omtanke Hvordan bør man restaurere/bygge for å få til leveområder for flora og fauna, og hva er det optimale fra et økologisk synspunkt?



Like dokumenter
Erfaringer å hente fra vellykkede restaureringsprosjekter. v/jonathan E. Colman, m.fl.

Vann som økosystem Hvorfor?

Jonathan Colman Vannsamling Sandvika 11 mai, FRIFO, SRN og SABIMA. Vann som økosystem. Jonathan E. Colman

Kraftutbygging i reinbeiteland. Jonathan E. Colman Universitetet i Oslo og Universitet for Miljø- og Biovitenskap

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Eksemplet Bognelva - hensikt/mål og hvordan fikk man utløst de nødvendige ressurser? Erfaringer og generelle råd. v/jonathan E. Colman, m.fl.

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON

RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG

Uttalelse om Lauva, Lødølja, Mølnåa, Møåa, Råna og Styttåa kraftverk

Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn.

Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger?

Føre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord

Miljørisikovurdering (og søknader) noen tanker og forslag til metode og innhold

Naturfag barnetrinn 1-2

Fysiske inngrep i kystsonen

I D. N R K I D S C R E E N S P Ø R R E S K J E M A

LØsningsFokusert Tilnærming -hvordan bruke LØFT i PPT? Landsdelssamlinga for PP-tjenesten i Nord-Norge og StatPed Nord Alta

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015

HVA ER BASISTRENING? HVORFOR BASISTRENING?

MIN BAKGRUNN. Trent alle aldre bortsett fra junior lag Kretslag Mjøndalen

Prosjekt «Ren elv Haukås»: Store utfordringer og grønne framtidsvisjoner

Modul nr Vann og vannkvalitet

sunn sterk frisk 24 timers livsstil

Fra nysgjerrigper til forskerspire

KUNST, KULTUR OG KREATIVITET. Barn er kreative! Vi samarbeider og finner på nye leker, bruker fantasien og bygger flotte byggverk

U D N E S N A T U R B A R N E H A G E

Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater

Vurdering av risiko for viltulykker langs veg og bane. Christer Moe Rolandsen m.fl.

Naturfag 6.trinn. Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode:

PEDAGOGISK MILJØPLAN

Elvesletter en sårbar naturtype biologisk mangfold, bruk og forvaltning

Økonomiske analyser i vanndirektivsarbeidet hvorfor er de viktige og hvordan kan de forbedres? Kristin.Magnussen@sweco.no

Barnehageundersøkelsen 2010

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Hvorfor team. Forhold som indikerer behov for team: Teamarbeid er ressurskrevende Team et virkemiddel for å utnytte ulike

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering

Hvorfor historien er viktig

Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet?

Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna 50/

BIOLOGISK BEHANDLING av fettfeller og tilsluttende rørsystemer

Bærekraft og langsiktighet i prosjektering. NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Brukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011

Fremtidig behov for ingeniører 2016

Dovrefjell nasjonalparkstyre Møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre Sak nr: Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr.

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

MU-samtaler med mening en vitalisering

Restaurering av byvassdrag for folk og fisk

Myndiggjøring av tidsklemma. Vi må lage oss en felles oversettelse av forventninger og krav i omgivelsene med en tilhørende prioriteringsdiskusjon

Læring av egne og andres erfaringer med avdekkede feil og mangler Norsk Brannvernforening

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

MRAND consulting. Kurset SLANKEHODET KLARGJØRING OG BEVISSTGJØRING TIL ENDRINGPROSESS. Kontaktinformasjon: telefon nr. og epost

Årsplan i naturfag 10. klasse Lærebok : TRIGGER 10. Læringsmål Arbeidsmåtar. Vurdering: Kompetansemål frå Kunnskapsløftet: Veke Tema

Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet

Hva skjer på Varden september-november 2015

En god presentasjon. Utarbeidet av Fredrik Hellstrøm for Seksjon kontor og administrasjon høsten 2005.

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.

Den daglige treningen er en evig balansegang mellom belastning, både b

Eksportgaranti og -lån

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering

Ny GIV og andre satsningsområder i skolen. Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober

Undervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole

Norges vassdrags- og energidirektorat. Økosystemtjenester-på lag med naturen Gunnar Kristiansen NVE Region Nord

STORM&KULING-VARSEL FOR TODDLERNE MARS 2013

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:

VI VIL SE STJERNER. Apeltun skole. Møte med trinnkontaktene

Krefter, Newtons lover, dreiemoment

Høringsuttalelse fra Røssåga Elveierlag om vesentlige utfordringer i vannområde Ranfjorden

Helhetlig vannforvaltning - og felles virkelighetsforståelse. Yngve Svarte Avdelingsdirektør Direktoratet for naturforvaltning

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

TALENTUTVIKLING VED BALLETTSKOLEN, DEN NORSKE OPERA OG BALLETT. Alle foto: Jörg Wiesner

Utvikling av unge utøvere i svømming. Per Osland Trener Jr.landslagets utviklingsgruppe

Friluftsliv - forventninger - nye håndbøker. Elisabeth Sæthre og Erik Stabell, Direktoratet for naturforvaltning

1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3).

Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

2 Oppvarming. Hva er oppvarming?

Hvis dere vil bli profesjonelle matematikklærere

Christensen Etikk, lykke og arkitektur

4 Resultatrapportene - en veileder til tolkning av resultater

I meitemarkens verden

ITS gir nye muligheter for kryssløsninger og trafikkavvikling

Hør hva jeg kan! 2-årig FoU-prosjekt støttet av Fremmedspråksenteret

Kort norsk manual Hvordan komme i gang:

Har vi nådd toppen med dagens fôr?

Årsplan i naturfag - 4. klasse

Løs Mysteriet om løsninger! Kevin Beals John Nez

Kjøpsatferd - det individuelle marked. Markedsføringsledelse Kapittel 7 Foreleser: Arne Stokke Johnsen

KJØKKENEKSPERIMENTER Disse eksperimentene kan du gjøre hjemme med noen enkle ting som du finner på kjøkkenet!

Luseproduksjon i Sunnhordland: Variasjon i Rom og Tid og Potensielle Tiltak. Shad Mahlum

Hvordan kan Rennebu kommune sikre mestring og et godt læringsutbytte i opplæringen?

Min Maskin! TIP 120 minutter

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid

Forvaltning av moskus på Dovrefjell

BRUE - overgangen fra summativ til formativ vurdering

Transkript:

Vann er grunnlaget for liv, å bygge gode leveområder krever omtanke Jonathan E. Colman Sentrale spørsmål/utfordringer Hvordan bør man restaurere/bygge for å få til leveområder for flora og fauna, og hva er det optimale fra et økologisk synspunkt? Er det mulig å finne kompromisser for å få til en god helhetlig løsning?

Det optimale fra et økologisk synspunkt? VARIASJON!

En levende elv! Økosystem ABC Hva er det som definerer et økosystem? Energi og næringskjede, diversitet/mangfold, økologiske interaksjoner, skala, osv. Det levende (biotisk) og det ikke levende (abiotisk) Naturlige prosesser er viktig Hva er en økologisk prosess? Viktige begreper (for å svare på: HVA ER DET OPTIMALE?) Økologisk k Variasjon Øker biologisk mangfold Øker motstand (resistance) Øker spenstighet (resiliance)

Jo, den er et stort lappeteppe PATCH THEORY! Alt er koblet sammen Ingen steder er upåvirket av omverden på godt og vondt Hva kommer inn og ut? Systemer innen systemer lappetepper bidrar til prosesser Bevegelse og koblinger, transport, utveksling! Hva er verden? Viktige økologiske begreper Patch theory Fragmenteringer På landskapsnivå Romlig variasjon skaper dynamiske prosesser Konsekvenser av endringer er avhengig av art, habitat, størrelse på området, nærhet httiltil andre områder, osv. Restaurering av fragmenterte landskaper og vannforekomster fungerer! Sammenhengende eller lappeteppede områder Korridorer Refugia! Spredningsmuligheter Reproduksjon og oppvekst Reproduksjon og oppvekst Stepping stones Buffer!

Fjerner bl.a. RENT VANN Energi Stein Kanter mellom habitater Organisk materialer Fint substrat Skjul/Refugia Mat/levevilkår Øker bl.a. Homogeniteten Rette linjer Harde overflater Osv.. Vi fjerner variasjonen Ofte med «strukturendringer» Økosystemets struktur (habitat) Ikke utvekslingen, men den fysiske fordelingen av: Energi Stoff, vann, jord, stein og altbyggemateriale Plante og dyrearter Størrelser, former, antall, typer, og utformingen av økosystemets deler Det er her vi kan finne kompromisser for å få til en god helhetlig løsning!

Økosystemets funksjon Bevegelse av energi, materialer, il vann, planter og dyr gjennom forskjellige deler av landskapet Sunne, fungerende økosystemer har effektive sykluser Funksjon er ofte viktigere enn struktur, spesielt for mennesker og våre behov Viktige interaksjoner mellom struktur, funksjon og variasjon Økologisk variasjon Økologiske k Struktur Skap variasjon Microhabitater Skap flere prosesser Skap flere funksjoner

Levende elv/fjord/innsjø De lever i flere rom 3 dimensjonal De lever/varierer over tid Sesonger (i (vinter/sommer) Tidevann Flom Naturlige bevegelser Naturlige prosesser Mye struktur og variasjon Globalt og sammenhengende Området skal være selvregulerende i et lengre perspektiv Må ta hensyn til eksterne påvirkninger Positive input Negative input En lokalitet

Hva er negative input og hvordan reagerer systemet? Motstand (resistance) spenstighet (resiliance) Et mål på systemet Opprinnelig nivå Påvirkninger vil variere Et nytt nivå etter stor påvirkning Påvirkning Positiv endring Ingen motsand eller spenstighet Negativ endring Tid HVORFOR er variasjon viktig? Mer struktur, flere prosesser, flere funksjoner!

