Agdenes kommune Utvalg: Hovedutvalg næring og drift MØTEINNKALLING Møtested: Slottet Brannstasjon - Samkjøring fra rådhuset dersom ønskelig. Møtedato: 14.12.2015 Tid: 10:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 31/15 15/744 Referatsaker 32/15 15/603 KLAGE PÅ ADM. VEDTAK HND 170/15 - DELING AV GRUNNEIENDOM GNR 89/12 33/15 15/685 KLAGE PÅ AVSLAG OM DELING AV GRUNNEIENDOM GNR 101/7 34/15 15/704 KONSESJON FOR ERVERV AV EIENDOMMEN GNR 86 BNR 4 35/15 15/733 SØKNAD OM TILSKUDD FRA VILTFONDET TIL FORSKNINGSPROSJEKT - "VERKNAD AV HJORTEBEITING I PLANTEFELT OG UNG PRODUKSJONSSKOG AV GRAN OG FURU" EVENTUELT Lensvik, 07.12.15 Tove Kristin Selbæk e.f.
Sak 31/15 Referatsaker Saksbehandler: Tove Kristin Selbæk Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/744 Saksnr.: Utvalg Møtedato 31/15 Hovedutvalg næring og drift 14.12.2015 Innstilling: Side 1 av 19
Sak 32/15 KLAGE PÅ ADM. VEDTAK HND 170/15 - DELING AV GRUNNEIENDOM GNR 89/12 Saksbehandler: Nils Christian Raastad Arkiv: GNR 89/12 Arkivsaksnr.: 15/603 Saksnr.: Utvalg Møtedato 32/15 Hovedutvalg næring og drift 14.12.2015 Innstilling: Vedlegg: - Søknad om rekvisisjon av oppmålingsforretning gnr 89/12 av 06.10.15 - Administrativt vedtak HND 170/15 av 20.10.15 - Kartutsnitt av gjeldende arealplan for området - Klage fra Oddbjørn Selbekk av 16.11.15 Saksopplysninger: Se vedlegg to for utfyllende informasjon om saken. Oddbjørn Selbekk søkte den 06.10.15 om tillatelse til å dele i fra en åkerholme på «bakkdalan» ca. 3,2 daa stor. I administrativt vedtak HND 170/15 fra Agdenes kommune blir Selbekk gitt en delvis tillatelse til fradeling av det arealet som «naturlig sokner» til eiendommen gnr/bnr. 89/27. Fradeling av resterende areal ble avvist da landbruksmyndighetene så det som uheldig at det ble etablert en ny separat enhet inne i jordbrukslandskapet. - Oddbjørn Selbekk klaget den 16.11.15 på sak HND 170/15 der han er gitt delvis avslag på sin søknad om å få dele i fra en åkerholme på ca. 3.2 daa. Arealet var ment å skulle selges som tilleggsareal til gnr/bnr. 89/27, som eies av Arild Selbæk - Arealet som søkes fradelt har vært brukt av Arild Selbæk siden 1980 som lagerplass og til reparasjoner i forbindelse med drift av pelsdyrfarmen på Fjellsaunet. - Arild Selbæk oppførte i 2011 et redskaps hus på den aktuelle tomten, det blir i klagen lagt vekt på viktigheten av at denne bygningen for framtiden blir stående på grunn eid av Arild Selbæk. - Bruken av det aktuelle området har aldri vært til hinder for driften av gnr/bnr. 89/12 for øvrig. - Søker anfører også vilje til å fraskrive seg retten til at arealet for framtiden skal kunne brukes til beboelse, dette kan om nødvendig tinglyses på eiendommen. Planstatus: Området ligger i dag innen for LNF-sone 4 der spredt bolig-, ervervs- og fritidsbebyggelse er tillatt. Vurdering: Side 1 av 19
Sak 32/15 Rådmannen har på bakgrunn av tidligere politiske føringer valgt ikke å innvilge overnevnte søknad i sin helhet da det på prinsipielt grunnlag for jordbruket er uheldig at slike åkerholmer deles i fra eiendommene. I det opprinnelige vedtaket ble det gitt tillatelse til å dele i fra det arealet som «naturlig sokner» til gnr/bnr. 89/27. Sett ut i fra dagens bruk av det omsøkte området, vil ikke en deling gjøre noen vesentlig forskjell i forhold til arealbruken, det er heller ikke signalisert noe ønske om at denne bruken skal endres nevneverdig. Arealbruken fram til nå er imidlertid ikke avgjørende for utfallet i en slik sak, da det er bruken fra dags dato og inn i framtiden som er interessant. Denne kan endre seg mye på kort tid og ved en fradeling av arealet reduseres muligheten for å styre arealbruken. Redskapshuset som er bygget i overkant