P r o s j k ts ty r in g s k u r s v d A r n a U tv ik lin g, H is, Ø H 2 0 1 0 B jø r k M iljø s n t r : t a n n r l d s m iljø tilta k Astrid Witsø BjørnHosn JanobrtHumstad SvinlDaltvit SukhiKarlsn homasflowr-llis
Bjørk Miljøsntr t annrlds miljøtiltak n studi som utforskr mulightn for t samarbid mllom Bjørk Miljøsntr og utdanningssktorn
Innhold 1.0 Innldning...... 1 1.1Problmstillingn.........2 2.0 ori.........3 2.1Innldning.........3 2.2Miljø: tglobalt ogt lokalt ansvar...... 3 2.2.1asjonalmålstningr...... 3 2.2.2ppfølgingpåfylksnivå...... 3 2.2.3Kommunaltiltak... 4 2.3Lærplannfor VG1...........5 2.3.1aturfag.........5 2.3.2aturagpåyrksfagligutdanning...... 6 2.3.3Samfunnsfag..........6 2.4BjørkMiljøsntr: nannrldsmiljøopplvls...... 7 2.4.1msntrt..........7 2.4.2Bakgrunnfor miljøsntrt...... 8 3.0 Mtod............9 3.1SW-analys...9 3.2Brukavlærplann............9 3.3Intrvju...9 3.4Prsntasjonogspørrundrsøkls...... 9 3.5Kommntarrtil mtodn...... 9 4.0 sultatr...... 11 5.0 Analys..........12 5.1Spørrundrsøklsn... 12 5.2Lærplannsmål....13 5.3Skolnsroll.........14 5.4Sntrtstilbud......14 5.5Fratori til praksis.........15 5.6nhlhtligtilnærming...... 15 5.7Fysiskaktivitt, hlsogmiljø...... 15 5.8tvarirt program...........16
Innhold fortsttls... 5.9Flrflur i n smkk..........16 5.10Andrsuksssfaktorrogutfordringr...... 16 6.0 Konklusjonroganbfalingr......19 7.0 ttrord......... 20 8.0 fransr...... 21 VDLGG Vdlgg1 Vdlgg2 Vdlgg3 Vdlgg4 Prosjktplan SW-analys ilbudvdbjørkmiljøsntr Mal for spørrundrsøkls ILLUSASJ 1. Samarbidmdutdanningsktorn prsntasjonvd U...... 2 2. Klimautfordringnsaktualitt...... 4 3. DtblivndBjørkMiljøsntr...... 7 4. Forskningogutdanningssktorn...... 8 5. Studntnsarbid,U...... 14 6. tbrdt tilbud.........16 7. Satsningpådsign............17 B:Allillustrasjonri dtt dokumntomfattsav ånsvrkslovnsbstmmlsr,og må ikkbruksutn tillatlsfra Markør AS.
1.0 Innldning Vårn2010 bl dt avholdt kurs i Prosjktstyring på Fosn,vd ArnaUtviklingog HiS/ØH.Vi utgjør i prosjktgrupppå sksmdlmmr,hvoravto rprsntrr LIPAMiljøprosjkt,konkrt: BjørkMiljøsntr, på Linsøyai Åfjord. D øvrigfir mdlmmni gruppn har sprdt fagbakgrunnog ulik rfaringrsom spnnrfra frivillight, tkniskutdanningoglandbruk til undrvisning. Gruppmdlmmn r: Astrid Witsø: AnsattvdÅfjord vidrgåndskolsomrktor BjørnHosn: AnsattvdÅfjord Frivilligsntralsomdagligldr JanobrtHumstad: Gårdbrukri Åfjord.Ldri Åfjord ødkors SvinlDaltvit: Ansatti Johs.J.Syltrnassomingniør SukhiKarlsn: ProsjktldrLIPAMiljøprosjkt homasflowr-llis: ProsjktldrLIPAMiljøprosjkt Å kobl prosjktoppgavntil faktiskutfordringr i n bdrift llr organisasjon,r stt på som n fordl. Bakgrunnnfor vårt valgav prosjktvar at BjørkMiljøsntrr t spnnndprosjktsomspnnrvidt, og har visjonr og mål om å bidra til økt miljøbvisstht og rdusrt forbruk, ikk minst av nrgi, blant bortskjmt og vlfødd nordmnn! For d øvrig fir mdlmmni gruppn, som ikk jobbr md prosjktt til daglig, r dt båd intrssant og lærrikt å samarbidmd to ntusiastiskog positiv ungdommrsom vågrå satspå no d tror på. Dssutn kan vår ulik rfaringr og ståstdrkanskj bidra til ny måtr å s mulightrpå for BjørkMiljøsntr.Sntrtr i n utviklingsfas,md blant annt ombyggingav gammlskolnpå Linsøyatil t passivhus, som n viktig dl av prosjktt. Dtt vil ikk brørdnnoppgavn,anntnngjnnomhvordanhust kanbnyttsnår dt frmstårsompassivhus. Bjørk Miljøsntr ønskrå utvikl sg slik at dt frmstår som t attraktivt mål for ulik gruppr; båd i fritidssammnhngog i yrks- llr faglig sammnhng. Målt r at dt skal bli t std å lær og s mulightrbådfor barn, ungogvoksn. Md utgangspunkti lærplanr,situasjonsanalysog dt faktum at utdanningssktornrprsntrrog bidrar til å danngrunnlagfor frmtidnsholdningr og kunnskap,r dt idntifisrt t bhovfor kunnskap og komptanssom omfattr miljø, og som formidls på n ngasjrndog motivrndmåt. Formålt md vår oppgavr å bidra til å finn ut hvordandtt bst kan skji forhold til utdanningssktorn. Sidn dt r viktig å avgrnsomfangtpåoppgavn,vil vi konsntrrossom VG1i vidrgåndopplæring. Mtodisk vil vi båd forta n spørrundrsøkls,altså kvantitativ mtod, og bruk SW-analysfor å vurdr strk og svaksidr, truslr og mulightr som liggr i sntrt. ortiskvil vi båd gå inn på miljøprspktivt,bakgrunnfor hovdprosjkttstt i t globalt og lokalt prspktiv,og mr om idn bak,og i tillggmr konkrtspå lærplanrsombaktppfor dt BjørkMiljøsntrkantilby for valgt 1
