker grå.

Ulike meitemarkarter 19 (27) forskjellige meitemarkarter funnet i Norge Mer enn 10 arter er vanlig å finne i jord i Nord- Norge: stormeitemark, langmeitemark, gråmeitemark, rosameitemark, blåmeitemark, skogmeitemark, stubbemeitemark (flere arter), kompostmeitemark, mosemeitemark Flere arter er bare kjent fra en eller et fåtall lokaliteter i Sør-Norge

Forskjellige grupper meitemark små arter som lever øverst i jordlaget og spiser råtnende planterester. De er tynne og korte (2-6 cm), men en art kan bli opp til 15 cm. arter som spiser seg gjennom jorda og får med seg organisk materiale, finfordelte, døde planterester, sopp og bakterier. De er vanligvis lyse; grå, rosa, grønne. store meitemark (15-30 cm) og tykke som en lillefinger. De bor i dype ganger og henter råtnende løv og planterester på jordoverflata, trekker dem ned i gangene og spiser mater der.

Spredning av meitemark Europeiske meitemark finnes spredt over hele verden, og konkurrerer ut stedegne arter (bl.a. i New Zealand). Meitemark har vært med i ballastjord og det er sannsynligvis den viktigste spredningsmåten rundt om i verden og til kystområdene i Norge Det kan regne meitemark. Meitemark som sitter på løv kan bli virvlet opp i lufta og fraktet langt av sted med vind. Under kraftig regn blir markene skylt av og det regner meitemark Meitemark kan bli ført langt av sted med rennende vann

Vanlige meitemarkarter i dyrka jord Gråmeitemark Skogmeitemark Gråmeitemarken er vanlig i dyrka jord, og lager et nettverk av ganger, kan fylle igjen gamle ganger med ekskrementer Skogmeitemarken spiser råtnende planterester, liker husdyrgjødsel og stimuleres av ompløyd eng

Store meitemarkarter Stormeitemark Langmeitemark Stormeitemarken bor i en dyp gang, henter løv og annet dødt plantemateriale på overflata og drar ned i gangen Langmeitemarken kan lage et mer forgreinet gangsystem, spiser både dødt plantemateriale på overflata og i jorda

Stubbemeitemark- fire nærstående arter Små meitemark som lever av råtnende planterester, kan finnes i kompost, gamle rundballer, hauger med daugras, husdyrgjødsel og råttent trevirke Disse nærstående artene kan finnes i samme område, og avviker da på farge og størrelse

Spor etter stormeitemark og gråmeitemark Meitemarkekskrementer

Jordblanding med meitemarkhjelp

Hvordan får mer liv i jorda og få meitemark og andre jorddyr til å trives? Undersøke om det finnes meitemark i jorda, og evt. hvilke arter Sørge for tilgang på god og variert mat (råtnende planterester, kompost, husdyrgjødsel) God dreneringstilstand viktig, meitemarken tåler mye vann, men ikke oksygenfritt vann Meitemark liker ikke komprimert jord, men kan bidra til å lage ganger gjennom kompakt jordsmonn Prøv å flytte meitemark til områder som mangler, og gi den mat for overlevelse