av åkerholmen eies av Arild Selbæk, det er derfor fra søkers side vektlagt viktigheten av at Arild Selbæk også eier grunnen som dette står på. Rådmannen går ut i fra at det har vært selgers intensjon hele vegen at arealet skulle selges som tilleggsareal til gnr/bnr. 89/27, ettersom det ble gitt tillatelse til å oppføre et nytt redskaps hus på eiendommen. Ved oppføringen av dette redskapshuset legges det imidlertid til grunn at tiltakshaver har vært kjent med risikoen dette medfører når det bygges på annen manns eiendom. Eierskapet til redskapshuset er således underordnet i forhold til vurdering om fradeling. Driveplikten på gnr/bnr. 89/12 oppfylles i dag ved utleie til Frode Singstad som forpakter all dyrket mark på eiendommen. Slik Rådmannen ser det så vil en fradeling av hele det omsøkte arealet ikke skape noen stor konflikt med landbruket på kort sikt, det er det som eventuelt kan skje med arealet i framtiden som kan skape konflikt i forhold til landbruksinteressene. Hvis arealet skal deles i fra i sin helhet vil det være vanskelig for landbruksmyndighetene å hindre at eiendommen bebygges ytterligere i årene som kommer, dette for å verne om landbruksinteressene. En mulighet som kan tale i favør for deling er at grunneier fraskriver seg retten til å bygge bolig på det fradelte arealet som en tinglyst heftelse på eiendommen. Rådmannen vil derfor foreslå fire mulig innstillinger til vedtak i saken: 1. Vedtak i sak HND 170/15 opprettholdes. 2. Vedtak i sak HND 170/15 opprettholdes, i tillegg gis søker anledning til å dele i fra ytterligere areal slik at redskapshuset som er bygd på gnr/bnr. 89/12 kommer innenfor det fradelte arealet. 3. Søker gis anledning til å dele i fra hele arealet som opprinnelig omsøkt, deling forutsetter at grunneier fraskriver seg retten til å bygge bolig på eiendommen. 4. Søker gis anledning til å dele i fra hele arealet som opprinnelig omsøkt. Side 2 av 19
Sak 33/15 KLAGE PÅ AVSLAG OM DELING AV GRUNNEIENDOM GNR 101/7 Saksbehandler: Nils Christian Raastad Arkiv: GNR 101/7 Arkivsaksnr.: 15/685 Saksnr.: Utvalg Møtedato 33/15 Hovedutvalg næring og drift 14.12.2015 Innstilling: Vedtak i sak HND 186/15 opprettholdes. Vedlegg: - Søknad om rekvisisjon av oppmålingsforretning gnr 101/7 av 09.10.15 - Administrativt vedtak HND 186/15 av 12.11.15 - Klage fra Isak Landrø av 19.11.15 - Kartutsnitt av gjeldende arealplan for området Saksopplysninger: Isak Landrø søkte den 09.10.15 om tillatelse til å dele i fra tomt til fritidsbolig, ca. 1,5 daa stor, beliggende sør for eksisterende tun på eiendommen Landrø gnr/bnr. 101/7. I administrativt vedtak HND 186/15 fra Agdenes kommune gis Landrø avslag på denne søknaden da «omsøkt deling ikke gir en driftsmessig god løsning for eiendommen, i tillegg vil løsningen gi klare drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området». - Isak Landrø klaget den 19.11.15 på sak HND 186/15 der han er gitt avslag på sin søknad om å få dele i fra ca. 1.5 daa. Arealet er ment å skulle overdras til søkers datter som har bosted i Drammen. - Søker mener at planlagt tomt, som består av grunnlendt mark/ berg i dagen har relativt liten driftsmessig verdi for eiendommen. Tomten er nå er ryddet for skog. - En flytting av tomta nord-vestover kan aksepteres for å øke avstanden mellom fritidseiendom og tun, men dette stopper ganske fort mot innmark/dyrket mark. - Søker anfører at han ikke har andre gode alternativer for plassering av den omsøkte tomta. Det eneste alternativet er opp mot Haugåsen, men her finnes ingen infrastruktur og det betinger en lang og kostbar adkomstveg. - Det anføres fra søker sin side at tomten ligger innenfor LNF-område der spredt bebyggelse er tillatt. Ut i fra sammenlignbare saker mener søker at søknaden bør kunne innvilges med noen mindre tilpasninger av bebyggelse/tomt. Planstatus: Side 1 av 19