Illustrasjon1: t pågåndsamarbidmdutdanningssktorn,somillustrrrbjørkmiljøsntrsløpnd fokuspå formidlng hlt fra utviklingsstadit.hr prsntrsvrrandrassn(ggnarkitktr AS)mulig scnariorrfor LIPAMiljøprosjkt/ BjørkMiljøsntrpå U,fbruar2010. trinn i grunnopplæringn.dssutnbrukr vi lærbokn Målrttt prosjktstyring, av Andrsn,Grudog Haug 1, samt kursmatrill fra Arna Utvikling 2, som rdskap i arbidsprosssn.styringsvrktøytfor gjnnomføringr prosjktplann,md aktivittr, ansvarog milpælr(vdlgg1). Dr avgrnssoppgavn vd at vi sttr opp hovd-og dlmål,arbidsfordling mllomgruppmdlmmn,samtantatt tidsforbruk for å oppnå hvrt dlmål.nslik planlggingsfasgir ossn forstålsfor dn oppgavnsom skalløss, n ovrsikt ovr arbidt som skal gjørs,samt t grunnlag for å fordl arbid og stt av rssursrog tid. Drmd har vi mulight for oppfølging mot plann undrvis. Prosjktgruppn r sammnsatt av mdlmmr md ulik komptansgrunnlagog -bidrag. Mn sidn to av dissbhrskrhlhtn på t ovrordntnivå,blir prosjkttstyrbart. 1.1 Problmstillingn ppgavnsproblmstillinghar vi valgtå formulrsomfølgnd: Hvordankanutdanningssktornta i bruk rssursnsomfinnsi BjørkMiljøsntr? 2
2.0 ori 2.1 Innldning I dnndln utforskr vi signalnfra styrndorganr globalt, nasjonalt,rgionalt og lokalt vdrørnd miljø, stt i forhold til satsningsområdnvd Bjørk Miljøsntr. Vi visr ogsåtil dn norskrgjringns ovrordndmålfor miljøarbidogbærkraftigutvikling. Sør-røndlagfylkskommunhar vidrført rgjringnssignalri n klima- og miljøplanfra 2009 8. Diss ovrordndsignalnkommr til uttrykk i Åfjord kommunsforslått klima og nrgiplan 15, som liggr ut til høring. Pådnn måtn kan n spor n rød tråd gjnnomintrnasjonal,nasjonalog rgional føringrogkrav,somskalrsultri konkrttiltak på lokalt plan. 2.2 Miljø: t globalt og t lokalt ansvar 2.2.1 asjonal målstningr D sist25 årnhar flr intrnasjonalavtalr,driblant Kyotoprotokolln 9 og Købnhavnavtaln 10, md bakgrunni rapportr fra blant andrfsklimapanl 6, ført til at styrmaktrvrdnovrhar måttt forplikt sg til n mr ansvarsbvisstroll ovrfor dt global miljøt. Avtaln omfattr alt fra industri, nrgipolitikkog transport til forskning,utdanning og kultur. vrordntliggr t krav om n bærkraftig utviklingi all dlr av vrdnssamfunnt.bærkraftigutvikling bl i 1987dfinrt av Brundtlandkomisjonn som...n utvikling som imøtkommr dagns bhov utn å ødlggmulightn for at kommnd gnrasjonrskalfå dkktsinbhov" 13. I orgkommrdnnvisjonntil uttrykk gjnomrgjringnssoriamoria-rklæring,hvor dt lggsvkt på at org skal bli t miljøpolitisk forgangsland. Miljøpolitikkn i org skal byggsin miljøpolitikk på prinsippt om bærkraftig utvikling, som rommr t krav om solidaritt md kommndgnrasjonr nasjonalt og intrnasjonalt. Dtt innbærr vrn av livsnødvndigmiljørssursr,og n forsvarlig forvaltning av naturrssursr 3. år dt gjldr bolig- og bygningspolitikk,sir rgjringnat bærkraftig utvikling skal vktlggsnår dt bygd miljøt utforms. gjringnlggr vkt på n framtidig styrkt satsningfor å rdusrnrgibrukni bådksistrndog frmtidig bygg.dtt skjrgjnnomå lgg til rtt for mr fornybarnrgioghøyrmiljøkravnår nybyggblir oppført, ognår gamlrstaurrs. 2.2.2 ppfølging på fylksnivå Sør-røndlagfylkskommunhar i sin plan fra 2009 vdrørnd klima- og miljøarbidt sagt at dt ovrordndmålt for dtt arbidt r at røndlagskal værn forgangsrgioninnnfor bærkraftig utviklingog miljø.dtskalutviklssystmatiskplanrfor at rgionntar sindlav dnglobaldugnadn 8. Blant andr tiltak, opfordrs d nklt kommunngjnnomplann til å rdusrsin klimautslippmd opptil 30%frm mot 2020. Fylkskommunnslv har som mål å rdusrsin utslipp md 50% i samm priod.år dt gjldrnrgibruki bygg,vil fylkskommunnsatspå nrgiffktivisringog initir bruk av klimavnnlig oppvarming. Vidr vil fylkskommunn ha størr fokus på passivhus og d nrgibsparndløsningr som knytts til slik bygningr. I dn vidrgåndskoln skal lvr få opplæringpå nrgibruki bygg;dt skallggsstørr vkt på viktightnav god håndvrksmssigutførls for å minsknrgitapog kunnskapnom miljøvnnlignrgiløsningrskalvktlggs. 3
