Systematisk Observasjon av Lesing
Strategisk Leseflyt Ortografisk Fonologisk Logografisk
Logografisk lesing: Har ikke knekt koden, men ordene begynner å tre fram. Leser ord ved hjelp av ordets form og visuelle særtrekk, lange ord leses bedre enn korte ord ( Tyrannosaurus Rex ). Høyfrekvente ord leses lettere enn lavfrekvente. Leser hurtig og unøyaktig, preget av mye gjetninger og feillesinger. Avhengig av kontekst (sammenheng, bilder osv.).
1.Før-alfabetisk lesing Leser navnet sitt, skilt og logoer Mangler bokstavkunnskap
1. Kjenner igjen navnet sitt. Lesing bygger på visuelle særtrekk ved ordet + gjetting. Viser interesse for teksters innhold og betydning av ord. Viser interesse for å leke med språket, rim, regler og sanger.
2.Begynnende alfabetisk lesing Hurtig og unøyaktig. Har ikke tilegnet seg det alfabetiske prinsipp.
2. Har kunnskap om noen bokstaver. Leser ord ved å bruke de bokstavene de kan, kombinert med visuelle særtrekk ved ordet og kontekstuelle holdepunkter. Kjenner igjen lange ord med mange kjennetegn (Tyrannosaurus Rex), bedre enn korte visuelt like ord (har han hun).
Fonologisk lesing : språkets lydmessige side Leser sakte, lyder/stavelser markeres leppebevegelser. Korte ord leses lettere og mer korrekt enn lange ord. Tilegne seg kunnskaper om hvilke grafem=bokstav-tegn som korresponderer med hvilke fonem=bokstav-lyd. Lære å trekke fonemene sammen slik at de danner lydpakker eller ord (knekke lesekoden). Rette oppmerksomheten mot ordets struktur. Gradvis bygge opp kunnskap om ordets stavemåte. Lære å følge en leseretning fra venstre mot høyre.
Eksempler på fonologisk lesestrategi telefonkatalogdistributør brødprodusentforening landbruksmaskinkonstruktør stajskibar pluksirfotar driestrobunt
3.Tidlig fonologisk lesing Forstår det alfabetiske prinsipp. Leser ved hjelp av lydbindingsstrategi. Feillesinger kan forekomme pga lydplukking og/eller feil intonasjon. Leter etter lydpakken (eks l-a-n-d-e-t, s-k-j-ø-n-e-r) Tid- og energikrevende.
3. Har tilegnet seg det alfabetiske prinsipp. Kan lytte ut lyder i enkle, lydrette ord (sol s-o-l). Kan binde sammen oppleste lyder i korte, lydrette ord til ord (s-o-l sol).
3. Kan avkode korte lydrette ord ved hjelp av lydbinding/ sammensynging. Kan peke ut enkeltord i setninger. (Har begrep om ord/setning) Lytteeksempler: Spor 1, gutt 2.kl.: Her er ei ku Spor 2, samme elev, samme tekst ca ½ år senere
4.Automatisert fonologisk lesing Kan lese nonord Lydbinding, ikke lydplukking
4. Har automatisert de enkle bokstav/lyd-assosiasjonene + diftongene. Kan gjenkjenne og gjenkalle alle bokstavene. Kan avkode nonord ved hjelp av lydbindingsstrategien (fonologisk lesing).
4. Lytteeksempel: Spor 3, jente 2.kl.: Ein artig dag Kan avkode komplekse ord ved hjelp av lydbindingsstrategien (fonologisk lesing). Kan gjenkjenne de vanligste småordene (100 ordsliste/ Aski Raski). Hovedstrategi er fortsatt fonologisk. Kan lese enkle tekster og svare på akkurat-der-spørsmål (FoSS) Kan gjøre en av setningene i teksten om til et spørsmål.
Refleksjon Snakk med sidemannen 2 min. om hva som menes med fonologisk lesing.