Sak 33/15 Området er i arealplankartet for Agdenes kommune 2002-2010 lagt inn under betegnelsen F22, jordbruk, kulturlandskap, der hensyn til skal vurderes spesielt. Den aktuelle tomten er lagt innen for LNF-sone 4 der spredt bolig-, ervervs- og fritidsbebyggelse er tillatt. Vurdering: Rådmannen valgte i sak HND 186/15 og ikke tillate deling i henhold til søknad da «omsøkt deling ikke gir en driftsmessig god løsning for eiendommen, i tillegg vil løsningen gi klare drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området». Tomta som søkes fradelt er plassert på et areal som tidligere har vært brukt til pelsdyrskur. Slik søker ser for seg at den omsøkte tomten skal plasseres, er det sett fra landbruksmyndighetenes side store muligheter til å forringe dagens- og fremtidig bruk av tunet, spesielt med tanke på husdyrproduksjon. Arealene som ligger rundt den aktuelle tomta er også intensivt brukt i forbindelse med husdyrproduksjon. Det vil derfor være lite forenelig med jordbruksformålet å etablere en fritidseiendom i dette området. I tekstdelen til arealplanen går det frem av planbeskrivelsen: «På Ysland, Landrø og Sterten er valgt å benytte LNF soner der det kun tillates spredt boligog ervervesbebyggelse. Det er innen området vanskelig å finne gode, lite konfliktfylte tomter og disse bør forbeholdes boligformål. I randsoner/utkanter av området vil det kunne være mindre problematisk å tillate hyttebebyggelse». Dette vil si at området i utgangspunktet er definert som et LNF sone 3, i arealplanens kartdel er imidlertid samme område definert som LNF sone 4. Da kartet og tekstdelen ikke samsvarer så er dette en feil og rådmannen er derfor i tvil om hvilke LNF sone som er gjeldende for området. Uansett så går det frem av samme arealplan at sammenblanding av fast bosetting og fritidsbebyggelse bør unngås og at oppføring av ny bebyggelse i områder med aktiv landbruksdrift underlegges vurderinger i forhold til arrondering- herunder drifts- og miljømessige konsekvenser. Tomten som Isak Landrø søker fradelt ligger ca. 70 meter fra eksisterende gårdstun på gnr/bnr. 101/7. Tomten vil i sør grense mot kommuneveg 14 fra Meland V via Landrø og til Grindhaugen, en fradeling vil nødvendiggjøre ny avkjøring fra kommunevegen med mindre eksisterende jordbruksavkjøring benyttes. Gnr/bnr. 101/7 er i sin helhet utleid til Jan Morten Solem som driver en stor husdyrproduksjon og arealene som leies ut til Solem blir jevnlig gjødslet med husdyrgjødsel. Det er en kjent problemstilling at bruk av husdyrgjødsel skaper en del konflikter, spesielt der det er fritidsboliger, pga. lukt. Isak Landrø anfører i sin klage den planlagte tomten består av grunnlendt mark/berg i dagen som relativt liten driftsmessig verdi for eiendommen, tomten er i tillegg ryddet for skog. Søker ser også for seg å kunne flytte beliggenheten til tomten noe for å få større avstand til gårdstunet. Disse poengene er av relativt liten verdi da det er totaliteten i forhold til søknaden som er viktig. Det er mange eiendommer i Agdenes kommune med grunnlendte arealer som er av liten driftsmessig verdi, men det i seg selv er ikke en god grunn til at de skal kunne deles i fra. Som nevnt tidligere skal deling unngås der deling ikke gir en driftsmessig god løsning for eiendommen. I tillegg vil løsningen gi klare drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. I dette tilfellet vil deling medføre at det etableres en fritidseiendom midt inne i landbrukseiendommen og i umiddelbar nærhet av tunet. Dette vil til de grader forringe og begrense mulighetene på eiendommen og for landbruket i nærområdet. Agenes kommune har Side 2 av 19