Illustrasjon2: Klimautfordringns aktualitt. Påvrdnsbasistår bygningr for ovr30%av vårt total nrgiforbruk ogklimagassutslipp 6 2.2.3 Kommunal tiltak Åfjord kommunhar i sinklimaognrgiplansatt sgfølgndmål: Målt for kommunnr rdusrtutslipp, utvikling av fornybar nrgi og mr ffktiv nrgibruk.utslipp knyttt til offntlig og privat forbruk r i kraftig vkstpå landsbasis.åfjord kommunhar valgt målsttingr som samsvarrmd Stortingtsklima- og nrgimålsttingr. Kommunnhar formulrt n rklæringsom ldndfor sitt arbidmdrduksjonav klimagassutslipp og n bærkraftignrgibrukog nrgiproduksjon: Lvndsamfunnmd glød, gld og utvikling. Gjnnom nytnking,åpnhtog lokalt initiativ skal Åfjord værnforgangskommunfor miljøvnnligsamfunnsutvikling 15. Kommunnfølgropp md målstningrnår dt gjldr rduksjonav klimautslipp,somr nonlundi tråd md rgjringnsmål. Måln i plann rtts mot kommunn slv som aktør og byggir,landbrukt, transport- og aralplanlggingog arbidt md ny fornybar nrgi. Husholdningrog privatprsonrskal stimulrs til miljøvnnlig forbruk og produksjon i samarbidmd kommunn, som skal vær n viktig tilrttlggrog informasjonsrådgivri dtt arbidt. Kommunnsir i sin plan at d vil arbidfor å gjør innbyggrn bvisst på klimagassutslippog mnr at dt r innn transport, avfallshåndtringog nrgibruk,at dn nkltbbori Åfjord kanværmd å bidra. Vidrundrstrksdt i plannat kommunnhar n viktig roll som aktør og byggirogsåsomforbild, og vil bidra til å byggflr nrgiriktigbyggsamt vurdr å bnytt passivhusstandardi gnprosjktr. y StokksundSkol forslås byggt i passivhusstandard. Dt skal også vurdrs bruk av fornybar nrgikildr vd rhabilitring og i nybygg.pplæring i tmat nrgi og klima skal ha t årlig fokus i kommunns skolr og barnhagr. Bjørk Miljøsntr (s ndnfor) kan sålds bli n viktig samarbidspartnrfor kommunn slik at man når sin mål. Dtt r spsilt rlvant når dt gjldr bvisstgjøringnav innbyggrngjnnomulik kanalr. Vd sidn av barnhag,skol,privatprsonrog næringslivt,kandtt gjldopplæringog kursingav kommunaltansatt. 4
2.3 Lærplann for VG1 For å avgrnsomfangt av oppgavn,vlgr vi å s på tt trinn innn utdanningssktorn,vg1 på vidrgåndskol. For å finn hva drs bhov r, har vi gått gjnnom lærplanr i d ulik fag. Undrvisningnlggsopp ttr lærplanrmd formål, og lvnskaloppnåkomptansmålnsomr angitt innnfor fagområdn.hr prsntrsd fag og komptansmålsom vi mnr r mst rlvant, i forhold til BjørkMiljøsntrssatsningsområdr.Skolnslærplanbruksgjnnomgåndsomrfrans 11. 2.3.1 aturfag Utdragfra formålt til naturfagi vidrgåndopplæring: Kunnskapom, forstålsav og opplvlsri naturn kan frmm viljn til å vrn om naturrssursn, bvarbiologiskmangfoldog bidra til bærkraftigutvikling. Samtidigskalnaturfag bidra til at barn og ung utviklr kunnskaprog holdningrsom gir dm t gjnnomtnktsyn på samspilltmllom natur, individ, tknologi, samfunn og forskning (...) Varirt læringsmiljør som fltarbid i naturn, ksprimntri laboratorit og kskursjonrtil musr,vitnsntr og bdriftr vil brikopplæringni naturfag og gi rom for undring, nysgjrrightog fascinasjon.komptans i å forstå ulik typr naturvitnskapligtkstr, mtodr og tknologiskløsningrgir t godt grunnlag for yrksfagligutdanningr, vidr studir og livslanglæringi yrkog fritid Følgndr utdragfra komptansmålnfor VG1innn naturfag: Forskrspirn Mål for opplæringnr at lvnskalkunn: - planlggog gjnnomførundrsøklsri samarbidmd andr dr n idntifisrr og varirr paramtr - gjnnomførnkldatasimulringrfor å illustrrnaturfagligfnomnrog tst hypotsr Kroppog hls(rnæringog hls) Mål for opplæringnr at lvnskalkunn: - bskrivkjmiskkjnntgnogforskjllrpå d viktigstnæringsstoffn - gjnnomførnklkjmiskpåvisningrav næringsstoffr i matvarr - forklarhovdtrkkni fordøyls,transportog omsttingavd viktigstnæringsstoffn - drøft spørsmålknyttt til rnæring, trning, slanking, spisforstyrrlsr,livsstilssykdommrog soling Vrdnsrommt(Strålingog radioaktivitt) Mål for opplæringnr at lvnskalkunn: - forklarozonlagtsbtydningfor innstrålingnfra sola - forklar hva drivhusffktr og gjør rd for og analysrhvordan mnnskligaktivitt ndrr nrgibalansni atmosfærn - gjør rd for non mulig konskvnsrav økt drivhusffkt, blant annt i arktisk områdr, og hvilktiltak somsttsi vrkintrnasjonaltfor å rdusrøkningni drivhusffktn 5