Ortografisk lesing: Hurtig og korrekt ordgjenkjenning, ordet gjenkjennes umiddelbart, som en helhet, samtidig som ordets indre strukturer blir analysert. Antall parate ordbilder øker, forutsetningen er at eleven har sett ordet en rekke ganger og dermed fått etablert en ortografisk minnebilde for ordet Eleven innehar sikker ortografisk kunnskap Kunnskap om vanlige ortografiske mønstre Kunnskap om morfem Kunnskap om forstavelser, endelser, bøyninger Automatisert ordavkoding fører til at oppmerksomhet og ressurser fullt og helt kan vies til selve leseforståelsen
Eksempler på ortografisk lesestrategi akkuart sammensentning høyrekilkk resursser
5.Tidlig ortografisk lesing Leser større deler av ord, gjenkjenner ortografiske mønstre Parate ordbilder
5. Antall parate ordbilder øker. Stadig flere ord gjenkjennes umiddelbart, også uregelrette ord (220 ordsliste). Tilegner seg kunnskap om lesing av ord med enkel og dobbel konsonant.
5. Bruker fonologisk strategi som back-up ved vanskelige og ukjente ord med vanskelige ortografiske mønstre (f.eks. beherskelse). Stopper opp og studerer nye og ukjente ord, leser om igjen og korrigerer seg selv.
5. I-BOKA Spørsmål hvor du kan: peke på et sted i boka akkurat der peke på og finne svaret flere steder tenk og let Leser ord-for-ord med god kontroll. Kan lese enkle tekster og svare på akkurat-der-spørsmål og tenkog-let-spørsmål (FoSS). Kan lage akkurat-der-spørsmål til teksten de har lest. Lytteeksempler: Spor 4, ny jente 2.kl.: Ein artig dag Spor 5, gutt 5.kl.: Kong Midas
6.Automatisert ordgjenkjenning Hurtig, nøyaktig og uanstrengt Oppfatter den røde tråden Forstår en skriftlig instruksjon
6. Har automatisert de komplekse grafemene (f.eks. skj, hj, ng, spr, kn). Ordavkodingen er automatisert og krever lite kognitive ressurser. Leser de fleste vanlige ord rett (500 ordsliste). Leser enkel/dobbel konsonant rett (par-ordsliste/aski Raski).
6. Mestrer lesing av ukjente, lange eller sammensatte ord. Leser ikke lenger ord-for-ord, men binder ordene sammen til meningsbærende enheter, setning-for-setning. Har naturlig pause ved tegnsetting (komma, punktum).
6. Lytteeksempel: Spor 6, gutt 10.kl.: Demokratiske spilleregeler Oppfatter den røde tråden i et enkelt hendelsesforløp og leser tilpassede tekster med forståelse. Kan svare på i-hodet-spørsmål. (FoSS) Kan gjenfortelle fra en selvlest tekst (kan eventuelt være stillelesing). Kan lese og forstå enkle skriftlige oppgaver og instruksjoner. Mestrer aldersadekvat rettskriving og de vanligste former for tegnsetting.
Refleksjon Snakk med sidemannen 2 min. om hva som menes med ortografisk lesing.
Film fra 1.klasse Hva kan vi oppnå ved å legge til rette for arbeid med strategier i 1.klasse? 14 min.
Hva er soling? Observasjon av elevenes høytlesing Benytter morgendagens leselekse Tekster hentet fra tekstbanken. SOL i hverdagen: Veiledning og bevisstgjøring av elevenes høytlesing. Konkret og direkte tilbakemelding der og da. Gi elevene opplæring i arbeid med strategier i klasse/gruppe. La elevene får trening i arbeid med strategier i alle fag. Det vil gi lærerne grunnlag for observasjon og dokumentasjon av elevenes strategiske ferdigheter Metakognitive ferdigheter elevaktivitet. SOL til innlevering, digital-sol
Når soler vi? Elevsamtale Stasjoner Arbeidsprogram Evalueringstime To - lærer / hjelp med i timen Gjøre notater ut i fra observasjoner i det daglige arbeidet.