Sak 33/15 pr. dags dato over 500 regulerte ubebygde hyttetomter, det skulle derfor være unødvendig å dele i fra en fritidseiendom som ligger i et av de mest intensivt drevne landbruksområdene i kommunen. All den tid den omsøkte fritidseiendommen ligger på fjell, vil for eksempel etablering av avløpsanlegg til fritidsboligen måtte bygges opp kunstig på egen tomt eller etableres på dyrket mark på nedsiden av Kommuneveg 14, med de ulemper det vil medføre for driften av dette arealet. Til slutt i sin klage anfører Landrø at han ikke har andre gode alternativer for plassering av en fritidseiendom. Eneste tilgjengelig er opp mot Haugåsen, men dette vil medføre kostbare investeringer i infrastruktur og adkomstveg. Kostnader knyttet til adkomstveg og infrastruktur er heller ikke tungtveiende argumenter i forhold til en slik fradeling da det ikke er en selvfølge at fritidseiendommer plasseres i umiddelbar nærhet av kommunal infrastruktur. Hvis en løfter blikket og ser til andre fritids/bolig prosjekter i kommunen ser vi at mange bruker til dels store beløp på å etablere veg og infrastruktur fram til sine respektive tomter. Side 3 av 19
Sak 34/15 KONSESJON FOR ERVERV AV EIENDOMMEN GNR 86 BNR 4 Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: GNR 101/5 Arkivsaksnr.: 15/704 Saksnr.: Utvalg Møtedato 34/15 Hovedutvalg næring og drift 14.12.2015 Innstilling: Med hjemmel i 9 i Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom av 28.11.2003, innvilges Magne Tøndels søknad om konsesjon for erverv av eiendommen Øvre Tøndel gnr. 86 bnr. 4 i Agdenes kommune, herunder varig fritak for boplikten. Vedlegg: Konsesjonssøknad datert 12.11.2015. Utsnitt gårdskart datert 25.11.2015 Saksopplysninger: Magne Tøndel har inngått avtale om å overta landbrukseiendommen Øvre Tøndel 86/4 fra sine foreldre. Ervervet er i utgangspunktet konsesjonsfritt, men konsesjonsfriheten forutsetter at søker plikter å tilflytte eiendommen innen ett år etter ervervstidspunktet, og at han deretter bor der sammenhengende i minst fem år fra samme tidspunkt. Magne Tøndel søker nå om konsesjon ut fra et ønske om varig fritak for bopliktsbestemmelsene. Søkeren har odel til eiendommen. Han er 32 år gammel, gift og pr. i dag bosatt på Orkanger i nabokommunen. Kjøreavstanden mellom søkers bolig og konsesjonsbruket er ca. 32 km. Dyrkajorda på eiendommen er bortleid til nabobruket 86/1. Konsesjonsobjektet har i følge jordregisteret følgende fordeling av arealressursene: Dyrka jord Overflatedyrka/beite Produktiv skog Annet areal Sum 45 daa 2 daa 1 239 daa 822 daa 2 108 daa Jorda på gårdsbruket er til dels brattlendt. Det opplyses at leiekontrakten på innmarka videreføres samt at skogen vil bli drevet av selgerne i 10 år framover. Bebyggelsen på bruket består av et gårdstun med tre bygninger, der våningshuset framstår gammelt og mindre egnet for helårsbeboelse. Våningshuset har en grunnflate på vel 100 m 2, oppført rundt 1900 og krever renovering for å være egnet som helårsbolig. Driftsbygningen ble også oppført rundt 1900 med en grunnflate på ca. 200 m 2. I tillegg er det på eiendommen et mindre uthus opp mot kommunevegen. Side 1 av 19