Fnomnrog stoffr (nrgifor framtidn) Mål for opplæringnr at lvnskalkunn: - gjørforsøkmd solcllrogsolfangrog forklar virkmåtn - gjør rd for fysisk prinsippr for hvordan varmpumpr virkr, og i hvilk sammnhngr varmpumprbruks - bskriv virkmåtn og bruksområdt til non vanlig ladbar og ikk-ladbar battrir og til brnslcllr - gjørrdfor ulik bruk av biomasssomnrgikild - gjørrd for hydrognsomnrgibærr knologiog dsign(biotknologi) Mål for opplæringnr at lvnskalkunn: - forklar gntiskkod og hovdtrkkni protinsyntsn samt diskutr btydningnav arv og miljø - forklar bgrpnkrysning og gnmodifisringog hvordan biotknologi bruks til fordling av plantr ogdyr 2.3.2 aturfag på yrksfaglig utdanning lvrpå yrksfagligutdanningsprogramskal gjnnomfør dlr av lærplannfor VG1.Hovdområdt Forskrspirnr obligatoriskfor all. I tillgg skallvnha to hovdområdrsom skolnvlgrut fra dt somr fagligrlvantfor utdanningsprogrammt. 2.3.3 Samfunnsfag Utdragfra formålt til samfunnsfagi vidrgåndopplæring: pplæringai samfunnsfagskal stjsøkjlystpå naturlgog mnnskskaptforhold på jorda. Arbid i fagt skal stimulrtil å drøft samanhngarmllom produksjonog forbruk og vurdrkonskvnsarsom rssursbrukog livsutfalding har på miljøt og i brkraftig utvikling. Samfunnsfagtskal og utvikl kunnskapom arbidslivog økonomi.i fagt inngår kunnskapom situasjonntil urfolk og minorittsfolk i vrda gnrlt,og om situasjonntil samansom urfolk spsilt.samfunnsfagtskal gjr dt lttar for lvanå forstå vrdinav tknologiog ntrprnørskap Vi sr at lærplanninnholdr n rkk mål som kan knytts dirkt til tilbudt vd Bjørk Miljøsntr, bskrvtndnfor(sogsåmr inngånddiskusjonundr Analys). 6
Illustrasjon3: Dt blivndbjørk Miljøsntr.Dn gaml skolbygningnpå Linsøya,som skal rstaurrs til passivhus/ plusshus-standard.dt frdigstiltmiljøsntrtvil innholdvisningsbolig,kafé og flrbrukslokalr til dmonstrasjon,kurs, konfrans,utstillingog andraktivittr 2.4 Bjørk Miljøsntr n annrlds miljøopplv ls 2.4.1 m sntrt BjørkMiljøsntrspringrut fra t bhovfor innovativtiltak somkanfungrsomforbildr, sprkunnskap og motivrtil miljøbvisstog ansvarsfullholdningrog handlingr.miljøsntrtskalværn spnnnd møtplassi skjæringspunkttmllom mnnsk,miljø og aktivitt, hvor dlaktightog ngasjmntstår i fokus.fundamntti miljøsntrtsaktivittr og pdagogikkr n konkrtog hlhtligtilnærmingtil miljø; dtt innbærrn tro på at dt må satsspå flr flt for å oppnå t bærkraftigsamfunn 5. mar spnnrdrfor fra nrgi,arkitktur og transport til husholdning,rnæring,fysiskakivitt og livsstil. Vidr bruksdsignog kunstsomviktiglmntri sntrts utforming, kunnskapsformidlingog markdsføring, for å kommunisrmiljøbudskaptpå n annrldsog nytnkndmåt. Bjørk Miljøsntr vil vær n rsurs for båd ksprtn og mannn i gata. Hr skapsn arna for idéutvksling,fag- og forskningsdiskusjonrog prosjktutvikling. Gjnnomdmonstrasjon,utstilling og t varirt aktivittstilbud lggsdt til rtt for at bsøkndskal få t lærrikt og spnnndopphold. S vdlgg3 for n dtaljrt ovrsikt ovr miljøsntrts tilbud. I kort trkk kan hovdaktivittnbskrivs som: - Intraktiv utstilling ut og inn md dmonstrasjonav løsningr,produktr og idér knyttt til nrgi,arkitktur, dsign,transport,husholdningog livsstil - Fordrag, kurs, konfrans og arrangmnt tilrttlagt for n brd målgrupp innn utdanningssktorn,næringslivt,dt offntlig,hls-ogomsorgssktornog dt privatmarkdt - Forskningog utvikling gjnnomløpndsamarbidmd sntralaktørr innnnrgi,miljø og bolig (for ksmplu,husbanknogord-røndlaglktrisittsvrk()) - n rkk aktivittr som oppmuntrr til dltaklsog som har til hnsikt å blys miljø fra ny vinklr,blant anntgjnnomoppgavløsning,ulik friluftsaktivittr ogtambuilding - Kafésrvringmdøkologiskogkortrist mat 7