Hvilke tekster soler vi på? Utgangspunktet er morgendagens leselekse, tilpasset trinnet og elevens nivå Tekstene må inneholde det vi ønsker å sole, finne ut av om eleven mestrer, som f.eks. Uregelrette ord Dobbelkonsonant Komplekse grafem Lange og kompliserte ord og setninger Direkte tale Osv. I tillegg eller istedenfor: Faktatekster som krever en annen tilnærmingsmåte Ordlister (100, 220, 500 ord) Oppskrifter, tabeller, grafer osv FILM 7.KLASSE 11.5 min.
Strategisk Leseflyt Ortografisk Fonologisk Logografisk
Leseflyt Leseflyt er evnen til å lese sammenhengende tekst raskt, automatisk og uanstrengt og med god betoning. Leseflyt er med andre ord rask lesing som foregår med lite bevisst oppmerksomhet på det mekaniske i lesingen. Elever som leser flytende kan identifisere ord og forstå samtidig. Leseflyt kommer ikke plutselig. Den utvikles gradvis over tid. I tillegg vil grad av leseflyt avhenge av hvilken tekst en leser, hvor mange kjente ord teksten har og hvor mye en har øvd.
Leseflyt For å oppnå leseflyt er det ikke nok at enkeltord er automatisert. Et faresignal i leseutviklingen er når lesingen forblir nølende, hakkete og litt mekanisk, ordplukking eller ord-for-ord -lesere. Viktig å arbeide systematisk og bevisst med å utvikle leseflyt mot slutten av småskoletrinnet og videre på mellomtrinnet. Leseflyt er en forutsetning for funksjonell leseferdighet, altså broa til leseforståelse. God leseforståelsen vil avhenge både av at eleven tilegner seg flere parate ordbilder og får bedre leseflyt. NB! NB! Viktig
Øvelse i leseflyt
En løsning på dysleksigåten Sammenhengene innen dysleksikomplekset ble spesielt utforsket og dissekert for å klargjøre de underliggende mekanismene som former og bestemmer deres manifeste form. Interessant nok, ble hver og en av sammenhengene funnet å være et komplekst dynamisk vektorderivat av multiple interagerende dysfunksjonelle og kompenserende mekanismer. Denne klinisk avledede dynamiske konseptualiseringen av dyslektiske funksjoner og symptomer hjalp å forklare de pseudouforenelige og pseudoparadoksale egenskapene til den ekstreme variasjonen som karakteriserer dyslektiske data og konseptualiseringer fram til i dag. I retrospekt, så det ut som de vitenskapelige konfliktene som skyldtes tilsynelatende motstridende dysleksifunn og diamentralt motsatte hypoteser var et resultat av svært små og skjeve utvalg, så vel som fikserte eller statiske konseptualiseringer av mental og nevrofysiologisk funksjon. Disse utvidet både bredden og dybden i den eksisterende database og perspektiv gjennom bruk av en psykoanalyseliknende utforskende metodologi, et psykodynamiskliknende eller nevrodynamisk skjema over symptomdannelse og storskalautvalg.
7.Økt automatisering og leseflyt Dette er et prosesstrinn som må sjekkes/soles flere ganger i løpet av mellomtrinn og ungdomstrinn. God intonasjon God hastighet og forståelse
7. Lytteeksempler: Spor 7, jente 2.kl.: Redningsmann 6 Spor 8, jente 5.kl.: Avsnitt fra Logos Setningslesingen er automatisert. Øker lesehastighet på stadig vanskeligere tekster uten at det går ut over sikkerhet og forståelse. Er i stand til å oppnå god leseflyt og leser hele avsnitt flytende og med god intonasjon (på aldersadekvate tekster). Kan lese og følge skriftlige oppgaver og instruksjoner.
Vær oppmerksom på! Det tar tid å utvikle automatiserte ferdigheter. Hvor skal vi ta tiden fra? Tidsbruk er alltid et spørsmål om prioritering. Viktig at det avsettes tilstrekkelig tid til slike aktiviteter på småskole - og mellomtrinnet. Ellers kan lesing og skriving bli langsomme og møysommelige prosesser hemmer leseforståelse og tekstskaping vanskelig å utvikle leseglede og skrivelyst.
Omorganisering etter første soling SOL i Vokal bevisstgjør adm. Skolens lesepakke for 1. 3.klasse Omorganisering av 2.trinn Avslutning & lekse til i morgen.