Sak 34/15 Rettslig utgangspunkt: I henhold til konsesjonslovens 5 første ledd nr. 1, er konsesjon ikke nødvendig når erververen er i slekt med eieren i rett oppadstigende linje mv. Etter paragrafens andre ledd er denne konsesjonsfriheten dog betinget av at erververen bosetter seg på eiendommen innen ett år og selv bebor den i minst fem år. Det er ikke mulig å søke om fritak fra boplikt. Dersom erverver ikke kan eller vil oppfylle boplikten på landbrukseiendom, må det søkes om konsesjon. Deretter må det i konsesjonsvedtaket tas stilling til under hvilke vilkår konsesjon gis. Boplikt i fem år følger direkte av konsesjonsloven 5 andre ledd og er personlig. Den oppstår når man overtar landbrukseiendom konsesjonsfritt fra nær familie eller man har odelsrett til eiendommen. For å oppfylle boplikten må eieren selv være folkeregistrert som bosatt på eiendommen, jfr. konsesjonslovens 6. Boplikt gjelder for bebygde eiendommer hvor fulldyrket og overflatedyrket jord er mer enn 25 dekar, eller eiendommen består av mer enn 500 dekar produktiv skog. Ved avgjørelsen av slik type konsesjonssøknad skal det etter konsesjonslovens 9 legges særlig vekt på - om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området - om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning - om ervervet ivaretar hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet I tillegg skal det legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Eierens tilknytning til eiendommen og livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment. Saken er i tillegg vurdert etter Landbruks- og Matdepartementets rundskriv M-2/2009 om konsesjon og boplikt. Side 2 av 19
Sak 34/15 Kommunen kan gi konsesjon på vilkår (for eksempel tilflytting til eiendommen på et senere tidspunkt) eller avslå søknaden. Hvis søknaden blir avslått, skal eieren få velge om han/hun likevel vil oppfylle boplikten. Velger eieren ikke å oppfylle boplikten, skal det settes frist for salg på vanlig måte. Vurdering: Det er liten tvil om at eiendommen omfattes av konsesjonslovens regler om boplikt, jfr. at innmarks- og skogbruksarealene er vesentlig større enn hhv. 25 og 500 dekar og at det er et bolighus på eiendommen. Hvorvidt bolighuset er egnet som helårsbolig er en skjønnsmessig vurdering. Bosettingshensynet: Kommunen ønsker å ivareta hensynet til bosetting både i denne grenda og i kommunen som helhet. Dette er en del av kommunens generelle strategi. I følge Statistisk Sentralbyrås statistikk over befolkningsendringer i kommunene, er Agdenes kommunes folketall synkende. De siste 10 år er folketallet redusert med over 50 personer fra vel 1800 til ca. 1750 innbyggere. Bosettingen i denne grenda er relativt stabil, men gjennomsnittsalderen på dem som bor her i dag, er økende. Kommunen ønsker i den sammenheng å fatte vedtak som bidrar til å opprettholde den bosettingen en allerede har i kommunen eller aller helst å øke den. Eiendommen ligger relativt sentralt, med kort veg til kommunesenteret og kommunikasjonsknutepunkt. Rådmannen mener at bosettingshensynet i utgangspunktet taler mot å innvilge konsesjon. I saker hvor de andre momentene trekker i retning av å gi konsesjon, vil det være grunnlag for å legge avgjørende vekt på dette momentet. Rådmannen mener likevel ikke at det er sannsynlig at et avslag på konsesjonssøknaden vil kunne medføre at det blir fast bosetting på landbrukseiendommen. Videre er selgerne er bosatt på en nylig fradelt bebygd tomt like øst for gårdstunet og de ønsker fortsatt å være bosatt her. Driftsmessig god løsning: Det er et nasjonalt mål å skape et robust landbruk med stabile arbeidsplasser og god lønnsomhet. Dette innebærer bl.a. at en må tilstrebe en bruksstruktur som gir grunnlag for å redusere kostnadene og tilpasse driften til endringer i rammebetingelsene for norsk landbruk. Eiendomsstørrelsen og den fysiske utformingen av eiendommen er viktige faktorer for å få det til. Eiendommen er hensiktsmessig arrondert, selv om det er en viss teigblanding både på innmark og i utmark. Som nevnt tidligere er deler av jorda tungdrevet. Bruket har 6 teiger i tillegg til teigen der brukets gårdstun og dyrkajorda ligger. Rådmannen konstaterer at det er interesse for å leie jorda på eiendommen. Det ville sannsynligvis også vært interesse for å kjøpe eiendommen som tilleggsjord dersom den ble frambudt for salg. På den andre siden er det bare ett aktivt bruk igjen i grenda, og dersom også dette bruket også gir opp drifta, er det mindre sannsynlig at eventuelt andre leietakere er interessert i å drive de mest brattlendte arealene på eiendommen. Det framstår etter dette utfordrende å avgjøre om hensynet til en driftsmessig god løsning taler for eller mot å gi konsesjon. Side 3 av 19