Illustrasjon4: BjørkMiljøsntrdrivr løpndforskningsomtilrttlggrfor at utdanningssktorn kan værdlaktigi d ulik prosjktn.bildt visr trmografringog ttthtskontrollav bygningn,som studntrvd U dltok i. Datan bruktdi sinstudir. 2.4.2 Miljøsntrts bakgrunn BjørkMiljøsntrvil værdt bståndrsultatt av t tvrrfagligsamarbidsprosjkt(lipamiljøprosjkt) som tar for sg ordns først rstaurringav n frittliggnd bygningtil passivhus-standard 5 (s også www.lipa.no). Passivhusr d mst nrgisparndbygningrsom finns, og fordi 80% av all bygningr som vil ksistr i 2050, allrd r byggt, rprsntrr rhabilitring av dn ksistrnd bygningsmassnn avgjørnd dl av arbidt mot å nå nasjonal og intrnasjonal klimamål 5. staurringn r allikvl kun dt først stgt, da utviklingn innn bærkraftig arkitktur og bygningstknikki økndgrad vil rtt sg mot lokal produksjonav nrgi som ovrgår bygningrsgt forbruk såkaltplusshus 5. Hr brukssol, vind llr annnfornybar nrgitil å produsrvarmt vann og strøm somkanslgstilbak til nttt i priodrmd ovrskudd.plusshusr sværtsjldni Skandinavia, og bygningrsom r rhabilitrt til dnn standardnksistrrikk pr i dag. Pilotprosjktrinnn dtt områdt har drfor n btydligsymbolskvrdi, slv om utbrdt bruk av dnn tknologinsannsynligvi s liggr t stykk frm i tid. På kontinntt har d kommt gansklangt md dnn tknologin,og Uparlamntthar forsåttplusshussomkravfor allnybyggttr 2019 4. Vdå værn pionrfor bådpassivhus-rhabilitr ing og utviklingnav plusshustknologivil dt frdigstilt miljøsntrtrprsntrdt snstinnn forskning på miljøvnnligarkitktur og lokal kraftproduksjon. Bygningnvil grovt stt værinndlt i visningsbol ig, flrbrukslokalrtil kurs, konfransog utstilling, og n kafé. Gjnnom aktiv bruk av bygningnog dns omgivlsr til dmonstrasjonog undrvisningvil Bjørk Miljøsntrkunnformidl ovrføringsvrdinfra LIPAMiljøprosjktpå n håndfastog forståligmåt. 8
3.0 Mtod I arbidtmd dnnprosjktoppgavnbnyttt vi flr mtodr: 3.1 SW-analys Vi utarbidt først n SW-analys(svdlgg2) for å vurdrstrkog svaksidr,truslr og mulightr somfrmstår vdsntrt.dtt bl ogsågjort for at all gruppmdlmmnskullfå størrinnsikti Bjørk Miljøsntrsomsatsning.nsvakhtvd SW-analy snr at dt kan værforhold vi ikk har kommt på, båd når dt gjldr truslr og mulightr.at gruppn bstår av sksmdlmmrmd ulik bakgrunn,gjør likvl at dn fungrt som n tvrrfaglig fokusgrupp for oppgavn.vi mnr drfor at vi har fått md ulik aspktr. 3.2 Bruk av lærplann Vi utarbidtn kort spørrundrsøklssomvi bnyttt i forhold til grunnskolni ord-fosn 16. Vdbruk av dnnkvantitativmtodnønsktvi å få svarfra grunnskolnom hvilk aldrstrinnman dr såfor sg at BjørkMiljøsntrmd sintilbud, passrbst for. Hr strvdvi no md å få inn svarfra grunnskoln. Svarn(tt skriftlig svar og to muntlig tilbakmldingr)pkr i sammrtning. Gyldightnvd dnn spørrundrsøklsnkanlikvltrkksi tvil på grunn av lav svarandl.vi kombinrtdrfor svarn vi fikk inn md å gå inn i lærplann 11, for å vurdr hvilk årstrinn vi mnt tilbudn vd Bjørk Miljøsntr passt bst for. Sammnmd n av gruppdltakrnskomptans innnfor skol, og kjnnskap til innholdt i lærplann,vurdrr vi at dtt dlvis kompnsrrfor manglndsvar. Ut fra oppgavns bgrnsdomfangmått vi drttr gjørt valgi forhold til hvilkklasstrinnvi skullvlgut. Valgtfalt påførstårstrinni vidrgåndopplæring. 3.3 Intrvju Kvalitativmtod (intrvju/samtal)bl bnyttt i forhold til lærr vd byggfagpå Åfjord VGS 16, som vi antok vill ha stor intrssfor prosjktt.vi ønskt å få grundigrkjnnskaptil hva disslærrn kunn tnk sgå bnytt BjørkMiljøsntrtil, når d fikk no nærmrkjnnskaptil hvilktilbud somplanlggs dr. I dnn samtalnkom dt klart frm at lærrnbådhar bhov for og ønskom mr oppdatringpå områdt miljøvnnligbygningstknologi.svakhtnvd dnnmtodn r at kun to av tr byggfagslærr dltok. Vi vurdrr allikvl diss som rprsntativ for byggfaglærrnvd Åfjord VGS.At møtt mr haddform av samtalnn intrvju, mnrvi r n styrk,mr nn n svakhti dnnsammnhngn.dt åpnt for at lærrnfrir kunnuttrykk hvad mnt, bådom miljøsntrtog om gnkunnskaprpå områdt. 3.4 Prsntasjon og spørrundrsøkls n kombinasjonav samtal,intrvju og spørrundrsøklsbl bnyttt i forhold til n klass(1. klass studispsialisring)vd Åfjord VGS 16. Målt var bådå informr om BjørkMiljøsntrstilbud, få litt mr kjnnskaptil lvnsintrssog ngasjmntfor miljøspørsmålgnrlt,og få vit mr om hva dnn aldrsgruppahaddmst intrssfor mdhnsyntil aktivittr ogfagligtilbud. Møtt mdklassnstartt md åpn spørsmålom lvnsmiljøngasjmnt;ingn føringr bl lagt. Drttr bl Bjørk Miljøsntr prsntrt.lvnsvarttil slutt pån spørrundrsøkls(svdlgg4). 3.5 Kommntarr til mtodn m vi skalpk på n svakhtvd mtodn,må dt vær at lvnkan ha blitt påvirkt av dt som bl fortalt om Bjørk Miljøsntr før d svartpå spørrundrsøklsn.år vi vurdrr svarn,sr dt likvl for ossut til at lvnhar svart noksåærlig. Undrsøklsnvar anonym.hvorvidt dnn klassnssvar r 9