Eks. Gransbekken i Gransdalen En sidebekk tilal Alna i Oslo

Positive endringer! Restaureringsprosjekter? NATURRESTAURERING er tiltak som igangsetter eller akselerer tilbakeføringen av et økosystem til en naturlig og fungerende tilstand etter at det har blitt forandret eller ødelagt gjennom menneskelige inngrep eller aktiviteter Vanndirektiv økologisk tilstand! Naturmangfoldloven landskapstyper ogleveområder Helhetlig Kan starter før inngrep/aktivitet finner sted Økosystemets funksjoner og prosesser er i fokus Variasjon mangfold spenstighet Hvordan går restaurering og økologi sammen? Riktig restaurering er basert på økologi Forståelse ål av hvordan økosystemer eller biotyper fungerer HELHETLIG!!!!! Alle påvirkninger skal med! Skal tenke på alt samtidig? Komplekse, dynamiskesystemersystemer Tenke langsiktig og i 3 D skalaer på flere plan

Selv små tiltak eller hensyn kan ha stor betydning: Finn kompromissene! Det starter lokalt!

Det er viktig å huske Økosystemer er i konstant endring og store endringer kan finne sted Alt henger sammen med alt! Det stadiet et system en gang var i er kanskje ikke mulig å finne tilbake til Forstyrrelser Irreversible forandringer Mye er uforutsigbart Sette alt i perspektiv! p IVARETA ELLER SKAP VARIASJON OG TRYGGHET! Ikke glem brukerne Økologisk restaurering er ikke alltid i samsvar med andre bruksinteresser Struktur og funksjon Gjørsågodt mankan innenfor de gitte begrensninger finn kompromissene! Hvor mye k økologi i kan du få til? Menneskenes behov er sentralt i prosjektets suksess

Et økologisk øoogs restaurerings e prosjekt må Være mangfoldig Være adaptivt og fleksibelt Greie seg selv l i et lenger tidsperspektiv i Akseptere realitetene av naturlige endringer Mål for vellykkede naturrestaureringsprosjekter 1. Behandle årsaker og ikke bare symptomene e a deåsae og e ba e sy pto e e av skadene

Mål for vellykkede naturrestaureringsprosjekter 2. Fokus på å tilbakeføre prosessene og funksjonene og ikke bare strukturen på lokaliteten Hjelp din lokalitet til å greie seg selv Det skal være rom for at naturen selv kan få til forskjellige løsninger Mål for vellykkede naturrestaureringsprosjekter 3. Satse på forbedringer og arbeid i riktig skala Større er ofte bedre Men, flere mindre tiltak sammen fungerer også bra

Mål for vellykkede naturrestaureringsprosjekter 4. Øke lokalitetens egenskaper til å holde på og bruke begrensede ressurser Mål for vellykkede naturrestaureringsprosjekter 5. Øker romslig variasjon i landskapet mangfold Lokalitetsstørrelse og form påvirker overgangen mellom andre tilstøtende områder, som igjen påvirker raten og retning av økosystemets oppbyggingen Romslig mangfold er ofte et godt mål og er ofte med på å øke biomangfold Mindre områder er større risiko for forstyrrelser og skader Husk å tilrettelegge for naturlige bevegelser til planter og dyr

Mål for vellykkede naturrestaureringsprosjekter 6. Sikre at landskapets primærprosesser p ikke bli svake 7. Få til naturlige, økologiske interaksjoner mellom din lokalitet og områdene rundt Hvilken kunnskap trengerman? Bakgrunnsinformasjon Kunnskap om endringene Kunnskap om lokaliteter Referanseområder Bruk: Folk i relevante næringer Forsker og/eller eksperter Lokalbefolkningen Bilder/flyfoto

MÅ HA! Noen som kan og vil styre et prosjekt fremover Noen som forstår alle påvirkninger Fremtiden Opprettholde progresjon Biologiske aspekter Sosiale, politiske, økonomiske aspekter Når alt er i gang: Må overvåke og kontrollere Langtidsperspektiv Endringer eller oppfølgende arbeid? Fortell omverden!

Noenråd tilslutt Skap klarhet og trygghet i prosjektet jk Ha klare og realistiske forventninger Hold motivasjonen oppe Ikke bruk for mye eller for lite tid på planlegging Involverer flest mulig! Helhetlig Økosystemets funksjoner og prosesser Variasjon mangfold spenstighet Svaret er JA! Takk!