Velkommen til dag 2!
Hva med soling/høytlesing etter trinn 7? Lytte-eksempler: Spor 9, jente 10.kl.: Demokratiske spilleregler Spor 10, jente 10.kl.: Oppdraget
Strategisk Leseflyt Ortografisk Fonologisk Logografisk
Strategisk lesing: En strategisk leser: Vet at en tekst kan leses på flere måter Har strategier for å tilpasse lesingen til tekstens form og innhold Leser med en bevisst hensikt Tenker aktivt over innholdet i teksten Overvåker egen leseprosess innehar metakognitive ferdigheter vet når de forstår og når de ikke forstår kan gjøre noe aktivt når forståelsen svikter, - lese på nytt, slå opp ukjente ord osv.
Strategisk lesing: Å utvikle strategiske lesere Lesestrategier kan enkelt beskrives som alle de tiltak leseren kjenner til og kan iverksette for å fremme leseforståelse (Roe, 2011: 84). Når man skal planlegge undervisning med tanke på å utvikle elevenes strategiske ferdigheter og leseforståelse, er det hensiktsmessig å dele arbeidet inn i tre faser: Før, under og etter lesing (Kulbrandstad, 2003: 185).
Undervisning læring God undervisning setter læring i gang men den fullbyrdes ved elevens egen innsats. Den gode lærer stimulerer denne prosessen (LK 06)
Forståelse?
8.Strategisk lesing Leser med forståelse og bakgrunnskunnskap Tar i bruk ulike læringsstrategier i møte med tekst
8. Kan bruke ulike begrep til å samtale om hvilken tekst han har med å gjøre, -fagtekst eller skjønnlitteratur. Kan også bruke begreper som beskriver kjennetegn ved ulike sjangrer innenfor hver hovedgruppe. Kan aktivere og å bruke sine bakgrunnskunnskaper i møte med tekst.
8. I BOKA peke på et sted i boka, akkurat der peke på og finne svaret flere steder, tenk og let I HODET Du må lese og tenke, forfatteren og du Du kan svare på uten videre, på egen hånd Overvåker forståelsen av egen lesing. Kan bearbeide tekster gjennom ulike typer spørsmål og svar (FoSS). Kan oppsummere innholdet i fagtekster på ulike måter, fra detaljert resymé til ensetningssammendrag og egenproduserte overskrifter.
8. Kan trekke ut det viktigste i en fagtekst og benytte ulike notatteknikker (f.eks. nøkkelord, rammenotat, styrkenotat og tokolonnenotat). Kan benytte ulike notatteknikker i teksten (f.eks.post-it-lapper, understreking og utguling ) Kan bruke tankekart, både som en måte å strukturere bakgrunnskunnskap og som en måte å strukturere fagstoffet innenfor et tema.
8. Kan finne fram i ordbøker og leksikon. Kan lese ulike tabeller, diagrammer, grafer og kart. Kan målrette søkene sine på internett. Finner fram til relevant informasjon og kan navigere på internett.
9.Bevisst strategisk lesing Eleven forstår nytteverdien av og bruker ulike læringsstrategier aktivt og bevisst
9. Bruker og velger rett strategi etter formål med lesingen (f.eks.skumlesing, dybdelesing og letelesing) Tar ansvar for, og kan reflektere rundt egen læreprosess. Benytter læringsstrategier.
9. Kan vurdere og reflektere kritisk rundt tekster, internett og massemedia. Er bevisst på at bak en tekst står det en forfatter som preger teksten gjennom sine meninger og valg. Kjenner igjen språklige virkemidler som humor, ironi, gjentaking og kontraster.
10. Voksen, litterær lesing Innsikt og refleksjon på høyt nivå. Integrerer kunnskap fra mange felt.
10. Leser med innsikt, trekker slutninger, analyserer og reflekterer på høyt nivå. Trekker forbindelser på et høyt nivå både i en tekst og mellom tekster. Integrerer kunnskap fra mange kilder, og kan gi en fortolkning av innholdet. Fordyper seg i et bredt utvalg skjønnlitteratur og sakprosa.
En blir god til å lese ved å lese.