rprsntativfor ungdomgnrlt,i Fosnllr org, r no vanskligå vurdr.antallt r lit, såman bør værno forsiktigmdgnralisringr. Vi gjnnomført drttr kort samtalr md to lærr som var til std sammnmd klassn.bgg undrvisri bådkroppsøvingog naturfag.dgavossogsåinntrykk av at d var sværtpositivtil å bnytt d dlnav miljøsntrtstilbud, som knyttstil bggdissfagn.d haddingnproblmrmd å s rlvanstil mål i lærplann. Mal for spørrundrsøklsn(md uavkortt formulring av spørsmål) og SW-analys, liggr som vdlgg. 10
4.0 sultatr dnfor visr vi rsultatn fra spørrundrsøkls n i klassn,i tabll- og grafisk form. I svarnr pongnfordlt fra 1 (lavst/ minst) til 5 (høyst/ mst). Formulringnav spørsmålnr no avkortt i dnnfrmstillingn(spørsmål3atil 3c),grunntbgrnstplass.Komplttvrsjonliggrsomvdlgg nr 4. abll1: Sammnfatningav spørrundrsøkls Spmnr. Jnt Gutt Samlt 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 1 rdu opptatt avklimaogmiljø? 2 6 3 3 1 1 2 9 4 1 2 Hvordanvurdrrdu din kunnskapromklimaogmiljø? 2 6 3 2 2 1 2 8 5 1 3a Frmtidsrlvans:Kunnskapom nrgiforbruki din bolig 9 2 2 3 11 5 3b Frmtidsrlvans:Miljøvnnligogøkologiskhvrdagsproduktr 3 5 3 1 3 1 1 6 6 3 3c Frmtidsrlvans:Kunnskapom miljøffktn til ulik transportmidlr 6 5 2 2 1 2 8 6 4 rdu opptatt avditt forbruk? 1 4 5 1 3 1 1 1 7 6 1 1 Grafr1, 2, 3a, 3b,3c og 4: Visullfrmstillingav rsultatrfra spørrundrsøkls Antall lvr 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 1: rdu opptatt av klima ogmiljø? 1 2 3 4 5 Jnt Gutt Samlt Antall lvr 2:Hvordan vurdrr du din kunnskaprom klima og miljø? 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 1 2 3 4 5 Jnt Gutt Samlt Antall pong Antall pong 3a:Frmtidsrlvans:Kunnskapom nrgiforbruk i din bolig 3b: Frmtidsrlvans:Miljøvnnlig og økologisk hvrdagsproduktr Antall lvr 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 1 2 3 4 5 Jnt Gutt Samlt Antall lvr 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 1 2 3 4 5 Jnt Gutt Samlt Antall pong Anall pong Antall lvr 3c:Frmtidsrlvans:Kunnskapom miljøffktn til ulik transportmidlr 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 1 2 3 4 5 Jnt Gutt Samlt Antall lvr 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 4:r du opptatt av ditt forbruk? 1 2 3 4 5 Jnt Gutt Samlt Antall pong Antall pong 11
5.0 Analys I følgndtkst analysrrvi lærplannsmål 11 og rsultatr fra spørrundrsøklsrog intrvjur 16. Md utgangspunkti dtt drøftr vi tilbudt vdbjørkmiljøsntr. 5.1 Spørrundrsøklsn il trossfor at dt kan stillsspørsmålvd rprsntativittnvd spørrundrsøklsn, vlgrvi å spå og analysrrsultatn.16 lvrr spurt hrav5 guttr og 11 jntr. Dt lavantallt guttr gjør at vi ikk kanlggfor stor vkt på forskjllmllomkjønn,anntnnå si no om tndnsr. Gnrltstt synslvnå vær middls,llr litt ovr middlsopptatt av klima og miljøspørsmål,hvor guttn r litt mr opptatt av tmat nn jntn. lvnmnr ogsåat d har middls llr litt ovr middlskunnskaprnår dt gjldr dissområdn,og guttn liggrlitt ovr jntn hr også.dt følgr n tndnsman oft sr i skoln;at guttr gnrlt har størr slvtillit i forhold til gn kunnskapr nn jntr. Md såstrkføringrpå all nivåi samfunnt,inkludrt i lærplann,srvi at BjørkMiljøsntrkanbidra til å øklvnsngasjmnt og ogsåkunnskapri forhold til spørsmålom klima og miljø bådi lokalt og konkrt prspktiv,mn ogsåi dn stor og global sammnhngn.mangmiljøproblmrr somkjnt ikk barav lokal karaktr. år dt gjldrkunnskapom nrgiforbruki gnbolig, mnrall at d kanmy. Spørsmålthr rttr sg mot t konkrt og avgrnstområdsomdt r lttr å forhold sgtil nn d mr gnrllspørsmåln om klima og miljø. Vi antar at dt r forklaringnpå høyrscorhr. Slikvi sr dt, kan BjørkMiljøsntr bidra md ndamr kunnskaprog innsikt nn lvn allrdhar ikk minst hvordanman kan byggt hussomikk krvrnrgiutnfra. Vi antar at mang lvrikkhar godkunnskapom dnnmulightn. Påspørsmålom kjnnskaptil miljøvnnligog økologiskhvrdagsproduktr,sprr svarnsgno mr, og jntnvurdrrat d har mr kunnskapom dtt nn guttn.hvisvi skalforsøkå forklar dtt, kan dt muligns skyldstradisjonll kjønnsrollr; jntr handlr mr nn guttr, og r kanskjogså no mr opptatt av økologiskog