Sak 34/15 Hensynet til en helhetlig ressursforvaltning: Med helhetlig ressursforvaltning menes at en må se på hvilke virkninger et eierskifte har for alle ressursene på eiendommen enten det gjelder jord- og skogbruksarealer, bygninger eller øvrige deler av eiendommen. I begrepet ligger også at en i størst mulig grad ivaretar framtidige generasjoners behov. Ressursene skal disponeres på en slik måte at produksjons- evne og utnyttelsesevne ivaretas, slik at eiendommen i framtida kan legge grunnlag for drift og bosetting. Et sentralt mål i landbrukslovgivningen har over generasjoner vært at eier og bruker skal være den samme. Dette ble bl.a. lagt til grunn ved endringene i driveplikten i 2009. Lovgivningen bygger på en oppfatning av at en slik eierform ivaretar samfunnshensynene (herunder bl.a. matproduksjon, vern og verdiskaping) på en bedre måte enn om eiendommen eies av et selskap eller av en person som står fjernt fra driften. Rådmannen legger til grunn at en eier som selv bor på eiendommen sin har større interesse av å ivareta eiendommens ressurser i et slikt langsiktig perspektiv enn den som ikke bor der. Det er likevel mindre grunn til å tro at det vil bli gjenopptatt selvstendig drift i jordbruket på denne eiendommen. Det er mer sannsynlig at skogbruksdrifta blir videreført. Skogbruk stiller ikke de samme krav til tilstedeværelse sammenlignet med drift av innmarka. Hensynet til kulturlandskapet: Med kulturlandskapet menes landskapsbildet, mangfoldet i naturen og kulturhistoriske verdier. Hensynet til kulturlandskapet er dessuten knyttet til produksjon av miljøgoder som turveier og natur- og kulturopplevelser for allmennheten. Det samme gjelder muligheten for jakt, fiske, rekreasjon og turisme. Kulturlandskapet er et samfunnsgode som landbruket har et særlig ansvar for å ivareta, men det må tas hensyn til at kulturlandskapet endres over tid i takt med utviklingen i landbruket. Øvre Tøndel er ikke registrert som et regionalt viktig kulturlandskap eller og har heller ikke gårdsbebyggelse av kulturhistorisk verdi. Det kan gi grunnlag for avslag eller konsesjonsvilkår hvis konsesjonssøker skal bruke eiendommen på en måte som bidrar til å redusere kulturlandskapsverdiene. Søkerens bruk av eiendommen fortrinnsvis som fritidseiendom og langsiktig bortleie av innmarksarealene framstår som negativt i forhold til kulturlandskapet. Jordleier vil for sin del ha mindre interesse av å foreta langsiktige investeringer i og stå for regelmessig vedlikehold av kulturlandskapet på leid eiendom enn på eid. Eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold: Arealmessig er eiendommens totalareal over gjennomsnittet i kommunen, mens størrelsen på innmarksarealet ligger under gjennomsnittet av de bruk som er i aktiv drift. Påregnelig driftsform i denne grenda kan være bærdyrking og sauehold i kombinasjon med skogbruk. Det aktive gårdsbruket i Øvre Tøndel har denne driftsformen, og dels har det også vært pelsdyrhold på gårdsbruk i denne grenda. Det er dermed mest aktuelt å utnytte brukets arealer til grasproduksjon/beite, der også de brattere arealene er en ressurs. I tillegg har bruket utmarksarealer med potensiale både for skogsdrift og utmarksbeite. Side 4 av 19