miljøvnnligproduktr. Hva somliggri uttrykkt hvrdagsproduktr,kan vær uklart, og dt r muligat lvnhar tolkt dtt forskjllig.bjørkmiljøsntrkanvisfram t brdt spktr av produktr bådmat og matrialr somr miljøvnnligog/llr økologisk,og dtt vurdrr vi som nyttig for lvn. Hva angår kunnskapom miljøffktn til ulik transportmidlr, så mnr lvn jvnt ovr å ha god kunnskaprom dtt,og hr vurdrr jntn sglitt bdr nn guttn. Dtt r ogsåt områdsom r rlativt konkrt, og fokus i mdia r ogsårttt mot dtt ikk minst C 2 -utslipp, bilbruk og flyrisr. Drfor r dt naturligat lvnkjnnrnoksågodt til dtt områdt. At lvnoppgir at d r middls llr undr middls opptatt av gt forbruk, sr vi på båd som no ovrraskndog bkymringsfullt.vi har inntrykk av at utdatrt holdningrllr litn intrssoft skylds signalrforldrn sndrut. Bjørk Miljøsntr vil ogsåpå dtt områd kunn bidra til bvisstgjøring av ungdommn. 12
5.2 Lærplanns mål Analysnav lærplannfor VG1visrt sværtgodt samsvarmllomskolnskomptansmål 11 ogdt faglig og aktivittsmssigtilbudt vd Bjørk Miljøsntr 5. Samsvartr frmtrdnd for komptansmåln innn blant annt naturfag, samfunnsfagog kroppsøving, samt flr yrksfagligutdanningsprogram(for ksmplbygg-og anlggstknikk,dsignog håndvrk, mdir og kommunikasjon).sogsåsammnfatning av komptansmålogtilbudt vdbjørkmiljøsntrundrori. Formålt for naturfag samsvarrsvært godt md idologin til sntrt, og bruks hr som ksmpl. Stikkordfor dtt r: pplvlsri naturn.samspillmllomnatur, individ, tknologi,samfunnog forskning. kskursjonrtil musér,vitnsntrog bdriftr. Komptanspå tknologiskløsningr 11. dnforviss nonkonkrtksmplrpå hvordanfagtshovdområdr dkksavsntrtstilbud. Hovdområdt Forskrspirn Hr kanlvnfå innsikti målingrog datainnhnting md hnsyntil matrialrsog bygningnstrmisk gnskaprog klimatiskforhold, i ogrundt miljøsntrt. Hovdområdt Kropp og hls(rnæringog hls) Vdmiljøsntrtskafé kan lvnspisog få informasjonom sunt kostholdog økologiskmat. Man kan få opplysthvordanmatn r produsrt,og likdann innføringi bgrptkortrist mat. Økologiskproduksjon ogavfallshåndtring/kompostringdmonstrrsi sntrtshag. Hovdområdt Vrdnsrommt(Strålingog radioaktivitt) Solcllpanlrog solfangrvil gi konkrt illustrasjon på hvordan innstråling virkr på jordn. Bygningn dmonstrrr og forklarr også solavskjrmingog UV-bskyttls,og konskvnsrav økt drivhusffkt. Data fra værstasjonnvisr utvikling blant annt av middl- og kstrmtmpratur,luftfuktight og andr klimatiskparamtr. Hovdområdt Fnomnrog stoffr (nrgifor framtidn) Gjnnomulik forsøkkan d bsøkndlær hvordansolcllr,solfangrog vindkraft virkr. I t tknisk rom dmonstrrrmiljøsntrt ogsåsystmfor vntilasjon og varmgjnvinning.vntulltransport av bsøkrforgår md bil drvt av l-, gassllr hybridtknologi. Andr formr fornybar nrgi som dmonstrrsinkludrrbrnslclltknologiog nrgi fra biomass,husdyrgjødsloglignnd. Hovdområdt knologiog dsign(biotknologi) Vd å ta i bruk omgivlsnorintrr Miljøsntrt om arv og miljø i økosystm.dn økologisk srvringni kafénbidrar til å opplysom utfordringr knyttt til gnmodifisringav plantr og dyr. 13
Illustrasjon5: Utvalg av idér fra studntrsarbid på kurs innn nrgi og miljø. Kurstvar t samarbid mllom LIPA Miljøprosjkt/ Bjørk Miljøsntrog Institutt for arkitktur og billdkunstvd U,vårsmstrt2010. Studntnfikk i oppgavå lagt forslagtil hvordandngamlskoln på Linsøyakunnutformsvdrhabiltringtil t miljøsntr 5.3 Skolns roll Grunnskolog vidrgåndskolhar n flls Lærplan (gnrlldl) som har t gt kapittl om Dt miljøbvisstmnnskt 7. Hr pksdt på at vårt lvstt og vår samfunnsform har dyp og trund virkningrfor miljøt. Dtt stillr igjnkravtil vitn og til bvisstøkologisk,tiskog politiskavgjørlsr hos nkltmnnskrog samfunn. Dt forutstts at skoln gir brd kunnskapom sammnhngni naturn og om samspilltmllom mnnskog natur. Undrvisningnmå motvirk oppsplittt læring og utvikl lvnshlhtligforstålsfor økosystmr og miljø. Dtt samsvarrgodt md BjørkMiljøsntr sitt holistiskgrunnsyn 5 (sundr ori, og avsnitt 6 ndnfor).dt r ogsåskolnsansvar å lggtil rtt for at utdanningstilbudtgir lvnmulight til å nå spsifikkkomptansmål.nmåt å hjlp lvn md å oppnåforstålsfor fagstofft, r å knytt tori opp i mot fnomnrllr hndlsri dn virklig vrdn. Hvor godt dn nklt skollykksmd dnn utfordringn avhngrav flr faktorr, driblant tilgang på rssursr(for ksmplplass,tid llr økonomi), lærrnskunnskapog rfaring, og lvns ngasjmnt. 