Sak 34/15 Rådmannen finner etter dette at eiendommen har et dårlig potensiale for å kunne gi et positivt driftsresultat til eier. Bebyggelsen krever store påkostninger eller nybygg for å tilfredsstille dagens krav til drift og bosetting, og eventuell landbruksproduksjon må være arbeidsintensiv. Det er likevel ikke gjort avgjørende i forhold til bopliktspørsmålet hvorvidt eieren vil eller kan starte opp selvstendig drift av eiendommen. Husforholdene er beskrevet som dårlige. Våningshuset har stått tomt i flere år, og det har vært mindre interesse for å modernisere denne bygningen. Eierens tilknytning til eiendommen og livssituasjon Som odelsberettiget er søkeren er født og oppvokst på eiendommen, og tilknytningen til eiendommen er alminnelig sterk. Søkeren har etablert seg med sin familie i nabokommunen, og har naturlig nok mindre interesse av å flytte tilbake til barndomshjemmet for å pendle derfra. Rådmannen finner at søkers tilknytning til eiendommen og livssituasjon, som et korrigerende moment, og i en tvilssituasjon, trekker i retning av å innvilge konsesjon. Konklusjon Endringene i boplikten i 2009 tok bl.a. sikte på å bidra til at færre landbrukseiendommer med bolighus i fremtiden vil stå ubebodd. Situasjonen for konsesjonssøker samlet sett er ikke vurdert vesentlig annerledes enn det som gjelder for de fleste som søker om konsesjon fordi de ikke skal bosette seg på en landbrukseiendom. Etter en samlet vurdering tilrår rådmannen at konsesjonssøknaden innvilges. Det er i den sammenheng lagt vekt på forholdsvis tungdrevne innmarksressurser, eiendommens sentrale beliggenhet, søkerens livssituasjon og relativt dårlig bebyggelse. Vilkår om tilflytting til eiendommen på et senere tidspunkt er ikke vurdert som et alternativ til varig fritak, da det er lite som tyder på at forutsetningene vil endre vesentlig om f.eks. 10 år. Side 5 av 19
Sak 35/15 SØKNAD OM TILSKUDD FRA VILTFONDET TIL FORSKNINGSPROSJEKT - "VERKNAD AV HJORTEBEITING I PLANTEFELT OG UNG PRODUKSJONSSKOG AV GRAN OG FURU" Saksbehandler: Knut T. Bolsø Arkiv: 223 K40 Arkivsaksnr.: 15/733 Saksnr.: Utvalg Møtedato 35/15 Hovedutvalg næring og drift 14.12.2015 Innstilling: 1. Med hjemmel i Forskrift om kommunale og fylkeskommunale viltfond fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 15.05.2011, gir Hovedutvalg for næring og drift i Agdenes kommune NIBIO Fureneset et tilskudd på kr. 15 000 fra viltfondet til prosjektet «Verknad av hjortebeiting i plantefelt og ung produksjonsskog av gran og furu». 2. Beløpet på 15 000 kroner dekkes over budsjettpost 14701.3600.400 Tilskudd fra viltfondet. 3. Tilskudd utbetales etter skriftlig utbetalingsanmodning fra søker. 4. Agdenes kommune skal ha tilsendt sluttrapport fra prosjektet når det er ferdigstilt. Annen informasjon rundt bestandsforvaltning av hjort i forbindelse med skogskader, som produseres etter prosjektslutt, ønskes også tilsendt. Vedlegg: Ingen vedlegg. Saksopplysninger: NIBIO Fureneset (Norsk institutt for bioøkonomi) v/ Samson Øpstad søker om midler til gjennomføring av et prosjekt, der de vil undersøke omfanget av beiteskader forårsaket av hjort i ung gran- og furuskog. Formålet med prosjektet er å gjøre registreringer i ungplantefelt av gran og furu, naturlige foryngelsesfelt i furu, og i ung produksjonsskog av gran og furu for å finne omfang av ulike former for beiteskader av hjort på plantene/trærne i ulike voksestadier. Registreringene skal nyttes til å gjøre beregninger av økonomisk tap knyttet til beiteskader av hjort, for å få et inntrykk av hvilket omfang dette har. Beregningene skal nyttes til å synliggjøre kostnaden med å ha en stor hjortebestand, og kunne brukes som et av