5.4 Sntrts tilbud Miljøspørsmålbrørrvårliv innn stadigflr områdr,og t viktig fortrinn for BjørkMiljøsntrliggri å kunn skrddrsyt program for nstn thvrt bhov hvor miljø kan inngå som tma. Miljøsntrts frmgangsmåtbasrrsgpå dlaktight;sntrtog omgivlsnbruksaktivt og krativt som vrktøy i læringn.dnntilnærmingnlggrtil rtt for at slvfagsomtradisjonltsspå somrnt tortisk(for ksmplmatmatikk,samfunnsfagog gografi)llr fysisk(for ksmplkroppsøving)kan få t utbytt fra sntrtsrssursr.vd å spissmiljøntrtsprodukt ovrfor hvr nklt bsøksgruppkan skoln til nhvr tid oppnå rsultatr for lvnpå spsifi k områdr dr dtt r nødvndig.hvisungdommn trngr størr forstålsinnn for ksmplfornybar nrgi, miljøtnkingi hvrdagn,kost og hlsllr andrspsillområdr,kan dt lggsspsillvkt på dtt undr bsøkt.dnntilpasningsdyktightn møtt positiv rsponsundr båd spørrundrsøklsn og intrvju md lærr og komptansprsonr innnforutdanningssktorn 14,16. 14
5.5 Fra tori til praksis Vd sntrt vil lvnkunn studrmiljøsmartproduktr i drift llr bruk. Formåltr å vis hvordan ulik torir virkr i praksis,og gjør disslttr å forstå. Dtt r sntralmål båd i grunnskol og i vidrgåndskol, spsilt i lærplanni naturfag 11. Spørrundrsøklsnavdkt stor intrssfor nttopp dt konkrt aspkttvd miljøsntrtstilbud, bådhos lvr og lærr 16. Somtidligr nvnt kan dtt inkludrnrgiproduksjonfra vind og sol, somforsynrmiljøsntrtmd strøm og varmt vann, llr avfallshåndtringgjnnomkompostring,sortring, gjnvinningog gjnbruk.samtligdlr av sntrt inngår som potnsill vrktøy i læringsprosssn,og kan på dnn måtn vær gjnstand for oppgavløsningllr annnskolrlvantaktivitt (for ksmplmatmatiskbrgningav strømproduksjon fra solcllr, analysav værdata md mr). Vd sntrt vil man også kunn s fysisk oppbyggingav vggsksjonrllr bygningsdlr,som illustrrr bruk av aktull matrialr og produktr i samvirkmd hvrandr. 5.6 n hlhtlig tilnærming Bjørk Miljøsntr basrrsin drift på n holistisk tilnærming 5. I dtt grunnsyntgår holdningsskapnd arbid og ny tknologi hånd i hånd i utviklingn av t miljøvnnlig samfunn. Vd å dmonstrr ulik løsningr,idér og produktr som inngår i n bærkraftig utvikling, på t og sammstd, prsntrst tvrrfagligog hlhtligkonspt.hnsiktnr å vis hvordanmiljø fungrrsomt sammnsattsystmmd båd mnnskligog ikk-mnnskligfaktorr. Vd at ulik handlingr,holdningr,produktr og idér sttsi sammnhngmd hvrandroppnåsn størrpdagogiskffkt. 5.7 Fysisk aktivitt, hls og miljø Fysiskaktivitt har npositivffkt bådfor fysiskog psykiskhls,for læringsmiljøog læringsutbytt 12 Friluftsaktivittn tilførr sntrt n dimnsjon som appllrr til mang lvrs fritidsintrssr, og lystn til å prøvno nytt. Gjnnomå gi dm n artig opplvlsmd mstringsfølls,spnninginnnfor trygg rammr og lagarbidfrmms t positivt og ngasjrt forhold til naturn. lvnsoppfatning av miljø somt rlvanttma somhar innvirkningpå drsdagligliv, bringstilbaktil skolbnkn. I Lærplannfor Kroppsøvingstår om formål md fagt: Kroppsøvingsom allmnndannandfag skal mdvrktil at mnnsktsansar,opplvr,lærr og skaprmd kroppn.sntralt i fagt står rørsllik, allsidig idrtt, dans og friluftsliv, dr lvanut frå ign førstnadrskal kunn opplvmistring og mistringsgld( )Dt skal og vr md og gj lvan naturopplvingarog innsikt i å nytt naturn til idrtt og friluftsliv på in naturvnnlgmåt. 11 Dt r md andrord godt samsvarmllom tilbudt Bjørk Miljøsntr lggr til rtt for, og målsttingni for ksmplkroppsøvingsfagt. God opplvingari kroppsøvingkanvrmdog lggjgrunnlagtfor in fysiskaktiv og hlsfrmjandlivsstilhosdi ung 11. Md tilbudt innn økologisk og sunn kafémat plassrs miljøvnnlig matproduksjon og kosthold i sammnhngmd miljøtmatikknsom hlht, vd at dn rlatrstil sntrtsandr satsningsområdr. lvni vidrgåndskolpå programområdnhls- og sosialfagog rstaurant og matfag vil kunn ha spsiltutbytt av å opplvsntrtsfokuspå miljøvnnligog kortrist mat, bådstt i t folkhls-og t miljøprspktiv.mn områdt har absolutt rlvans ogsåfor lvr fra båd barn- og ungdomstrinni grunnskoln og for lvr vd andr programområdr i vidrgåndskol, båd ut fra lærplan i kroppsøving,naturfagoghimkunnskap 11. 15