flere hjelpemidler i viltforvaltninga slik at bestandene av hjort kan holdes på et bærekraftig nivå. Hjortebestandene i fylkene på Vestlandet og i Sør-Trøndelag har i løpet av de siste 10-åra hatt en sterk økning. Fellingsstatistikk og annet grunnlagsmateriale kan tyde på at en er i ferd med å stoppe veksten i hjortebestandene i enkelte områder/kommuner. Den sterke veksten i hjortebestandene har medført et sterkt økende beitepress av hjort på innmark og skog. Prosjektperioden er 01.04.2016 30.06.2018. Prosjektet har en samlet økonomisk ramme på 1.550.000 kr. NIBIO har søkt Utviklingsfondet for skogbruket om 590 000 kr. i prosjektstøtte. Resterende del av prosjektkostnadene, Side 1 av 19
Sak 35/15 960 000 kr., søkes dekt gjennom kommunale og fylkeskommunale viltfond, samt tilskudd gitt av skogeiersamvirkene Vestskog og Allskog. Omsøkte beløp fra den enkelte kommune avhenger av årlig felling av hjort, og er gradert i forhold til dette. Økonomiske konsekvenser for Agdenes kommune: For kommunen vil dette medføre en kostnad på 15 000 kr. for treårsperioden. Dette kan dekkes av kommunalt viltfond, og vil ikke ha økonomiske konsekvenser for det kommunale driftsbudsjettet. Viltfondets saldo per 01.01.2015: Kr. 444 181,52 Vurdering: I henhold til 1, er formålet med kommunale viltfond å skape økonomisk bakgrunn for å fremme viltforvaltningen i kommunen og fylkeskommunen. Kommunale og fylkeskommunale viltfond er bundne driftsfond som utelukkende kan forvaltes til viltformål ( 2). 5 gir rammer for disponeringen av fylkeskommunale og kommunale driftsfond. I henhold til dette kan tilskudd fra viltfondet benyttes til tiltak for å fremme viltforvaltning, styrke kunnskapen om viltet, jaktorganisering m.m. i kommunen og nabokommuner gjennom samarbeid i regi av organisasjoner, enkeltpersoner eller kommunen selv. Fondet kan videre brukes til å dekke kommunens utgifter til ettersøk og håndtering av skadd vilt og fallvilt i kommunen. Tiltak for å forebygge skader på landbruksnæring voldt av hjortevilt kan også dekkes gjennom bruk av viltfondet. Det omsøkte prosjektet er således innenfor rammene av det viltfondet kan brukes til. Prosjektet slik det er skissert er et prosjekt som ikke har direkte relevans for Agdenes kommune. Agdenes må likevel defineres som en hjortekommune, og har hatt den samme utviklingen i hjortebestanden som Vestlandet og Sør-Trøndelag. Bestanden her var på topp i perioden fra 2007- t.o.m. 2011. Senere har vi etter alt å dømme hatt en reduksjon. Vi har ikke kunnet påvise skogskader som følge av den store bestanden. Merke- og utviklingsprosjekt for hjort (2007-2010) der Agdenes var en av deltakerkommunene, ga en bekreftelse på at hjortens områdebruk ikke er knyttet direkte til den kommunen der den eventuelt er født og senere felt i jaktsammenheng. Hjorten bruker store regionale områder gjennom forskjellige utviklingsstadier og årstider. Vi vet at spesielt deler av Meldal kommune har hatt store skader på skog, som er direkte forårsaket av hjort. Det kan oppstå situasjoner der hjort som er skadegjører i en kommune forflytter seg til en annen kommune, og fortsetter samme skadeadferd der. Vi må derfor ta høyde for at slike situasjoner kan oppstå her i kommunen også. Omsøkte prosjekt ønsker å undersøke omfanget på hjorteskader på skog, vurdere økonomiske konsekvenser av dette, og se på mulige tiltak som kan bedre situasjonen. Bærekraftig bestandsstørrelse er et nøkkelord i en slik sammenheng. Vi vil først og fremst kunne dra nytte av den forvaltningsmessige delen av prosjektet. På bakgrunn av dette tilrås det at Agdenes kommune gir tilskudd fra viltfondet som bidrag til finansiering av omsøkte prosjekt. Side 2 av 19
Side 3 av 19 Sak 35/15